Et karakteristisk bilde fra de tidlige barneårene: Håvard holdt god fart gjennom hele dagen, og sovnet til slutt stående!
gen man kunne kose med Håvard i hans første leveår, var mens han sov. Håvard forble gjennom de tidlige oppvekstårene nærmest en akselerert norsk versjon av Emil i Lønneberget. Kreativiteten til å finne hull i gjerder eller halvåpne bilvinduer var like stor som energien til å ta seg gjennom dem. Håvard hadde egne og til dels svært originale ideer, som han var lite kompromissvillig på. Blant annet ville han helst sove når de andre var våkne om dagen, for i stedet å være våken alene når de andre sov om natten. Behovet for oppmerksomhet fra omgivelsene finnes hos alle småbarn. Men Håvard var mer oppmerksomhetssøkende enn andre barn helt fra det første leveåret, og fortsatte med å være det.
«Er det noe galt med sønnen vår?» Håvards tidlige barneår var før den store barnehageutbyggingen i Oslo på slutten av 1990-tallet og 2000-tallet. Foreldrene ville gjerne ha barnehageplass til begge sønnene, men fikk det ikke for noen av dem. Løsningen ble først et samarbeid med en familie i nabolaget om en liten familie15