

MilanKundera Etmøte
OversattavKjellOlafJensen
MilanKundera
Originalenstittel: Unerencontre OversattavKjellOlafJensen
Copyright©2009,MilanKundera Allrightsreserved
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2013
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-54263-4
1.utgave,1.opplag2017
CoverdesignbyMilanKundera Coverdesigncopyright©2012,MilanKundera Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no

…møtemellomminetankerogminner,mellom minegamletemaer(bådeeksistensielleogestetiske) ogminegamleforelskelser(Rabelais,Janáˇcek,Fellini, Malaparte…)…
I. KUNSTMALERENSBRUTALEHANDLING:
ROMANER:EKSISTENSIELLESONDER.....
DETKOMISKEFRAVÆRETAVKOMIKK(Dostojevskij:
Idioten) ................................
DØDENOGHELEKOSTEBINDERIET(Louis-Ferdinand
Céline: D’unchâteaul’autre) ...................
KJÆRLIGHETENIDENAKSELERERENDEHISTORIEN (PhilipRoth: Professoribegjær) ................
HEMMELIGHETENMEDLIVETSALDEREGuðbergur
Bergsson: Svanurinn ........................
IDYLLEN,SKREKKENSDATTER(MarekBienczyk: Tworki) ................................
MINNENESSAMMENBRUDD(JuanGoytisolo: Telónde boca) .................................
ROMANENOGFORPLANTNINGEN(GabrielGarcía
Márquez: Hundreårsensomhet) ................
III.
SVARTELISTENEELLERDIVERTIMENTOTIL
ÆREFORANATOLEFRANCE.............
IV.
DRØMMENOMDENUBESKÅRNEARV....
DIALOGOMRABELAISOGDESOMHATERMUSER ..
DRØMMENOMDENUBESKÅRNEARVHOS
BEETHOVEN ...........................
ERKEROMANEN,ÅPENTBREVTILCARLOSFUENTES
PÅFØDSELSDAGENHANS ..................
DENUBESKÅRNEAVVISNINGENAVARVEN,ELLER IANNISXENAKIS(tekstutgitti1980,medtomellomspill fra2008) ...............................
V. VAKKERTSOMETGJENTATTMØTE.......
VI. ANNETSTEDS..........................
EKSILET,FRIGJØRENDEIFØLGEVERALINHARTOVA .
ENFREMMEDSUKRENKELIGEENSOMHET(Oscar Milosz) ................................
FIENDSKAPOGVENNSKAP ...................
TROFASTMOTRABELAISOGSURREALISTENE .....
OMDETOSTOREVÅRENE ...................
DERNEDENFRASKALDUKJENNEDUFTENAVROSER (sisteganghosErnestBreleur) ..................
DENENBENTESSTORELØP ..................
DENMESTNOSTALGISKEAVALLEOPERAER ......
VIII. FORGLEMMELSENAVSCHÖNBERG.......
DETERIKKEMINFEIRING(tekstutgitti Frankfurter Rundschau i1995,sammenmedandretekstertil 100-årsjubileetforoppfinnelsenavfilmen) ..........
HVABLIRDETIGJENETTERDEG,BERTOLT? ...... FORGLEMMELSENAVSCHÖNBERG .............
IX.
KUNSTMALERENSBRUTALEHANDLING: OMFRANCISBACON
MichelArchimbaud,somvurderteålageenbokmed portretterogselvportretteravFrancisBacon,oppfordret megendagtilåskriveetessayinspirertavdissemaleriene.Hanforsikretmegomatmalerenselvønsketdet. Hanminnetmegomdenvesletekstenjeghaddeutgitt itidsskriftet L’Arc engang,ettidsskriftBaconbetraktet sometavdefåhankjentesegigjeni.Jegskalikkebenekteatjegblegrepetavdettebudskapet,ettersåmange år,fraenkunstnerjegaldrihaddemøtt,ogsomjegbeundretsåhøyt.
