En liten by i Tyskland av John le Carré by Cappelen Damm AS

PROLOG

Jegerenogviltet

Timinutterførmidnatt:enhelligfredagimaimedenfin elvetåkesomlasegovertorvet.Bonnvarenbalkanskby, dysteroghemmelighetsfull,medettakavtrikkeledninger. Bonnvaretmørkthushvornoenvardød,ethusdraperti katolsksørgeflorogbevoktetavpolitimenn.Lærfrakkene deresskinteilampelyset;desvarteflaggenehangoverdem somfugler.Detvarsomomalleandrehaddehørtalarmen ogflyktet.Iblantilteenbilogiblantenfotgjengerforbi, ogstillhetenfulgtedemsomenbølge.Entrikkskranglet langtborte.Ikolonialbutikkenstodenhåndskrevetplakat påenpyramideavhermetikkbokserogvarsletomkrisen: «Kjøpinntilhelgennå!»Blantsmulenelåmarsipangriser somlignethårløsemusogforkyntedenglemtehelgenens dag.

Bareplakatenetalte.Fratræroggatelykterkjempetde sinhåpløsekrig,alleisammehøydesomomdetvarreglementsbestemt.Devartryktistrålendefarver,klistret opppåhuntonittplaterogdrapertmedsmalestrimlerav svartflaggduk,ogdeløftetseglivaktigmothamidet hanhastetforbi.«Senddeutenlandskearbeidernehjem!» «FriossforskjøgenBonn!»«FørstetsamletTyskland –såEuropa!»Denstørsteavdemhanghøyere,enbred transparentsomgikktversovergaten:«Åpneveienmot øst,veienmotvestharslåttfeil.»Enpolitimannstampet ibakken,smilteskjevtogkommedendrøyspøkom

været;enannenanroptehamutensærligiver,ogensa «GutenAbend».Menhansvartedemikke.Hanhadde ikketankeforandreenndenmerlubneskikkelsenhundre skrittforanhamsommarsjerteskyndsomtnedoverden bredeavenyen,kominniskyggenavetsvartflaggog dukketfremigjenidetgustnegatelyset.

Mørkethaddeikkevarsletsittkommeogdengrådagenhellerikkesinavskjed,mennatteluftenvarskarp forengangsskyldogluktetavvinter.Ideflesteavårets månedererBonnutenforsesongen;klimaetpasserfor innendørssysler.Deteretklimaforhodepine,varmtog emmentsomkoktvann,etklimamedventing,medbittersmakfradendovneelven,medtretthetogmotvillig vekst,ogluftenerenutmattetvindsomharfaltover slettene.Nårskumringenkommer,merkesdenbareved atdagenståkefårenmørkeregråtoneogvedatnatriumslampeneblirtentidevindpiskedegatene.Mendenne vårkveldenvarvinterenkommettilbakepåvisitt;den haddesneketsegoppoverRhindalenilyavdetlurende mørket,ogdensattefartidetomenneneogplagetdem medsinuventedeskarphet.Kuldenfikktårenetilåtrille fraøynenetildenminstemannen,somskyndtesegav stedderfremme.

Avenyengjordeensvingogførtedemforbiuniversitetetsgulemurer.«Demokrater!Hengpressebaronen!» «Verdentilhørerungdommen!»«Ladeengelskelordene tigge!»«TilgalgenmedAxelSpringer!»«LengeleveAxel Springer!»«Protesterfrihet!»Disseplakatenevartrykt itresnittpåenstudentpresse.Overdemglitretdetnyutsprungneløvetsomenforrevenkuppelavgrøntglass.Lysenevarsterkereher,ogdetvarfærrepolitifolk.Mennene gikkvidere,hverkenfortereellerlangsommere;denførste bevegetsegsomenkirketjenersomhaddehastverk.Han gikkraskt,menstivtogteatralsk,somomhanhaddestegetnedfraenpidestal;detvarengangartsomformelig struttetavtyskborgerligverdighet.Armenesvingtekort fremogtilbake,oghanvarrettiryggen.Visstehanat

hanblefulgt?Hodetkneistemedstivautoritet,menautoritetkleddehamlite.Varhanenmannsombletrukket fremavdethanså?Ellerdrevetfremavdetsomlåbak ham?Vardetfryktsomhindrethamiåsnuseg?Rikfolk snursegikkenårdegår.Denandremannenskrittetletti fotefarenehans.Enånd,vektløssommørket,somsmøg seggjennomskyggenesomomdevaretgarn:enklovn somjagetenhoffmann.

Dekominniensmalsidegate;luktenavsurmatfylte luften.Igjenskrekveggenemotdem,mennåvardetden tyskeforretningsreklamensbombastiskeliturgidemesset: «Sterkemenndrikkerøl!»«Kunnskapermakt–lesMolden-bøker!»Herblandetekkoetavfottrinnenederesseg forførstegangienumiskjenneligutfordring;herlotrikmannenforførstegangtilåvåkneogfølefarenbakseg. Detvarbareensvakforandringitakten,bareenørliten ufullkommenhetidenrakryggede,besluttsommemarsjrytmen,mendetvarnoktilathankomutmotkanten avfortauetbortfraveggenesmørke,oghanlottilåfinne trøstiåbevegesegpålyserestederhvorgatelampeneog politimennenekunnebeskytteham.Menforfølgerengav ikkeopp.«MøtossiHannover!»skrekplakatene.«KarfeldtaleriHannover!»«MøtossiHannoverpåsøndag!»

Entomtrikkrulletforbi;vinduenevarbeskyttetmed etrutemønsteravklisterbånd.Enensligkirkeklokkebegyntesinenstonigekiming,engravsalmeoverkristendyd ientomby.Degikkvidere;avstandenmellomdemvar mindrenå,mendenforrestemannensåsegfremdelesikke tilbake.Derundetetnytthjørne;forandemragetdomkirkensstorespirmotdentommehimmelensomomdet varklippetistålblikk.Nølendefikkdeførsteklokkene svarfraandre;tilslutthevetdetsegenlangsomkakofoni avsaktmodigeklokkeklemtoverhelebyen.Enangelusmesse?Etluftangrep?Enungpolitimannsomstodiportrommettilensportsforretning,blottethodet.Idomkirkensforhallstodetvokslysogbrantienrødglassbolle;på

denenesidenvardetenreligiøsbokhandel.Dentykkfalne mannenstansetopp,lentesegfremsomforåsepånoe ivinduet,kastetetsideblikknedovergaten,ogidetøyeblikketfaltlysetfravinduetrettpåansiktstrekkenehans. Denminstemannenløpfrem,stanset,løpfremigjen,og komforsent.

Bilenhaddestanset,enOpelRekordkjørtavenblek mannsomvarskjultbakderøykfarvedevindusrutene. Bakdørenbleåpnetoglukketigjen;medenmektigkraftutfoldelsesattebilenoppfarten,fullstendiglikesælmeddet korte,skarpeskriket.Detvaretskriksomrommetraseri oganklage,fullstendignederlagogtotalbitterhet,ogdet lødsomomdetvarpressetmedmaktutavbrystetpåden lillemannen:etkortsekundgjalletdetbråttgjennomden tommegaten,sådødedetlikeplutseligsomdetvarbegynt.Politimannenhvirvletrundtogtentelommelykten. Lyskjeglenfaltpådenlillemannen;hanstodubevegelig ogstirretetterbilen.Denhumpetoverbrolegningenog skledpådevåtetrikkeskinnene,oginesteøyeblikkvar den–medsuverenforaktfortrafikklysene–forsvunnet vestovermotdeopplysteåsryggene.

«HvemerDe?»

Lyskjeglenhviltepåfrakkenavengelsktweedsomvar altforloddentilensålitenmann,delette,peneskoene somvargråavsøle,demørkeøynenesomstirretfastpå ham.

«HvemerDe?»gjentokpolitimannen,fornålødkoret avkirkeklokkeroveralt,ogekkoetdrønnetspøkelsesaktig.

Enlitenhåndforsvantunderfrakkenogdukketfrem igjenmedetlærfutteral.Politimannentoknølendeimot detogløsnetklaffenmenshanfomletmedlommelykten ogdensvartepistolensomhanklamretkrampaktigiden venstrehånden.

«Hvavardet?»spurtepolitimannenidethanraktefutteralettilbake.«HvorforropteDe?»

Denlillemannensvarteikke.Hanhaddegåttnoenskritt bortoverfortauet.

«HarDealdrisetthamfør?»spurtehanogsåfremdelesetterbilen.«Devetikkehvemhanvar?»Hansnakket lavtsomomdetlåbarnogsovovenpå;detvarensårbar stemme,fyltavrespektforstillheten.

«Nei.»

Detbredtesegetforsonligsmiloverdetskarpe,furede ansiktet.«Demåunnskyldemeg.Detvartåpeligavmeg; jegtroddejegkjentehamigjen.»Aksentenvarhverken heltutengelskellerheltuttysk;denhørtehjemmeiet selvvalgtingenmannslandmidtimellomdeto.Detvar somomhanvillesiathangodtkunneforandredeniden eneellerannenretning,omdensomhørtepåhamskulle foretrekkedet.

«Deterårstiden,»sadenlillemannenienkonverserende tone.«Denplutseligekulden;mansernøyerepåfolk.»

Hanhaddeåpneteneskemedsmåhollandskesigarerog bødpolitimannen.Dennesaneitakk,såhantenteenselv.

«Deteropptøyene,»svartepolitimannenlangsomt. «Flaggene,slagordene.Vieroppskaketallesammennå omdagen.DenneukenHannover,forrigeukeFrankfurt. Detforstyrrernaturensorden.»Hanvarenungmannog haddestudertforåkommesegfrem.«Deskullestanse demmedforbud,»sahansometekkoavdenvanligetalemåten.«Akkuratsomkommunistene.»

