Ensomjeger
BUESKYTTEREN:
1.Hevnlyst
2.Medknivenpåstrupen
3.Tviloglengsel
4.Ivillflukt
5.Inattensmørke
6.Barnerov
7.Påskuddhold
8.Omringetavfiender 9.Ensomjeger
Nestebokisalgfra11.apriltil18.mai2023.
Ensomjeger
WillyUstad
9
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-77869-9 1.opplag2023
Omslagsillustrasjon:ElineMyklebustMadsen Kartillustrasjon:AnjaHyllandTengelsen Omslagsdesign:ElineMyklebustMadsen
Sats:Type-itAS,Trondheim,2023 Trykk:NørhavenA/S,Danmark2023
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletiloveller tillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretil åndsverk.Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no www.norskeserier.no
Personer
KolrunUlvhildsdatter–bueskytter
RiteUlvhildsdatter–Kolrunssøster
Halle–Ritessønn
Gøril–taus,Hallesbarnepike
Runar–Kolrunshest
AreVidfarne–ærendsrytterforstorbondenpåEgge
EyvindBolt–stormannsomKolrunkjempetmed tidligere,Halleskjødeligefar
GunnhildtilEgge–Eyvindskone
Håkon–EyvindogGunnhildsarving
GudmundpåEgge–storbonde,Gunnhildsfar
VidarBengtssønn–røverogstorsvindler,sitterpå gårdenVadstensholmiSveg
BengtVidarssønn–stormannfraÅre,Vidarsfar
KarlJernhanske–bestyrerpåkongsgårdeniNidaros, lagmanniTrøndelagogJemtland
ErkebiskopOlav
AslakBlide–handelsbestyrerierkebispegården
5
VebjørnAxelssønn–prestelærd
Ludmilla–legekone
Juta–bondekonepåInnerøya
Ulvhild–KolrunogRitesmor,bestyreravden
størsteBolt-gårdeniVerran
Urda–legekoneiVerran
ErikBårdssønn–verrabygg
HalvdanBjarnessønn–verrabygg
UlfGlade–verrabygg
Wilhjalmprest–prestiVerran
JosteinFagre–mannitjenestepåEgge
Birje–ungjente,dyktigbueskytter
Hjalte–Vidarsskriver
Sigvard–drengpåVadstensholm
Odd–drengpåVadstensholm
Inga–tauspåVadstensholm
Vesle-Bengt–IngassønnmedVidar
Torbjørg–tauspåVadstensholm
Brynhild–tauspåVadstensholm
Ane–tauspåVadstensholm
Berte–tauspåVadstensholm
Tora–tauspåVadstensholm
LavransTordkjeldssønn–bondepåTrymsgjerdet
Alyssa–Lavrans’kone
Haldis–tauspåTrymsgjerdet
Eldbjørg–tidligerenonneogeieravlosjihuseti Sveg
6
Gunnlaug–taushosEldbjørg
Gudny–bondekoneiYtterhogdal
BjørnGråskjegge–enmannutenomdetvanlige, vennavKolrun
Herdis–bekjentavBjørnGråskjegge
GunnarKnutssønn–bondepånabogårdentil Vadstensholm
Maren–Gunnarskone
FireGunnarssønner:Knut,TorfinnogEinar,samt yngstemannTure
Hermod–fattigguttvedElvros
7
Sliksluttetforrigebok
Kolrunstomedpilpåstrengen,såetterenmann, etmål–detmåletsomtelte,detsombetyddealt.
MenBengtVidarssønnvarbakmennenesine, ogaltmellomhenneoghamvarblitturoligsomet opprørthav.Huntroddehunsåmennblikastet. Detstegetforferdeligropfraensideavsletten,fra enstemmevanttilåblilystret: «Nå!NÅÅÅ!»
BråtthaddehunklartskuddfeltmotBengtfordi detskremmendeangrepetfraBjørnGråskjegge haddeskaptenåpningmellomleieknektene.Vidar kunnehunikkese.Menhanbetyddeingenting, ikkenå.
Kolruntrakkbuestrengentiløret,mendetvar noeisiktelinjen,enuroiluften,somavhundre fugler.
Stein–snesevisavmenneskerkastetstein.
Jegvilikkedøunderetregnavstein!
BjørnGråskjeggevartilbakelikeforanhenne,
9
hansloutmedarmenemotdenyblevnekrigerne fraVerran,NidarosogEggemenshanroptestans –stans!