Denneteksteni L’Arc (somsenereinspirerteendelav mittverk Latterensogglemselensbok)handleromtriptykonetmedportretteravHenriettaMoreas.Jegskrev denlikeetteratjegemigrerte,rundt1977,dajegfremdelesvarbesattavminneromlandetjeghaddeforlatt, mensomfortsattsattigjenihukommelsensometforhørenesogovervåkningensland.Idagkanjegikkela væreåstarteminenyerefleksjoneroverBaconmedden samme,gamleteksten:
«Detvari1972.Jegtraffenungpikeienforstadtil Praha,ienleilighetvihaddefåttlåne.Todagerførvar hunblittforhørtavpolitietenheldag,ommeg.Nåville huntreffemegidetskjulte(hunvarreddforathunble skyggetkontinuerlig),foråfortellemeghvilkespørsmål dehaddestilthenne,oghvahunhaddesvart.Underet eventueltforhørmåttejegsvarenøyaktigdetsammesom hunhaddegjort.
Detvarenpurungpikesomennåknaptnokkjente verden.Forhørethaddeforvirrethenne,ogfrykten haddeutenstansromstertihennesindredetresistedagene.Hunvarsværtblekoggikkustanseligpåtoalettet undersamtalen,slikathelemøtetbleakkompagnertav lydenavvannsomfyltesisternen.
Jeghaddekjenthennelenge.Hunvarintelligentog åndfull,hunhaddefølelseneunderfullkontroll,oghun varbestandigsåulasteligkleddathverkenkjoleneller oppførselenhenneslotenfådetminsteglimtavnakenhet.Mennåhaddefryktenaltsåplutseligåpnethenne, akkuratsomenstorkniv.Hunsattvidåpenforanmeg, somdenkløvdeskrottenavenkvigesomhengerfraen slakterkrok.
Lydenavvannsomfyltetoalettsisternen,gasegpraktisktaltaldri,ogjegfikkmedettlysttilåvoldtahenne. Jegvethvajegsier:voldtahenne,ikkeelskemedhenne. Jegvilleikkehahennesømhet.Jegvilleleggehånden brutaltoveransiktethennes,ogiettenesteøyeblikkta henneheltogholdent,medallemotsigelsenesomvar såuutholdeligopphissende:meddenulasteligekjolenså velsomdeopprørsketarmene,medfornuftensåvelsom frykten,medstolthetensåvelsomkvalene.Jeghadde
inntrykkavatalledissemotsigelsenerommethennesessens:denneskatten,dennegullklumpen,dennediamantensomskjultesegidypet.Jegvilletadetfrahennepå ettenestesekund,bådeavføringenoghennesuutsigelige sjel.
Menjegsådetoøynenesomstirretpåmeg,fulleav angst(toangstredneøyneietfornuftigansikt),ogjo merangstfyltdisseøyneneble,destomerabsurd,tåpelig,sjokkerende,uforståeligogugjennomførbartblebegjæretmitt.
Selvomdettebegjæretvarmalplassertogikkelotseg rettferdiggjøre,vardetikkemindrereelt.Detkanjeg ikkebenekte–ognårjegserpåtriptykonetmedFrancisBaconsportretter,erdetsomomjeghuskerdet.
Malerensblikkleggersegoveransiktetsomenbrutal håndogforsøkerågripetakidetsessens,dennediamantensomskjulersegidypet.Vierriktignokikke sikrepåatdypetvirkeligrommernoe;menihverav ossfinnesuansettdennebrutalehandlingen,håndens bevegelsenårdenklemmertiloverdenandresansikt ihåpomåfinnenoesomliggerskjultidetogbak det.»
3
DebestekommentarenetilBaconsverkharBaconselv kommetmed,itosamtaler:medSylvesteri1976ogmed Archimbaudi1992.BeggegangenesnakkerhanbeundrendeomPicasso,ogsærligiperiodenfra1926til1932, denenestehanfølersegvirkelignær.DeterherBacon seretområdebliåpnetsom«ikkeharværtutforsket:en organiskform somforholdersegtil bildetavmennesket,
meneren fullstendigforvrengning avdet»(minekursiveringer).