Hanhilstegemyttlig.Denfremmedesmilteigjen,etsiste elskverdigsmilsomrommetforbindtlighetogvennskap, ogsomsvantlangsomt.Ogsåvarhanborte.Politimannenbleståendeoglytteoppmerksomtetterfottrinnene somtapteseg.Nåstansetde;såfortsattede,raskerenå og–vardetbareinnbilning?–medstørrebesluttsomhet ennfør.Hanbleståendeoggrubleetøyeblikk.

«IBonn,»sahantilsegselvogsukketvedtankenpåden fremmedesvektløsefottrinn,«erselvflueneoffisielle.»

Hanfantfremnotisbokenognoterteomhyggeligtidog stedogepisodensart.Hanvarikkeraskitankegangen,

menhanblebeundretforsingrundighet.Dadettevar gjortføydehantilnummeretpåbilen,somaveneller annengrunnhaddefestetsegihukommelsen.Plutselig stansethanogstirretpådethanhaddeskrevet,pånavnetogbilnummeret;hantenktepådentykkfalnemannen ogderaske,besluttsommeskrittene,oghjertetbegynte åbankevoldsomtibrystetpåham.Hantenktepåden hemmeligeinstruksenhanhaddelestpåoppslagstavleni hvilerommet,ogdetlilleuklarefotografietsomvartatt forlengesiden.Fremdelesmednotisbokenihåndenløp hanmottelefonkioskensåfortbenakunnebæreham.

Wayoverthereina

SmalltowninGermany

Therelivedashoemaker

Schumannwashisname

IchbineinMusikant

IchbinfürdasVaterland Ihaveabigbassdrum AndthisishowIplay!

Endrikkevisesomblesungetidebritiskemilitærmessene idetokkuperteTyskland–medobskønevariasjoner–til melodienav MarcheMilitaire.

MeadowesogCork

«Jegskjønnerikkeatduikkehellergårutavbilenog brukerbena.Dethaddejeggjortomjegvarpådinalder. Myefortereennåsitteinneklemtidetterasket.»

«Detgjørikkemegnoe,»sachiffermannenCorksom varalbino.Hansåbekymretpådeneldremanneniførersetetvedsidenavham.«Viblirnødttilåskyndeoss langsomt,»lahantilisittmestforsonligetonefall.Cork varcockney,kjappioppfattelsen,ogdetbekymretham åseMeadowessåopphisset.«Deterjoikkenoevikan gjøremeddet,Arthur.»

«JegskullegjernehivedenjævlagjengenpåRhinen.» «Ånei,detvilleduvelikkeforalvor.»

Detvarlørdagmorgen;klokkenvarni.VeienfraFriesdorftilambassadenvartettpakketavprotesterendebiler, fortauenevarflankertavfotografieravBevegelsensleder, ogtransparentenevarstrukkettversovergatensomreklameplakaterpåetmotorstevne.«Vestenharbedrattoss; tyskernekanseøstoverutenskam.»«Gjørsluttpåcocacola-kulturennå!»MidtidenlangekolonnensattCork ogMeadowesutensjansetilåpåskyndeferden,menslåtenfrabilhorneneløftetsegomkringdemienuopphørlig konsert.Noengangerkomtutingeniseriersombegynte ispissenavkolonnenogarbeidetseglangsomtbakover sålydenpasserteoverhodetpådemsometfly,noen gangerunisont:da-di-da,morsetegnetKforKarfeldvår

valgteleder,ognoengangertutetallesomdelystet,en oppstemmingtilsymfonien.

«Hvaihelsikeerdetdevil?Medalldenneskrikingen? Enskikkelighårklipperdethalvpartenavdemtrenger,en dugeligomgangromperisogsåtilbaketilskolebenken.»

«Deterbøndene,»saCork,«jegfortaltedegjoatde demonstrerervedForbundsdagen.»

«Bønder?Dennebandenher?Halvpartenavdemkom tilåstrykemedhvisdeblevåtepåbena.Unger.Sepåden bukettender.Usmakelig,deternåminmening.»

Tilhøyrefordemienrødfolkevognsatttrestudenter,togutterogenpike.Førerenhaddelærjakkeogmegetlangthår;hanstirretintenstgjennomfrontrutenmot bilenforanogholdtensmalhåndklaroverrattetmens hanventetpåsignalettilåtute.Detoandrevikletseg sammensomslyngplanterogkyssetivrig.

«Deerbarestøttetropper,»saCork.«Fordemerdet gøy.Duharvelhørtstudentenesslagord:«Frihetenerbare virkelignårdukjemperforden.»Detervelegentligikke stortannetenndetsomforegårhjemme.Harduhørthva degjordepåGrosvenorSquareigårkveld?»spurteCork ogforsøkteigjenåskiftetema.«Hvisdeterutdannelse, såforetrekkerjeguvitenhet.»

MenMeadowesvilleikkeskifteemne.

«Deburdesendesoldatermotdem,»sahanogglodde olmtpåfolkevognen.«Davilledekanskjesettedempå plass.»

«Dethardejoprøvd.Deharhatttropperityveåreller mer.»CorkhaddeenfornemmelseavatMeadowesvar villigtilålasegformilde,oghanvalgteetsamtaleemne sommestsannsynligvilleoppmuntreham.«Hvordanvar fødselsdagsselskapettilMyra?Hyggelig,vel?Jegtenker hunkosteseggodt.»

Menavenellerannengrunngjordespørsmåletbare Meadowesendadystreretilsinns,ogCorkfantutatdet klokestehankunnegjørevaråtiestille.Hanhaddeforsøkt altutenresultat.Meadowesvarenskikkeligoghederlig

kar,entypesomblemerogmersjeldennåtildags,og hvemsomhelstkunnegjernespanderelitttidpåham.Men detfantesgrenserselvforCorksoppofrelse.Hanhadde forsøktåsnakkeomdennyeRoverensomMeadowes haddekjøpttilhanskullegåavmedpensjon,skattefritt ogmedtiprosentrabatt.Hanhaddelovpristfasongen, komfortenogaltdetfineutstyrettilhanvarblåifjeset, ogalthanhaddeigjenforumakenvarenbrumming.Han haddeforsøktåsnakkeommotorklubbenforutlendinger somMeadowesvaretivrigmedlemav;hanhaddeforsøkt barnesportsstevnetforsamveldelandenesomskulleholdes iambassadenshavesammeettermiddag.Ognåhaddehan altsåogsåforsøktgårsdagensstorefødselsdagsselskap, somCorksikkehaddeværtmedifordiJanetventetbarn meddetallerførste.NoemerkunneikkeCorkfinnepåi farten,ogvarikkedetbranokfikkMeadowesgjørehva hanville.Nei,tenkteCork,bareenferie,enlang,solrik ferielangtbortefraKarfeldogBrussel-forhandlingeneog datterenMyra,kunnereddeArthurMeadowesfraågå fullstendigispinn.

«Harduhørt,»saCorkoggjordeendaetforsøk,«at hollandskShellergåttoppenshilling?»

«OgGuestKeenergåtttrened.»

Corkhaddebesluttsomtinvestertiikke-britiskeaksjer, menMeadowesforetrakkåbetaleprisenforpatriotisme.

«Dukanværerolig–degåroppigjenetterBrussel.»

«Hvemtrordudukanlure?Forhandlingeneerpraktisktaltgåttistå,ikkesant?Detkanværejegikkeharde sammeopplysningersomdeg,menjegkanidetminste lese.»

CorkvardenførstetilåmedgiatMeadoweshadde skjelliggrunntilåværenedtrykt,rentbortsettfraathan haddeinvestertibritiskestålaksjer.Hanvarkommettil Bonnnestenutennoenpauseetterenfireårigtjenestei Warszawa,ogdetkunnegjørenoenoghvernervøs.Dessutenvardettehanssistetjenestestilling;hanskullegåav medpensjontilhøsten,ogCorkhaddeerfaringforatdet

pleideåbliverreogikkebedreettersomdendagennærmetseg.Forikkeåsnakkeomathanhaddeetnervevrak tildatter.SantnokvarMyraMeadowespåbedringens vei,menhvisbarehalvpartenavdetdesaomhennevar sant,såhaddehunennåenlangveiågå.

LeggsåtildetansvaretMeadoweshaddesomarkivar ikanselliavdelingen–ansvaretforåhåndtereetpolitisk arkividenverstekrisenoenavdemkunnehuske–så bledet,tenkteCork,sanneligmerennnoenkunnebære. SelvCorksomsatttrygtichifferavdelingenhaddemerketpressetensmule;detvarekstratrafikkogovertidsarbeideoguavlateligekravfrakansellietomat«dettemå væregjorttiligår!»,ogattpåtiltankenepåbarnetsom Janetventet.OgCorkvisstegodtatdethanselvmåtte tåle,ikkevarnoesammenlignetmedhvagamleArthur haddeåhanskesmed.Detsomtoksåpåidennetiden, haddeCorkfunnetut,varatdetuavlateligkomsakerog tingramlendeinnpåenfraallekanter.Manvisstealdri hvadetnestevillebli.Ideteneøyeblikkskullemanha avstedetSvarØyeblikkeligomBremen-opptøyeneeller massemøtetiHannoverimorgen;inesteøyeblikkkom defarendemednoeomgullrushetellerBrusselellernoen hundremillionertilsommåttereisesiFrankfurtogZürich.Ogomdetvarhardetiderichifferavdelingen,såvar detverrefordemsomskulleholdestyrpåarkivene,sette innløsepapirer,journalførenyedokumenterogfådem tilbakeisirkulasjonigjenhvilketavenellerannengrunn mintehamomathanmåtteringetilaksjemegleren.Hvis arbeidssituasjonenhosKruppkomtilåfortsetteslik,var detkanskjelikegodthansnustelittnærmerepåsvenske stålaksjer,bareforåhaenattpåklatttilungensbankbok…

«Heisan,»saCorkoglysnetopp.«Herblirdetvisst bråk.»