Kolrunholdtpilenpåstrengenogbatilengud hunknaptkjenteometklartøyeblikk,bareet enesteblikkmedklarluftmellomhenneogBengt Vidarssønnførsteinregnetnåddehenne–kanskje etøyeblikklangtnokforenpilsflukt.
Sveg,1354
Øyeblikketforskuddetvilleikkekomme–en mannkomravendemellomKolrunogBengt.Om etøyeblikkvillesteinregnetnåhenne,ogKolrunsynteshunaltkjentesteinenemotkroppen.
Mannensomhaddekommetiveien,falt,men nåvarBjørnGråskjeggeiveien.Kolrunløpsidelengsmothøyre,forhunmåttesikteforbiBjørn. HunmåtteseBengt.
Jegvilgihamenpilførjeg …
Dervarhan,rettforanhenne,brølende,bare noenfåskrittborte.
Detvarvillsinneogdødsangstsomdrevhenne dahuntrakkbuestrengenopptiløretsomom holdethaddeværttohundreskritt.Detlødsom enbjelledapilensloibrystpanserethanbar.
Kapittel1
11
Dengikkrettigjennomdetogvidererettgjennomkroppensåbarestyrefjærenesyntesmotdet blankemetallet.
Bengtbledrevettosnublendeskrittbakoverav krafteniskuddet,ogansiktethansvistebareen endeløsundringdahanfaltbaklengsogbleliggendeurørlig.
EtørliteøyeblikkstoKolrunutenårøreseg, krumbøydmedgrinendetenner.
Enenestetankefantesihenne–eneneste.
Nåkanjegdø.Jeghargjortdetjegskulle.
Nåkunnesteinregnettahenne.
Hunløftethodetogsåathaglskurenavsteinslo ned.Menikkeoverhenne,ogikkeoverBjørnGråskjeggeellerEyvindBoltsomstoveddetveltede bordet.Nei,steineneslonedoverleieknektene, somengråflimrendesyndflod,drevetavropene frahundrestruperellermer.Altfløtsammenien stormavlyd,ogsteinenehagletoverleieknektene. Hunsåleieknekteneblislåttoverende,reiseseg, prøveågjemmesegbakhverandreogblislåttover endepånyavsteinregnet.
Stormenavsteinstegfrakanteneavsletten igjenogigjen.Førsthaddeallekastetsamtidig, mennoenvarraskeretilåkasteennandre,og etterdenførstebygenjevnetsteinregnetsegutog bleenvedvarendeskur–utenstans,utenopp-
12
hold,utennåde.Kanskjeikkeomhyggeligsiktet, mendethaddeingentingåsi.Måletvartettsammenpakkedemenn,ogdetvarhundretallssteiner iluftenpåengang,ogdetfortsatteogfortsatte.
NåforstoKolrunhvagutterogungdommer medsmå,mentungeposeravsterktstoffhadde båretpådagenfør.Detvarstein.Dehaddesamlet steinitusenvis.
Noenmåttehaplanlagtdet,noenmåttehastyrt det!
Flokkenavleieknekterflyttetsegsaktebortfra henneognedoversletten.Detlåmennigjenetter dem.Kolrunkunneskuttinniflokken,mendet haddeingenhensiktlenger.HunvissteatKarl Jernhanskesmennmåttehaliddtap.Detvarfåav demidenlinjensomspredtesegutpåhverside avhenne.Fordihunnøltemedåsebakoverogse hvemsomlåigjen,faltblikkethennespåtosom ennåkjempetmedhverandrerettnedenforbrystvernetavbenker.
Enavleieknektenerulletrundtogrundtmed enmyemindremotstanderoppåseg.Detvarte ethalvtåndedragførKolrunforstodetvarBirje. Hunvarutenbue,oghunvarensmidigere,villere skapningennmannenhunkjempetmotogsom varsåmye,myestørre.
13
Kolrunlapåsprangdit,forhunvillehjelpe, oghunhaddeingenmålforbuenlenger.Hunvar halvveisdahunsåBirjekjøredenfriehånden oppmotansiktetpåmannenogdrivedetbakover mensknivhåndensvingteopp,bakoverogfram igjen.BladetgikkinnmensKolrunstirretfælenpå detsomskjedde.Birjesenketansiktetmothalsen påmotstanderenogbettil.Hunlukketmunnen omstrupenpåmannenogrevsegløsmedblodigkjevemenshuntrakkknivenut–altienlang bevegelsetilhunstooppreist.