BortsettfraidennekorteperiodenkanmansiatoveraltellershosPicassoerdeten letthandling framalerens sidesomforvandlermotivervedmenneskekroppentilen todimensjonal formmedfullfrihettilikkeåligne.Hos BaconblirPicassoslekendeeuforiavløstavforbauselse over(omikkeskrekkfor)detvier,detviermaterieltog fysisk.Drevetavdenneskrekkenleggermalerenshånd (foråbrukeordeneimingamletekst)segoverenkropp, etansiktmeden«brutalhandling»,«ihåpomåfinne noesomliggerskjultidetogbakdet».
Menhvaerdetsomliggerskjult?«Jeget»?Alleportrettersomnoensinneerblittmalt,harselvfølgeligvillet avdekkemodellens«jeg».MenBaconleverientidda «jeget»begynneråunndrasegoveralt.Selvvårmestbanaleerfaringfortellerossjo(særlighvisdetlivetvihar bakoss,bliraltforlangt)atansiktererbedrøveliglike (denvanvittige,demografiskeflommenforsterkerdenne følelsenytterligere).Degåriett;deterbarenoeørlite somknaptlarseggripe,somskillerdemfrahverandre, noesommatematisksettbareutgjørnoenfåmillimeters forskjelliproporsjonene.Såkanvitilføyevårhistoriske erfaring,somharlattossforståatmenneskeneetterlignerhverandrenårdehandler,atholdningenedereskan beregnesstatistiskogoppfatningenemanipuleres,slikat mennesketikkeførstogfremsteretindivid(etsubjekt), mensnarereenbestanddelienmasse.
Deteridennetvilenstidatmalerensvoldtektshånd leggersegovermodellensansiktsomen«brutalhandling»,foråfinnevedkommendesbortgjemte«jeg»et ellerannetstedidypet.Deformenesomutsettesfor en«fullstendigforvrengning»,misteraldrisittpregavå
værelevendeorganismerunderBaconssøken.Deminneromsinkorporligeeksistens,omsittkjøtt,ogbeholderheletidensin tredimensjonale fremtreden.Dessuten lignerdemodellen!Menhvordankanetportrettligne enmodellsomdeterenbevisstforvrengningav?Ikke destomindrebevisesdetteavfotografieravdeportretterte:Detligner–baresepåtriptykonet,tresammenstiltevariasjoneroverportrettetavénogsammeperson. Dissevariasjoneneerinnbyrdesforskjellige,samtidig somdeharnoefelles:«denneskatten,dennegullklumpen,denneskjultediamanten»,etansikts«jeg».
4
Jegkunnesidetpåenannenmåte:Baconsportretter erspørsmålstilttil«jegets» grenser.Inntilhvilkengrad avforvrengningforblirindividetfremdelessegselv?Inntilhvilkengradavforvrengningforblirenelsketperson fremdelesenelsketperson?Hvorlengeforbliretansikt somerpåveibortisykdom,galskap,hatogdød,fremdelesgjenkjennelig?Hvorgårdengrensenhvoret«jeg» opphøreråvære«meg»?
5
ImittimaginæregalleriformodernekunstharBacon ogBeckettlengeutgjortetpar.SenereharjeglestsamtalenmedArchimbaud:«Jegharalltidværtforbauset overdennesammenligningenmellomBeckettogmeg,» sierBacon.Ogvidere:«(…)jegharalltidmentatShakespeareuttryktelangtbedreogpåenbåderiktigereog
merkraftfullmåtedetBeckettogJoyceforsøkteåsi (…)»Samt:«JeglurerpåomikkedetankeneBeckett gjordesegomsinkunst,toklivetavskaperevnenhanstil slutt.Deternoebådealtforsystematiskogaltforintelligenthosham,ogdeterkanskjedetsomalltidharplaget meg.»Ogendelig:«Imalerkunstenlarmandetbestandigbliigjenformyevaner,manfjerneraldrinok;men hosBeckettharjegoftehattinntrykkavatønsketomå eliminereikkeharlattnoebliigjen,ogjegharhattinntrykkavatdette’ikkenoe’egentliglødhult(…)»
Nårenkunstnersnakkeromenannenkunstner,snakkerhanalltidomsegselv(vedrikosjetteringellerviaomveier),ogdeterderforvurderingenhanserinteressant. HvaerdetsåBaconsieromsegselvnårhansnakkerom Beckett?
Athanikkevilbliplassertienbås.Athanvilbeskytte sittverkmotklisjeene.