TopolitimennhaddestegetnedfrafortauetforåirettesetteendigerbondeienMercedesdiesel.Førstsveivet hannedvinduetogbrøltetildem,sååpnethandøren

ogropteigjen.Plutseligtrakkpolitimennenesegtilbake. Corkgjespetskuffet.

Detvarengang,tenktehanvemodig,dakrisenekom enkeltvis.DetvarrabalderomBerlin-korridoren,russiskehelikopteresomdreverteleklangssonegrensen,en tautrekkingmedfiremaktskomitéeniWashington.Eller detvarintriger:etmistenkttyskdiplomatiskinitiativi Moskvasommåttekvelesifødselen,enmistenktomgåelseavRhodesia-blokaden,etmytteriblantokkupasjonstroppeneiMindensommåttedyssesned.Ogdetvardet. Mansluktematenienfei,komsegtilkontoretogbleder tiljobbenvargjort,ogsågikkmanhjemsomfrimann. Detvardet;slikvarlivet,slikvarBonn.Entenmanvar diplomatsomdeLisleellerikke-diplomatbakdengrønne boidøren,såvarscenendensamme:ensmuledrama,en smuleoppstyr,såstokketmanomsineaksjerogobligasjonerensmuleogvendtetilbaketilkjedsommeligheten forågåvideretilsinnestetjenestestilling.

HelttilKarfeldkom.Corkstirretmistrøstigpåplakatene.HelttilKarfeldkom.Nimåneder,tenktehan–de storeansiktstrekkenevargroveoglivløse,uttrykketrøbet bareenintetsigendeoppriktighet–nimånedersidenArthurMeadowesvarkommetfarendegjennomsidedøren fraarkivetmednyhetenomKiel-demonstrasjonene,den overraskendenominasjonen,studentenessit-in-streikog densmulevoldshandlingersomdeetterhverthaddelært åregnemed.Hvemgikkdetutoverdengangen?Noen sosialistiskemotdemonstranter.Enslåttihjel,ensteinet… igamledagerpleidesliktåsjokkeredem.Devargrønne da.Jøss,tenktehan,detføltesnestensomomdetvarti årsiden,menCorkkunnesinestenpåtimennårdetvar.

Kielvardenmorgenenambassadelegenkonstaterteat Janetvargravid.Sidendahaddeingentingværtsomfør.

Bilhornenestemteigjenimedsinvillesang;konvoyen bevegetsegfremoverirykkogstansetbrått,medhvining ogdunkingialletonearter.

«Harduhattnoehellmeddepapirene?»spurteCork;

tankenehansstreifetdensannsynligeårsakentilMeadowes’melankoli.

«Nei.»

«Arkivtrallenharikkedukketopp?»

«Nei,denhar ikke dukketopp.»

Kulelagre,tenkteCorkplutselig:etkjektlitesvensk firmamedpågangsmotogvirkeligevnetilågjørestore tingpåkorttid…enverdiøkningpåtohundrespenn,så pakkervikoffertene…

«Ikketadegsånæravdet,Arthur.DetteerikkeWarszawa,vetdu,deterBonn.Hvormangekoppertrordu deharmistetikantinenbarepådesisteseksukene?Ikke knust,velåmerke,menmistet?Fireogtyvestykker.»

DetgjordeikkeinntrykkpåMeadowes.

«Menhvemtrorduerinteressertiåknabbeenambassadekopp?Ingen.Folkerbareåndsfraværende.Deer opptatt avdetsomskjer.Deterkrisensomgjørdet.Dethenderoveralt.Deterakkuratdetsammemedarkivsaker.»

«Baremeddenforskjellatkopperikkeerhemmelige.»

«Detervelikkearkivtrallerheller,»argumenterteCork, «hvisdeterdetomågjøre.Oghellerikkedenelektriske ovnenfrakonferanserommetsomadm.-avdelingenhar bråketsåfæltom,ogikkedenlangvalsedeskrivemaskinenfrapoolen.Hørher,Arthur, du kanvelikkebebreides nårdetskjersåmangeting.Duvethvordandiplomater ernårdesetterigangmedåskrivetelegrammer.Sepåde Lisle,sepåGaveston–drømmere.Jegsierikkeatdeikke ergenier,menhalvetidenvetdeikkehvordeer,dehar hodethøytoppeiskyene.Dukanikkebebreidesfordet.»

«Jeg kan bebreides.Deterjegsomeransvarlig.»

«Javel,såfortsettåplagedegselvda,»glefsetCork; tålmodighetenhansvaroppbrukt.«ForrestenerdetBradfieldsansvar,ikkeditt.Hanersjefforkanselliavdelingen; haneransvarligforsikkerheten.»

MeddennesistekommentarengavCorksegigjentilå beskuedenutiltalendescenenrundtdem.Sannelig,tenkte han,haddeKarfeldmyeåsvareforpåmerennenmåte.

DetsynetsomutfoldetsegforCorkvilleikkehavirket oppløftendefornoemenneske,uansetthvilketankerhan gikki.Væretvarufyselig.EnsleipRhin-tåke,sompust påetspeil,låoverheledetbyråkratiskeBonnsbebodde villnis.Kjempebygninger,ennåuferdige,ruvetdystertfra deudyrkedemarkene.Foranhamlådenbritiskeambassaden,medlysiallevinduer,påsinbrunehedetomtsom etprovisorisksykehusikampensdemring.VedinnkjørselenhangUnionJack–merkverdignokpåhalvstang –sørgmodigoverengruppetyskepolitimenn.

SelvevalgetavBonnsomventeværelseforBerlinhar lengeværtenanomali;nåerdetenfornærmelse.Deter velkanskjebaretyskernesom,etteråhavalgtenkansler, villehafunnetpååbringehovedstadentilhansdørstokk. Foråinnkvartereflommenavdiplomater,politikereog offentligetjenestemennsomdenneuønskedeærenførte medseg–ogogsåforåholdedempåavstand–harbyens folkbygdenkomplettforstadutenforsinebymurer.Det vargjennomdensydligedelenavdenneforstadentrafikkennåforsøkteåpassere:etvirvaravklumpetetårn oglave,provisoriskebrakkersomstrakteseglangsden dobbeltehovedveiennestenliketildenvakresanatoriebebyggelseniBadGodesberg,hvishovednæringsvei,som engangvarvannpåflasker,nåerdiplomati.Riktignok ernoendepartementerforlagttilselveBonn,hvordehar fornyetbybildetavbrolagtegårdsplassermedsittglorete murverk,ogriktignokliggernoenavambassadeneiBad Godesberg.Mensetetforforbundsregjeringenogdeca. nittiutenlandskerepresentasjonersomerakkrediterttil den,forikkeåsnakkeomkorridorpolitikerne,pressen,de politiskepartiene,deoffisielleresidensenetilforbundsrepublikkensdignitærer,kuratorietforetsamletTyskland plussheledenbyråkratiskeoverbygningeniVest-Tysklandsprovisoriskehovedstad,finnermanpåbeggesiderav dennehovedårenmellomdettidligeresetetforbiskopeni KölnogdeviktorianskevillaeneietkurstediRhindalen. Denbritiskeambassadeerenuadskilleligdelavdenne

hovedstads-landsbyen,avdenneøystatensommangler bådepolitiskidentitetogsosialbakgrunnogsompåubestemttiderpåtvungetprovisorisketilstander.TenkDem enlangstraktfabrikkbygningutennoenmerkverdigheter, enbygningavdentypenmankansedusinvisavlangsomkjøringsveienvestforLondon,vanligvismedetvaremerke ellerfirmasymbolpåtaket.Malendysterrhinlandskhimmeloverden,leggtiletudefinerbartanstrøkavnazi-arkitektur–bareenanelse,ikkemer–ogsettetparavskallede målstengerpådenubearbeidedetomtenbakbygningen tiladspredelseforatleter.DaharDeetganskegodtbilde avEnglandsansiktiForbundsrepublikken.Medenlangstraktarmholderdenfortidennede,medenannenglatter denovernåtiden,mensdentredjegraveridenfuktigerhinlandskejordenforåfinneuthvafremtidenskjuler.Bygningenblereistdaokkupasjonennærmetsegsinaltfortidlige avslutning,ogdengiretpresiststemningsbildeavdenne æreløseoppgivelsen:etsteinansiktvendtmotentidligere fiende,etgråttsmilmotennåværendealliert.Tilvenstre forCorkdadeomsiderkjørtegjennomporten,låhovedkvarteretforRødeKors,tilhøyreenMercedes-fabrikkog bakham,pådenandresidenavveien,sosialdemokratenesbygningogetcoca-cola-lager.Ambassadenerskiltfra dissemalplasertenaboeneavenbrakkmarksom–overstrøddmedrødbrunjordogblåleire–strekkerseglikened tildenvanskjøttedeRhinen.DennemarkenkallesBonns grønnebelte,ogbyplanleggerneermegetstolteavden.

EndagkommerdekanskjetilåflyttetilBerlin;den mulighetennevnesiblantselviBonn.Endagvilkanskje heledetgråfjelletglinedoverautobahnenogstilletasin plasspådenvåteparkeringsplassenveddenbrannherjede riksdagen.Mentildetskjervildissebetongteltenebli stående–diskretmidlertidigeavhensyntildrømmen,og diskretpermanenteavhensyntilrealitetene.Devilblider, ogdevilformeresegogvokse.ForiBonnharbevegelse erstattetfremskritt,ogaltsomikkevilvoksemådø.

