Dune 1

Page 1

FrankHerbert DUNE Oversattav TorsteinBuggeHøverstad

FrankHerbert OriginalenstittelDune OversattavTorsteinBuggeHøverstad Copyright©1965byHerbertPropertiesLLC. Norskutgave:©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022 ISBN978-82-02-75645-1 1.utgave,1.opplag2022 DennebokenbleførstutgittitobindpånorskavEideforlagi2000. Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Omslagsfoto:©chrisontour84/Shutterstock,©conrado/Shutterstock,©givaga/Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim,2022 Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia,2022 SattiSabonogtryktpå60gHolmenBookCream2,0 Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkan straffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no

INNHOLD Førstebok:DUNE... .............................. Andrebok:MUAD’DIB ............................. Tredjebok:PROFETEN ............................. APPENDIKS... ................................... AppendiksI:Sandsøkologi.. ......................... AppendiksII:Dunesreligion. ......................... AppendiksIII:RapportomBeneGesseritsmotiverogmål... AppendiksIV:Almanaken-Ashraf ..................... IMPERIALTERMINOLOGI ......................... 7 258 458 615 617 626 636 640 643

førstebok DUNE

fra«enintroduksjontilmuad’dib» avprinsesseirulan U kenføravreisentilArrakis,dainnspurtenssistetravelhethadde nåddnestenulideligehøyder,komengammelkjerringpåvisitt tilguttensmor.

DetvarenvarmkveldiCaladan-borgen,ogdenurgamlesteinhaugensomhaddetjentAtreides-ættensomboligitjueseksgenerasjoner,haddefåttdeneimenavkjølnendesvettesominnvarslet væromslag.

Dengamlekvinnenblelukketinngjennomsidedørenibuegangen forbiPaulsrom.Huntittetetøyeblikkinnpåham,derhanlåisengen.

Guttenvåknet.Ihalvlysetfraensvevelampe,somvardempetog hangnestenvedgulvet,skimtethanenklumpetekvinneskikkelseved døren,etskrittforanmoren.Omrissetminnetomenheks–hårsom sammenfiltretedderkoppspinnunderenhettesomlaansiktstrekkene imørke,øynesomglitrendediamanter.

9

Begynnelseneralltiddetrettetidspunkttilåetablereenbalanse. DettevetenhverBeneGesserit-søster.NårdubegynnerdittstudiumavMuad’Dibslevnet,værderforpåpasseligmedførstav altåplasserehamihansegentid:fødtiPadishah-keiserenShaddamIV’s57.regjeringsår.OgværekstrapåpasseligmedålokalisereMuad’Dibpåriktigsted:planetenArrakis.Ladegikke villedeavathanfaktiskblefødtpåCaladanogtilbragtesine førstefemtenleveårder.Arrakis,planetenvikjennersomDune, ertilevigtidhanssted.

«Sovgodt,slulillerakker,»sadengamlekvinnen.«Imorgenskal dumøtemingomjabbar,ogdakommerdutilåtrengealledeevner duhar.»

OgathunhaddekaltmorenhansJessica,somentjenestejente,og ikkesomdethunvar–enfyrsteligBeneGesserit,enhertugskonkubineogmortilhansarving.

«Erhanikkelitenforalderen,Jessica?»spurtedengamlekvinnen. Stemmenhvesteogskurretsomenustemtbalist.

Paullåvåkenogfunderte. Hvaerengomjabbar?

ErengomjabbarenArrakis-tingsomjegmåviteomførjegkommerdit? spekulertehan. Hanformetdemerkeligeordenemedleppene: Gomjabbar… KwisatzHaderach.

Dethaddeværtsåmyeålære.Arrakisvilleblisåheltannerledes ennCaladanatPaulstankerflimretavaltdettenye: Arrakis–Dune –ørkenplaneten.

ThufirHawat,farensmordmester,haddeforklarthamdet:Harkonnen-ætten,dødsfiendene,haddeværtpåArrakisiåtteårogholdt planetenikvasi-lenunderenkonsernkontraktfraCHOAMpåå

«Detharjeghørt,detharjeghørt,»knirketdengamle.«Menhan eralleredefemten.» «Ja,ærverdigemor.»

Paulsmorsvarte,medsinmykealtstemme:«Atreideseneerkjent foråkommesenttilveksten,ærverdigemor.»

Avalleomskiftelseridenneforandringenstidvardennegamle kvinnendenunderligste. Ærverdigemor.

Ogsåvarhunborte,skjøvmorenhansforansegoglukketdøren medetskarptsmell.

10

«Hanervåkenoghørerhvavisier,»sadengamle.«Slulitenrakker.»Hunklukket.«Menkongeligekantrengelittsluhet.Oghvis hanvirkeligervårKwisatzHaderach,så…»

IskyggenisengenlåPaulmedøynesomsmåsprekker.Hansyntes tofugleblankeovaler–dengamlesøyne–voksteogglødetmensde stirretinnihans.

Paulsovnetogdrømteomenarrakiskgrotte.Tausemennesker gikkfremogtilbakeidetdempedelysetfragloglober.Detvarhøytideligder,somienkatedral,oghanhørteenfjernlyd–drypp-dryppdryppingenavvann.MensPaulennåvaridrømmen,visstehanat hanvillehuskedennårhanvåknet.Hanhusketalltiddedrømmene somvarsannspådde.

utvinnegeriatrikrydderetmelange.NåmåtteHarkonnenutogoverlateplanetentilhusetAtreides,somhaddefåttdenifulltlen–tilsynelatendeenseierforhertugLeto.Men,saHawat,dette‘tilsynelatende’ skjultedødeligfare,fordihertugLetovarpopulærblantdehøyadeligehuseneiLandsraadet.

11

Drømmenfalmet.

Paulmerketathanvaranspent,ogbestemtesegforågjøreen avdeøvelseneforkroppogsinnsommorenhaddelærtham.Tre raskepustvekketresponsen:Hangledutidensvevendesansningen…fokusertbevissthet…utspiltaorta…unngåmekaniskufokusertbevissthet…værbevissthetenbevisst…blodetoksygenriktog fortflommendegjennomalleoverbelastedeområder… instinktalene oppnårikkemat-trygghet-frihet …dyriskbevissthetnårikkeutover øyeblikket,ikketilforestillingenomatdensofferkanbliutslettet… dyretfortærer,produsererikke…dyriskeglederforblirknyttettil sansenivåetognårikkeopptilbegrepsverdenen…menneskethar behovforetrutenettåmåleuniversetgjennom…bevisstfokusering påbevisstheten,deterrutenettet…kroppensintegritetfølgerner-

Paulvåknetisengevarmen.Hantenkte…tenkte.DenneverdenensomvarCaladan-borgen,varutenlek,utenkameraterpåhans egenalder.Kanskjeavskjedenikkevarverdtnoensørgmodighet.Dr. Yueh,lærerenhans,haddeantydetatklassesystemetfaufrelucheikke varlikeomhyggeliggjennomførtpåArrakis.Pådenplanetenbodde folkpårandenavørkenen,ogingenkaidellerbasharstyrtedem–etubestemmeligsandfolksomkaltesfrimenogaldrivarregistrerti noenfolketellinghosnoenimperialregat.

.

Arrakis–Dune–ørkenplaneten.

«Denpopulærevekkerdemektigessjalusi,»haddeHawatsagt.

Arrakis–Dune–ørkenplaneten

«Jegdrømteomhenneengang,»saPaul.«Hvemerhun?» «HunvarminlærerpåBeneGesserit-skolen.Nåerhunkeiserens sannsiger.OgPaul…»Hunnølte.«Dumåfortellehenneomdrømmenedine.»

Jessicagikkborttilvinduet,slogardinenetilsideogstirretutover hagenevedelvamotSyubi-fjellet.«Gomjabbar…fårdusnartnok viteom,»sahun.

«Kledegfort,»sahun.«Hennesvelærverdighetventer.»

OmogomigjenrulletøvelsengjennomPaulssvevendesansning. Dademringenmaltevinduethansmedgultlys,merkethandet gjennomøyelokkene,åpnetøyneneoghørteborgenstravle,våknendehast,såbjelkenesvelkjentemønstreisoveromstaket. Dørentilgangengikkopp,ogmorenkikketinn.Detmørke bronsehåretvarsattoppmedetsvartbånd.Detovaleansiktetvar uttrykksløst,degrønneøynenestirretalvorlig.

«Duervåken,»sahun.«Hardusovetgodt?» «Ja.»

Paulsattesegoppoglaarmeneomknærne.«Hvaerengomjabbar?»

Hanbetraktetdenhøyeskikkelsenoglamerketilantydningenav spenningiskuldrenemenshunfantfremklærtilhamfragarderoben. Enannenvillekanskjeikkesettspenningene,menmorenhaddeinnviethamiBeneGesseritslære–minutiøsobservasjon.Hunsnudde seg;hunhaddevalgtutenhalvformelljakketilham,medAtreidesenesrødehaukevåpenoverbrystlommen.

Pånyavslørtetreningenhunhaddegittham,dennestenumerkeligenølingen,ennervøsitethansansetsomfrykt.

12

«Javel.VardethunsomgjordeatvifikkArrakis?» «Vi fikk ikkeArrakis.»Jessicaslostøvavetparbukseroghengte demsammenmedjakkenpågarderobestativetvedsengen.«Ikkela Hennesvelærverdighetvente.»

Hanhørtefryktenistemmen,ogdenfikkhamtilåundres.

ve-blod-strømmenisamsvarmedcellenesinnerstesansningavegne behov…alleting/celler/vesenererflyktige…strebeetterbestandighetiindreflyt…

UtenåsnusegsaJessica:«Hennesvelærverdighetventerimindagligstue.Skynddeg,erdusnill.»

Nyanseneihanshilsengikkikkedenærverdigemorhusforbi. Hunsa:«Envaktsomen,hander,Jessica.»

Hvaerdethunerreddfor? spekulertePaul.

«Læringerénting,»sahun,«menhovedingrediensenerenannen. Detfårvisepå.»DegamleøynenesendteJessicaethardtblikk.«Forlatoss.Jegpåleggerdegenstundmedfredsmeditasjon.»

Hennesvelærverdighet,morGaiusHelenMohiam,sattiengobelintrukketstologstirretpåmorogsønnsomnærmetseg.Vinduerpå beggesidergautsiktoversvingenisørbreddenavelvaogAtreidesættensgrønnemarker,menHennesvelærverdighetensetikkeutsikten.Dennemorgenenføltehunsinalderogvarikkesåliteirritabel. DetkunnehuntakkedetelendigeRomlaugetogdetshemmelighetskremmerifor.MendettevaretoppdragsomkrevdepersonligovervåkningavensynskBeneGesserit.IkkeengangPadishah-keiserens sannsigerkunneunngådetansvaretnårpliktenkalte.

Jessicastansettreskrittfrastolenoggjordeetlitekniks,etlitevift medhåndennedlangsskjørtet.Paulavlevertedetlillebukketdanselærerenhaddelærtham–tilbruk«vedtvilomdenandresrang».

JessicalahåndenpåPaulsskulder;denstrammetseg.Etsekund pulsertefryktengjennomhåndflaten.Sågjenvanthunkontrollen. «Deterhanopplærttil,ærverdigemor.»

DengamlekvinnengransketPaulietgestaltglimt:ansiktetovalt somJessicas,mensterkbenbygning…håretvarhertugenssvart-isvart,menhårfestetvarettermormorensomikkemånevnes,og densmale,overlegnenesen,formenpådegrønneøynene,detdirekte blikket,somhosgamlehertugen,dendødefarfaren. Détvarenmannsomforstobetydningenavbravur–tilsisteslutt, tenkteHennesvelærverdighet.

JessicatokhåndenvekkfraPaulsskulder.«Ærverdigemor,jeg–» «Jessica,duvetdetmåtil.»

13

PokkertadenJessica! tenkteHennesvelærverdighet. Omhunbare haddefødtossenpike,slikhunfikkordreom!

Paulsåspørrendeopppåmoren. Jessicaranketseg.«Ja…javisst.»

RedselenskjøtgjennomPaul.Hanskulletilåryggeunna,menden gamlekvinnensa:«Erdetslikduadlyderdinmor?» Hansåoppogmøttedefugleblankeøynene. Paulsansetpresset,menvaruteavstandtilåmotstådet.Sakte stakkhanhåndeninniboksen.Detførstehanmerket,varenfornemmelseavkuldeidetmørketlukketsegomhånden,deretterglatt metallmotfingrene,ogsåenprikking,somomhåndenhaddesovnet.

PaulsåpåHennesvelærverdighetigjen.Bådehøflighetogmorens åpenbareærefryktfordennegamlekvinnentilsavarsomhet.Likevel føltehanenblandingavsinneogbekymringoverfryktenhanmerketstråleutframoren.

Detgamleansiktetliknetpløutseligenrovfugls.Huntokhøyre håndbortfraboksenogholdtdeniluftenlikevedPaulshals.Han såetglimtavmetallderogvillesnusegmotdet.

«Enprøve?»Hansåopppåhenne.

«Huskduersønnavenhertug,»saJessica.Hunsnuddesegog gikkfortutavrommet.Detsvisjettørtiskjørtene.Dørenlukketseg bakhennemedetsmell.

Paulmøttedengamlekvinnensblikkmedtilbakeholdtsinne. «SendermanfruJessicafrasegsomentjenestejente?»

«Serdudenne?»spurtehun.Fremfrakappefoldeneløftethunen grønnmetallboks,omtrentfemtencentimeterikvadrat.Hunvendte påden,ogPaulsåatdenenesidenvaråpen–svartogunderlig skremmende.Lysetnåddeikkeinnidetteåpnemørket. «Stikkdenhøyrehåndeninniboksen,»sahun.

«Paul…»Jessicatrakkpustendypt.«…denneprøvendustraks skalgjennomgå…denerviktigformeg.»

Etsmilglimtetiderynkedemunnvikene.«FruJessica var mintjenestejente,gutt,ifjortenårpåskolen.»Hunnikket.«Flinkvarhun òg.Mennå,du,komhit!»

Befalingenkomsometpiskeslag.Paulmerketathanadlødførhan hadderukketåtenkeoverdet. HunbrukerStemmenpåmeg, tenktehan. Hungjordetegn,oghanstansetogbleståendeforanknærnehennes.

14

«Laosssiatjegholderdetformuligdueretmenneske,»sahun. «Rolig!Jegadvarerdeg:Ikkeprøvårivedegløs.Jegergammel,men håndenminkanjagedennenålenihalsendinførdukanunnslippe.»

«HvemerDe?»hviskethan.«HvordanfikkDelurtminmortilå lamegblialenemedDem?ErdetHarkonnensomharsendtDem?» «Harkonnen?Nei,oppriktigtalt!Tistillenå.»Entørrfingerrørte vedhalsenhans,oghantvangtilbakedenuvilkårligetrangentilå rykkeunna.

Paultrakkpustendyptforåstilneskjelvingen.«Hvisjegroper,er tjenerneherpåetsekund,ogsådør De.»