Dessuten:athanmotsettersegmodernismensdogmatikeresomharreistenbarrieremellomtradisjonogmodernekunst,somomdenmodernekunstenrepresenterte enisolertperiodeikunsthistorienmedsineegne,uforligneligeverdierogsineheltselvstendigekriterier.Bacon påberopersegkunsthistorienidenshelhet;1900-tallet fritarossikkefravårgjeldtilShakespeare.
Ogvidere:Hannekteråuttrykkesinetankeromkunstenpåaltforsystematiskvis,avfryktforathanskunst skalforvandlestiletslagsoverforenkletbudskap.Han vetatfarenerdestostørrefordikunstenivårhalvdelav århundretskitnestilavetstøyendeogugjennomsiktig, teoretiskordgyterisomhindreretverkiåtreidirekte, uformidletogikkeforhåndstolketkontaktmedbetrakteren(leseren,lytteren).
Overalthvorhaneristandtildet,dekkerBaconder-
foroversporeneforåforvirreekspertenesomvilreduseremeningsinnholdetihansverktilenklisjépregetpessimisme.Haneruvilligtilåbrukeordet«skrekk»omsin kunst.Hanunderstrekerdenrollentilfeldighetenespillerihansmalerkunst(tilfeldighetersomoppstårunder arbeidet–enfargeflekksomleggespåvilkårlig,ogsom medettslagfårmaleriettilåforandretema).Haninsistererpåordet«lek»,mensallelovpriseralvoretimalerienehans.Vardetnoensomvillesnakkeomfortvilelsen hosBacon?Javel,menihanstilfelleerdetsnakkomen «lystigfortvilelse»,presisererhanstraks.
6
IsinerefleksjoneroverBeckettsierBacon:«Imalerkunstenlarmanbestandigaltformangevanerbliigjen,man fjerneraldritilstrekkelig(…)»Altformangevanervilsi: altsomikkeermalerensegneoppdagelser,hansnyeog originalebidragellerhansoriginalitet,altsomerarv, rutine,fyllstoffogarbeidsombliransettforåværeen teknisknødvendighet.Innenforeksempelsonateformen (selvhosdestørste,hosMozartogBeethoven)gjelder dettealle(deoftesværtkonvensjonelle)overgangenefra etttematiletannet.Nestenallestore,modernekunstnerehartilhensiktåfjernedette«fyllstoffet»,fjernealt somskriversegfragamlevaner,altsomhindrerdemiå gådirekteogutelukkendeløspådetvesentlige(detvesentlige:detkunstnerenselv,ogbarehan,kansi).
SlikerdetmedBaconogså.Bakgrunnenpåhansmalerierererke-enkelogflat; men:Iforgrunnenbehandles gjenstanderoglegemermeddestomerfortettetfarge-og formrikdom.Deternettoppdenne(shakespearske)rik-
dommensomliggerhampåhjertet.Utendennerikdommen(enrikdomsomstårikontrasttildenflatebakgrunnen)villenemligskjønnhetenhaværtasketisk,somom denvarsattpådiettellerredusert.ForBacondreierdet segalltidogfremforaltomskjønnhet,omeneksplosjon avskjønnhet–forselvomdetteordetidagkanvirke misbruktogumoderne,erdetlikeveldetsomknytter hamtilShakespeare.
Deterderforordet«skrekk»,sombrukessåhalsstarrigomBaconsmalerkunst,irritererham.Tolstojsa følgendeomLeonidAndrejevoghanssvartenoveller: «Hanvilskremmemeg,menjegerikkeredd.»Idager detaltformangemaleriersomvilskremmeoss,ogsom kjedeross.Redselenerikkeenfølelseinnenestetikken; ogdenskrekkenvifinneriTolstojsromaner,eraldrider foråskremmeoss.Denhjerteskjærendescenendaden dødeligsåredeAndrejBolkonskijbliroperertutenbedøvelse,erikkeutenskjønnhet,akkuratsomenscenehos Shakespearealdrierutenskjønnhet,akkuratsometmaleriavBaconaldrierutenskjønnhet.
