juice og smeltet salt. Men jeg blir snart lei. Når alt kommer til alt, er det bare Manu, irriterende Manu – bestevennen min og han som kjenner de innerste hemmelighetene mine. «Hei, Manu!» roper jeg. Han slutter å drive bøflene framover og skygger med hånda over øynene mot sollyset. Når han ser meg, gliser han. Jeg må innrømme at smilehullene hans er ganske søte, og jeg liker smilet hans. Men helt ærlig, den kjekkeste gutten i landsbyen ? Ærlig talt. «Jeg tenkte du kanskje var sulten.» Jeg rekker ham restene av mangoen og trekker opp noen svette saltkorn med lo på fra lomma mi. «Æsj!» Han griner på nesa da han ser de bedrøvelige klumpene. «De der vil ikke jeg ha.» Han tar en bit av mangoen og spytter den ut fordi den er så sur. Jeg ler. «Kanskje jeg vil ha litt likevel.» Han griper hånda mi for å ta litt salt, og det er da det skjer – det går et elektrisk støt mellom oss. Da han slipper den og ser på meg, vet jeg at han føler det samme. Plutselig blir jeg klar over de møkkete klærne mine, det ødelagte sjalet, det bustete håret, det svette ansiktet. Det er noe i blikket til vennen min som får meg til å rødme og gjøre meg rødere enn hibiskusblomstene som vinker i solskinnet i enden av jordet. «Nå …» sier han og tørker hendene på shortsen sin. Det ser ut til å ha oppstått noe anspent mellom oss. Luften som stryker over ansiktet mitt, smaker av vilje og forvirring. Er støtet mellom oss bare noe jeg innbiller meg? Er det ubehaget som har tatt over for alt det sorgløse vi deler, bare noe som sitter i hodet mitt? Bøflene begynner å bli urolige. De senker hornene og gnir dem. Manu napper meg i fletta og drar meg inntil seg, og det føles så riktig. I de svette armene hans, som lukter høy og hardt arbeid, føler jeg meg hjemme. Han planter et mykt kyss på hodet mitt og slipper meg. Det er som om vi har inngått en pakt. Han ser meg inn i 35
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.