«Tjenernekommerikkeforbidinmor,somstårvaktutenfordøren der.Værvisspådet.Dinmoroverlevdedensammeprøven.Nåer detdintur.Føldegbeæret.Detersjeldenvilarguttebarngjennomgå den.»

15

NysgjerrighetendempetPaulsfrykttiletnivåhvordetblemuligå takleden.Hanhørtesannhetenidengamlesstemme,denvarikketil åtafeilav.Hvismorenstovaktderute…hvisdettevirkeligvaren

«Stopp!»glefsethun.

«Godt,»sahun.«Dubestårdenførsteprøven.Nåskalduhøre hvordanrestenforegår:Dersomdutrekkerhåndenutavboksen,dør du.Deterdenenesteregelen:Holdhåndeniboksen,såoverleverdu. Trekkdentildeg,ogdudør.»

Stemmenigjen!

«Detergomjabbarjegholdermothalsendin,»sahun.«Gomjabbar,denbydendefienden.Deterennålmedendråpegiftpåspissen. Ah-ah!Ikketrekkdegunna,ellersfårdumerkegiften.»

Paulprøvdeåsvelge.Strupenvartørr.Hankunneikkeslippedet furetegamleansiktetmedblikket,deglitrendeøynene,deblekegommenerundttenneravsølvaktigmetallsomglimtetnårhunsnakket.

«Enhertugssønnmåviteomgift,»sahun.«Deterslikvårtid er,hm?Moski,somforgifterdetdudrikker.Aumas,somforgifter maten.Desnareogdesakte,ogallemidtimellom.Herharduenny: gomjabbar.Dendreperbaredyr.»

StolthetenovervantPaulsfrykt.«VågerDeåantydeatenhertugs sønneretdyr?»sahan.

Pånykonsentrertehansegomansiktethennes.

«Gamleskinn!»glefsethun.«Mothardu,detstårikketilånekte. Vel,vifårvelse,knekt.»Hunbøydesegfremogsenketstemmen nestentilenhvisking.«Ihåndeninniboksenkommerdutilåføle smerte.Smerte,ja.Men!Trekkdentildeg,ogjegstikkerdegmed gomjabbarihalsen–endødsåsnaratdenersomenbøddeløkssom faller.Trekkhåndentildeg,oggomjabbartardeg.Forstårdu?»

«Smerte.» Hankjenteatprikkingenihåndenvokste,ogpressetleppenehardt sammen. Hvordankandetteværeenprøve? tenktehan.Prikkingen bleenkløe.

Hanmerketroenvendetilbake.Hansa:«Såbliferdigmeddet, gamleskinn.»

Dengamlesa:«Duharhørtomdyrsomgnageravsegetbenfor åunnslippeenfelle?Detersliktdyrgjør.Etmenneskevilleblittifellen,villeutholdtsmertenoglattsomhanvardød,foråkunnedrepe densomhaddesattden,ogslikfjerneentrusselmotsineegne.» Kløenbleensvak,fjernsvie.«HvorforgjørDedette?»sahan. «Foråavgjøreomdueretmenneske.Tistille.» Menssvienblesterkereihøyrehånd,knyttetPauldenandre. Smertenblesakteverre,hetepåhetepåhete…påhete.Hankjente neglenepådenfriehåndenbiteseginnihåndflaten.Hanprøvde åbevegefingrenepådenbrennendehånden,menkunneikkerøre dem. «Detbrenner,»hviskethan. «Stille!»

prøve…Oguansetthvadetvar,visstehanathanvarfangetifellen: dennehåndenmedsingomjabbar.Hanhusketsvaretilitanietmot frykt,fraBeneGesserit-ritenesommorenhaddelærtham.

Smertenpulserteoppoverarmen.Svettenstofrapannen.Hver 16

«Hvaerdetiboksen?»

«Jegmåikkefrykte.Fryktdrepersinnet.Frykterdenlilledød sombringertotalutslettelse.Jegskalmøteminfrykt.Jegskalladen passereforbimegoggjennommeg.Ognårdenharpassert,skaljeg vendemittindreøyeogsehvordentokveien.Nårfryktenharpassert,erintettilbake.Intetannetennjeg.»

«Mensmerten–»sahan. «Smerte,»blåstehun.«Et menneske kanoverstyrehvernervei kroppen.»

17

Paulkjentehøyrearmendirre,kjenteatkroppenvarbadetisvette. «Nok,»mumletdengamlekvinnen.«Kullwahad!Ikkeetpikebarnharnoensinneutholdtsåmye.Jegmåvissthaønsketatdu skullemislykkes.»Hunlentesegtilbakeogtrakkgomjabbarentil seg,bortfrahalsenhans.«Tahåndendinutavboksen,ungemenneske,ogsepåden.»

fiberskrekathanmåtterykkehåndentilsegutavdenneildmørja… men…gomjabbar.Hanprøvdeåflytteblikketutenåsnupåhodetog sedenskrekkeligenålensomsvevdelikevedhalsenhans.Hanmerketatpustenkomihikst,prøvdeåstilnepusten,greidedetikke:

Smerte!

Verdenbletømtforaltannetenndennehåndensomvarbadeti pine,ogdeteldgamle,stirrendeansiktetnoencentimeterfrahans.

Leppenevarsåtørreathanhaddevondtforåfådemfrahverandre. Ilden!Ilden!

Hanføltehudenpåsmertehåndensvartne,sprekke,kjøttetskorpe segogfallebitevisav,inntilbareknoklenevarigjen. Såholdtdetopp!

Somomnoenhaddeslåttavenbryter,holdtsmertenopp.

Hantvangtilbakeenpinefullskjelvingogstirretpådetkullsvarte tomrommet.Håndenhansbleværendederinne,somomdenhadde enegenvilje.Minnetomsmertehindretallbevegelse.Forstandensa hamatdethankomtilåtrekkeutderfra,varenforkulletstump. «Gjørdet!»glefsethun.

«Smertenerbareenstimulusinervebanene,»sahun.«Vikanvel ikkegårundtoginvalidiserepotensiellemennesker,hm?Mendetfinnesdemsomskullegittmyeforåkjennedenneboksenshemmeligheter.»Hunstakkdenbortmellomfoldeneidrakten.

Hanrykkethåndentilseg,utavboksen,ogstirretvantropåden. Ikkeetmerke.Ikkeetsporetterkroppenspine.Hanholdthåndeni været,dreidepåden,rørtepåfingrene.

18

«Jessica,hardunoengangholdtoppåhatemeg?»spurteden gamlekvinnen.

«Duvetnårfolkmenerdetdesier,»sahun. «Detvetjeg.»

«Hardusiltsandgjennomensiktnoengang?»spurtehun. DetuventedespørsmålettvangPaulsbevissthetopppåethøyere nivå. Sandgjennomensikt.Hannikket. «ViBeneGesseritsikter folk foråfinnemenneskeneblantdem.»

Istemmenhanshørtehuntalent,harmonisertgjennomgjentatt øvelse.Hunsa:«Kanskjedu er KwisatzHaderach.Settdegher,lille bror,vedføttenemine.»

«Jegstudertedinreaksjonundersmerten,gutt.Smerteerbare aksenprøvendreierom.Dinmorharfortaltdegomvåreobservasjonsmetoder.Jegsersporeneavhennesundervisningideg.Vår prøveerkriseogobservasjon.»

Hunstirretpåham. Hansersannhet!Kanhanværedenrette?Kan hanvirkeligværedenrette? Hunkvalteopphisselsenogminnetseg på: Håpskyggerforobservasjon.

Paulkjenteatdetgjordevondtivenstrehånden.Hanslappetden knugendenevenogstirretpåfireblodigemerkerderneglenehadde bittinnihåndflaten.Såslapphanhåndennedlangssidenogsåpå dengamlekvinnen.«OgdettegjordeDeengangmedminmor?»

«Jegforetrekkeråstå.» «Dinmorsattvedføttenemineengang.» «Jegerikkeminmor.»

Hanløftethøyrehåndoggjenkaltemedhensiktminnetomsmerten.«Ogdeterhelehemmeligheten–smerte?»

Hanhørtebekreftelsenistemmenogsa:«Detersant!»

«Duhaterosslitt,hm?»Hunsåmotdørenogropte:«Jessica!» Dørenfløyopp,ogJessicastoderogstirrethardtinnirommet. HardhetensmeltetavhennedahunfikkøyepåPaul,oghunpresterte etlitesmil.

«JegbådeelskeroghaterDem,»saJessica.«Hatet…kommerav smerterjegaldrimåglemme.Kjærligheten,den…» «Faktumklarerseg,»sadengamle,menstemmenvarmild.«Du

Jessicakomheltinn,lukketdørenogstomedryggentilden. Min sønnlever,tenktehun. Minsønnleveroger…etmenneske.Jeg visstedet,men…hanlever.Nåkanjeglevevidere.Dørenkjentes hardogvirkeligmotryggen.Alltingirommetvarnærtogpressetmot sansene.

«Hvorforleterdereettermennesker?»spurtehan.

kankommeinnnå,menværstille.Lukkdørenbakdeg,ogsørgfor atingenforstyrreross.»

Minsønnlever.

«Fri?»

«Foråsettederefri.»

«Engangoverlotmenneskenesintenkningtilmaskiner,ihåpom atdetskullesettedemfri.Mendetgabareandremenneskermed maskinermulighettilåslavebindedem.»

Paulsåpåmoren.

«Duskalikkelageenmaskinimenneskesinnetsbilde,»siterte Paul.

Hunsasannheten.Hanvillebort,værealene, tenkegjennomdethanhaddeopplevd,menvissteathanikkekunne gåførhanfikklov.Dengamlekvinnenhaddevunnetenmaktover ham. Desnakketsant.Morenhaddegjennomgåttdensammeprøven.Detmåtteværeenfrykteligmeningmedden…smertenogfryktenhaddeværtgrufulle.Hanforstofrykteligemeninger.Dekjempet motalleodds.Devarsinegennødvendighet.Paulfølteathanvar smittetmedenfrykteligmening.Menfremdelesvisstehanikkehva denfrykteligemeningenvar.

«DirektefraDenbutlerskejihadogdenOrange-katolskeBibel, ja,»sahun.«MendetOK-Bibelenburdehasagt,er:‘Duskalikke

19

«Endag,gutt,måkanskjeduogsåventeutenforenslikdør,»sa dengamle.«Detkreverendel.»

Paulsånedpåhåndensomhaddeføltsmerte,ogderetteropp påHennesvelærverdighetigjen.Stemmenhenneshaddeværtannerledesdaennnoenannenstemmehanhaddehørt.Ordenehaddeet lysendeomriss,skarpekanter.Hanfølteatsammehvahanmåtte spørrehenneom,villesvaretkunneløftehamfrakroppensverden ogoppinoestørre.

20

«Allevåregenetiskelinjererprotokollert,»sahun.«Dinmorvet athunenteneravBeneGesserit-avstamning,elleratslektenhennes erakseptabelisegselv.»

HennesvelærverdighetvendteoppmerksomhetenmotPauligjen. «Dettokdumedoverraskendefåholdepunkter,»sahun.«Politikk, ja.DesomutvikletdenopprinneligeBeneGesserit-skolen,såbehovet forkontinuitetimenneskesamfunnet.Desåatingenslikkontinuitet kunnefinnesutenåskillemenneskeartenfradyrene–gjennomavl.»

Hansa:«MenminmorsieratBeneGesseritpådisseskoleneikke kjennersinegenavstamning.»

lageenmaskinsom utgirsegfor åhamennesketssinn.’Hardustudertmentatendinættharisintjeneste?»

«BeneGesserit-skoler?»

«Kullwahad!»sadengamle.HunsendteJessicaetskarptblikk. «Jegharikkefortalthamdet,ærverdigemor,»saJessica.

«Jegharstudert med ThufirHawat.» «Detstoreopprøretfjernetenkrykke,»sahun.«Dettvang menneskesinnet tilutvikling.Detbleetablertskolerforåtreneopp menneskelige talenter.»

Plutseligvardetsomomdengamlesordmistetdenspesielleskarpheten.Paulfølteetbruddmeddetmorenkaltehans instinktfordet ekte.DetvarikkeatHennesvelærverdighetløyforham–huntrodde åpenbartpådethunsa.Detvarnoedypere,noesomhangsammen medhansfrykteligemening.

Hunnikket.«Detviharigjenetterdisseurgamleskolene,erto hovedgrener:BeneGesseritogRomlauget.Laugetkonsentrererseg, såvidtvivet,nestenutelukkendeommatematikk.BeneGesseritfyllerenannenfunksjon.»

«Politikk,»sahan.

«Hvorforkanhundaikkefåvitehvemforeldrenehenneser?» «Noenfårdet…Deflestefårdetikke.Vikunneforeksempel habehovforåparehennemedennærslektning,foråetablereen bestemtgenetiskdominant.Viharmangegrunner.»

PånymerketPauldettebruddetmeddetekte.Hansa:«Derepåtar deremye.»

«Vibærerentungbyrde,»sahun.

Hanristetpåhodet.«Nei.»

«Deternoemantarforåskjerpeevnentilåskjelnesantfrausant,» sahan.«Minmorharfortaltmegdet.» «Hardusettensanntrancenoengang?»

Paulmerketatsjokketetterprøvenvariferdmedåfortaseg.Han betraktethennevurderendeogsa:«Desaatjegkanskjevar…KwisatzHaderach.Hvaerdet,enmenneskeliggomjabbar?»

«Allesammenprøvdeogmislyktes?»

«Paul,»saJessica,«dumåikketadentonentil–» «Jegtarmegavdette,Jessica,»sadengamle.«Vel,gutt,hardu hørtomsannsiger-stoffet?»

«Deteretfarligstoff,»sahun,«mendetgirinnsikt.Nårensannsigerfårstoffetsgave,kanhunsemangtogmegetisittegetminne–ikroppensminne.Vikanseosstilbakelangsmange,mangeavfortidensveier…menbarekvinneveier.»«Stemmenfikketsørgmodig anstrøk.«Deterettstedingensannsigerkanse.Detfrastøteross, skremmeross.Detersagtatdetengangskalkommeenmannsom medstoffetsgaveskalfinnesittindreøye.Hanskalsedithvorviikke kan–innibådekvinneligeogmannligefortider.»

«DenneKwisatzHaderach-enderes?»

«Ja,hansomkanværemangestederpåéngang:KwisatzHaderach.Mangemennharprøvdstoffet…mange,mange,meningen harlykkes.»

«Ånei.»Hunristetpåhodet.«Deprøvdeogdøde.»

Hennesvelærverdighetstirretpåhamogspurteseg: Hørtejegkritikkistemmen?

Globusenstopåetfriform-stativveddeneneveggenietromuten vinduer.Deandreveggenevardekketavetlappverkavmangefargederuller,filmbøker,båndogspoler.Lysglødetfragylnekulersom hangimobilesvevefelt.