Meadowesparkertebilenpådenvanligeplassenbak

kantinenoggikklangsomtrundtdensomhanalltid pleideågjøreetterenkjøretur,kjentepådørhandtakene ogkikketpålakkenettereventuellemerkerettersteinsprut.Fremdelesidypetankerkryssethanforgårdentil inngangenhvortobritiskemilitærpolitimenn,ensersjant ogenkorporal,kontrollertelegitimasjonspapirer.Cork, somennåvarlittmutt,fulgteetstykkebakham,såda hannåddefremtilinngangsdørenvarMeadowesallerede fordypetisamtalemedvaktene.

«Oghvemer De da?»villesersjantenvite.

«Meadowesiarkivet.Hanarbeiderformeg.»Meadowesforsøkteåkikkeoverskulderentilsersjanten,men sersjantentrakklisteninnmotuniformsjakken.«Hanhar nemligværtsykmeldt.Jegvillebareforhøremeg.»

«Menhvorforstårhandaoppførtunderførsteetasje?»

«Hanharetromder.Hanhartofunksjoner.Toforskjelligejobber.Enhosmegogeniførsteetasje.»

«Null»,sasersjantenogsåpålistenigjen.Enflokk skrivemaskindamermedskjørtekantensålangtfrabakkensomambassadørfruentillot,komflagrendeoppover trappenebakdem.

Meadowesnølte,hanvarennåikkeoverbevist.«MenerDeathanikkeerkommetinn?»spurtehaniden varsommetonensomrommerenbønnommotsigelse.

«Akkuratdeterdetjegmenerja.Null.Hanerikke kommetinn.Hanerikkeher.Skjønner?»

Defulgteetterpikeneinnilobbyen.Corkgrephami armenogtrakkhamtilsideiskyggenavgitterverketi underetasjen.

«Hvaerdetsomforegår,Arthur?Hvaerdetsomplagerdeg?Deterikkebaredesavnedepapirene,erdet?»

«Deteringentingsomplagermeg.»

«MenhvorforsaduatLeoharværtsyk,da?Hanhar ikkeværtsykendagisittliv.»

Meadowessvarteikke.

«HvaerdetLeohargjort?»spurteCorkmeddypmistenksomhet.

«Ingenting.»

«Hvorforspurteduetterhamda?Dukandavelikke hamistethamogså!Jøssenam,deharjoprøvdutenhell åmisteLeoityveår.»

CorkfølteatMeadowesnølteavrensømmelighet,følte athanholdtpåååpneseg,ogsåathanlukketsegtil igjen.Motvillig.

«DukanikkeværeansvarligforLeo.Ingenkandet.Du kanikkeværeenfarforalle,Arthur.Hanersannsynligvis uteogbørsermedbensinmerker.»

Ordenevarknaptsluppetutavmunnenpåhamfør Meadowesbråsnuddesegmotham.Hanvarmegetsint.

«Duvågerikkeåsnakkepådenmåten,hørerdu!Du vågerikke!Leoerikkeslik;deterenforferdeligtingå siomhvemsomhelst–børsermedbensinmerker!Bare fordihaner…midlertidig.»

Corksansiktsuttrykkidethanpåtryggavstandfulgte etterMeadowesoppoverdenåpnespiraltrappentilannen etasje,talteforsegselv.Hvisdetvarslikmanblemed alderen,vardetikkeendagfortidligågåavmedpensjon nårmanfylteseksti.Corkhaddetenktåtrekkesegtilbake påenganskeannenmåte.Hanhaddeendrøm–hvem haddeikkedet?–omåslippevekkfradetheletilengresk øy.Kreta,tenktehan;Spetsai.Hvisdissekulelagrenegår somdeskalkanjegklaredettiljegfyllerførr.Ihvertfall femogførr.

Etstykkebortenforarkivetlangskorridorenlåchifferrommet,ogetstykkebortenfordetlådetlille,lysekontorettilPeterdeLisle.Kanselliavdelingbetyrikkeannet ennpolitiskseksjon;densungemennereliten.Deterher, omidetheletattnoested,atdenpopulæredrømmenom denstrålendeengelskediplomatenkangåioppfyllelse; ogikkehosnoenvardentildegraderoppfyltsomhos PeterdeLisle.Hanvarenelegant,grasiøs,nestenvakkerpersonhvisungdomhaddeholdtseghardnakketinn ibegynnelsenavførtiårene,oghanførtesegpåenmåte

somvarblasertnestentilsløvhet.Dennesløvhetenvar ikketilsiktet,menganskeenkeltbedragerisk.DeLisles familietrevarblittkatastrofaltbeskåretavtokriger,og ytterligeremedfartavenseriesmå,menvoldsommekatastrofer.Enbrorvardødienbilulykke,enonkelhadde begåttselvmord,enannenbrorvardruknetunderenferie iPenzance.SlikhaddedeLislegradvistilegnetsegbåde energienogpliktenetilenusannsynligoverlevende.Han villemyehellerhasluppetåblikalttiltjeneste,syntes hansadferdåsi,mensidendetnåengangvarslikhadde hanikkeannetvalgennåbærekappen.

MensMeadowesogCorkbegavseghvertilsittdomene,vardeLisleiferdmedåsamlesammenendelblå konseptarksomlåspredtutoverskrivebordethansiartistiskforvirring.Etteråhaskuffetdemsammenienbunke knappethanvesten,strakteseg,kastetettankefulltblikk påbildetavWindermere-sjøen,utsendtavarbeidsdepartementetmedvennligtillatelsefraLondon,Midlandand ScottishRailway,ogslentrettilfredsutpåtrappeavsatsen foråhilsedennyedagen.Veddetlangevinduetblehan ståendeetøyeblikkogkikkenedpåbøndenessvartebiler ogdesmåøyeneavblåttderpolitilykteneblaffet.

«Dehardenne lidenskapen forstål,»bemerkethantil MickieCrabbe,enlittforhutlet,vassøyetmannsomkonstantgikkibakrus.Crabbegikklangsomtoppovertrappen meddenenehåndenhvilendepårekkverketogdetynne skuldrenetrukketbeskyttendeopp.«Dethaddejegglemt. Jeghusketblodet,menjeghaddeglemtstålet.»

«Javisst.»mumletCrabbe,«javisst»,ogstemmenslepte etterhamsomtrevleneavhansegetliv.Detvarbarehåret somikkevareldet;detvokstemørktogfrodigpådetlille hodet,somomdethentetnæringfraalkoholen.

«Sportsstevnet,»utbrøtCrabbemedettogstansetopp. «Detfordømtetelteterikkekommetopp.»

«Detkommer,»forsikretdeLislehamvennlig.«Deter bonderevoltensomharforsinketdet.»

«Bakveienvartomsomenkirkepådenandreveien;

fordømtehunnere,»laCrabbenølendetilsomomdetvar enhilsen,såfortsattehanmøysommeligbortoverkorridoren.

DeLislefulgtelangsomtetter,skjøvoppdenenedøren etterdenandre,kikketinnoghilsteellerropteetnavn, inntilhanomsidernåddefremtilkansellisjefenskontor. Herbankethanhardtpåoglenteseginn.

«Alletilstede,Rawley,»sahan.«Vikanbegynnenår duerklar.»

«Jegerklarnå.»

«Duskulleikketilfeldigvishaknabbetdenelektriske viftenmin?Denersporløstforsvunnet.»

«Heldigviserjegikkekleptoman.»

«LudwigSiebkronberometmøteklokkenfire,»tilføyet deLislelavt,«iinnenriksdepartementet.Hanvilikkesi hvorfor.Jegpressetham,oghanbleergerlig.Hansabare athanønsketådrøftevåresikkerhetsarrangementer.»

«Vårearrangementererhelttilstrekkeligeslikdeer.Vi drøftetdemmedhamiforrigeuke;hanspisermiddag medmegpåtirsdag.Jegkanikketenkemegatvibehøverågjørenoemer.Detkryrjoavpolitiherallerede.Jeg nekterålahamgjøreosstilenfestning.»

Stemmenvarfyltavalvorogautoritet,enakademikers stemme,menlikevelmilitær;enstemmesomhaddemyei reserve,enstemmesomvoktetsinehemmeligheterogsin suverenitet,langsom,mensamtidigkortfattet.

DeLisletoketskrittinnirommet,lukketdørenog slappsikkerhetsklinkenned.

«Hvordangikkdetigårkveld?»

«Tilfredsstillende.Dukanfåleserapportenhvisduvil. Meadowesbringerdentilambassadøren.»

«JeggjettetpåatdetvardetSiebkronringteom.»

«JegerikkeforpliktettilårapporteretilSiebkron,og jegakterhellerikkeågjøredet.Ogjegharingenformeningomhvorforhanskulleringepådennetidenogheller ikkehvorforhanskullesammenkalleetmøte.Dinfantasi haretforsprangpåmin.»

«Jegaksepterteallikevelpådinevegne.Jegmentedet varklokt.»

«Nårerdetvierbedtomåkomme?»

«Klokkenfire.Hansendertransport.»

Bradfieldrynketpannenmisbilligende. «Hanerbekymretfortrafikken.Hanmenerdetvilgå letteremedeskorte,»forklartedeLisle.

«Javisst.Jegtroddeetøyeblikkatdetvarutgiftenehan villespareossfor.»

Detvarenspøkdedelteitaushet.