Mannenhunhaddekjempetmedristetkortog voldsomt,ogsåblehanliggendestille.Birjespyttetutnoerødtogtørketsegommunnenmed ermet.Detsmurteblodetutoverhalveansiktet hennes.
KolrunstirretrundtsegetterRite,mensåhenne ingensteder.
«Rite,»sahunogmerkethunvarhes.«Hvorer Rite?Duskullejo…»
Birjebøydesegogtørketblodetavknivenigraset.
«Jegrullethenneinnunderenavbenkene,»sa hunogpekte.«Der,duserhennederborte.»
Hunnikketmotliketavmannenhunhadde drept.
«HankomsettenderettmotRite.Medsverd.
14
Kanskjedehaddelovetpengertildensomdrepte henne.»
Kolruntidde.
Hunstirretbortoverslettendersteinregnetover leieknektenehaddestilnet.Dadesluttetågå,regnetsteineneigjen,likebakdemogoverdem. Leieknektenebledrevetvideremotendenavtingsletten.
HunsåVidarBengtssønnnå,bakfra,sammenhuketmellomdem.
Enveldigstemmerungetoverdemalle–ogdet blebråttstille.
«Dereleieknekterogandresomervilligetilå slåssforfolksomdette–drabort.Nølerdereet enesteøyeblikk,harvimassevisavsteinigjen!»
Flokkenavvæpnedemennbegynteågå–varsomtførst,såfortere.Detenestesomhørtesvar VidarBengtssønnsomropterasendetilleieknekteneutenatKolrungreideskjelneordene.
Såløddendrønnendestemmenigjen,ognå hørtehunatdenkomfratingmennenesbenk. Høy,myndigogvanttilåbliadlydt.
«Ikkedu,VidarBengtssønn.Dublirher,fordu skalmøteforlagmannenogfådommendin.»
VidarBengtssønnfortsatteåkrøkesegsammen innemellomleieknektene.
«Stans!»lødropetfralagmannsbenken,ognå
15
kjenteKolrunigjenstemmen.DetvarLavranspå Trymsgjerdet.Enmannsomsikkerthadderopt ordrergjennomtusenstormer. «Ellers…»
Allerundtforstohvahanmente,ogdesvingte medarmeneogsendteennyskuravsteinmot himmelen.Enhaglskurslonedforanflokkenav leieknekter. Destanset. «Sendbyttingentilbake!Toavdere,tahammed hit.»
Detbleetkortogviltslagsmål.Vidarhogg omsegmedsverdet,menmennsomhaddegjort sliktfør,klemtehammellomsegogtoksverdet fraham.Hanrastemotdemmensdeførteham tilbaketilstedetdertingmennenearbeidetmedå settebenkenepåplassigjen.
Ritehaddekommetsegpåbenaogstoogstirret påham.Hunvarrettiryggenoghaddeknyttede neverlangsmedsidene.
«Ståder,»saKarlJernhanske.«Rørdeg,ogbueskytternetardeg.»
FørstnåsåKolrunatdetstakketpilskaftutav koftenhans,likeoverhøyrehofte.Haddehunsett Karlfalle?Jo,kanskje.Nåstohanslikhanhadde stått,medansiktetsomskåretitre.
Påslettenhaddeleieknektenebegyntågåigjen.
16
Denåddehestenesineogstegopp.Toavdem måttehjelpesisalen.
«HansomrenterettmotRitehaddebedre brystpanserenndeandre,»saBirje.Hunkomog stiltesegrettvedsidenavKolrun.«Detvarhan somgaBengtbrystpanserethansførdeangrep oss.»
Hunflirteskjevt,ogdetblodsmurteansiktet hennesvarennåviltetterstriden.
«HanmåhabyttetBengtsbryststykkemedsitt eget.Bengtsvarbareblikk,menhankarenjegtok haddeettyktogtungtett.»
Kolrunbarenikket,sakteogtenksomt.Sådet varderforpilenhenneshaddegåttgjennombrystpanserettilBengt,tversgjennomkroppenognestenutigjen.Mannenhaddestjåletfradensom betalteham.Detundrethenneikke,foralldel.
«Ja,ah,nei,»sahunutiværetmenshunundrethvasomkunneboidettemennesketsomkalte segBirje.