Etellipseformetskrivebordmedplateavjade-rosaforsteinetelakkatrestomidtirommet,medselvformendesvevestolerrundt.Ito avdemsattdetnoen.Denenevarenmørkhåretungdompårundt seksten,medrundtansiktogskulendeøyne.Denandrevarenslank, kortvokstmannmedfeminintansikt.

22

fra«enintroduksjontilmuad’dib» avprinsesseirulan R elieffglobusenvisteensnurrendeverden,delsiskygge.Kraften somdrevdenrundt,komfraenfethåndsomglitretavringer.

Denfetehåndenrørtevedglobusenogstansetsnurringen.Nå

Bådeguttenogmannenstirretpåglobusen,ogpåmannensom snurretdenrundt,halvtiskyggen.

ÅforsøkeåforståMuad’Dibutenåforståhansdødsfiender, Harkonnen,ersomåprøveåforståsannhetenutenåkjenne løgnen,elleråprøveåselysetutenåkjennemørket.Detlarseg ikkegjøre.

Detkomenklukklatterbortefraglobusen.Latterengikkoverien rumlendebassrøst:«Derharviden,Piter–historiensstørstemenneskefelle.Oghertugenerpåveirettinnmellomtennenepåden.Erdet ikkeenfantastisktingjeg,baronVladimirHarkonnen,harskapt?» «Jovisst,baron,»samannen.Stemmenvarentenor,medenegen musikalsksødme.

«Ogvidere?»spurtebaronen.

«Toskenharsvartoss,baron!»

«Hansier:‘Kanly-kunstenharfortsatttilhengereiimperiet.’Og

23

«Navnetergodtnok,»knurretbaronen.Stemmenavslørtehans utålmodighet.«HvaharkjæreLetoåsi?»

Denskulendeungguttenrørtepåsegistolenogglattetutenrynke itrikoten.Hansattesegoppdadetbanketdiskretpådørenbakham. Piterfoldetsegoppavstolen,gikkborttildørenogåpnetdenpå gløtt,noktilåtaimotenmeldingshylse.Hanlukketdøren,tokut innholdetogstudertedet.Detkomenklukklatterfraham.Ogentil. «Nå?»sabaronen.

«NåravsloenAtreidesenanledningtilengest?»spurtebaronen. «Vel,hvasierhan?»

«Hanersværtuhøflig,baron.TiltalerDemsom‘Harkonnen’–ingen‘Serogchercousin’,ingentittel,nullogniks.»

Denfetehåndenbevegetsegoverdetaljerioverflaten.«Vennligst følgmed,»romletbasstemmen.«Følggodtmed,Piter,ogduogså, Feyd-Rautha,minelskling:frasekstigradernordtilsyttigradersør–disselekrekrusningene.Fargen–minnerdenikkeomsøtkaramell? Ogikkeettstedservinoeblåttforsjøerellerelverellerhav.Ogdisse prektigeiskappene–såsmå.Kunnenoentafeilavdetteognoeannet sted?Arrakis!Noeenestående.Enstrålendesceneforenenestående seier.»

«Hansier:‘Derestilbudometmøteeravslått.Somallevet,harjeg ofteværtutsattforDeressvik.’»

kunnealleøyneirommetskjelnedenurørligeoverflaten.Detvaren globusavdetslagetsomblelagetforimperietsrikesamlereellerplanetguvernører,pregetavimperietsbestehåndverk.Breddegraderog lengdegradervarinnfeltmedfinplatinatråd.Polområdenevarinnfellingeravfinesteskymelk-diamanter.

EtsmilkrusetleppenetilPiter.«Ogbaretenk,baron:PadishahkeiserentrorhanhargittDereskrydderplanettilhertugen.Gripende, hva?» «Detdusierertøv,»rumletbaronen.«Dusierdetforålureunge Feyd-Rautha.Mendeterunødvendigålureminnevø.»

«Tistille,Piter,»sabaronen,oglatterenstoppetsomomnoen haddeslåttdenav.«Jaså,du,kanly?»sabaronen.«Blodhevn?Ogfor sikkerhetsskyldbrukerhandetfine,gamle,tradisjonsrikeordet,så jegskalviteathanmenerdet.»

«Hardutyggetveriteellersemuta,Piter?»

«DehargjortDeresfredsgest,»saPiter.«Alleformkravertilfredsstilt.»

24

«Visst,visst,baron.Enfin!Menengodgjerninggåraldritapt, hm?»

Medkuldeirøstensabaronen:«Dulideravmunndiaré,Piter.» «Deterfordijegerlykkelig,godebaron.MensDe…lideravsjalusi.» «Piter!» «Ah-ah,baron!ErdetikkebeklageligatDeikkegreideåspinne ensålifligplanselv?»

underskriver:‘HertugLetoavArrakis’.»Piterbegynteåle.«AvArrakis!Duverden!Deternesten for morsomt!»

«Sannhetutenfryktoverraskerherrbaron,»saPiter.Ansiktethans fortrakksegtilenkarikaturavenbistermaske.«A-hah!MenDe forstårdet,baron,atsommentat vet jegnårDevilsendebøddelen. DeholderDemtilbakesålengejegernyttig.Åhandleførvillevære sløseri,ogfremdeleserjegtilstornytte.JegvethvaDelærteavden deiligeDune-planeten–sløsaldri.Ikkesant,baron?»

«Tilmentatåværesnakkerduformye,Piter,»sabaronen.Oghan tenkte: Jegmåkvittemegmeddendersnart.Hanharnestenoverlevdsinnytteverdi.Baronenstirretgjennomrommetpåsinmentat ogmordmester.Hansådettrekketsomfolkflestførstlamerketil: øynene,demørkesprekkeneavblåttiblått,øyneheltutenhvitt. DetfløyetglisoverPitersansikt.Underdeøynene,somhull,liknetdetengrimasepåenmaske.«Menbaron!Aldriharhevnvært søtere.Herharvienplanfordetmestutsøktesvik:Viordnerdetså LetobytterCaladanmotDune–utennoealternativ,fordikeiseren befalerdet.SåvittigavDem!»

«Endagskaljegfådegkvalt,Piter.»

BaronenfortsatteåstirrepåPiter.

25

«Manøvreringsrom,»saPiterhånlig.«KeiserenharalleredeblikketpåDem,baron.Degårforåpenlystfrem.EndagkommerkeiserentilåsendeenlegionellertoavsinesardaukarhitnedtilGiedi Primus,ogdetblirendenpåbaronVladimirHarkonnen.»

«Ja,onkel.»Stemmenvaromhyggeligunderdanig. «DethenderjegspekulererpåPiter,»sabaronen.«Jeg tilføyer smerteavnødvendighet,menhan…jegbannerpåathanlikefrem frydersegnårhangjørdet.Formindelkanjeghamedfølelsemed stakkarshertugLeto.Dr.Yuehgjørsnartsitttrekk,ogdetblirsluttenpåalleAtreideser.MenLetovilsikkertrekkeåfåvitehvishånd somstyrtevårføyeligedoktor…ogåvitedetblirforferdelig.»

«Detskulleduvelliktåse,Piter?»sabaronen.«Duskullegjerne settsardaukarkorpsetplyndrevårebyerograsereborgenher.Det villeduvirkelignytt.»

Feyd-Rauthavredpåsegistolen. Dissekjeklendetoskene! tenkte han. Minonkelkanikkesnakkemedsinegenmentatutenåkrangle.

«Duskulleværtsardaukar-bashar,»sabaronen,«såopptattsom dueravblodogpine.Kanskjejegvarforsnartilålovedegbyttefra Arrakis.»

Trordeikkejegharannetågjøreennåhøredemkrangle? «Feyd,»sabaronen.«Dajegbadegkommehitinn,sajegduskulle lytteoglære.Lærerdu?»

«SåhvorforharDeikkebedtdoktorenstikkeenvennligknivmellomribbenapåham,stillferdigogeffektivt?»spurtePiter.«Desnakkerommedfølelse,men–»

«Hertugen må oppleveatjegbeseglerhansskjebne,»sabaronen. «Ogdeandrehøyadeligehusenemåfåviteomdet.Denvisshetenvil fådemtilåtenkesegomoggirmegmermanøvreringsrom.Nødvendigheteneråpenbar,menjegbehøverikkelikedet.»

«Behøverherrbaronåspørre?»hvisketPiter.

Pitertokfempussige,trippendeskrittinnmotmidtenavrommet ogstoppetrettbakFeyd-Rautha.Heleatmosfærenvarspent,ogungguttenkikketopppåPitermedenbekymretnyveipannen. «IkkelekmedPiter,baron,»saPiter.«DelovetmegfruJessica.De lovetmeghenne.»

«Enyttersteffektivmentat,dennePiterenvår,erduikkeenig?»

«Menonkel–»

«Detvarikkedetjegspurteom,»sabaronen.«Duhuskernokdin spådomomatBeneGesserit-heksavillegihertugenendatter.Vel, mentat,dutokfeil,ikkesant?»

«Bremsedineffektivitet?Dukjennermegdabedreennsomså, 26

«Joda,men–» «Ah!Nettopp. Men! Menhanproppersegmedformyekrydder, hangnaskerdetsomsukkertøy.Sepådeøynene!Hankunnekommet rettfradagleiermarkedetpåArrakis.Effektiverhan,vårPiter, men hanerlikefulltemosjonellogtilbøyeligtilfølelsesutbrudd.Effektiv erhan,vårPiter, men hankanlikefullttafeil.»

«Deterikkeoftejegtarfeil,baron,»saPiter,ogforførstegang vardetfryktistemmen.«Innrømdet;deterikkeoftejegtarfeil.Og DevetselvatdisseBeneGesseritstortsettavlerdøtre.Selvkeiserens egengemalinneharbarefødtpikebarn.»

«MinelsklingFeyd-Rauthabegynneråbliutålmodig,»sabaronen.Hangikktilbakeiskyggenebakglobusen.«Værtålmodig, Feyd.»Pånyvendtehanoppmerksomhetenmotmentaten.«Hva medhertugyngelen,minkjærePiter?LillePaul?»

Pitersvarteienlav,trossigtone:«HarDeinnkaltmegforåbremse mineffektivitetmedkritikk,baron?»

«Tilhvada,Piter?»spurtebaronen.«Tilåpine?»

Feyd-Rauthaflyttetlittpåsvevestolen.Hansa:«Onkel,erjegnødt tilåbliher?Dusaduskulle–»

«Onkel,»saFeyd-Rautha,«dusadetskullekommenoeviktigher somjegburde–»

Piterstirretpåhamoglotstillhetentrekkeut.

«Hanhavnerifellen,hanòg,»mumletPiter.

«Hørpånevøenmin,»sabaronen.«Hansikleretterbaronietmitt, ogsåkanhanikkestyresegselv.»Baronenbevegetsegbakomglobusen,enskyggeblantskygger:«Vel,Feyd-RauthaHarkonnen,når jeginnkaltedeghit,vardetihåpomålæredeglittklokskap.Har duobservertvårgodementat?Dennediskusjonenburdehalærtdeg litt.»

«Devarbareleketøymotmeg,»snerretPiter.«SelvDe,baron, kunnetenktbedreennslike maskiner.»

«Erminefornøyelserforkostbare,baron?HarDeinnvendinger motdem?»

«Baron,jegharadvartDemmotåbetroslikeopplysningertilen såung.Mineobservasjonerom–»

«SammestedDefantmeg,baron.»

«Enerstatningfor deg ?MenPiter,hvorskullejegfinneenannen mentatmeddinsluhetoggiftighet?»

«MinkjærePiter,dinefornøyelserernettoppdetsombinderdeg tilmeg.Hvordankunnejegdahainnvendinger?Jegvilbareatmin nevøskalmerkesegdetteveddeg.»

«Jegeraltsåpåutstilling,»saPiter.«Skaljegdanse?Skaljeg demonstrereminediversefunksjonerfordenedleFeyd-Rau…»

«Densakenavgjørjeg,»sabaronen.«Jeghargittdegenordre, mentat.Visenavdinediversefunksjoner.»

«Mjo,kanskjeverdtåtenkepå,»sabaronenettertenksomt.«Du harjovistdegensmuleustabilidetsiste.Ogsåmyekryddersomdu spiser!»

«HarDealleredeminetterfølgerunderopplæring?»saPiter.

«Kanskjedet,»sabaronen.«Nåvel…»Hantrakkpustendyptog rapte.«Piter,giminnevøenkortinnføringihovedtrekkenevedvårt felttogmothusetAtreides.Visdegsomvårmentat,takk.»

Piter.Jegvilbareatminnevøskalforståenmentatsbegrensninger.»

«Nåvel,»saPiter.Hanranketseg,ogskikkelsenfikketunderlig anstrøkavverdighet–somennymaske,mendennegangenensom

27

«Nettopp,»sabaronen.«Duerpåutstilling.Ognåkandu tistille.»HankikketpåFeyd-Rautha,betraktetnevøensfyldige trutmunn-lepper,Harkonnen-ættensgenetiskekjennetegn,somnå krustesegietlitesmil.«Herserduenmentat,Feyd.Deneropplærtoghypnoktrinerttilåutførevisseoppgaver.Menmanbørikke oversedetfaktumatdenhartilholdienmenneskekropp.Etalvorlig handikap,måjegsi.Dethenderjegsynesdegamle,medsinetenkemaskiner,varinnepånoeriktig.»

«IArrakiinvilhertugenmedfamilieflytteinniresidensen,tidligereboligforgrevoggrevinneFenring.»

omsluttethelekroppen.«Iløpetavetparnormaldagervilhelehertug LetoshusholdninggåombordietlaugsskiptilArrakis.Laugetvil settedemavvedbyenArrakiin,ikkevedvåregenby,Karthag.Hertugensmentat,ThufirHawat,vilmedrettehakonkludertatArrakiin erenklereåforsvare.»

«Hørgodtetter,Feyd,»sabaronen.«Leggmerketilrenkerbak renkerbakrenker.»

«Deterflerealternativemuligheter,»saPiter.«Jegmenerathuset AtreidesvilreisetilArrakis.MenvimåikkesebortfradenmulighetenathertugenharavtaltmedLaugetåfraktedemtilettrygt stedutenforSystemet.Andreadelshusiliknendesituasjonerhargjort renegateravseg,tattmedsegfamilieatomerogskjoldogrømtutav imperiet.»

«Deterenmulighet,»saPiter.«Menforossvilledetendeligeutfalletblidetsamme.»

Feyd-Rauthanikket.Hantenkte: Nåbegynnerdetåliknepånoe. Endeligvildetgamlemonsteretslippemeginnisinehemmeligheter. Hanmåvirkeligmenealvormedatjegskalblihansarving.

«Ambassadørentilsmuglerne,»klukketbaronen. «Ambassadørtilhvafornoe?»spurteFeyd-Rautha.

«Altså,»sabaronen,«videre,Piter.»

«DeterDeresonkelsspøk,»saPiter.«HankallergrevFenring smuglerambassadør,sometymtomkeiserensinteresseforsmuglervirksomhetenpåArrakis.»

«Hertugenerforstoltenmanntildet,»sabaronen.