Slakterbutikkererskrekkelige;mennårBaconsnakkeromdem,glemmerhanikkeåbemerkeat«foren malerinnehardedenstoreskjønnhetenfargenpåkjøttet utgjør».
Hvaerdetsomgjøratjegheletidensersåstorelikheter mellomBaconogBeckett,tiltrossforalleBaconsforbehold?
Beggebefinnersegpåomtrentsammestedisinrespektivekunstartshistorie.Nemligidramatikkensaller
sisteperiodeogimalerkunstensallersisteperiode.For Baconerenavdesistemalernesomfortsattbrukeroljemalingogpenselsomspråk.OgBeckettskriverfortsatt foretteatersombyggerpåforfatterenstekst.Etterham finnesriktignokteateretfremdeles,ogkanskjedettilog medutviklerseg,mendeterikkelengerdramatikernes tekstersominspirerer,fornyerogsikrerdenneutviklingen.
IdenmodernekunstenshistorieerdetikkeBaconog Beckettsomåpnerveien:Deavslutterden.DaArchimbaudspørBaconhvilkesamtidsmaleresomharbetydningforham,sierhan:«EtterPicassovetjegikkeriktig. Detpågårfortidenenpop’art-utstillingiRoyalAcademy(…)nårmanseralledissemalerienepåettbrett, sermaningenting.Jegsynesikkedeternoeidet,deter tomt,fullstendigtomt.»OgWarhol?«(…)formeghar haningenbetydning.»Ellerabstraktkunst?Ånei,den likerhanikke.
«EtterPicassovetjegikkeriktig.»Hansnakkersom enforeldreløs.Ogdeterdethaner.Hanerdettilogmed idenmestkonkreteforstandisittegetliv:Desomåpnet veien,varomgittavkolleger,kommentatorer,beundrere,sympatisørerogfølgesvenner,enhelgjeng.Bacon eralene.AkkuratsomBeckett.IsamtalenmedSylvester: «Jegtrordetvillehaværtmerspennendeåværeenav flerekunstneresomarbeidetsammen(…).Jegtrordet villehaværtfrykteligfintåhanoenåsnakkemed.Idag erdetabsoluttingendetgåranåsnakkemed.»
Modernismenderes,densomlukkerdøren,tilsvarer nemligikkelengerdenmodernitetensomomgirdem, den motensmodernitet somsettesigangavkunstens markedsføring.(Sylvester:«Hvisabstraktemalerierikke ernoemerennetformarrangement,hvordanvilduda
forklareatdetfinnesmenneskersomilikhetmedmegav ogtilkanreagerepåsammegrunnleggendemåteoverfor demsomoverforfigurativeverker?»Bacon:«Moten.») Åværemodernepådentidendadenstoremodernismen eriferdmedålukkedøren,ernoeheltannetennåvære modernepåPicassostid.Baconerisolert(deter«absoluttingendetgåranåsnakkemed»),bådeoverforfortidenogoverforfremtiden.
AkkuratsomBacongjordehellerikkeBeckettsegnoen illusjoneromverdensellerkunstensfremtid.Ogidet øyeblikketdadetersluttpåillusjonene,finnerviden samme,uhyreinteressanteogmegetsigendereaksjonen hosdembegge:Kriger,revolusjonermedsinenederlag, massakrer,detdemokratiskebedrag–alledissetemaene erbortefraverkenederes.I Neshornet erIonescofortsattinteressertidestore,politiskespørsmålene.Hos Beckettfinnerviikkenoeslikt.Picassomaltefortsatt MassakreiKorea.Etslikttemavilleværeutenkelighos Bacon.Nårmanoppleversluttenpåensivilisasjon(slik BeckettogBacongjorde,ellermentedegjorde),skjer ikkedensiste,brutalekonfrontasjonenmedetsamfunn, enstatellerenpolitikk,menmedmennesketsfysiologiskematerialitet.Selvdetstoretemaeti Korsfestelsen, somtidligerehaddekonsentrerthelemoralen,helereligionenogtilogmedheleVestenshistorieiseg,forvandleshosBacontilbareenfysiologiskskandale.«Jeghar alltidlattmegbevegeavbildersomhengersammenmed slakterierogkjøtt,ogformegerdenærtknyttettilalt korsfestelsenstårfor.Detfinnesfabelaktigefotografier
avdyrsomertattidetøyeblikketdadyreneblehentet utforåslaktes.Ogluktenavdøden(…)»
ÅsammenligneJesussomernagletpåkorset,med slakterierogdyrenesfrykt,kansaktensvirkeblasfemisk. MenBaconerikke-troende,ogblasfemibegrepethar ingenplassihansmåteåtenkepå.Ifølgeham«innser mennesketnåatdetselverentilfeldighet,etvesenblottetformening,ogatdetutennoengrunnmåfølgespillereglenehelttilsisteslutt».SettunderdennesynsvinkelenerJesustilfeldighetensomutennoengrunnharfulgt spillereglenehelttilsisteslutt.Korset:sluttenpåspillet hvormanutennoengrunnharfulgtspillereglenehelttil sisteslutt.