«Vaskdegiansiktet,»fortsatteKolrunstille. «Duvetikkehvasykdommerenleieknektkan bærepå.»
Birjesåpåhennesomomhunventetros,men Kolrungreideikkegihennedet,ogjentagikk igjen,borttilRitedennegang.Fremdeleshadde hundendødefiendensblodrundtmunnen.
17
Kolrunsåpåflokkeneavmenneskerpåbegge sideravslettenogvisstehvasomhaddeskjedd.
Steinenehaddehagletfraalledemsomhadde fåttnok.
FraalledemsomBengtellerVidarharranet jordogeiendomfra.Nærtogfjernt.
Førstnåforstohunietblinkavklarhethvor myedisseenkletingenebetydde.Detingenesom burdeværeselvsagte,somenkirkeåpenforalle, etlosjihusderfolkfrittkunnesnakkeogtaet krusøl,enmartnasplassderingensattekravom åeiegrunnenogkrevdeleie–ogenbruderingen krevdebetalingforåkrysse.Detvarsåenkleting, ogdehaddeværtsåselvsagte–helttilVidarhadde lagtaltundersegogstjåletdetvekkfradenfrie bruken.
Hanrevhjertetutavbygda,tenktehun. Nåhar vanligefolkreistseg.Dervimednoenfåstridskleddemennogforfåbueskytterevillekommet tilkort,reistedeseg,desomhaddefåttlideunder ham.
Huntoksegiåtafeil–selvsagthaddeEyvind ogAreogsåskutt,mendehaddeståttlavereenn henneogBirje.Dehaddeikkekunnevelgemållike fritt.
MenEyvindhaddetattpåsegfarskapettilRites barn.Mangehundremenneskerhaddehørtdet,
18
ogdetkunnealdritrekkestilbakeoggjøresusagt. FordemsomboddeiSvegelleriÅrehaddedet liteåsi.KanskjenoenvillemumleomatnårVidar ikkevarfaren,måtteHalleværeavletisynd.Men slikvardetmedsåmangebarn–nei,detvilleikke betynoe.Ikkeegentlig.
IVerran…Hvormangehaddeikkeantdet? Alle?
OgkomdettilågjørenoenforskjellforGunnhildatEyvindforkynteforalleatHallevarhans? Hunvisstedetjoallerede.
Kolrunsnuddesegogsåoppoverbakken.Det låtomennnede.Derørtepåseg,ognoenvarhos demoghjalpdem.
DetvilbliarbeidforRite,tenktehun.Riteog andrekvinnervanttilåstellesår,fordetvanlige arbeidetigårdenevarhellerikkeufarlig.
Kolrunforstoathunstoogutsattedethun måttegjøre,detandrealtdrevpåmed.Hunså segfortrundt.Hvormangeandre…?Hunville finnedemsomhaddeværtpåhennessideistriden.
Hunsåtomennsomsattpåbakken,ogtokvinnerarbeidetmedarmenpådenene.
Denandrekvinnensattmedenknivogspikketvarligoverskaftetpåenpilsomstogjennom leggenpådenandremannen.Ansiktethansvar
19
stramtavsmerte.MendetvarjoUlfBårdssønn, visstvardetham.Enannenløpborttilhamog slappsegnedpåkne.DetvarErik,brorenhans. Såvarhanuskadd–eller,nei,noenhaddesagthan haddefåttetsårioverfalletpåveienhit.
VedsidenavKarlJernhanskelåenmannurørlig.Enlangvokstoglyshåretmannmedetspyd vedsidenavsegogendamavblodunderseg.
Kolrungikkbortditogkjentemotviljenihvert stegfordihunkjenteham.DetvarVebjørnAxelssønn,somforendrøyukesidenhaddeværtskriverierkebispegården.
HunbleváratKarlJernhanskesnakkettil henne.
«Førstskaljegsidomoverdenmannensom stårforanmeg,»sahan.«Såmådufåtakinoen somkantautenpil.Densitterikjøttet,mengnagermotben.»
Detfantesingentegntilsmerteistemmenhans. FranoenfåskrittsavstandstirretVidarBengtssønnvantropåKarlJernhanske.GreideVidar ikketrodetsomhaddeskjedd?Kanskjeikke.Kanskjehanogfarenhaddetrodddevarusårlige.
Kanskjedevilleværtdet,ometårellerto.