«Detvilledetaldelesikke!»knurretbaronen.«Jegvilsehamdød oghansættutslettet.»

«Deterdetoverveiendesannsynlige,»saPiter.«Visseforberedelservilnormaltindikereatethuserpåveitilåblirenegater.Detsynes ikkesomomhertugengjørnoeavdette.»

Feyd-Rauthastirretforundretpåonkelenogspurte:«Hvordan det?» «Ikkeværdum,Feyd,»glefsetbaronen.«SålengeLaugetfortsetter

28

«Viharordnetmedenavledningsmanøveriresidensen,»saPiter. «EtattentatforsøkmotAtreides-arvingen–etforsøksom kan lykkes.» «Piter,»rumletbaronen,«dusa–»

«Enannengang,»sabaronen.«Fortsett,Piter.»

«Hvordanda?»spurteFeyd-Rautha.Dettevaretfascinerende emne. Alle visstejoatdetvarumuligåomgåimperialhypnoktrinering!

«Henne?»spurteFeyd-Rautha.

«Hawaterutvilsomtklaroveratviharplantetenagenthosham,» saPiter.«Denopplagtemistenkteerdr.Yueh,somjofaktisk er vår agent.MenHawathargranskethamogfunnetutatvårgodedoktor erSuk-utdannetoghargjennomgåttimperialhypnoktrinering,ogda skalhanværeklarerttilåkunnebehandleselvestekeiseren.Manhar stortiltrotilimperialhypnoktrinering.Deteralminneligantattaten hypnoktrineringikkekanfjernesutenåtalivetavvedkommende. Mensomnoenvisstnokharsagtengang,meddenrettevektstangen kanmanbevegeenplanet.Vifantvektstangensombevegetdoktoren.»

«Jegsaatuhellkanskje,»saPiter.«Ogforsøketmåvirkereelt.» «Ah,menguttenharensådeilig,ungkropp,»sabaronen.«Men naturligvis,potensielterhanjofarligereennfaren…meddenheksemorentillæremester.Fordømtekvinnemenneske!Nå.Vel.Fortsett, Piter.»

«TilerstatningforYuehdinglervimedenytterstinteressantmistenktforannesenpåHawat,»saPiter.«Ogdennekandidateninnebærerenslikfrekkhetatdetisegselvvilgjørehennemistenkeligi Hawatsøyne.»

29

Feyd-Rauthasmunnformetetlydløst«Å-å-å.»

«FruJessicaselv,»sabaronen.

«Erdetikkesublimt?»saPiter.«Hawatblirsåoppsluktavdenne mulighetenatdetvilbremsehansfunksjonsommentat.Kanskjehan

åværeihovedsakutenforimperietskontroll,hvordankandetvære annerledes?Hvordanskulleellersspionerogsnikmordereforflytte seg?»

«Dukanikkeforestilledeghvorstorerikdommerdetteinnebærer, Feyd,»sabaronen.«Ikkeidinvillestefantasi.BaresomenbegynnelsevinnervienpermanentdireksjonsplassiCHOAM.»

«Detvildunødig,hva?»sabaronen.

«Nåserduhvilkentillitjeghartildeg,Feyd,»sabaronen.«Ikke etpustomdettemånoensinnekommeetannetadelshusforøre, ellerskanheleLandsraadetgåsammenmotkeiserenshus,ogaltblir kaos.»

«Hovedpoengeterdette,»saPiter.«Sidendetharkonnenskehus larsegbruketilåvaskekeiserensskittentøy,harvivunnetenstor fordel.Enfarligfordel,visst,menomviutnytterdenmedvarsomhet, vilhusetHarkonnenvinnestørrerikdomennnoeannethusiimperiet.»

«Ikkeforstyrrmeg,»saPiter.«MensHawateropptattmedfru Jessica,avledervihamytterligeremedoppstanderietpargarnisonsbyerogdenslags.Deblirnaturligvisslåttned.Hertugenmåtroat haneriferdmedåvinneenvisssikkerhet.Også,nårøyeblikketer inne,girvisignalettilYuehoggårinnmedvåregenhovedstyrke… ah…»

«Fortsett.Fortellhamdethele,»sabaronen. «Nårvigårinn,ervistyrketmedtolegionersardaukar,forkledd iHarkonnen-uniform.»

Feyd-Rauthanikket.Rikdom,detvarsaken.OgCHOAM-konsernetvarnøkkelentilrikdom,hvoralleadelshusspisteavkassenalt detetdireksjonsvervtillot.DisseCHOAM-vervenevardetvirkelige tegnetpåpolitiskmaktiimperiet,oggikkfrahustilhusitaktmed skiftendekonstellasjoneriLandsraadet,somisinturbalansertemot keiserenog hans støttespillere.

«Sardaukar!»åndetFeyd-Rautha.Itankenesåhandefryktede imperialestyrkene,denådeløsedrapsmennene,Padishah-keiserens fanatiskesoldater.

«HertugLetokanmuligensprøveårømmetildettenyefrimenpakketiørkenkanten,»saPiter.«Elleråsendefamilieninoehantror

tilogmedprøveråtalivetavhenne.»Piterrynketpannen.«Menjeg trorneppehangreierdet.»

30

«Merprofitt,»saFeyd-Rautha.

ersikkerhetder.MendenveienerblokkertavHansmajestetsagent, planetøkologen.Dehuskerhamkanskje–Kynes.»

«Feydhuskerham,»sabaronen.«Gåvidere.» «DeerikkepennårDesikler,baron,»saPiter. «Gåvidere,harjegsagt!»brøltebaronen.

«OghøyadelshusenevilviteatbaronenharknustættenAtreides,» saPiter.«Detvildefåvite.»

«Ogdetlekresteavalt,»saPiter,«erathertugenogsåvilvitedet. Hanvetdetallerede.Hankanalleredesefellen.»

Pitertrakkpåskuldrene.«Dersomaltgårsomplanlagt,»sahan, «vilhusetHarkonnenhasittsub-lenpåArrakisinnenettnormalår. DetlenetvilværeunderlagtDeresonkel.Hanspersonligeagentervil herskepåArrakis.»

«Deterriktigathertugenvetdet,»sabaronen,ogstemmenhadde etanstrøkavsørgmodighet.«Hankanikkeunngååvitedet…dessverre.»

«Nettopp,»sabaronen.Oghantenkte: Deterikkemerennrett ogrimelig.DetvarvisomtemmetArrakis…bortsettfradissefå frimen-kjøternesomgjemmersegiørkenkanten…ognoentamme smugleresomernestenlikestramtbundettilplanetensomdeninnfødtearbeidskraften.

«Detvildefåvite,»åndetbaronen.

Baronenkomutpågulvet,bortfraArrakis-globusen.Idethan komutfraskyggen,fikkskikkelsenfleredimensjoner.Denvarkolossal,dissendefet,medsmåbulerunderdemørkegevantenesom avslørteatdettefettetforenstordelvarholdtoppeavportablesveverefestetiselvekjøttet.Ivirkelighetenkunnehankanskjeveieto hundrenormalkilo,menføttenebarikkemerennfemtiavdem. «Jegersulten,»rumletbaronen.Hangneddebulendeleppenemed enringprydethåndogstirretnedpåFeyd-Rauthagjennomsprekker avfett.«Sendbudpåmat,minelskling.Vispiserførvitrekkeross tilbake.»

SåledestalteSt.AliaavKniven:«Enærverdigmormåkombinerekurtisanensforføreriskerenkermedjomfrugudinnens urørbaremajestet,ogbeholdespenningenmellombeggeegenskapenesålengeungdommensmakterintakt.Fornårungdom ogskjønnheterborte,vilhunoppdageat mellom-stedet,det somengangvarfyltavspenning,erblittenkildetilsluhetog rådsnarhet.

fra«muad’dib,familiekommentarer» avprinsesseirulan V «el,Jessica,hvaharduåsitildittforsvar?»spurteHennes velærverdighet. DetvarsolnedgangstidiCaladan-borgen,sammedagPaulhadde gjennomgåttsinprøve.DetokvinnenevaraleneiJessicasmorgenstue,mensPaulventetidettilstøtende,lydisolertemeditasjonskammeret.

Jessicastovendtmotsørvinduene.Hunså,ogsåikke,kveldens fargespilloverengogelv.Hunhørte,oghørteikke,denærverdige morsspørsmål.

Engang–forsåmangeårsiden–haddedetværtenannenprøve. Enmagerjentungemedbronsefargethårogenkroppmartretav pubertetensvinderhaddekommetinnpåkontorettilHennesvelærverdighetGaiusHelenMohiam,overkontrollantvedBeneGesseritskolenpåWallachIX.Jessicasånedpåsinhøyrehånd,rørtepåfingrene,mintessmerten,redselen,sinnet. «StakkarsPaul,»hviskethun.

32

«OgiditthovmotmenteduatdukunnefødeKwisatzHaderach!» Jessicaløftethaken.«Jegsådetsommulig.»

«Hvaviljegduskalsi?Hvaviljegduskalsi?»Tonenvarengrusometterapning.

Etterenstundmumletdengamle:«Detsomergjort,ergjort.» «Jegsvergetpåatjegaldriskulleangrepåminbeslutning,»saJessica.

«Såedelt,»sadenærverdigemorenspottende.«Ingenanger.Vifår senårdublirenflyktningmedendusørfordittlivoghvermanndin fiende,påjaktetterdittogdinsønnsliv.»

«Utvei?SpørenBeneGesseritetterutveier?»

«Dereerikkeufeilbarlige,»saJessica.Hunmøttedetsterkeblikketfradegamleøynene.

«JegspørbarehvaDe,medDeresstørreevner,serifremtiden.» «Ifremtidenserjegdetsammejegharsettifortiden.Dukjennermønstretivårtvirke,Jessica.Arteninnsersinegendødelighet ogfrykterstagnasjonisittarvestoff.Detliggeriblodomløpet–den planløsetrangentilåblandegenetiskekjeder.Imperiet,CHOAM, alleadelshusene,deerikkemerenndrivgodsiflommensvei.»

33

«Dutenkteikkepåannetennhertugensønskeomensønn,»glefsetdengamle.«Oghansønskertellerikkeher.EnAtreides-datter kunnevigiftetborttilenHarkonnen-arvingoghalegetbruddet.Du hargjortalltinghåpløstkomplisert.Nåkanvirisikereåmiste begge blodslinjene.»

«DufikkordreombareåfødeAtreidesdøtre.» «Detbetyddesåmyeforham,»saJessicabedende.

«Såfikkjegensønn,da!»utbrøtJessica.Oghunvisstedetvarmed hensikthunbletirrettildettesinnet.

Jessicableblek.«Finnesdetingenutvei?»

«Jegstiltedegetspørsmål,Jessica!»Dengamlesstemmevarirritabel,krevende.

«Hva?Å…»Jessicarevsegløsfrafortidenogsnuddesegmot Hennesvelærverdighet,somsattmedryggenmotsteinveggenmellomdetovestvinduene.«HvavilDejegskalsi?»

«Skjermeham!»bjeffetdengamle.«Feilenderkjennerdugodt, Jessica.Skjermhamformye,såblirhanaldristerknoktilåaksle noen slagsskjebne.»

34

«JegerBeneGesserit;jegertilforåtjene,»siterteJessica. «Santerdet,»sadengamle.«Ogaltvikanhåpepånå,eråunngå atalltingeksplodereriflammer,ogreddemestmuligavnøkkelblodslinjene.»

«CHOAM,»mumletJessica.«Deharvelaltavgjorthvordande skaldelebyttetfraArrakis.»

«Ogdinsønnfårbetale,hanòg.»

«HvaanneterCHOAMennenværhaneforvårtid?»saden gamle.«Keiserenoghansvennerbeherskernå59,65%avdireksjonsstemmeneiCHOAM.Visstlukterdeprofitt,ogsannsynligvis,etter somandrelukterdensammeprofitten,vilhanøkesinstemmestyrke. Detteerhistoriensmønster,minpike.»

«Ikkeværnesevis,minpike!Duvetlikegodtsomjeghvilkekrefter somomgiross.Vårsivilisasjonhvilerpåtreben:keiserhuset,balansertmotføderasjonenavhøyadelshusiLandsraadet,ogmellomdem, Laugetmedsittforbannedemonopolpåinterstellartransport.Ipolitikkenertrefotingendenmestustabileavallestrukturer.Detteville værtillenok,omdetikkebleytterligerekomplisertavenføydalhandelskultursomsnurryggentildetmesteavallvitenskap.»

Jessicasabittert:«Flisersomventerpåflommen–ogdenneflisa her,denerhertugLeto,ogdenderersønnenhans,ogdenne–» «Å,tistille.Dugikkinnidetteifullvitenomhvilkenskarpegg dubalansertepå.»

«Jegskalskjermehamsågodtjegkan.»

«Detvarnettoppdetjegtrengerakkuratnå,»saJessica,«enhistorietime.»

Jessicasnuddesegmotvinduetogsåutpådettetnendemørket. «Erdenvirkeligsåfryktelig,denneplanetenArrakis?»

Jessicalukketøyneneogkjentetårenepressebaklokkene.Hun tvangtilbakedenindreskjelvingen,denytreskjelvingen,denhivende pusten,denhoppendepulsen,svettingenihendene.Omsidersahun: «Minfeilskaljegselvbetalefor.»

Jessicaristettårenefraøyekrokene,ogdetvarsinneibevegelsen.

35

«Jegvetdet.»

Dengamlekvinnensstemmeblebløtere.«Jessica,minpike,jeg skulleønskejegkunnetadinplassogbæredinelidelser.Menhver avossharsinegenveiåfølge.»

«Illenok,menikkebareille.MissionariaProtectivaharværtder ogbløtgjortdenensmule.»Hennesvelærverdighetkaretsegpåbena ogglattetutenfoldikappen.«Kallguttenhitinn.Jegmåsnart reise.»

«Duermeglikekjærsommineegnedøtre,menjegkanikkeladet hindremegiågjøreminplikt.»

Jessicanikket,gikkborttildørentilmeditasjonskammeretog åpnetden.«Paul,komhitinn,erdusnill.»

Paulkomtilsyne,trossiglangsomt.Hanstirretpåmorensomom hunvarenfremmed.Vaktsomhetenlåsometskallforanøyneneda hansåpåHennesvelærverdighet,mendennegangennikkethantil henne–slikmannikkertilenlikemann.Hanhørtemorenlukke dørenbakham.

«Ungemann,»sadengamlekvinnen.«Laossgåtilbaketildette meddrømmene.» «HvaerdetDevilvite?»

«Jeginnser…nødvendigheten.»

«Defårmegtilåfølemegsomlitenpikeigjen–somskalgjentasin førstelekse.»Huntvangordenefrem.«‘Menneskermåaldriunderkastesegdyr.’»Kroppenskaketavettørthikst.Medlavstemmesa hun:«Jegharværtsåalene.»

