den indre utviklingen i den romerske staten. Den puniske hærføreren Hannibal angrep Roma fra nord med blant annet elefanter som «tanks». Etter mange år med krig drev romerne Hannibals hær tilbake. Romerne hevnet seg ved å ødelegge Kartago, og de tok etter hvert makten i hele middelhavsområdet. Indre endringer i den romerske staten
Proletariseringen av bøndene Krigen mot punerne på romersk jord førte til proletarisering av bøndene. Mange mistet jorda si på grunn av krigshandlinger, mens andre tilbrakte flere år som soldater, og jorda ble liggende brakk. Det førte til at store deler av den romerske bondestanden flyttet inn til Roma. Bøndene tapte i den økonomiske konkurransen med provinsene, som kunne forsyne Roma med billig korn. Proletarene søkte inn til storbyen Roma for å finne annet levebrød. For å få mat solgte proletarene stemmene sine i folkeforsamlingen til rikfolk som ønsket å oppnå et embete i staten. Dermed oppsto det et patron-klient-forhold mellom rikmenn og proletarer. Patronen skulle beskytte sin klient, mens klienten skulle tjene og støtte sin patron. Borgerkrigstid Fra omkring 200 f.Kr. oppsto det strid om lederskapet i den romerske staten. De enorme skarene med proletarer i Roma utgjorde også et økende sosialt problem. Brødrene Gracchus var de første som prøvde å løse proletariatets problem. Gjennom folketribunembetet forsøkte de å få satt i verk jordreformer, men senatsmedlemmene fryktet for sine posisjoner som jordeiere. Begge brødrene ble drept, henholdsvis i 133 og 123 f.Kr. Det viser hvor farlig det kunne være å gå på tvers av senatets vilje. Mordene på Gracchusbrødrene markerte begynnelsen på en ny borgerkrigsperiode fra omkring 130 f.Kr. til keiser Augustus kom til makten i 31 f.Kr. At senatet hadde brukt vold mot embetsmenn i staten, svekket dets troverdighet og autoritet. Et av folketribunens privilegier var at han ikke kunne straffes for sine politiske handlinger. Denne regelen hadde senatet nå brutt. Forsøkene til brødrene Gracchus på å innføre sosiale reformer la også grunnlaget for en ny type politikere, popularene. Popularene baserte sin politiske karriere på støtte fra folkeforsamlingen. Hærreform Den frie bondestanden hadde utgjort kjernen i Romas hær. Etter den andre punerkrigen var denne standen sterkt redusert, og Roma hadde et stadig
Proletar: eiendomsløs.
Patron (av lat. pater = far): herre, i Roma en betegnelse for mektige menn som kunne kjøpe seg støtte i kamp om makten ved å tilby beskyttelse, mat eller andre tjenester. Klient: fri mann som byttet til seg beskyttelse, mat og andre tjenester mot å støtte mektige menn i kamp om makten. Det fantes et patron-klient-forhold mellom godseier og bonde, mellom proletar og rikmann i Roma og senere mellom hærfører og soldat.
Popular (av lat. populus = folk): politiker som baserte makten på støtte fra folkeforsamlingen.
37
Antikken
Eldre historie.indb 37
12-04-10 14:18:24