Enmannkomogspurteomnoenkunnesetilen dødmann,omhanhaddeværtenavdem?Dedrev ogbarunnadeavleieknektenesomvardøde,så
20
devilleikketafeil.Kolrunfulgteham.Hunkjente segunderligunyttig.Detsomskjedderundthenne nå,varandrekvinnersgjerninger.
Jegerenavdemsomskaderogdreper.Andre kvinnerheler.Slikerdet,ogdeterensannhetjeg ikkekanunndrameg.
DendødemannenvarJosteinFagre.Hunhadde kjempetsammenmedhamisnøeniMeråker,i krattetrundtKastaleniBrunfloogibåtenpåStorsjøen.Hanhaddefåttenpilileggentidligikampen,menløptvidere,inninærstriden.Derhadde etspydgåttinnihalsenhans.
«Hanvarvår,»sahunlavttilmannensom haddevistvei.«Hanvarentappermann.»
Nåsavnethunbareenavdemsomhaddevært med–HalvdanBjarnessønn.Hvorforhaddehan blittmed?Hansomhaddesattsegutislikfarefor åbergeGørilsomhansåaltforåpenbartvarså kjæri?Kanskjeårsakenvarathanvarenmann. Menngjordeslikt.
Detvarteenstundførhunfantham.Hanhadde værtskjultbakomdetveltedebordet,likeved derRitehaddeligget.Ansiktethansbarpregav smerte,ogdeneneskulderenvarblodig,midtmellomhalsenogselveskulderbladet.Tokvinnersto påknebøydoverham.
«Kragebenet,»sahan,stemmenvarliksom
21
klemtflatfordihanbettennenesammen.«Tvers av,ogskulderenutavledd.Jeghaddehell!»
«Hell?»
Hanflirtenestendahansvarte.
«Hanbrukteøks,ogdensnuddesegforham,så hantraffmedøksehammeren.»
Kolrunforsto.Haddeøkseeggentruffetmedfull styrke,villehanværtdødnå.
«Kanskjehanvarsvettogsleipihendene,»sa denenekvinnen.
HunsadethøytogmuntertforatHalvdanikke skullemerkeathuntoketgrepKolrunhaddesett før–grepetforådraenskulderileddigjen.Hun ønskethunkunnelukkeørene,menhunkunne ikkedekkedemmedhendene,fordavillehanforstå…
«Åhh,innidetinnerstesvartbrentehelvete!» skrekHalvdan.
Øynenehansrulletbakoveriøyenhulene,og hanfaltiuvett.Kvinnensomhaddetattgrepet,så oppognikket,oghunsomhaddeholdtigjen,nikketogså.
«Smedenherbrukersiomtrentdethanogså,» sahun.«Hvergangvigjørdether.Hanslårarmen utavleddrettsomdeter.Menhanerjostorsom enokseoglikesterk,såhanbrukerhivemeghøyt tilværshvergang!»
22
HunsånedpåHalvdan.Nåiuvettvaransiktet hansforferdeligungt,oghansårentuskyldigut.
«Deterille,»sahun.«Illeatsåungemenn skal…»
Kolrungikktilbaketilbordet,derKarlJernhanskestoogsådysterttversovermotVidar Bengtssønn,somstirrettilbakemedetuttrykkav furtentrass.
KarlJernhanskeløftetstemmenogropte.Han prøvdeåmanetiltaushet,mennåvarsurretav stemmerblittsomlydenavenfoss,ogingenhørte ham.
«Jegskalropedet,»saBjørnGråskjeggestille. Såpustethandyptetparganger,sådentønnestore brystkassenhevesegførhanslappløsropet.
«Stille!Lagmannenskalsidom!»
Detvartordenidenstemmen–endyp,skremmendelydsåsterkatKolrunsynteshunsvaiet avselvemakteniden.Kraftenidenvarvillog overmektigmedenundertoneavnoesomskremte henne…fordihunhaddehørtdetfør.Hunhadde hørtdetdanoeskremteVidarshesteroppei FunesdalenmensRiteogGørilrømteoppdalen medHalle.
Detvarenklangavblodlystogurtid,ogdetble helt,heltstillepådenstoresletten.Allemenneskenestansetogtidde.
23
KarlJernhanskestoetøyeblikksomlammet,og foranhambleknetVidarBengtssønn, SåtokKarlJernhansketilorde,oghansnakket langsomtmedmalmihvertord.