«Hvadugjorde,Jessica,oghvorfordugjordedet–detvetvi begge.Menfordinegenskyldmåjegfortelledegatdeterlitensjanse foratguttendinvilbliBeneGesseritsTotalitet.Dumåikketillate degselvåhåpeforsterkt.»

«ErDenødt?»

«Detburdeværeénavprøvene,»sadengamle.«Menneskerer nestenalltidalene.Hentguttennå.Hanharhattenlang,skremmendedag.Menhanharhatttidtilåtenkeoghuske,ogjegernødt tilåstilledeandrespørsmålene,omdissedrømmenehans.»

Paultenkteoverdette.«Ja.JegfortellerpikenatDekomogpreget megmedetgåtefulltstempel.»

«Erdetmeridennedrømmen?»oppfordretJessica. «Ja.Menkanskjedetvar meg hunkalteUsul,»saPaul.«Detkom jegakkuratpå.»Hanlukketøyneneigjen.«Hunbermegfortelleom

36

«Drømmerduhvernatt?»

«Ja.Ogjeghardrømtomdenpikenfør.»

«Ja.»Paullukketøynene.«Jegdrømteenhule…ogvann…og enpikeder–veldigtynn,medstoreøyne.Øyneneerheltblå, ikkenoehvittidem.Jegsnakkermedhenneogfortellerhenneom Dem,omatjegmøtteDeresvelærverdighetpåCaladan.»Paulåpnet øynene.

«Ikkedrømmersomerverdtåhuske.Jegkanhuskealledrømmer, mennoenerverdtåhuske,ognoenerdetikke.»

IgjenlukketPauløynene.«Vierpåetlitestedmellombergveggene hvordeterly.Deternestennatt,mendeterhett,ogjegkanseområdermedsandgjennomenrevneisteinene.Vi…venterpånoe…at jegskalgåutogmøtenoen.Oghunerredd,menprøveråikkevise megdet,ogjegeroppspilt.Oghunsier:‘Fortellmegomvannenei dinhjemverden,Usul.’»Paulåpnetøynene.«Erikkedetrart?Min hjemverdenerCaladan.Jegharaldrihørtomenplanetsomheter Usul.»

DengamlekikketfraJessicatilPaul.«Hvadrømteduinatt?Var détverdtåhuske?»

«Jegkommertilåkjennehenne.»

«Ogdetvedmøtetmedmegsomdufortellerdennefremmede pikenom,hendtedetidag?»

«Etgåtefulltstempel,»åndetdengamle.Pånyskjøthunetblikk motJessica,førhunkonsentrertesegomPauligjen.«Svarmegsant nå,Paul.Harduoftedrømmeromtingsomsidenskjer,akkuratslik dudrømtedem?»

«Fortellmegomhenne.»

«Å?Kjennerduhenne?»

«Hvordanvetduforskjellen?» «Jegvetdetbare.»

vannene.Ogjegtarhenneihånden.Ogsåsierjegatjegskalleseet diktforhenne.Ogsåleserjegdiktet,menjegmåforklarenoenav ordene…strand,foreksempel,ogtangogmåker.» «Hvilketdikterdet?»spurteHennesvelærverdighet. Paulåpnetøynene.«DeterbareetavGurneyHalleckstonedikt forsørgeligestunder.»

BakomPaulbegynteJessicaåresitere: Jegminnessaltrøykfraetstrandbål ogunderfuruene,skygger–faste,rene…stille–Måkenehekkerpåpynten,jordensende, hvittmotgrønt… Ogenvindglirmellomtrærne. Skyggenesvaier; måkenesprervingene, letter ogfyllerhimmelenmedkrii-krii. Ogjeghørervinden feieovervårstrand, bølgenesomslår, ogjegseratbålet harsviddtangensvart. «Ja,det,ja,»saPaul.

DengamlekvinnenstirretpåPaul.Såsahun:«Ungemann,som kontrollantforBeneGesseritleterjegetterKwisatzHaderach,den mannensomisannhetkanblienavoss.Dinmorserdennemulighetenideg,menhunsermedenmorsøyne.Mulighetenserjegòg,men ikkemer.»

Tilsluttsahun:«Nåvel,somduvil.Deterdybderideg,detgår jegmedpå.» «Kanjeggånå?»spurtehan.

37

Hunbletaus,ogPaulsåathunventetpåathanskullesinoe.Han ventetlenger.

Paulstirretpåhenne.Hunsa mening,oghanføltehvordanordet toktakihamogsmittethampånymedfrykteligmening.Hankjente etplutseligaggmothenne:tåpeligegamleheksmedmunnenfullav banaliteter.

«VilduikkehørehvaHennesvelærverdighetkanfortelledegom KwisatzHaderach?»spurteJessica.

«Vierikkeherforålekemedordellerkjekleommeningen,»sa dengamle.«Piletreetgiretterforvindenogvokser,tildetendager mangepiletrær–enveggmotvinden.Detteerpiletreetsmening.»

«DetroratjegkanværedenneKwisatzHaderachen,»sahan.«De snakkerommeg,menDeharikkesagtettordomhvavikangjøre foråhjelpeminfar.JegharhørtDemsnakkemedmorenmin.Dere snakkersomomfarenminvardød.Mendeterhanikke.»

«Omdetvarnoesomhelstvikunnegjøreforham,haddevigjort det,»knurretdengamle.«Degerdetmuligvikanberge.Tvilsomt, menmulig.Menfordinfar–ingenting.Nårduharlærtågodtadet sometfaktum,hardulærten virkelig BeneGesserit-lekse.»

38

Paulsåhvordanordenerystetmoren.Hangloddepådengamle kvinnen.Hvordankunnehunsisliketingomfarenhans?Hvavar detsomgjordehennesåsikker?Hodethanskokteavsintmotvilje. HennesvelærverdighetsåpåJessica.«Duhartrenthamoppi vårlære–jegharmerketmegtegnene.Idittstedvillejeggjortdet samme,ogpokkertaregelverket.»

«Ogdraditpepperengror?»Hunsmilteskjevt,sårynkeneløppå kryssogtversidetgamleansiktet.«Nåvel.‘Detsomgiretter,hersker.’» Hanbleforbløffet;hunsnakketomsåelementæretingsomspenningimening.Troddehunikkemorenhanshaddelærthamnoesom helst? «Ogdetskalværeethint?»spurtehan.

Hunsnakkeromhint,tenktePaul. Menhun vet ikkeegentlignoe. Hansa:«Såhint,da.»

«Hunsaatdesomprøvdeåblidet,døde.» «Menjegkanhjelpedegmedetparhintomhvorfordemislyktes,» saHennesvelærverdighet.

«Menpasspå,»sadengamle.«Glemdennormalelæringsrekkefølgen.Skalhanblitrygg,måhanlæreStemmen.Hanharaltgjort engodbegynnelse,menvivetbeggehvormyemerhankommertil åtrenge…ogdetdesperat.»HungikktettinnpåPaulogstirretned påham.«Farvel,ungemenneske.Jeghåperduklarerdet.Menhvis ikke–vel,såskalviklaredetlikevel.»

Jessicanikket.

HunsåendaengangpåJessica.Detoveksletenforståendegest, fortsometglimt.Såseiltedengamlekvinnenutavrommetmedvislendegevanter.Hunsåsegikketilbake.Rommetogdesomvaridet, varalleredestengtutefratankenehennes.

MenJessicahaddefåttetglimtavdenærverdigemorensansikt idethunsnuddesegbort.Dethaddeværttårerpådefuretekinnene. Detårenegjordehennereddereennnoeannetordellertegnsom haddeværtmellomdemdennedagen.

fra«barnashistorieommuad’dib» avprinsesseirulan T hufirHawatgledinnavdørentiltreningsrommetpåCaladanborgenoglukketdenlydløstetterseg.Hanstoderetøyeblikk ogfølteseggammelogtrettoggarvetsomlæravformangestormer. Arretivenstrebenetverket,dethanhaddeetteretsverdkuttigamlehertugenstjeneste.

Tregenerasjoneravdemnå,tenktehan. Hanstirretgjennomdetstorerommet,hvormiddagslysetstrømmetnedgjennomtaklukene,påguttensomsattmedryggenmot dørenogvaroppsluktavpapireneogkartenesomlåstrøddutover etvinkelbord.

Hvormangegangermåjegsitildenguttenathanaldrimåsette segmedryggenmotdøren? Hawatkremtet. Paulsattlikebøydoverlesingen.

DuharlestatMuad’Dibikkehaddenoenlekekameraterpåsin egenalderpåCaladan.Detvarforfarlig.Mennoenstrålende lærer-kameraterhaddehan.DetvarGurneyHalleck,trubadurkrigeren.Ettersomdulesermeridenneboken,kandusynge noenavGurneyssanger.DetvarThufirHawat,dengamlementatenogmordmesteren,somkunnefåselvestePadishah-keiserentilåblekne.DetvarDuncanIdaho,ginazogsverdmester; dr.WellingtonYueh,etnavnsomersvartavsvik,mengyllent avkunnskap:fruJessica,somveiledetsinsønniBeneGesserits lære,ogselvsagthertugLeto,hvisegenskapersomfarlengehar værtoversett.

40

Hawatkvalteetsmiloggikkborttilham.

Paulsåopppådengråsprengtegamlemannen,somstansetved ethjørneavbordet.Hawatsøynevartobrønneravårvåkenhetiet mørktogdyptfuretansikt.

«Jeghørtedukombortovergangen,»saPaul.«Ogatduåpnet døren.»

«Noenkunneetterliknetlydene.» «Jeghaddemerketforskjellen.»

Hawattrakkutenstolvis-à-visPaulogsattesegdemonstrativt medfrontmotdøren,lentesegbakoveroggransketrommet.Plutseligslodethamsomunderligogfremmed,nåsomdetmesteav utstyretvarskipetavgårdetilArrakis.Detsomvarigjen,varettreningsbord,etfektespeilmedurørligekrystallprismervedsidenaven utstoppetoglappettreningsdukke.Densåutsomengammelfotsoldatsomvarkommetherjetogmedtatthjemfrakrigen.

Hawatsåpågutten.«Jegtenktepåatsnartervialleuteherfra–ogfårvelaldrisestedetigjen,tenkerjeg.»

Skyggenavenskypasserteovertaklukene.Hawatkremtetigjen. Paulrettetsegoppogsautenåsnuseg:«Jegvetdet.Jegsittermed ryggenmotdøren.»

«Gjørdetdegsørgmodig?»

41

Ogdetkangodtvære,tenkteHawat. Denheksemorenhanseri ferdmedågihamdyptreningen,detersikkert.Jeglurerpåhvaden fineskolenhennesmeneromdet?Kanskjedetvarderfordesendte dengamlekontrollantenhit–foråpiskevårkjærefruJessicapå plassirekkene.

Derstårjeg,tenkteHawat. «Hvatenkerdupå,Thufir?»spurtePaul.

«Vardetminfarsomsendtedegoppforåsettemegpåprøve?» Hawatrynketbrynene–guttenvarsåutroligobservant.Hannikket.«Dusynesdetvilleværthyggeligereomhanselvkomopp,men duvetjohvortravelthanhardet.Hankommerinnomsenere.»

«Sørgmodig?Tøys!Åskillesfravennerersørgelig.Etstederbare etsted.»Hankikketpåkartenepåbordet.«OgArrakiserbareenda etsted.»

«JegharlestomstormenepåArrakis.»

Tankenehanshopperoveraltidag,tenkteHawat.

42

«Antakeligharjegsettdem,»sahan.«Deterikkestortsomskillerdemfrafolketigrabenogsynk.Allegårmeddesammeløsekappene.Ogietinnestengtromlukterdetilhelvete,allesomén.Det kommeravdedraktenedegårmed–‘destilldrakter’,kallerdedem –somgjenvinnerkroppensegetvann.»

Hawatnikket.Hantenkte: Kanskjejeggreierdet,kanskjejegholderpååfåinnihamhvorviktigdeteråtenkepådenplanetensom enfiende.Detergalskapådraditutendenadvarselenihodet. Paulmerketatdethaddebegyntåregne,ogsåopppåtakluken. Hansåvætensomspreddesegutoverdetgråmetaglasset.«Vann,» sahan.

«Detordet– ille –eraltforforsiktig.Detteerstormersombyggersegoppoverseks–sjutusenkilometerflatlandogsugeroppalt somkangidemlittekstrafraspark–corioliskraft,andrestormer,alt somharetgramenergiiseg.Dekanblåseopptilsjuhundrekilometeritimenogføremedsegaltløstsomkommerideresvei–sand, støv,alt.Dekanetekjøttetavknokleneogetseknoklenetilsplinter etterpå.»

Paulsvelgetogmerketbråttfuktighetenimunnen.Hanhusketen drømomtørste.Atfolkkunneværesåimangelavvannatdemåtte gjenvinnesineegnekroppsvæsker,gahamenfølelseavødslighet. «Vannerdyrebartder,»sahan.

«Jaså,stormene.Jaha.» «Delåtertemmeligille.»

«Hardusettfrimennoengang?»

«Duvilsnartlæreåbliveldigopptattavvann,»saHawat.«Som hertugenssønnkommerdualdritilåmangledet,menduvilsehvordantørstenpresseralleandre.»

«Arrakisharspesielleproblemer,høyerekostnader,ogsåerdet vedlikeholdogdenslags.Laugettarenavskyelighøyprisforsatellittkontroll,ogdinfarshuserikkeavdestørsteogrikeste,gutt.Det vetdu.»

«Hvorforhardeingenværkontroll?»

OgPaulvarblittslåttmeravtonenhennes–messendeogsyngende –ennavordene.

«Hun…»PaulnølteogmerketathanikkekunnefortelleHawat omprøven.Hemningenestakkdypt.

«PåArrakiserkhala,landet,tomt,»haddehunsagt.«Måneneer dinevenner,ogsolendinfiende.»

Paulfuktetleppenemedtungen.Hantenktetilbakepådendagen ukenfør,prøvenmeddenærverdigemoren.Hunhaddeogsåsagtnoe omvannsult.

Paultrakkpustendypt,toganger.«Hunsaenting.»Hanlukket

Paulhaddemerketatmorenkombortfradørenhunvoktet,og stiltesegvedsidenavham.HunsåpåHennesvelærverdighetog spurte:«SerDeoverhodetikkehåp,ærverdigemor?» «Ikkeforfaren.»OgdengamlekvinnenhaddeviftetJessicatil taushetogsettnedpåPaul.«Rissdetteinniminnet,gutt.Enverden hvilerpåfiresøyler…»Hunholdtfremfirefingremedstoreknoker. «…deviseslærdom,destoresrettferdighet,detrofastesbønnerog detapresmot.Menalledisseersomintet…»Hunknyttetfingrene tilenneve.«…utenenherskersomkjennerstyringenskunst.Gjør denkunnskapentilkjernenidintradisjon.»

«Likslettenevildufåviteom,»haddehunsagt,«dentommevillmarken,ødelandenehvorintetlever,annetennkrydderogsandormer.Duvilfargeøyeepleneforåminskesolblendingen.Lyvilbety etsøkkileavvindenogskjultforandresblikk.Duvilbevegedeg pådineegnetoføtter,ogikkemedtopterellerbakkebilellerridedyr.»