«Jegkunnehørehylenederesi telefonen…»

DetdagligemøtetikanselliavdelingeniBonnfinnersted klokkenti–ettidspunktsomgjørdetmuligforalleå åpneposten,kasteetblikkpåtelegrammeneogdetyske aviseneogkanskjekommeensmuletilhekteneetteranstrengendeselskapeligesyslerkveldeniforveien.SomritualhaddedeLisleoftesammenlignetmøtetmedmorgenbønnenietagnostisksamfunn:detgavikkenevneverdig inspirasjonellerinstruksjon,mendetanslodagenstone, tjentesomnavneoppropoggavalleenfølelseavatde arbeidetsammen.Engangitidenhaddelørdagenevært ulne,frivilligehalvarbeidsdagersomrundetavarbeidsukenoggavenvelsignetfølelseavkommendehelgog fritid.Altdetvarbortenå.Lørdagenevarblittoppslukt idenalminneligealarmtilstandenogunderkastetsamme disiplinsomdeøvrigearbeidsdagene.

Degikkinnenogen;deLislekomførst.Desomhadde forvaneåhilsegodmorgengjordedet;deøvrigefantsin plassitaushetihalvkretsenavstoler,oggavsegententil åblaigjennomsinebunkeravkulørtetelegrammereller tilåstirretomtutgjennomdetstorevinduetpårestene avsinweekend.Morgentåkenlettet;svarteskyerhadde trukketsammenoverdenbakerstebetongfløyeniambassaden.Antennenepådetflatetakethangsomsurrealistisketrærmotdetnyemørket.

«Detserikkelystutforsportsstevnet,måjegsi,»bemer-

ketMickieCrabbehøyrøstet.Ingenumaketsegmedå svare;Crabbehaddeingenposisjonikanselliet.

Bradfieldsattalenebakstålskrivebordet;hanlotikke tilåenseatdekominn.Hantilhørtedenskolenavembetsmennsomlesermedpennen,fordengledrasktsammenmedblikketfralinjetillinje,parattilnårsomhelst åkorrigereellernotere.

«Kannoensimeg,»spurtehanutenåløftehodet, «hvordanjegskaloversette Geltungsbedürfnis?»

«Selvhevdelsesbehov,»foreslodeLisle.Hansåpennen slånedogdrepeogløftesegigjen.

«Utmerket.Skalvibegynne?»

JennyPargiter,hvisfagområdevarinformasjon,varden enestekvinneiforsamlingen.Hunlestemedtvilrådighet irøstensomomhunmotsaenalminneligoppfatning,og hunlesteutenhåpfordihuninnerstinnevissteatdetvar enhverkvinnesloddåblimistroddnårhunmeddeltenyheter.

«Bortsettfrabøndene,Rawley,erdenviktigstenyhetengårsdagensepisodeiKölnhvorstudentdemonstranter assistertavarbeiderefraKruppveltetdenamerikanske ambassadørsbil.»

«Denamerikanskeambassadørs tomme bil.Deteren vissforskjell.»Hannotertenoeimargenpåettelegram. MickieCrabbesomsattborteveddøren,troddeavbrytelsenvarhumoristiskment,oglonervøst.

«Degikkogsåløspåengammelmannoglenketham tilrekkverketpåtorvetvedstasjonenmedhodetglattbarbertogenplakatrundthalsenmedteksten:«Jegrevned Bevegelsensplakater.»Manantarikkeathaneralvorlig skadet.»

«Antar?»

«Anser.»

«Peter,duskrevettelegramiløpetavnatten.Vifårse enkopi,gårjegutfra?»

«Dettrekkeroppdeviktigsteslutningene.»

«Oghvagårdeutpå?»

DeLislevarvanttildette.«AtalliansenmellomutbryterstudenteneogKarfeldsBevegelseutviklerseghurtig. Atdenondesirkelenfortsetter:uroskaperarbeidsledighet,arbeidsledighetskaperuro.StudentlederenHalbach tilbraktemestepartenavgårsdagenpåtomannshåndmed KarfeldiKöln.Dekokteoppsakensammen.»

«DetvarHalbach,ikkesant,somstodispissenforden antibritiskestudentdelegasjoneniBrusselijanuar?Desom kastetsølepåHaliday-Pride?»

«Jegharnevntdetitelegrammet.»

«Fortsett,Jenny.»

«Deflestestørreaviserharkommentarer.»

«Baresmakebiter,takk.»

«NeueRuhrzeitung ogdensallierteaviserleggerhovedvektenpådemonstrantenesungdom.Deunderstreker atdeikkeerbrunskjorterellerpøbel,menungetyskere somerdyptskuffetoverBonnsinstitusjoner.»

«Tja,hvemerikkedet?»mumletdeLisle.

«Jatakk,Peter,»saBradfieldutensnevavtakknemlighet,ogJennyPargiterrødmetheltutengrunn.

«Både Welt og FrankfurterAllgemeine trekkerparallellermeddesistebegivenheteriEngland;depekersærligpåanti-Vietnam-protesteneiLondon,raseopptøyene iBirminghamogleieboerforbundetsprotestermotutleie tilfarvede.BeggenevnerdenstoreavgrunnenmellomvelgerneogderesregjeringerbådeiEnglandogTyskland. Ifølge Frankfurter liggerbakgrunnenfordetheleiskattleggingen–nårskattebetalerentrorathanspengerikke blirfornuftiganvendt,hevderhanathansstemmeogså erbortkastet.Dekallerdetdennyetreghet.»

«Aha.Etnyttslagorderfabrikert.»

Trettettervåkenattenogavtemaetsvelkjentetonelyttet deLisleadspredttilreferatet;hanhørtedevelkjentesetningenesomienradiosomikkevarskikkeliginnstilt:… stadigmerbekymretoverdeantidemokratiskestrømningerbådepåhøyreogvenstrefløy…Forbundsregjeringen børforståatbareenvirkeligsterkledelse,selvpåbekost-

ningavvisseekstravaganteminoritetsgrupper,kanbidra tileuropeiskenhet…Tyskernemågjenvinnetilliten,de måbetraktepolitikkensomløsningsmidletmellomtanke oghandling…

Hvavardet,tenktehandovent,meddentyskepolitisketerminologiensomselvioversettelsegjordeden aldelesuvirkelig?Metafysiskbomull,detvaruttrykket hanhaddebruktisitttelegramigårkveld,oghanvar ganskefornøydmeddet.Entyskerbehøvdebareåberøreetpolitisktemaforåblirevetmedavenstrømav latterligeabstraksjoner…Menvardetbareabstraksjonenesomvarsåflyktige?Selvdetmeståpenbarefaktum virketunderligutrolig;selvdenmestgrufullebegivenhet lottilåhataptsinatmosfæreinnendennåddefremtil Bonn.Hanforsøkteåtenkeseghvordandetvilleføleså bliskamslåttavHalbachsstudenter,åblislåttiansiktet tilkinneneblødde,åblilenketogsparket…detvirketså fjernt.MenhvorvarKöln?Vardetsyvogtyvekilometer dit?Ellersyvogtyvetusen?Hanburdefartemeromkring, sahantilsegselv,burdeoverværemøteneogsebegivenhetenepåstedet.Menhvordankunnehandet,allden stunddetbarevarhamogBradfieldtilåutarbeideenhver politiskdepesjeavbetydning?Ogalldenstunddetvarså mangeømtåleligeogpolitiskbrennbaresakersommåtte tashåndomher?

JennyPargitervarblittvarmitrøyen. NeueZüricher spekulerteovervåremuligheteriBrussel,sahun;hunanså detviktigatsamtligeikanselliavdelingenlesteartikkelen meget nøye.DeLislesukkethørbart.VilleBradfieldaldri skruhenneav?

«Kommentatorenhevderatvihar absolutt, intetforhandlingsgrunnlagigjen,Rawley.Intet.DenbritiskeregjeringerlikeutspiltsomBonn;ingenstøtteivelgermassen ogsværtliteiparlamentet.Denbritiskeregjeringbetrakter Brusselsomentryllemedisinforallebritenessykdommer, menironisknokkanmanbarelykkesdersomenannen sviktenderegjeringviltillatedet.»

«Javisst.»

«Ogendamerironisk:fellesmarkedetharpraktisktalt opphørtåeksistere.»

«Javisst.»

«Artikkelenhartittelen Tiggeroperaen. Depåpekerogså atKarfeldundergravervåresjansertilåfåeffektivtysk støtteforvårsøknad.»

«Spådommenvirkerikkesærligoppsiktsvekkende,»bemerketBradfield.

«OgatKarfeldsinitiativforenhandelsakseBonn–Moskvapåbekostningavfranskmennene og angelsakserneharvaktalvorliginteresseivissekretser.»

«Jeggadvitehvilkekretser?»mumletBradfield,ogpennensenketsegigjen.«Betegnelsenangelsaksererbannlyst,»tilføyethan.«Jegnekteråfåminherkomstdiktert avdeGaulle.»Dettevaretstikkordtildeeldremedarbeiderne,somoppløftetenanerkjennendeintellektuelllatter.

«Hvamener russerne omBonn–Moskva-aksen?»var detenimidtenavforsamlingensomspurte.Kanskjevar detJackson,entidligerekolonitjenestemannsomlikteå presenteresunnfornuftsommotvektmothøytflyvende intellektuelletalemåter.«Jegmener,detmåjoværehalve poenget,ikkesant?Erdetnoensomharforeslåttdetfor dem?»

«Sevårsistemelding,»sadeLisle.

Hansyntesennåhankunnehøredetklagendekoretav bøndenesbilhorngjennomdetåpnevinduet.DeterBonn, tenktehanplutselig.Denveienervårverden;hvormange navnhaddedenpådeåttekilometrenemellomMehlem ogBonn?Seks?Syv?Slikervi:enverbalkrigomnoesom ingenvilha.Enkonstant,sterilkakofoniavkravogprotester.Uansetthvornyemodelleneer,hvorforttrafikken går,hvorvoldsomkollisjonenblir,hvorhøyebygningene er,såerrutendensammeogbestemmelsesstedetuvesentlig.

