FrankHerbert DUNE Oversattav TorsteinBuggeHøverstad
FrankHerbert OriginalenstittelDune OversattavTorsteinBuggeHøverstad Copyright©1965byHerbertPropertiesLLC. Norskutgave:©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022 ISBN978-82-02-75645-1 1.utgave,1.opplag2022 DennebokenbleførstutgittitobindpånorskavEideforlagi2000. Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Omslagsfoto:©chrisontour84/Shutterstock,©conrado/Shutterstock,©givaga/Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim,2022 Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia,2022 SattiSabonogtryktpå60gHolmenBookCream2,0 Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkan straffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
INNHOLD Førstebok:DUNE... .............................. Andrebok:MUAD’DIB ............................. Tredjebok:PROFETEN ............................. APPENDIKS... ................................... AppendiksI:Sandsøkologi.. ......................... AppendiksII:Dunesreligion. ......................... AppendiksIII:RapportomBeneGesseritsmotiverogmål... AppendiksIV:Almanaken-Ashraf ..................... IMPERIALTERMINOLOGI ......................... 7 258 458 615 617 626 636 640 643
førstebok DUNE
fra«enintroduksjontilmuad’dib» avprinsesseirulan U kenføravreisentilArrakis,dainnspurtenssistetravelhethadde nåddnestenulideligehøyder,komengammelkjerringpåvisitt tilguttensmor.
DetvarenvarmkveldiCaladan-borgen,ogdenurgamlesteinhaugensomhaddetjentAtreides-ættensomboligitjueseksgenerasjoner,haddefåttdeneimenavkjølnendesvettesominnvarslet væromslag.
Dengamlekvinnenblelukketinngjennomsidedørenibuegangen forbiPaulsrom.Huntittetetøyeblikkinnpåham,derhanlåisengen.
Guttenvåknet.Ihalvlysetfraensvevelampe,somvardempetog hangnestenvedgulvet,skimtethanenklumpetekvinneskikkelseved døren,etskrittforanmoren.Omrissetminnetomenheks–hårsom sammenfiltretedderkoppspinnunderenhettesomlaansiktstrekkene imørke,øynesomglitrendediamanter.
9
Begynnelseneralltiddetrettetidspunkttilåetablereenbalanse. DettevetenhverBeneGesserit-søster.NårdubegynnerdittstudiumavMuad’Dibslevnet,værderforpåpasseligmedførstav altåplasserehamihansegentid:fødtiPadishah-keiserenShaddamIV’s57.regjeringsår.OgværekstrapåpasseligmedålokalisereMuad’Dibpåriktigsted:planetenArrakis.Ladegikke villedeavathanfaktiskblefødtpåCaladanogtilbragtesine førstefemtenleveårder.Arrakis,planetenvikjennersomDune, ertilevigtidhanssted.
«Sovgodt,slulillerakker,»sadengamlekvinnen.«Imorgenskal dumøtemingomjabbar,ogdakommerdutilåtrengealledeevner duhar.»
OgathunhaddekaltmorenhansJessica,somentjenestejente,og ikkesomdethunvar–enfyrsteligBeneGesserit,enhertugskonkubineogmortilhansarving.
«Erhanikkelitenforalderen,Jessica?»spurtedengamlekvinnen. Stemmenhvesteogskurretsomenustemtbalist.
Paullåvåkenogfunderte. Hvaerengomjabbar?
ErengomjabbarenArrakis-tingsomjegmåviteomførjegkommerdit? spekulertehan. Hanformetdemerkeligeordenemedleppene: Gomjabbar… KwisatzHaderach.
Dethaddeværtsåmyeålære.Arrakisvilleblisåheltannerledes ennCaladanatPaulstankerflimretavaltdettenye: Arrakis–Dune –ørkenplaneten.
ThufirHawat,farensmordmester,haddeforklarthamdet:Harkonnen-ætten,dødsfiendene,haddeværtpåArrakisiåtteårogholdt planetenikvasi-lenunderenkonsernkontraktfraCHOAMpåå
«Detharjeghørt,detharjeghørt,»knirketdengamle.«Menhan eralleredefemten.» «Ja,ærverdigemor.»
Paulsmorsvarte,medsinmykealtstemme:«Atreideseneerkjent foråkommesenttilveksten,ærverdigemor.»
Avalleomskiftelseridenneforandringenstidvardennegamle kvinnendenunderligste. Ærverdigemor.
Ogsåvarhunborte,skjøvmorenhansforansegoglukketdøren medetskarptsmell.
10
«Hanervåkenoghørerhvavisier,»sadengamle.«Slulitenrakker.»Hunklukket.«Menkongeligekantrengelittsluhet.Oghvis hanvirkeligervårKwisatzHaderach,så…»
IskyggenisengenlåPaulmedøynesomsmåsprekker.Hansyntes tofugleblankeovaler–dengamlesøyne–voksteogglødetmensde stirretinnihans.