EnukevargåttsidendendagenmedHennesvelærverdighet.Først nåhaddeordenehennesbegyntåfoldesegutisinfullebredde.Og nå,herhansattitreningsrommetmedThufirHawat,kjentePaulet stikkavfrykt.Hansåbortpåmentatensspørrendeansikt. «Hvorvarduhendennegangen?»spurteHawat. «MøtteduHennesvelærverdighet?»

43

«Ja?Hvamedhenne?»

«Keiserenssannsigerheks?»Hawatsblikklivnettilavinteresse. «Jegmøttehenne,ja.»

«HvordanmentehundinfarhaddetiltrukketsegmennsomDuncanogGurney?»spurteHawat.

«Hunbamegsihvadetvilsiåherske,»sahan.«Ogjegsaatman befaler.Oghunsaatjeghaddelittigjenåavlære.»

«Fordikeiserenharbefaltdet.Ogfordidetfinneshåp,samme hvaspionheksasa.Hvamerflommetfradenneeldgamlevisdomskilden?»

44

Paultrakkpåskuldrene.«Såsahunatengodherskermålæreseg sinverdensspråk,atdeterforskjelligforhververden.Ogjegtrodde hunmenteatdeikkesnakketgalachpåArrakis,menhunsaatdet varslettikkedet.Dethunmente,sahun,varspråkettilsteineneog detsomvokser,detspråketduikkehørerbaremedørene.Ogjegsa atdetvardetdr.Yuehkaltelivetsmysterium.»

«Santnok,»mumletHawat.

«Menhvorfordrarviditda?»villePaulvite.

Hawatklukklo.«Hvordantokhundet?» «Jegtrorhunblesint.Hunsaatlivetsmysteriumikkeeret problemsomskalløses,menenvirkelighetsommåoppleves.Så

øyneneoggjenkalteordene,ogdahansadem,haddestemmenubevisstfåttetanstrøkavdengamlekvinnenstonefall.«‘Du,PaulAtreides,kongersætling,enhertugssønn,målæreåherske.Deternoe ingenavdineforfedrelærte.’»Paulåpnetøyneneogsa:«Detgjorde megsint,ogjegsaatminfarherskeroverenhelplanet.Ogdasahun: ‘Haneriferdmedåmisteden.’Ogjegsaatfarsnartfikkenrikere planet.Oghunsa:‘Hanvilmistedenòg.’Ogjegvilleløpeogadvare far,menhunsaathanalleredevarblittadvart–avdeg,avmor,av mange.»

«Hunsaatenherskermåttelæreåovertale,ikketvinge.Hunsaat forhamgjaldtdetåbyggedetbestekaffebåletomhanvilletiltrekke segdebestemennene.»

Dertraffhuniallfallblink,tenkteHawat.HannikketatPaul skullefortsette.

Paulsånedpåsinhøyrehånd.Denvarknyttettilenneveunder bordet.Saktetvanghanmusklenetilåslappeav. Hunhartattetslags takpåmeg,tenktehan. Hvordan?

«Determulig.»Hawatreisteseg.«JegreisertilArrakisidag. Imellomtidenfårdupassegodtpådegselvforengammelmannsom ergladideg,hva?Værengreiguttnå,komrundtpådennesidenog sittmedfrontmotdøren.Ikkeatjegtrordeternoenfareheriborgen;deterbareenvanejegvilduskalleggedegtil.»

Paulreistesegogkomrundtbordet.«Skaldureiseidag?» «Idag,ja,ogdukommeretterimorgen.Nestegangvisees,blirpå dinnyeverdensjord.»HangrepPaulomoverarmen.«Holdknivarmenklar,hm?Ogskjoldetpåfullladning.»Hanslapparmen,klappetPaulpåskulderen,snuddesegoggikkrasktmotdøren. «Thufir!»roptePaul. Hawatsnuddesegidøråpningen. «Ikkesittmedryggentilnoendører,»saPaul. Detspreddesegetglisoverdetfuretegamlefjeset.«Detkandu

45

«FarharfortaltmegomSalusaSecundus,»saPaul.«Vetdu,Thufir,detlåterikkesåuliktArrakis…kanskjeikkefulltsåille,men ganskelikt.»

«VivetikkeegentligstortomSalusaSecundusidag,»saHawat. «Barehvordandetvarforlengesiden…stortsett.Mendetvivet–jo,sålangthardurett.»

«Thufir,»saPaul,«blirArrakissåillesomhunsa?»

«Ingentingkanvære så ille,»saThufirogtvangfremetsmil.«Ta

dissefrimenene,foreksempel,detlovløseørkenfolket.Minførste sannsynlighetsanalysesiermegatdeterlangt,langtflereavdemenn imperiettror.Detborfolkderute,gutt,sværtmange,og…»Hawat laensenesterkfingerinntiløyet.«…dehaterharkonneneblodigog lidenskapelig.Dettemåduikkesietordomtilnoen,gutt;jegfortellerdegdetbaresomdinfarshjelper.»

jegsiterteførstementatlovforhenne:‘Enprosesslarsegikkeforstå vedåstanseden.Forståelsenmåbevegesegmedprosessensstrøm, måbliendelavdenogflytemedden.’Dablehunvisstmerfornøyd.»

Detvirkersomhanerpåveioverdet,tenkteHawat, menden gamleheksaskremteham.Hvorforgjordehundet?

«Vilfrimenhjelpeoss?»

«Harduikkeenganget‘godmorgen’tilmeg,dinsmådjevel?»sa Halleck.«Oghvavardetforenkrokdusatteikjøttetpågamle Hawatidag?Hanfórforbimegigangenhersomensomløpertil begravelsentilenfiende.»

Paulsmilte.AvallefarensmennliktehanGurneyHalleckbest, kjentemannenslunerogfandenskap,hans stemninger,ogbetraktet hammersomenvennennsomenbetaltsoldat.

46

Hallecksvingtebalistennedavskulderenogbegynteåstemme den.«Nei,vilduikkesnakke,såvilduikke,»sahan.

tro,gutt.Stolpådet.»Ogsåvarhanborte,ogdørengikkstilleigjen bakham.

«Jaså,GurneyHalleck,»roptePaul,«erdudennyevåpenmesteren?»

PaulsattesegderHawathaddesittetogrettetpåpapirene. Éndag tilher,tenktehan.Hansåsegomirommet.

Halleckslappvåpnenefrasegpåtreningsbordetogordnetdem pårad–kårdene,dolkene,kindjalene,lavtrykkslammerne,skjoldbeltene.Blekkstilk-arretlangskjakenstraktesegidethansnuddeog sendteetsmilgjennomrommet.

Dørengikkoppigjen,ogenstyggklumpavenmannkomsjanglendeinnbakenhåndfullvåpen.

Hallecksparketdørenigjenbaksegmedhælen.«Duvillevelhelleratjegkomforåspilleetspill,du,»sahan.Hansåsegomirommet:Hawatsmennhaddealleredeværtigjennomdetogsjekketog sørgetforatdetvartrygtforenhertugsarving.Hankunnesedesubtilekodetegneneoveralt.

Denstygge,vaggendemannensattesegibevegelseigjenogskjente mottreningsbordetmedvåpenlasten.PaulsådennistrengedebalistensomhangoverGurneysskulder,medmultiplekterettreddmellomstrengeneøverstpåfingerbrettet.

Nåreiservi.Tankenpå avskjedenvarplutseligvirkeligereennnoengangfør.Hangjenkalte noeannetdengamlekvinnenhaddesagt,omatenverdenvarsummenavmangeting–folket,jordsmonnet,månene,tidevannet,solene –denukjentestørrelsensomkaltes naturen,envagoppsummering utennoenfornemmelseav nuet.Oghanspekulerte: Hvaernuet?

Hallecksloøynenepåvidtgapiliksom-overraskelse.«Å,jaså!Så

Gurneytrakksegidetvenstreøret.«Ikkemyetilpyntsåmyemedfartsomdeharfåttvedålyttevednøkkelhull,mensenungkalvjeg kjenner,øversegpåmerkeligelåterpåbalistensin.»

Paulreisteseg,gikkovergulvetogsa:«Jaså,Gurney,gjørvioss klartilmusikknårdeterkamperivente?»

«Duharvisstglemthvordandeteråfinnesengendinfullavsand, du,»saPaul.Hantrakkfremetskjoldbeltefrabordetogspentedet omlivet.«Såtilkamp!»

«Åhå!»loGurney,oggikkigangmed‘Galaciasjenter’.Multiplekteretfløyoverstrengenefortereennøyetkunnefølgedet,menshan sang: Ååå,Galaciaskvinner gjøralltingforminner; dearrakiskegjørdetforvann! Menvilduhadamer somluendeflammer, såprøvcaladanske–dekan!

«Ikkedårligforensåsløvkarmedetplekter,»saPaul.«Menhadde morenminhørtdegsyngeensånnfrekkertheriborgen,haddehun spikretørenedinepåborgmurentilpynt.»

«HvorerDuncanIdaho?»spurtePaul.«Skullehanikkegimeg timeivåpenbruk?»

47

«DuncanharreistforåledeandreetappetilArrakis,»saHalleck. «Altduharigjen,erstakkarsGurney,somertotalttomforkamplyst ogbaretørsterettermusikk.»Hansloenakkordtil,lyttet,smilte. «Ogdethøyerådharbesluttetatettersomduersåelendigtilåslåss, erdetbestvilærerdegmusikkfaget,såduikkebehøveråkastebort livethelt.»

«Sådeterfrekkmoteldrefolkvieridag,»saHalleck.Hansloen akkordpåinstrumentetognikket.

«Kanskjebestdusyngermegenviseda,»saPaul.«Jegvilgjerne vitehvordanjeg ikke skalgjøredet.»

«Jegerleifordet,Gurney.»

«Jegvarvelikkeistemningidag,»saPaul.

«Stemning?»Selvfiltrertgjennomskjoldetrøpetstemmenhvor opprørtHalleckvar.«Hvahar stemning medsakenågjøre?Du kjempernårduernødt–ikkenårdueri stemning tildet!Stemning, detpasserforkvegellerforådrivekurtiseellerspillebalist.Dethar ingentingikampågjøre.»

Halleckholdtøyemedalthangjorde,ogspantrundtisistesekund, sådetsløvsliptebladetpasserteforbibrystethans.«Farten,glimrende,»sahan.«Mendustiltedegvidåpenforetmagestikkmeden sliss.»

«Jegburdegidegenendefullforslikuforsiktighet,»saHalleck. Hantokoppenbarkindjalfrabordetogholdtdeniværet.«Enslik enienfiendeshåndkantappehjerteblodetavdeg!Duerengodelev, ingenbedre,menjegharadvartdegmot,selvpålek,åslippenoen innenforgardendinmeddødihånden.»

detvar din ondehåndsomstobakdenillgjerningen!Daskaldu voktedegidag,ungeherre–voktdeg!»Hangrepenkårdeogsvisjet dengjennomluften.«Fornåerjegenhevntørstigdemon!» Paulløftetdenandrekården,bøydedenmellomhendeneogstilte segi aguile,meddenenefotenfrem.Hansatteoppethøytideligfjes, somenkomiskimitasjonavdr.Yueh.

«Hvaerdetforendåsemikkelminfarsendermegtilvåpentrening,»messethan.«DettefeetGurneyHalleckharglemtbarnelærdommenforenkrigermedvåpenogskjold.»Hanskruddepå kraftbryterenpåbeltetogføltedenhudkrympendeknitringenavforsvarsfeltetmotpannenognedoverryggen,hørteallelyderutenfra fådenkarakteristiskefelt-filtrerteflatheten.«Iskjoldfektinggjelder detåværesnartilforsvar,sentilangrep,»saPaul.«Detenesteformåletmedetangreperånarremotstanderentilenfeilogkommei posisjonfordetegentligeangrepet.Skjoldetavvergerdetfortestikket –ogslipperigjennomensaktekindjal!»Paulskjøtkårdenopp,fintetfortogsnappetdentilbaketildetsaktestøtetsomkunnetrenge gjennometskjoldstanketommeforsvar.

48

Paultokergerligetskritttilbake.

Paulvredenpareringnedover,snuddeogsåHalleckskårdespissgå ibordkantenogsettesegfast.Paulkastetseglangsmedham,støtte høytmedkårdenognåddeinnmedknivenpåtversavHalleckshals. Hanstoppetdenencentimeterfrahalspulsåren.

Rundtogrundtirommetfektetde–støtogparering,finteogkontrafinte.Lufteninniskjoldboblenebletungavallekravenesomble stilttilden,ogsomdenlangsommeutvekslingenlangsskjoldkantene ikkekunneerstatte.Forhvernykontaktmellomskjoldenebleosonluktenstrammere.

«Ikkenokleideg!»

Hallecktokskrittet.

Pauladlød.Halleckskindjalstakkfremunderbordet,medspissen nestenmotPaulslyske.

«Vivillegåttidødensammen,»saHalleck.«Menjegskalinnrømmeatduslossbedredajegpressetdeg.Detvirketsomomdu komi stemning.»OghansendtePauletulveglis,mensarretvredseg langskjaken.

Paulfortsatteårygge,mennåstyrtehanretrettenmottreningsbordet. Hvisjeggreieråfåsnuddhamvedbordkanten,skaljegvise hametliteknep, tenktePaul. Bareettskritttil,Gurney.

«Måtendugikkløspåmegpå,»saPaul.«Villeduvirkelighasåret meg?»

49

Halleckslopåsittegetskjoldogkrøketsegnedmedkindjalen utstraktivenstrehåndogkårdenholdthøytihøyre.«Nåsierjeg voktdegpåalvor!»Hangjordeetbykshøyttilsiden,ogsåkastet hansegfremietrasendeangrep.

Paulryggetogparerte.Hanhørteskjoldetsprakeidetskjoldkanteneberørteogfrastøttehverandre,merketdenelektriskekontaktknitringenoverhuden. HvagårdetavGurney? tenktehan. Hanlater ikkesom!

Paulflyttetvenstrehåndogslappdolkennedihåndenfra håndleddsskjeden. «Serdubehovetforetekstrabladnå?»gryntetHalleck. Erdetteforræderi? undretPaul. IkkeGurney,vel.

«Erdetdetteduvil?»hvisketPaul. «Sened,gutt,»pesteGurney.

Hallecksnuddesegbortforåskjulefølelsene.Noesvediøynene. Detvarensmerteiham–sometgnagsår,altsomvarigjenaventapt gårsdagsomtidenhaddekvistethamfor.

«Menjeghaddevelhåpetpålittlekidag,»sahan.«Altharvært såalvorligheridetsiste.»

Hallecktrakktilsegkindjalenogrettetsegopp.«Haddedukjempetentøddeldårligereennduvaristandtil,skullejeggittdegetgodt risp,ogetarrduvillehuske.Jegvilikkeatminyndlingselevskalfalle fordenførsteogbesteHarkonnen-bomssomdukkeropp.»