«VidarBengtssønn,deterførtmangeklager motdeg.Medlovstridigemidlerhardulagtunder degprestegårdenogselvemartnasplassenheri Sveg.MedmaktharmennenedinetattgjestehusettilEldbjørg,fordidetliggerpåmartnasplassens grunn,somduhartatt.Dinemennharvoldført segpåhenne,ogdetmennenedinegjører ditt ansvar.»
KarlJernhandskesåhardtpåVidarogfortsatte: «DuharprøvdåsvindletildeggårdenVadstensholm,ogduharhyrtmenntilådrepeRiteUlvhildsdatterfordidetbarevarsønnenhennesdu trengte.Sist,menikkeminsthardulattdinemenn drepedinegenhalvbrorforåfåinntektenefra brua–ogkanskjeforåfåhanskvinne.»
Hantiddeogsåmedavgrunnsdyptalvorpå Vidar,somstirrettilbakemeduttrykksløstansikt.
«JegerlagmannforTrondheimenogJemtland. Somlagmannsierjegdomoverdegpåvegneav kongen,ogetterMagnusLagabøteslandslovslik denbrukesavFrostatinget,somdettetingetligger under.»
Hantiddelitt,ogKolrunundretomhankan-
24
skjesåettertegnpåredselhosVidar.MenVidar Bengtssønnstourørligmediskaldtansikt,kanskje tjueskrittfraliketavfaren.
«Jegtrorduerenveikmann,VidarBengtssønn. Duharbruktavdinfarsstyrkesomomdetvar dinegen,ogdinfarBengtharstyrtdegsometredskapforåutbremaktensinlangsferdselsveiene ogsamlerikdomgjennomdet.Mendettegjørdeg ikkeuskyldigieiendomsranogtingingavdrap.»
Hanhevetstemmentilhanroptesåhøytat hvertørepåtingslettenskullehøre.
«Jegkunnedømtdegfralivet,VidarBengtssønn.Menbådefordinveikhetsskyld,ogfordi dødenerenlettutvei,dømmerjegdegavlandet–ogduskalaldrivendetilbaketilNorgeeller Jemtland.Vitatdadømmesdutildøden.»
Kolrunsyntesåmerkeetdragavundringi detforsteinedeansiktethansdaVidarBengssønn snudderyggentillagmannenogsånedoversletten.Hunventetatnoeskulleskje.Vidarkomtil ågåmellommenneskerhanhaddefartframille mot,menselvomhopenavmenneskerstotett, vekdetilsideoglagetenrenneforham.Likevel vartedetenstundførhantokdeførste,merkelig stivbenteskrittene.
«Duskullehengtham,»saEyvindBolt,høyt noktilatVidarvillehøredet.«Hankommertilå
25
væretilfortredsålengehanerilive.Tromeg,jeg kjennersorten.»
KarlJernhanskeristetsaktepåhodet. «Dendommenbærerhannokiseg,»svartehan stille.
FordiKolrunstoslikathunsålangsetterdenne rennenifolkemengden,såhunenmagerskikkelse ståheltfremst,lutoglittbøyd.Hunmåttesenøye påhamførhunkjenteigjenprestenSimon.PrestenogVidarsåpåhverandre,meningenavdem sanoe.
Vidarkomtoskrittvidereførtremennesker skiltesegutfradeandreogbleståendelikeforan ham.Toavdemvarmenn,ogmellomsegstøttetdeEldbjørg.Nonnensomhaddeforlattklosteretogtattovergjestehusetetterfaren,ogsom Vidarsmennhaddevoldtattogjagetnakenuti skogen.
Hunstegheltinntilham,ogdahunsnakket, varstemmenhøynoktilatmangehørtedenog spredteordenevidere.
«Jegtilgirdeg,VidarBengtssønn,degogmennenedine.»
DetvardesisteordeneKolrunhaddeventetå høre.DetkunnesynespårykketsomgikkgjennomVidarathansyntesdetsamme.
«Hvorfor?»brastdetutavham.
26
DetvardaEldbjørgsadetsomskulleblisnakketvidtogbredtomimangemilsomkrets.
«Fordijegersterkereenndeg.»
VidarBengtssønnstirretmålløspåhenne,før hanfortsatteågå.Stivbentførst,somomhanventetenpiliryggen,menraskereetterhvert.Førhan nåddehestensinløphan.