«Vitarrestenganskekort,ikkesant?Mickie?» «Ja,foralldel.»

DetkomliviCrabbe;hangikkigangmedåreferere enlangoguforståelighistoriesomhanhaddehørtiden amerikanskeklubbenavkorrespondentenfor NewYork Times, somigjenhaddehørtdenavKarl-HeinzSaab, somigjenhaddehørtdenavenellerannenpåSiebkrons kontor.DetblepåståttatKarfeldfaktiskhaddeværti Bonnigårkveld,athanetteråhaværtsammenmedstudenteneiKölnikkehaddevendttilbaketilHannoverfor åforberedemorgendagensmassemøte–somalletrodde –menathanhaddekjørtensideveitilBonnogdeltatti ethemmeligmøteibyen.

«DepåstårathansnakketmedLudwigSiebkron,Rawley,»saCrabbe,mendenoverbevisningstemmenhans kanskjeenganghaddehatt,varnåutspeddavutallige cocktails.

MenBradfieldbleirritertoverdennemeldingenogslo tilbaketemmelighardt.

«Desier alltid athansnakketmedLudwigSiebkron. Hvorforihelsikeskulledeikkesnakkemedhverandre? Siebkronharansvaretforoffentligroogorden;Karfeld harenbråtefiender.GimeldingtilLondon,»tilføyethan trettognoterteigjen.«Senddemettelegramograpporterryktet.Detkanikkeskade.»Etplutseligregnskyllslo oppmotdetstålinnrammedevinduet,ogallerykkettil veddenhissigetrommingen.

«Detersyndforsportsstevnet,»hvisketCrabbe,men hellerikkedennegangvarnoenparattilåkommentere hansbekymring.

«Tilorden,»fortsatteBradfield.«MassemøtetiHannoverimorgenbegynnerklokkenhalvelleve.Deteret merkverdigtidspunktådemonstrerepå,mensåvidtjeg skjønnerskaldehaenfotballkampomettermiddagen. Despillerfotballpåsøndagerherilandet.Jegkanikke tenkemegatdetvilhanoenvirkningfoross,menambassadørenberlikevelsamtligeomåholdeseghjemme etterkirketidmedmindredeharnoeåutretteiambassaden.EtterSiebkronsanmodningvildetværeforsterket

tyskpolitibevoktningvedhoved-ogbakportenehelesøndagenigjennom,ogavenellerannenmerkverdiggrunn sombarehanselvkjennervildetværesivilkleddefolktil stedevedsportsstevnetiettermiddag.»

«Ogmersivileklær,»hvisketdeLisleogmintesenprivatspøk,«harjeg aldri sett.»

«Tistille.Sikkerheten.ViharmottattdetrykteambassadepassenefraLondon,ogdevilblidistribuertmandagogskalfremvisestilenhvertidderetter.Brannøvelse. Jegkanopplyseatdetvilbliholdtenøvelsesmønstring klokkentolvmandag.Jegtrordereallebørsørgeforå væretilstede;deteretgodteksempelfordeyngremedarbeiderne.Velferd.Samveldesportsstevnetiettermiddag iambassadenshave.Igjenviljegforeslåatdereallemøterfrem.Medfruernaturligvis,»lahantil,somomdet laenendatyngrebyrdepådem.«Mickie,denghanesiske chargéd’affairestrengernoentilåunderholdeseg.Hold hambortefraambassadørfruen.»

«Fårjegkommemedenlitenbemerkningder,Rawley?»Crabbevredsegnervøst;musklenepåhalsenhans varsomkyllingben,streveresomholdtdethensyknende kjøttetoppe.«Ambassadørfruenskaldeleutpremiene klokkenfire.Kunneallesamlesegomkringhovedteltet kvartpå?Omforladelse,»lahantil.«Kvartpåfire,Rawley.Omforladelse.»Detblesagtathanhaddeværtenav Montgomerysadjutanterunderkrigen,ogatdettevaralt somvarigjen.

«Notert.Jenny?»

Nei,hunhaddeingentingsom de gadåhørepå,sa skuldertrekningenhennes.

DeLislehenvendtesegtildemalle;hansloandenspesiellemellomtonensomerdenbritiskeherskendeklasses egetterritorium.

«Tørjegspørreomnoenherarbeidermedpersonoversikten?Meadowesmaserpåmegforåfåden,ogjegkan svergepåatjegikkeharrørtdenpåmånedsvis.»

«Hvemerdennotertuttil?»

«Tilmeg,tydeligvis.»

«Isåfall,»saBradfieldkort,«hardusannsynligvisfått den.»

«Jegtrorikkedet–deterdetsomerpoenget.Jeger fullstendigvilligtilåtasmekken,jegkanbareikkebegripehvajegskullemedden.»

«Vel, er detnoenhersomharden?»

AltCrabbehaddeåkommemedvartilståelser.

«Denernotertuttilmegogså,»hviskethanfraden halvmørkeplassensinveddøren.«Duskjønner,Rawley.» Deventet.

«FørPeterfikkdenskalangiveligjeghahattdenog lagtdentilbake.IfølgeMeadowes,Rawley.»

Fremdelesvardetingensomhjalpham.

«Touker,Rawley.Menjegharaldrirørtden.Beklager. ArthurMeadowesharmastsomengalpåmeg.Dethjalp ikke,jeghaddedenikke.Enmasseskittomtyskeindustrifolk.Deterikkemittområde.JegsatilMeadowesat detbesteeråspørreLeo.Hanstellermedpersonoversikt. DeterLeosdomene.»

Hansmilteblektlangsrekkenavkollegerhelttilhan komtilvinduethvordentommestolenvar.Plutseligstirret dealleisammeretning,pådentommestolen–ikkemed bestyrtelseelleroverraskelse,mennysgjerrig;demerket segforførstegangatenvarfraværende.Detvarenenkel stolavlakkertfuru,forskjelligfradeandreogentanke lyserødifarven,somenfjernpåminnelseometbudoar. Detlåenliten,brodertputepåsetet.

«Hvorerhan?»spurteBradfieldkort.Barehanhadde ikkefulgtCrabbesblikk.«HvorerHarting?»

Ingensvarte.IngensåpåBradfield.JennyPargitervar blodrødiansiktetogstirretpådemannhaftige,praktiske hendenesinesomhviltepådetbredefanget.

DeLisleskyndtesegåkommetilunnsetning.«Haner velombordifergen,ogdenersikkertforsinketskullejeg tro.Gudvethvabøndenegjørpå den sidenavelven.»

«Vilnoenværesåvennligåfinnedetut,»saBradfield

isittmestuinteressertetonefall.«Ringhjemtilhameller etellerannet.»

Deteretfaktumatingensomvartilstedeoppfattet denneinstruksensomrettettilseg,ogatdeforlotrommet ienunderliguorden.DesåhverkenpåBradfieldellerpå hverandre,ogslettikkepåJennyPargiter,somvarmer forvirretennnoenannen.

Detsistesekkeløpetvarover.Densterkevindensom feideoverdetåpnelendet,pisketregnbygenemotdenflagrendeteltduken.Devåtetaueneknaketfaretruende.Inne iteltethaddebarnasomvartilbake,deflestefarvede,samletsegrundtdenstoreteltstangen.Desmåsamveldeflaggene,rynketavlagringogminsketiantallavløsrivelser, flagretisørgeliguorden.UnderdemvarMickieCrabbe, assistertavchiffermannenCork,iferdmedåmønstre vinnernetilpremieutdelingen.

«M’butu,Alistair,»hvisketCork.«Hvorihelsikeerhan blittav?»

Crabbesatteropertenformunnen:

«VilherrAlistairM’butuværesåvennligåkommefrem. AlistairM’butu…Jøsses,»hviskethan.«Jegserikkeengangforskjellpådem.»

«OgKittyDelassus.Hunerhvit.»

«OgfrøkenKittyDelassus,»laCrabbetil;hanlespet nervøstpådensistes’en,forbittererfaringhaddelærtham atuttalenavnavnkunneværekildetilstorindignasjon. Ambassadørfruenimedtattminkventetvelvilligved sidenavetbordpåbukkerhvordetvarstabletoppen haugpakkerigavepapirfraNaafi.Vindenslovoldsomt tiligjen;denghanesiskechargéd’affairessomstodfortapt vedsidenavCrabbe,skuttetsegogbrettetopppelskraven påfrakken.

«Diskvalifiserdem,»saCorkinntrengende.«Lanestemannfåpremiene.»

«Jegskalvrihalsenompåham,»erklærteCrabbeog glippetvoldsomtmedøynene.«Jegskalvridenfordømte halsenompåham.Tenkåsittederogtrykkepådenandre sidenavelven.Heisan.»

JanetCork,høystvelgående,haddelokalisertdesavnedebarna.

«Bareventtilmandag,»hvisketCrabbeogløftetropertenmotmunnen,«jegskalsihamensannhetellerto.»

Mendetvillehanikke,nårdetkomtilstykket.Han villeikkesinoenverdenstingtilLeo.Hanvillebareholde segheltklaravLeo,holdesegpåbetryggendeavstandtil detheleblåsteover.

«Minedamerogherrer,ambassadørfruenvilnåoverrekkepremiene.»