Paulrettetsegoppogstakkdolkentilbakeihåndleddsskjeden. «Deterikkeakkuratlek,detvidrivermedher,»saHalleck. Paulnikket,menhanundretsegoverdetuvantealvorethosHalleck,dentankevekkendeintensiteten.Hanskottetpådetrødbetrøde arretpåkjakenhansogminteshistorienomhvemsomhaddegitt hamdet:BeistRabban,ienharkonnenskslaveminepåGiediPrimus.OghanfølteenplutseligskamoveråhatviltpåHalleck,om såetenestesekund.Detslohamatåfådetarrethaddeværtfulgtav smerte–kanskjelikeintenssmertesomdenhanselvvarblittutsatt foravHennesvelærverdighet.Hanskjøvtankenbort;dengjorde verdenforkald.

Hansa,utenåsnuseg:«Jegmerkerlekenhetendin,gutt,ogjeg skulleingentinghellerennåblimed.Mennåkandetikkelengervære

50

Såtidligdettebarnetmåbæresinmanndom,tenkteHalleck. Så tidlighanitankenemålesedetformularet,denkontraktenombrutal aktsomhet,ogfylleutdenødvendigeopplysningerirubrikken‘Nærmestepårørende’.

Paulsloavskjoldetsittoglentesegmotbordetforåfåigjenpusten.«Detfortjentejeg,Gurney.Menfarvilleblittsinthvisduhadde skadetmeg.Jegvilikkeatduskalblistraffetforminefeil.» «Hvadetangår,vardetminfeilòg,»saHalleck.«Ogdubehøver ikkeværereddforettreningsarrellerto.Duerheldigsomharfått såfå.Ogfarendin–detenestehertugenvillestraffetmegfor,varom jegikkegreideågjøreenførsteklasseskrigeravdeg.Ogdethadde jegikkegreidhvisjegikkehaddefåttdegfradette stemnings-tøvet duplutseligharlagtdegtil.»

Dengløggelillesatanen! tenkteHalleckogkonsentrerteseghelt omPaulsintrikatehåndbevegelser. Hanharøvdogstudertpåegenhånd.DetdererikkeDuncansstil,ogdetersåvisstikkenoejeghar lærtham.

Paulberørtepannenmedkårdenpåhøykant.

Avenellerannengrunnkomhanpåsinyngresøster;alveansiktet stosåklartforham.Menhunvardødnå–ietgledeshusforHarkonnen-soldater.Hunelsketstemorsblomster…ellervardettusenfryd?Hanhusketikke.Detplagethamathanikkekunnehuske det.

Paulstraktesegpåtåforåløseoppimusklene.Detgahamenhøytideligfølelse,denneplutseligeforståelsenavatlivethansvarblitt fyltavbråforandringer.Hangikkborttildukken,støttemotbryterenpåbrystetmedkårdespissenogkjenteforsvarsfeltettvingebladet bort.

Hallecksnuddeseg,såhilsenenogkvittertefordenmedetnikk. Hanviftetmottreningsdukken.«Nåskalviarbeidemedtimingen din.Fåsedegtadentingestenmedvenstre.Jegstyrerdenherfra, såjegfårfulltutsynoverhvasomskjer.Ogjegadvarerdeg,jeghar tenktåprøveutnyepareringeridag.Enslikadvarselhaddeduikke fåttfraenvirkeligfiende.»

Halleckstyrtekontrolleneogfulgtemed.Detvarsomomtankene hansvarpåtosteder:deneneårvåkenfortreningskampensbehov, denandrepåvillstråifluesurr.

lek.ImorgenreiservitilArrakis.Arrakiservirkelig.Harkonneneer virkelige.»

Paulkontretenlangsomkurvefradukkenogkomoppmed venstrehånd entretisser.

«Engarde !»ropteHalleck,ogdukkengikkhardtpå. Paulstøttemotskjoldet,parerteogkontret.

TankenforsterketbareHalleckssørgmodighet. Jegerblittsmittetavstemning, tenktehan.Ogplutseliglurtehanpåomdethendte

Jegeretveldressertfrukttre,tenktehan. Fulltavveldressertefølelserogferdigheter,samtligepodetinnimeg–ogallebærerfrukter somandrefårplukke.

51

«Haddeønskerværttorsker,villehvermannværtfisker,»mumlet han. Detvarmorenhanssompleideåsidet,oghanbruktealltidvendingennårhanmerketmorgendagensmørkeoverseg.Såkomhan påhvilkenpussigvendingdetvaråtamedsegtilenplanetsomaldri haddeeidhverkenhavellerfisker.

noengangeromnattenatguttenlyttetskremttilenbankendehodepute.

«Å.»

Paulbegynteåklepåsegigjen.Hanmerketathanvaroppspilt

«Duhardetvisstytterstbehagelig,»sadenrolige,lysestemmentil Yueh.

Paulsattesegopp. «Menjegharordnetmedenbokskjermognoenleksjonertildeg underoverfartentilArrakis.»

53

«Detvilsikkertglededegåhøreatdetikkeertidtildenvanlige undervisningenidag,»saYueh.«Dinfarkommersnartinnom.»

YUEH(yü’¯e),Wellington(weling-tun),nrm10.082–191.Med. fraSuk-skolen(eks.nrm.10.112);g.m.WannaMarcus,B.G. (nrm.10.092–186?).PrimærtkjentforsittsvikmothertugLeto Atreides.(Jf.bibliografi,app.VIIimperialhypnoktrineringog Storesviket,Det.)

fra«enoppslagsbokommuad’dib» avprinsesseirulan P aulhørtedetstive,avmålteganglagetsomfortalteatdr.Yueh kominnitreningsrommet,menbleliggendeutstraktmedansiktetnedpåtreningsbordetslikmassøsenhaddeetterlattham.Han føltesegdeiligavslappetetterøktenmedGurneyHalleck.

Paulløftethodetogsådenradmagreskikkelsennoenskrittunna, registrertemedetblikkdekrøllete,svarteklærne,firkantblokken avethodemedpurpurlepperoghengebart,rombe-tatoveringenpå pannen–tegnetpåimperialhypnoktrinering–ogdetlange,svarte håretsomvartreddgjennomSuk-skolenssølvringovervenstreskulder.

«Kanskjeduharnoepåheledenarrakiskebefolkningen?»saPaul. «Javisst,»saYueh.«Detertohovedgrupper–frimen,deerden ene,ogdeøvrigeboriigrabenogsynk.Detervisstnokvanlig medblandingsekteskap.Kvinnenefrasynk-landsbyeneforetrekker frimen-ektemenn;menneneforetrekkerfrimen-koner.Deharetordtak:‘Pyntenboribyen,visdommeniørkenen.’»

«Frimenmåværeveldigmodigesomleversåtettinnpåørkenen.»

«Blirdetnoeomfrimen?»spurtePaul.

«Enmutasjon?»

«Nei,detskyldesatblodetermettetmedmelange.»

PaulstirretpåYueh.Idissefåglimteneavfrimenfanthanenordkraftsomfangetallhansoppmerksomhet. Foretfolkåvinnesom forbundsfeller!

«Aa-ah,terranelivsformerpåArrakis.Planetenharåpenbarttatt velimotvisseterranearter.Deterikkeheltklarthvordan.Jegmå oppsøkeplanet-økologennårvikommerdit–endr.Kynes–ogtilby minhjelptilforskningen.»

overatfarenskullekomme.Dehaddetilbragtsålitetidsammen sidenkeiserensbefalingomatdeskulleovertalenetArrakis.

«Ja,visstnok,»saYueh.«Dediktersangertilknivenesine.Kvinneneerlikevillesommennene.Selvfrimen-barnervoldeligeogfarlige.Duvilneppefålovtilåmengedegmeddem,skullejegtro.»

Hantenkte: Hvaerdetjegsier?Jeghyklertilogmedformegselv.

«Frimen?»Yuehtrommetmedfingrenepåbordet,lamerketilat Paulsåpådennervøsebevegelsenogtrakkhåndentilsegigjen.

«Hardubilderavdem?»

«Jegskalsehvajegkanfinne.Detmestpåfallendetrekketerjo øynene,selvsagt–heltblå,utennoesomhelsthvitt.»

54

Yuehgikkborttilvinkelbordet.Hantenkte: Såmyekraftigereguttenerblittdissesistemånedene.Såbortkastet!Såsørgeligbortkastet. Menhanirettesattesegselv: Jegmåikkenøle.Detjeggjør,gjør jegforåværesikkerpåatminWannaikkelengerkanpinesavde Harkonnen-udyrene.

Paulkomborttilhammenshankneppetjakken.«Hvaerdetjeg skalstuderepåveiendit?»

«Ogormene?»spurtePaul. «Hva?»

«DeterensværtlitenOrange-katolskBibel,lagetforromferder. Ikkeenfilmbok;denerfaktisktrykketpåfilamentpapir.Deterinnebyggetenegenforstørrerogetelektrostatiskspenningssystem.»Han tokdenoppogdemonstrerte.«Deterspenningensomholderboken lukket,vedåholdeigjenmotspringfjæreribindet.Dutrykkerpå kanten–slik–ogdesideneduharvalgt,frastøterhverandreogholderbokenåpen.»

«Aa-ah,jovisst,jovisst.Jegharenfilmbokometliteeksemplar, barehundreogtimeterlangogtjuetometeridiameter.Denblefangetpådennordligehalvkule.Påliteligevitnerharmeldtomormerpå overfirehundremeterslengde,ogdetergrunntilåtroatdetfinnes endastørre.»

«Sålitendener.»

«Mendeterattenhundresideriden.Dutrykkermotkanten–slik, ogsånn…ogspenningenflyttersegfremoverénsideavgangenetter somduleser.Dumåaldrirøreselvesidenemedfingeren.Filamentpapireteraltforømfintlig.»HanlukketbokenograktedentilPaul. «Prøvselv.»

«Jegvilgjernelesemeromsandormene.»

Paulsåpåden.Yuehlamerketilatguttenikkestraktesegetter den.Hantenkte: Såaktsomguttener.

YuehsåpåmensPaulfantutavsidejusteringen.Hantenkte: Jeg lindrerminegensamvittighet.Jeggirhamreligionensopphørførjeg

«Hvisdeterøkonomiskforsvarlig,så,»saYueh.«Arrakishar mangekostbarefarer.»Hanglattetpåhengebarten.«Dinfarkommersnart.Førjeggår,harjegengavetildeg,noejegkomovermens jegpakket.»Hanlaengjenstandpåbordetmellomdem–svart, avlang,ikkestørreennyttersteleddavPaulstommel.

«Menallestederkanbligjortbeboelige.»

55

PaulkikketnedpåetkoniskprojeksjonskartavArrakis’nordlige halvkulesomlåutoverbordet.«Ørkenbeltetogsørpolområdeter merketubeboelig.Erdetpågrunnavormene?»

«Ogstormene,ja.»

«Dennemåværelagdførfilmbøkenestid,»saPaul. «Denernoksågammel,ja.Ladetværevårhemmelighet,hm?Foreldrenedinekunnesynesdenerforverdifullforensåung.»

OgYuehtenkte: Hansmorvillegarantertundrespåminemotiver. «Vel…»Paullukketbokenogholdtdenihånden.«Hvisdenerså verdifull…»

«Leshøyt,»saYueh.

«Detertohakk,»saPaul.

«Erdetnoegalt?»spurtePaul.

Ja,naturligvis,tenkteYueh. Wannamerketavsittegetavsnitt. Fingrenehansermerfølsommeennmineogfanthennesmerke.Det varentilfeldighet,ingentingannet.

Paulholdtoppåleseogstirretpåham.

Yuehlukketøyneneogkjempetforågjenvinnelikevekten. Hva slagsiboendedjevelskapkunnefåbokentilååpnesegakkuratved minWannasyndlingsord? HanåpnetøyneneogsåPaulsblikk.

Paulkjentepåbindetogkjentetohakk,detenelittgrunnereenn detandre.Hantrykketpådetgrunneste,ogbokenåpnetsegpå håndflatenhans.Forstørrerengledpåplass.

forråderham.Slikkanjegsitilmegselvathanhargåttditjegselv ikkekankomme.

«Unnskyld,»saYueh.«Det…var…minavdødehustrusyndlingsord.Detvarikkedetjegmenteduskullelese.Detkallerfrem minnersom…erpinefulle.»

«Holdopp!»bjeffetYueh.

56

«Føyengammelmannihansinnfall,»saYueh.«Jegvarselvsvært ungdajegfikkden.»Oghantenkte: Jegmåfangebådehansforstand oghansbegjærlighet.«SlåopppåfirehundreogsekstisjuKalima–derdetstår:‘Avvanneraltlivkommet.’Deteretlitehakkpåbindkantensommerkerstedet.»

Paulvætetleppenemedtungenogleste:«Betenkdetteatendøv ikkekanhøre.Hvilkendøvhetkandaikkegjeldeossalle?Hvilke sanserkanviikkemangle,atviikkekanseogikkehøreatenannen verdenomgiross?Hvaerderomkringosssomviikke–»

Oghantenkte: Hvorforstårjegherogpinermegselv?Ogpiner dennestakkarsgutten…endahanikkevetdet.Ayah!Forbannet væredeudyrene,Harkonnene!Hvorformåttedevelgemegtilsin ugjerning?

Paulsånedpådenørlillebokenihåndflaten–ensålitenting,og såinneholdtdenetmysterium…noehaddeskjeddmenshanleste fraden.Hanhaddemerketnoerørevedhansfrykteligemening.

«Dinfarkanværehernårsomhelst,»saYueh.«Stikkbokenbort oglesdennårduharlyst.»

PaulrørtevedbindkantenslikYuehhaddevistham.Bokenlukket seg,oghanstakkdeninnitunikaen.EtøyeblikkmensYuehhadde bjeffettilham,haddePaulværtreddforathanskulleforlangeåfå dentilbake.

«Jeg…behøveringenting,»saYueh.

«Kanskjedufinnerbokeninteressant,»saYueh.«Determyehistorisksannhetiden,itilleggtiletgodtetisksystem.»

«Jegtakkerforgaven,dr.Yueh,»saPaulhøytidelig.«Denskal værevårhemmelighet.Hvisdeterengaveellertjenesteduønskerfra meg,såikkenølmedåspørre.»

HvordanskalvinærmeossstudietavMuad’Dibsfar?Hertug LetoAtreidesvarenmannmedveldigvarmeogoverraskende kulde.Menvivetmangtsomkanåpneenveitilhertugen:hans trofastekjærlighettilsinBeneGesserit-konkubine,hansdrømmerforsinsønn,hanshåndgangnemennshengivenhet.Viser hamidette–enmannfangetavsinskjebne,enensomskikkelse hvislysfordunklesistråleglansenfrahanssønn.Likevelmåvi spørre:Hvaersønnen,omikkeenforlengelseavfaren? fra«muad’dib:familiekommentarer» avprinsesseirulan P aulsåfarenkommeinnitreningsrommet,ogvaktenesomtok oppstillingutenfor.Enavdemlukketdøren.Somalltidmerket Paulet nærvær;farenvaralltidheltogfullt tilstede. Hertugenvarenhøymannmedolivenhud.Detmagreansiktets strengegeometrifikkvarmeavdype,gråøyne.Hanvarkleddisvart arbeidsuniformmedetrødtheraldiskhaukevåpenpåbrystet.Omdet smalelivetbarhanetsølvskinnendeskjoldbelte,patinertavlangvarigbruk. Hertugensa:«Nå,gutt,hardtarbeid?»