Nei,ikkeblasfemi,mensnarereetklarsynt,sørgmodigogettertenksomtblikksomforsøkeråtrengefremtil detvesentlige.Oghvaerdetfornoevesentligsomåpenbarersegnårallesamfunnsdrømmerharfordunstet,og mennesketser«religiøsemuligheter(…)blifullstendig annullertforsittvedkommende»?Kroppen.Deteneste opplagte,patetiskeogkonkrete eccehomo.For:«Deter sikkertnok,vierkjøtt,vierpotensielleskrotter.Hvisjeg gårtilenslakter,synesjegalltiddeterforbausendeatjeg ikkeerder,idyretssted.»
Detteerhverkenpessimismeellerfortvilelse.Deteren enkelkjensgjerning,menenkjensgjerningsomvanligvis ertilslørtavvårtilhørighettiletkollektivsomblender ossmedsinedrømmer,opphisselser,prosjekter,illusjoner,kamper,saker,religioner,ideologieroglidenskaper. Såfallersløretenvakkerdag,ogvistårensommeogforlatteigjenmedkroppen,utleverttilkroppensforgodtbefinnende,akkuratsomdenungekvinneniPrahasom måttegåpåtoalettethverttredjeminuttettersjokket vedetforhør.Hunvarreduserttilfrykten,tilsineinn-
vollersvanviddoglydenavvannsomrantiensisterne, akkuratsomjeghørerdetrennenårjegserpåBacons Skikkelsevedvaskefat fra1976eller Triptykon fra1973. DenungekvinneniPrahastoikkelengeroverforpolitiet,mensinegenmage.Hvisnoenpåusynligvisstyrte dennelilleskrekkscenen,vardetikkeenpolitimann,en apparatsjikellerenbøddel,menengudellerenantigud, gnostikernesondegud,endemiurg,enskaper,hansom foralltidharfangetossikroppens«tilfeldighet»,den kroppenhanharsnekretsammenpåverkstedetsitt,og hvissjelviernødttilåbliforenstund.
Baconspionerteoftepådetteskaperensverksted,noe viforeksempelkankonstaterepådemalerienesomhar fåtttittelen Studieravmenneskekroppen.Heravslører hanmenneskekroppensombareen«tilfeldighet»,entilfeldighetsomkunnehaværtformetpåenheltannen måte–medtrehender,foreksempel,ellermedøynene påknærne,hvavetveljeg.DetteerdeenesteavBacons maleriersomfyllermegmedskrekk.Men«skrekk», erdetriktigord?Nei.Fordenfølelsendissemaleriene frembringer,finnesdetikkenoeriktigord.Detdefrembringer,erikkedenvelkjenteskrekkensomskyldes historiensvanvidd,tortur,forfølgelser,krig,massakrer ellerlidelse.Nei.HosBacondreierdetsegomenhelt annenskrekk.Denskriversegframenneskekroppens tilfeldigepreg,somplutseligbliravdekketavmaleren.
Hvaharviigjennårvierkommetsådypt?
Ansiktet; ansiktet,somrommer«denneskatten,dennegullklumpen,denneskjultediamanten»somutgjøresavdet uendeligskrøpelige«jeget»derdetskjelverienkropp; ansiktet,somjegfesterblikkettilforåfinneengrunn tilålevevideremedden«tilfeldighet(…)blottetformening»somliveter.