Deklappet,menikkeforCrabbe.Medenperfekt insouciance sompassetlikegodtforenstabelavløpningsom foretja-svartilethøytideligfrieri,skredambassadørfruen fremforåholdesintale.Crabbelyttetadspredt:…enfamiliebegivenhet…likestiltenasjonerinnenforsamveldet… ombareverdensstorestridigheterkunnehablittløstpå ensåvennskapeligmåte…enhjerteligtakktilsportskomitéen,herreneJackson,Crabbe,Harting,Meadowes…

Beklageliguberørttokensivilkleddpolitimann,som stodpostertinnevedteltveggen,etparhanskeroppav lommenpålærfrakkenogstirrettomtpåenkollega.Hazel Bradfield,kansellisjefensfrue,fangetblikkettilCrabbeog smiltevakkert.Detteerkjedelig,sablikkethennes,men snarterdetoverogdafårvikanskjeendatilendrink.Han skyndtesegåsebort.Detdetgjelder,sahanfebrilsktilseg selv,erikkeåsenoeogikkeåvitenoe.Holddegidekning. Hansåpåarmbåndsuret.Akkuratentimetilsolenstod overrånokken.IhvertfalliLondonomikkeiBonn.Han villetasegenølførst,bareforåhanoeåsyslemed,og etterpåvillehanhaseglittavdehardesakene.Holddeg idekning,detertingen.Seingentingogtabakveienut. «Hørher,»saCorkinniøretpåham.«Kanduhuske atdugavmegettip?»

«Nei,omhva?»

«Sydafrikanskediamanter.Consol.Deergåttnedseks shilling.»

«Holdbarefastveddem,»saCrabbemedtotaluoppriktighetogtrakksegtilbakemotkantenavteltet.Han haddesåvidtfunnetetmørktogbeskyttendestedsom tiltaltehansundertryktenatur,daenhåndgrephami skulderenogdreidehamublidtrundtpåhælen.Dahan komsegavforbløffelsenbefanthansegansikttilansikt medensivilkleddpolitimann.«Hvaihelvete,»utbrøthan rasende,forhanvarenlitenmannogtålteikkeåblitatt i,«hvaihelvete…»Menpolitimannenrystetalleredepå hodetogmumletenunnskyldning.Hanbeklaget,sahan; hanhaddetattfeilavherrenogenannenperson.

Urbanellerikke–deLislevarimellomtideniferdmed åblimegetsint.Turenfraambassadenhaddeirritertham betraktelig.Hanavskyddemotorsykleroghanavskydde åblieskortert,ogenlarmendekombinasjonavdetotingenevarnestenmerennhankunnebære.Oghanavskydde overlagtuhøflighet,uansettomhanselvellerenannen bleutsattfordet.Ogoverlagtuhøflighet,tenktehan,var presisdetdevargjenstandfornå.Ikkeførhaddebilen kjørtoppigårdsplassentilinnenriksdepartementet,før døreneblevrengtoppavengjengungemennilærfrakker somskrekimunnenpåhverandre.

«HerrSiebkronviltaimotDemøyeblikkelig!Nå,vær såsnill!Ja!Øyeblikkelig,værsåsnill!»

«Jegvelgermittegettempo,»haddeBradfieldglefset idetdeblegeleidetinnidenumaltestålheisen.«Begynn endeligikkeågimegordre!»OgtildeLisle:«Jegskal snakkemedSiebkron.Detteerjosomentogladningmed aper.»

Deøvreetasjenevirketsomentrøst.DettevardetBonn dekjente:debleke,funksjonelleinteriørene,debleke, funksjonellereproduksjonenepåveggene,denbleke,upolerteteaken;dehviteskjortene,degråslipseneogansik-

tersåblekesommånen.Detvarsyvstykker.Detosom sattpåhversinsideavSiebkronhaddeikkenoenavn, ogdeLisleundretsegondskapsfulltpåomdevarkontoristersomvarkaltinnforågjøreforsamlingenfulltallig. Lieff,entomskalletparadehestfraprotokollavdelingen, satttilvenstreforham;tversoverforhampåBradfields høyresidesattengammel Polizeidirektor fraBonnsom deLisleinstinktivtlikte,etkamparretmonumentaven mann,medhviteflekkersomlignetoverklistredekulehull idenlæraktigehuden.Detlånoensigarettpakkerpåen skål.Enstramogalvorligpikebødpåkaffeutenkoffein, ogdeventettilhunhaddetrukketsegtilbake.

Hva er detSiebkronvil?tenktehanforhundredegang sidendenknappeinnkallelsenklokkenniommorgenen.

Konferansenbegynte,somallekonferanser,medetresyméavhvasomvarsagtvedenforegåendeanledning. Liefflestereferatetientonesomvarstinnavpompøs smiger,somenmannsomtildelerenmedalje.Detvaren velsignetanledning,lothantilåmene. Polizeidirektoren knappetoppsingrønnejakkeogtenteenpåbegynthollandsksigartildenbrantsomentyriflis.Siebkronhostet irritert,mendengamlepolitimannenignorerteham.

«Deharingeninnvendingermotdettereferatet,herr Bradfield?»

Siebkronpleideåsmilenårhankommeddettespørsmålet,ogselvomsmilethansvarkaldtsomnordenvinden kunnedeLislehaønsketathanhaddesmiltidag.

«Påståendefotharjegingen,»svarteBradfieldrolig, «menjegmåselvsagtsedetskriftligførjegkanundertegnedet.»

«IngenberDemomåundertegne.»

DeLislesåoppmedetskarptblikk.

«Lamegfålovtil,»erklærteSiebkron,«ålesefølgende erklæring.Kopiervilblidistribuert.»

Denvarmegetkortfattet.

Doyen idetdiplomatiskekorps,sahan,haddeallerede medherrLieffiprotokollavdelingenogmeddenameri-

kanskeambassadørdrøftetspørsmåletomdediplomatiskemisjonersfysiskesikkerhetundereventuelleopptøyer somfølgeavminoritetsdemonstrasjoneriForbundsrepublikken.Siebkronbeklagetatdetvarnødvendigåtreffeytterligeretiltak,menmanfantdetmerønskeligåkomme ulykksaligeeventualiteteriforkjøpetennåforsøkeåkorrigeredemnårdetvarforsent.Siebkronhaddemottatt doyens forsikringomatallediplomatiskemisjonssjefer villesamarbeidetildetytterstemedforbundsmyndighetene.Denbritiskeambassadørhaddealleredegittuttrykk forathanvarenigitiltaket.Siebkronvarusedvanlighard istemmen;tonennærmetsegsinne.Lieffogdengamle politimannenhaddevendtsegmotBradfieldogbetraktet hammedetuttrykksomrøbetutilslørtfiendtlighet.

«JegersikkerpåatDevilværeenigidette,»saSiebkronpåengelskogsendteenkopiaverklæringennedover langsbordet.

Bradfieldhaddeikkemerketnoe.Hantokfyllepennen fremfrainnerlommen,skruddeavhettenogklemteden påplasspåendenavpennen,ogbegynteålesemenshan lotpennesplittensveveoverlinjene.

«Jegkanikkesenoehersombehøveråforeliggeskriftligidetheletatt,»saBradfieldlett.«Devetjogodt,Ludwig,atvialltidkommertilenighetislikesaker.Viharde sammeinteresser.»

Siebkronignorertedennevennskapeligeappellen:«Men DemåogsåforståatdoktorKarfeldikkeervennligstemt motbritene.Detsetterambassadenienspesiellkategori.»

Bradfieldssmillotsegikkerokke.«Viharikkeunngått åmerkeossdet.Vistolerpåatdevilsørgeforatherr Karfeldsfølelserikkegirsegfysiskeuttrykk.Viharall muligtillittilDeresevnetilåklaredet.»

«Nettopp.DavilDeogsåverdsetteminomtankefor sikkerhetentilaltpersonellidenbritiskeambassade.»

Bradfieldsstemmefikkennestenertendetone.«Hvaer dette,Ludwig?Enkjærlighetserklæring?»

Restenkomfort;detbleslengtfremsometultimatum: «JegmåfølgeligbeDemomataltbritiskambassadepersonellunderambassaderådsranginntilvidereoppholder seginnenforBonnsområde.Devilværesåvennligåinstrueredemomatdeisinegensikkerhetsinteressevennligstviloppholdesegisineboliger»–hanlestefrafolderenpåbordet–«etterklokkenelleveomkveldenlokal tid,franåavoginntilvidere.»

Dehviteansiktenestirretpådemgjennomskyerav tobakksrøyk,somoperasjonslampergjennomenanestesitåke.IøyeblikketsforvirringvardetbareBradfields stemme,flytendeogbesluttsomsomstemmentilenhærførerislag,somikkevaklet.

Detvaretprinsippforoffentligroogordensombritenehaddelærtgjennomsmerteligeerfaringerimange deleravverden,sahan,atubehageligeepisoderfaktisk bleprovosertavoverdrevnesikkerhetstiltak.

Siebkronkommenterteikkedet.

SamtidigsomhanverdsatteSiebkronsprofesjonelleog personligeomtanke,følteBradfieldsegforpliktettilåadvarehampådetmestbestemtemotenhvergestsomkunne blimisoppfattetavutenverdenen.

Siebkronventet.

IlikhetmedSiebkron,understreketBradfield,varhan selvansvarligforåbevareambassadensmoralogdermed styrkedenyngrestabmotdepåkjenningersommåtte komme.Hankunnepådettetidspunktikkestøttenoe tiltaksomvillehaskinnavenretrettforenfiendesom ennåknapthaddebegyntårykkefrem…villeSiebkron virkeligatdetskulleblisagtathanikkevaristandtilå kontrollereenhåndfullbråkmakere?

Siebkronreisteseg,ogdeandremedham.Enstivkneisingmedhodeterstattetdetobligatoriskehåndtrykket. Dørenbleåpnetoglærfrakkeneeskortertedemraskttil heisen.Destodidenvåtegårdsplassen.Brøletframotorsyklenelødoverdøvende.Mercedes’enrulletmotporten. Hvaiallverdenharvigjort?tenktedeLisle.Hvaiall

verdenharvigjortforåfortjenedette?Hvemharkastet steingjennomlærerensvindu?