Hankomborttilvinkelbordet,kastetetblikkpåpapirene,så segrasktomirommetogderetterpåPauligjen.Hanføltesegsliten,ogikkeåkunnevisesinutmattelsevarenvedvarendeverk. Jeg måbenytteenhveranledningtilåhvileunderoverfartentilArrakis, tenktehan. PåArrakisblirdetingenhvile rene.

. «Ikkesåveldig,»saPaul.«Alltingerså…»Hantrakkpåskuld-

58

«Farligblirdet,»innrømmethan.

Paulnikket.BråttkomminnetomHennesvelærverdighetsord overham: «…forfaren,ingenting.»

Hertugenmerketsønnensbekymring.Hansa:«Hawatserpå muligheter,somalltid.Mendeterlangtmer.JegserogsåCombine HonneteOberAdvancerMercantiles–CHOAM-konsernet.Vedågi megArrakis,erkeiserenitilleggnødttilågiossenplassiCHOAMdireksjonen…etviktigskrittfremover.»

«Hawatsieratviharenplanforfrimen,»saPaul.Oghanspurte seg: Hvorforfortellerjeghamikkehvadengamledamensa?Hvordangreidehunåbindetungenmin?

«CHOAMkontrollererkrydderet,»saPaul.

Hertugentvangsegtilenskjødesløsgest.Hansattesegpåbordhjørnetogsmilte.Etheltmønsterforsamtalenflommetoppitankene–slikthankunnesagtforåjagemismotpåflukthossinemenn føretslag.Mønstretstivnetførdetrakkåbliord,imøtetmeden enkelttanke: Detteerminsønn.

«OgArrakismedsittkrydderervåråpningtilCHOAM,»sahertugen.«DetermervedCHOAMennbarekrydder.»

«HawatfortaltemegathunskremtedegmedadvarsleromArrakis,»sahertugen.«Ikkelaenkvinnesengstelserforvirredeg.Ingen kvinnevilathenneskjæreskalkommeifare.Håndensomstyrtede advarslene,vardinmors.Tadetsomettegnpåhenneskjærlighettil oss.»

«Vethunomdetmedfrimen?»

«Ja,oglangtmer.» «Hvada?»

Oghertugentenkte: Sannhetenkanværeverreennhansfantasier, 59

«Far,»saPaul,«blirArrakissåfarligsomallesier?»

«AdvarteHennesvelærverdighetdeg?»brastdetutavPaul.Han knyttetnevene,kjenteathåndflatenevarglatteavsvette. Anstrengelsen dethaddekrevdåstilledetspørsmålet!

«Ja.Vel,imorgenreiservi.Detskalbligodtåkommeiordeni vårtnyehjem,ogleggealtdettebakoss.»

menselvfarligefaktaerverdifullehvismaneropplærttilåhanskes meddem.Ogpåettpunkterdetikkespartpånoeforminsønn–nårdetgjelderåhanskesmedfarligekjensgjerninger.Mendennemå likevelmildneslitt;hanerung.

«Tilenvissgrad.Mendetviktigeeråhuskepåalleadelshusene sombyggerpåCHOAMsprofitt.Ogtenkpådenenormeandelenav denprofittensomigjenbyggerpåetenkeltprodukt–krydder.Forestilldeghvasomvilleskjedersomnoeskulleminskekrydderproduksjonen.»

«Hvisnoenhaddelagretmassemelangeda,kunnedegjortet kupp,»saPaul.«Alleandrevilleværtutenfor.»

Hertugensåpåsinsønnogtillotsegetsekundsbistertilfredshetvedåtenkepåhvorinnsiktsfull,hvor skolert denobservasjonen var.Hannikket.«Harkonneneharbyggetoppsinelagreiovertjue år.»

60

«DeterfåproduktersomheltunngårCHOAM,»sahan.«Hunder,esler,hester,kyr,tømmer,gjødsel,haier,hvalpels–fradetmest prosaisketildetmesteksotiske…selvvåregenhverdagsligepundirisherfraCaladan.AltsomLaugetviltransportere–kunstverker fraEcaz,maskinerfraRichesseogIx.Menaltdettebleknermot melange.EnhåndfullkrydderkanbetaleforetslottpåTupile.Detlar segikkefremstillekunstig,detmåutvinnespåArrakis.Deterunikt, ogdethargenuinegeriatriskeegenskaper.»

«Ognåblirdetvisomkontrollererdet?»

«Deprøversikkertåfåkrydderproduksjonentilåslåfeiloggideg skylden.»

«DevilgjernegjørenavnetAtreidesupopulært,»sahertugen. «TenkpåalleLandsraad-husenesomventeretvisstlederskapav meg,somderesuoffisielletalsmann.Tenkhvordandevillereagere dersomjegvaransvarligforenbetydeliginntektsnedgangfordem. Ensegenprofittertrossaltdetviktigste,ogpokkertaStorkonvensjonen!Mankanjoikkelanoenbringeentiltiggerstavenheller!»Et barsktsmilspilteomhertugensmunnviker.«Devillesebort,samme hvajegbleutsattfor.»

«Selvomvibleangrepetmedatomer?»

Paulprøvdeåsvelge,menstrupenvarplutseligtørr.«Kunnedu ikkesammenkalleLandsraadet,avsløre–»

«Paul!»Hertugenstirretpåsønnenmedrynketpanne.«Åvite hvorfellener–deterførsteskrittmotåunngåden.Detteersom tvekamp,guttenmin,bareistørreformat–enfintebakenfintebak enfinte…tilsynelatendeutenende.Oppgaveneråløseoppfloken. SidenvivetatHarkonnenlagrermelange,stillervietannetspørsmål: Hvemandrelagrerogså?Derharvilistenovervårefiender.» «Hvemda?»

«Fiendenevåreharetforsprang–forstortforsprangtilatnoen kantademigjen.»

«Kanskjeallehusenebegynnerålagrekrydder.»

«Vissehusvivisstevarvåreuvenner,ogenkelteviharsettpåsom venner.Vitrengerikkegåinnpådetforøyeblikket,fordeterén annensomerlangtviktigere:vårelskedePadishah-keiser.»

«Hvordankanfrimenhjelpeossmotsardaukar?» «NevnteHawatnoefordegomSalusaSecundus?» «Keiserensfengselsplanet?Nei.»

61

«Keiseren,»saPaul.«Detbetyrsardaukaròg.»

«Hvaomdetermerennenfengselsplanet,Paul?DeterettspørsmåldualdrihørerstiltomDetimperialesardaukarkorps:Hvorkommerdefra?» «Frafengselsplaneten?»

«Ogvisevårfiendeatvivethvilkenhåndsomholderkniven?Å nei,Paul–nå ser vikniven.Hvemvethvordenkunnehavneneste gang?HvisvileggerdettefremforLandsraadet,villedetbareskape enskyavforvirring.Keiserenvillebenektedet.Hvemkunnesiham imot?Altvivilleoppnå,erensmuletid,mensvirisikererkaos.Og hvorvilledetnesteangrepetkommefra?»

«Ingenting så grovt.Ingen åpen overtredelseavKonvensjonen. Mennestenaltannet…kanskjeheltopptilstøvslippogaldrisålite jordforgiftning.»

«Menhvorforgårviinnidetteda?»

«ForkleddiHarkonnen-uniform,ganskesikkert,»sahertugen. «Menikkedestomindrefanatiker-soldatene,ja.»

«TenknåpåArrakis,»sahertugen.«Straksdukommerutenfor byeneoggarnisonslandsbyene,erdetetminstlikeforferdeligsted somSalusaSecundus.»

Paulsperretøyneneopp.«Frimen!»

«Hvordankanmanvinnelojalitetfraslikemenn?»

«Deterdetviskaltro,atdeegentligerslikemannskaper,bare topptrentfraungalder.Dethenderduhørerlittmumlingomkeiserenstreningskadre,menbalansenivårsivilisasjonerdensamme:på denenesiden,militærstyrkenetildeenkeltehusiLandsraadet,og pådenandre,sardaukarplussutskrevnestøttemannskaper. Pluss de utskrevne,Paul.Sardaukarerogblirsardaukar.»

«Derharvipotensialettilenhærlikesterkoglivsfarligsomsardaukar.Detvilkrevetålmodighetåutnyttedemihemmelighet,og rikdomåutstyredemskikkelig.Menfrimenerder…ogkrydderrikdommenerder.NåforstårduhvorforvimågåinnpåArrakis,enda vivetatfellenventerpåossder.»

«Viforhandlermedfrimenallerede,»saPaul.

Metalltrådeneihaukesymboletpåfarensbrystglinsetidethertugenskiftetstilling.«Forstårdunå?»

«Ettstedkommerdefra.»

«MenallerapportersieratSalusaSecunduserenhelvetesverden!» «Sikkert.Menhvisduvilletreneoppseige,sterke,villemenn,hva slagsomgivelservilleduplassertdemi?»

«Harkonnenehånloavfrimen,jagetdemforfornøyelsensskyld, bryddesegikkeengangmedåprøveåtellehvormangedeer.VikjennerHarkonnenspolitikkmotplanetbefolkninger–åbrukedetminimumavpengersomholderdemilive.»

«Mendeutskrevnestøttemannskapenekeiserenkreverfra–»

«Å,detfinnesvelprøvdemetoder:spillpåbevissthetenomåvære utvalgtogoverlegen,auraenrundtenhemmeligpakt,samfølelse byggetpåfelleslidelser.Visstlardetseggjøre.Detharværtgjortpå mangeverdenertilmangetider.»

62

«Vetikkeharkonneneomfrimen?»

Paulnikket,totaltkonsentrertomfarensansikt.Hansanseten åpenbaringiemning.

«Detvarikkedethanfortalte meg.»

«Jegsendteendelegasjoniforveien,ledetavDuncanIdaho,»sa hertugen.«Enstoltoghensynsløsmann,Duncan,menhanbryrseg omsannheten.Jegtrorfrimenkommertilåsynesomham.Erviheldige,dømmerdeossutfraham:Duncandenmoralske.»

Paulfulgtefarensblikkogtenktepådenvåtehimmelenderute–noeingenpåArrakisnoensinnevillese–ogtankenpåhimmelfikk hamtilåtenkepåverdensrommetutenfor.«ErskipenetilLaugetveldigstore?»spurtehan.

63

Hertugenlohøyt.«JegtenktenokatGurneyvarsparsommed rosen.Hansierduharenpresisfornemmelse–deterhansegneord –avforskjellenmellomeggenogspissenpåetknivblad.»

«Gurneyerenromantiker,»knurrethertugen.Dettesnakketomå drepe,ogfrahansegensønn,plagethamplutselig.«Jegskullehelst settatdualdribehøvdeådrepe…menblirdetnødvendig,sågjør detsombestdukan,sammeomdetermedeggenellerspissen.»Han kikketopppåtakluken,hvorregnettrommetned.

«Gurneyfortelleratdugjordedetgodtivåpentreningenidag,»sa hertugen.

OgPaultenkte: GurneyerenavdemHennesvelærverdighet mente,enavdemverdenhvilerpå–«…detapresmot».

Hertugensåpåham.«Ja,detteblirjodinførsteutenverdsreise,» sahan.«Jo,storeerde.Viskalreisemedetgoliatskip,fordiviskal sålangt.Goliatskiper virkelig store.Allevårefregatterogtransportskipfårgodplassiethjørneavlasterommet–derblirvibareenliten detaljpålastelisten.»

«Fårviikkelovtilåforlatefregattenevåre?»

«DeterendelavprisenmanbetalerfordensikkerhetenLauget gir.OmdetsåvarHarkonnen-skiprettutenfor,behøvdeviikkeå bekymreoss.Harkonnenevetbedreennåsettesinegodsprivilegieri fare.»

«Gurneysieratdeteringenkunstiådrepemedspissen,detskal væremedeggen.»

«Duncandenmoralske,»saPaul,«ogGurneydentapre.» «Dunavngirdemgodt,»sahertugen.

Detfantesikkenølingisvaret.«Jegfortsettermedopplæringen.»

«Detfårduikke.Selvikkederesegneagentersernoensinneen laugsmann.Laugetvoktersittprivatlivlikeomhyggeligsomsitt monopol.Ikkegjørnoesomkansette våre godsprivilegierifare, Paul.»

64

«Jegskalfølgemedpåskjermeneogseomjegfårseenlaugsmann.»

«Meg?» «Dinmorvilleatjegskullesidettildeg,gutt.Duskjønner,detkan væreduharmentat-evner.»

Paulstirretpåfaren,uteavstandtilåsietord.Menså:«Mentat? Jeg?Menjeg…» «Hawaterenig,gutt.Detersant.»

«Detkommerendagdadenpotensiellementatenmåfåvitehva somskjer,»sahertugen.«Detkanikkelengerværenoesomskjer med ham.Mentatenmåselvvelgeomhanskalfortsetteelleroppgi læringen.Noenkanfortsette,noeneruteavstandtildet.Bareden potensiellementatenselvkanvitedetsikkert.»

«Trordudegjemmersegfordideharmutertogikkeserutsom… menneskerlenger?»

«Hvemvet?»Hertugentrakkpåskuldrene.«Deteretmysterium deterlitesannsynligatvifårløst.Viharmerpresserendeproblemer –ogblantdem,deg.»

«Menjegtroddementat-opplæringenmåttebegynnefraspedbarnsalderen,ogatvedkommendeikkemåtteviteomdet,fordet kunnehindredenførste…»Dertiddehan,mensalletidligereforgreningeravhanslivsamletsegifokusietlynavbearbeidededata. «Nåforstårjeg,»sahan.

Paulgnedsegpåhaken.AllspesialtreningenfraHawatogfra moren–mnemoteknikkene,bevissthetsfokuseringen,muskelkontrollen,sanseskjerpingen,studietavspråkogstemmenyanser–alt faltmedetklikkpåplassiennyforståelseinniham.

«Endagblir du hertug,minsønn,»safaren.«Enmentat-hertug villeisannhetværeformidabel.Kanduavgjøredetnå…ellertrengerdumertid?»

Menikkeførhanhaddefåtttankenifokus,avvistehansnye bevissthetden.

«Formidabelerordet,»mumlethertugen,ogPaulsådetstoltesmilet.SmiletvaretsjokkforPaul;detfikkhertugenssmaleansikttilå likneetkranium.Paullukketøyneneogføltedenfrykteligemeningenvåknetillivpåny. Kanskjedetåværeenmentat er enfryktelig mening,tenktehan.

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.