«Kandethanoenforbindelsemeddetigårkveld?» spurtehanomsiderBradfieldidetdenærmetsegambassaden.

«Detfinnesingentenkeligsammenheng,»glefsetBradfield.Hansattrettoppognedisetet,ansiktetvarstivt ogsint.

«Uansetthvagrunnenkanvære,»lahantil–mersom etmemotilsegselvennsomentillitsbevisningoverforde Lisle,«såerSiebkrondenenestetrådenjegikkevågerå klippeav.»

«Jegskjønner,»sadeLisle,ogdestegut.Sportsstevnet varnettoppslutt.

Bakdenengelskekirkenpåenskogkleddåsrygglangs envillaveietstykkefrasentrumavBadGodesberg,har ambassadenbygdsegetbeskjedentstykkeforstads-Surrey.Komfortableaksjemeglerhusmedåpenpeisoglange korridorertiltjeneresomdeikkelengerhar,skjulerseg isplendidisolationbaketsnauthegnavligusteroggullregn.DetliggersoftmusicfraBritishForcesNetworkiluften.Hunderavumiskjenneligengelskraseløperomkring idestorehavene;fortaueneersperretavkonebilenetilde britiskeambassaderåd-fruene.Idenneavenyenskjerdet hversøndagmorgeniåretsvarmeremånederetgemyttligereritualsomerstatterkansellimøtet.Noenminutterfør klokkenelleveblirhundeneroptinnogkatteneskyssetut ihaven,ogfraetdusinentreerkommeretdusinfrueri blomstretehatterogmedmatchendehåndveske,fulgtav sineektemennisøndagspuss.

Snarthardetsamletsegenlitenskareiveien:enellerannenharslåttenspøk,noenharledd,deserseg ometteretternølere–ogoppmotdetnærmestehuset. HarCrabbesforsovetseg?Kanskjemanburderingepå? Nei,derkommerdeendelig.Saktebegynnerdeåbevege segnedovermotkirken,kvinneneførstogmenneneetter

medhendeneilommen.Allestanseroppidetdenårfrem tilkirketrappen,ogsmilerinnbydendetilfruentileldstemannsomertilstede.Medenlitenoverrasketgestus begirhunsegoppovertrappenogforsvinnergjennomdet grønneforhenget,ogdeunderordnedefølgeretter–rent tilfeldigvisinøyaktigsammeordensomomdehaddefulgt protokollen.

DennesøndagmorgenkomRawleyBradfieldsammen medsinvakrehustruHazelinnikirkenogsattesegpå sinvanligekirkebenkvedsidenavekteparetTills,som etternaturensordenhaddegåttforandemiprosesjonen. Bradfieldvaregentligkatolikk,menhanansådetsomsin jernhardepliktåværetilstedeiambassadekapellet;det varensaksomhanbestemtnektetårådspørrebådesin kirkeogsinsamvittighetom.Devaretvakkertpar.Det irskeblodetvarsterktfremtredendehosHazel;detkastanjebrunehårethennesskinteisolstrålenesomfaltinn gjennomdetblyinnfattedevinduet;ogBradfieldhaddeen egenmåteåvisehennerespektpånårdevistesegoffentlig,sompåengangvarbådegalantogbestemt.Rettbak demsattarkivarenMeadowesvedsidenavsinblondeog megetnervøsedatter.Hunvarenvakkerpike,mensærlig ambassadefruenehaddevanskeligforåskjønnehvordan enrettskaffenmannsomhennesfarkunnetolereremakeupislikemengder.

EtteråhasattsegtilrettebegynteBradfieldåleteisalmebokenettersalmenesomvaroppslåttpåtavlen–det varenkelteavdemsomhanhaddeforbudtavsmakelighetsgrunner–såkastethanetblikkomkringikirkenfor åsehvemsomvarfraværende.Detvaringen,oghan variferdmedåretteoppmerksomhetenmotsalmeboken igjendafruVandelung,dennederlandskeambassaderådensfrueogfortidenviseformannideninternasjonale dameklubben,lentesegfremogspurteiennoehysterisk tonehvorfordetikkevarnoenorganist.Bradfieldkikket pådenlilleopplystealkoven,pådentommekrakkenmed denbroderteputenpåsetet.Isammeøyeblikklothan

tilåblioppmerksompådentrykkedetaushetenomkring ham,entaushetsombleytterligereunderstreketdadet knirketivestdøren.DetvarMickieCrabbe,hvisturdet vartilåfungeresomkirketjener,somhaddelukketden. Bradfieldreistesegrasktoggikknedovermidtgangen.Fra førsteradikoretbetraktetkansellivaktenJohnGauntham medtilslørturo.JennyPargitersattraksomenbrudog såstivtfremforseg;hunsåingentingannetennHerrens lys.JanetCorkstodvedsidenavhenneogtenktepådet ufødtebarnetsitt.Hennesmannvarpårutineskiftichifferrommetiambassaden.

«HvorpokkererHarting?»spurteBradfield,menet enesteblikkpåCrabbesansiktsuttrykkfortaltehamat spørsmåletvarbortkastet.Hangikkutpåveien,skyndte segetstykkeoppoverbakkenogåpnetenlitenjernportsomførtetilsakristiet.Hangikkinnutenåbanke på.

«Hartingharikkevistseg,»sahankort.«Hvemerdet ellerssomspillerorgel?»

Kapellanen,somsyntesambassadenvarenhardnøtt mensomnåtroddehanbegynteågjørefremgang,var enlavkirkemannmedhustruogfirebarniWales.Ingen visstehvorfordeikkevillefølgeetter.

«Hanharaldriuteblittfør.Aldri.»

«Erdetikkeandresomkanspille?»

«Kanskjefergenikkegår.Deterenmasseoppstyr,hørerjeg.»

«Hankunnejohatattomveienoverbroen.Hanhar gjortdetoftefør.Kaningenovertaforham?»

«Ikkesåvidtjegvet,»sakapellanenogfingretåndsfraværendemedkantenavmessehagelen.«Mendethar egentligaldriværtnoengrunntilåspørreomdet.»

«HvaharDetenktågjøreda?»

«Kanskjenoenkunnesyngefore,»mentekapellanen, menblikkethansvarfestetpåetdåpskortsomvarstukket innbakenkalender.«Kanskjedeterløsningen.Johnny Gauntharenvakkertenor;hanerjowaliser.»

«Javel,såfårkoretførean.DeterbestDegirdembeskjedmeddetsamme.»

«Menprobemeter,serDe,atdekanikkesalmene,herr Bradfield,»sakapellanen.«Hanvarikkepåkorøvelsen fredagheller,skjønnerDe.Hankomikke.Vimåtteavlyse den.»

Bradfieldgikkutidenfriskeluftenigjenogblestående ansikttilansiktmedMeadowes,somistillhethaddeforlattsinplassvedsidenavdatterenogfulgtetterhamtil baksidenavkirken.

«Hanerforsvunnet,»saMeadowesmedlavogdyster stemme.«Jegharundersøktoveralt.Sykelisten,legen;jeg harværthjemmehosham.Bilenhansstårigarasjenog hanharikketattmelkensin.Ingenharsettellerhørtnoe tilhamsidenfredag.Hankomikkeiutenlandsklubben. Detvarenspesiellanledningfordimindatterhaddefødselsdag,menhankomikkeditheller.Hanhaddeenavtale,menhanvilleseinnom.Hanhaddelovethenneen hårtørrerifødselsdagspresent.Detlignerikkeham,herr Bradfield,detlignerhamikkeidetheletatt.»

EtkortøyeblikkvirketdetsomomBradfieldholdtpå åmistefatningen.HanstirretrasendepåMeadowesog såpåkirkensomomhanikkevarsikkerpåhvahan skulleknuse;somomhanidesperasjonellerraseriville løpenedoverstienogrivedørenoppogbrølenyhetenut tilallesomventetsåtålmodigderinne.

«Blimedmeg.»

Allerededadekjørteinngjennomambassadeporten oglengeførdevarklarertavpolitikontrollen,kunnede konstatereåpenbaretegnpåenkrise.Tomotorsyklerfra arméenstodparkertpåplenenforanbygningen.ChiffermannenCorkventetpåtrappen,hanholdtennåEveryman’sinvesteringsguideihånden.Engrønntyskpolitibil medblaffendeblåutrykningslampepåtaketstodparkert vedsidenavkantinen.Dekunnehøresprakingenfraradioen.

«GudskjelovatDeerkommet,sir,»sahovedvakten

Macmullen.«JegsendtevakthavendesjåføretterDem, menhanmåsikkerthapassertDempåhovedveien.»

Alarmklokkerkimteoverhelebygningen.

«DeterkommetenmeldingfraHannover,sir,frageneralkonsulen;detvarvanskeligåhøre.Massemøtethar gåttamok,sir,helveteerløs.Destormerbiblioteketog deskalmarsjeretilkonsulatet;jegskjønnerikkehvadet gåravverden,sir,detteerverreennGrosvenorSquare. Jegkunnehørehylenederesitelefonen,sir.»

MeadowesfulgteBradfieldhurtigoppovertrappen.

«VardethårtørrerDesa?HaddehantenktågiDeres datterenhårtørrer?»

Detvaretøyeblikksoverlagttankeflukt,enoverlagt nølingkanskje,ennervøsgestusførkampenbegynte.Meadowesoppfattetdetihvertfallslik.

«Ja,hanbestiltedenspesielt,»sahan.

«Javisst,»mumletBradfield.Hanskulletilågåinni chifferrommetdaMeadowessnakkettilhamigjen.

«Mappenerborte,»hviskethan.«Dengrønnemappen tildespesiellerapportene.Denharværtbortesidenfredag.»

En liten by i Tyskland av John le Carré