Paulsovnetogdrømteomenarrakiskgrotte.Tausemennesker gikkfremogtilbakeidetdempedelysetfragloglober.Detvarhøytideligder,somienkatedral,oghanhørteenfjernlyd–drypp-dryppdryppingenavvann.MensPaulennåvaridrømmen,visstehanat hanvillehuskedennårhanvåknet.Hanhusketalltiddedrømmene somvarsannspådde.
utvinnegeriatrikrydderetmelange.NåmåtteHarkonnenutogoverlateplanetentilhusetAtreides,somhaddefåttdenifulltlen–tilsynelatendeenseierforhertugLeto.Men,saHawat,dette‘tilsynelatende’ skjultedødeligfare,fordihertugLetovarpopulærblantdehøyadeligehuseneiLandsraadet.
11
Drømmenfalmet.
Paulmerketathanvaranspent,ogbestemtesegforågjøreen avdeøvelseneforkroppogsinnsommorenhaddelærtham.Tre raskepustvekketresponsen:Hangledutidensvevendesansningen…fokusertbevissthet…utspiltaorta…unngåmekaniskufokusertbevissthet…værbevissthetenbevisst…blodetoksygenriktog fortflommendegjennomalleoverbelastedeområder… instinktalene oppnårikkemat-trygghet-frihet …dyriskbevissthetnårikkeutover øyeblikket,ikketilforestillingenomatdensofferkanbliutslettet… dyretfortærer,produsererikke…dyriskeglederforblirknyttettil sansenivåetognårikkeopptilbegrepsverdenen…menneskethar behovforetrutenettåmåleuniversetgjennom…bevisstfokusering påbevisstheten,deterrutenettet…kroppensintegritetfølgerner-
Paulvåknetisengevarmen.Hantenkte…tenkte.DenneverdenensomvarCaladan-borgen,varutenlek,utenkameraterpåhans egenalder.Kanskjeavskjedenikkevarverdtnoensørgmodighet.Dr. Yueh,lærerenhans,haddeantydetatklassesystemetfaufrelucheikke varlikeomhyggeliggjennomførtpåArrakis.Pådenplanetenbodde folkpårandenavørkenen,ogingenkaidellerbasharstyrtedem–etubestemmeligsandfolksomkaltesfrimenogaldrivarregistrerti noenfolketellinghosnoenimperialregat.
.
Arrakis–Dune–ørkenplaneten.
«Denpopulærevekkerdemektigessjalusi,»haddeHawatsagt.
Arrakis–Dune–ørkenplaneten
«Jegdrømteomhenneengang,»saPaul.«Hvemerhun?» «HunvarminlærerpåBeneGesserit-skolen.Nåerhunkeiserens sannsiger.OgPaul…»Hunnølte.«Dumåfortellehenneomdrømmenedine.»
Jessicagikkborttilvinduet,slogardinenetilsideogstirretutover hagenevedelvamotSyubi-fjellet.«Gomjabbar…fårdusnartnok viteom,»sahun.
«Kledegfort,»sahun.«Hennesvelærverdighetventer.»
OmogomigjenrulletøvelsengjennomPaulssvevendesansning. Dademringenmaltevinduethansmedgultlys,merkethandet gjennomøyelokkene,åpnetøyneneoghørteborgenstravle,våknendehast,såbjelkenesvelkjentemønstreisoveromstaket. Dørentilgangengikkopp,ogmorenkikketinn.Detmørke bronsehåretvarsattoppmedetsvartbånd.Detovaleansiktetvar uttrykksløst,degrønneøynenestirretalvorlig.
«Duervåken,»sahun.«Hardusovetgodt?» «Ja.»
Paulsattesegoppoglaarmeneomknærne.«Hvaerengomjabbar?»
Hanbetraktetdenhøyeskikkelsenoglamerketilantydningenav spenningiskuldrenemenshunfantfremklærtilhamfragarderoben. Enannenvillekanskjeikkesettspenningene,menmorenhaddeinnviethamiBeneGesseritslære–minutiøsobservasjon.Hunsnudde seg;hunhaddevalgtutenhalvformelljakketilham,medAtreidesenesrødehaukevåpenoverbrystlommen.
Pånyavslørtetreningenhunhaddegittham,dennestenumerkeligenølingen,ennervøsitethansansetsomfrykt.
12
«Javel.VardethunsomgjordeatvifikkArrakis?» «Vi fikk ikkeArrakis.»Jessicaslostøvavetparbukseroghengte demsammenmedjakkenpågarderobestativetvedsengen.«Ikkela Hennesvelærverdighetvente.»
Hanhørtefryktenistemmen,ogdenfikkhamtilåundres.
ve-blod-strømmenisamsvarmedcellenesinnerstesansningavegne behov…alleting/celler/vesenererflyktige…strebeetterbestandighetiindreflyt…
UtenåsnusegsaJessica:«Hennesvelærverdighetventerimindagligstue.Skynddeg,erdusnill.»
Nyanseneihanshilsengikkikkedenærverdigemorhusforbi. Hunsa:«Envaktsomen,hander,Jessica.»
Hvaerdethunerreddfor? spekulertePaul.
«Læringerénting,»sahun,«menhovedingrediensenerenannen. Detfårvisepå.»DegamleøynenesendteJessicaethardtblikk.«Forlatoss.Jegpåleggerdegenstundmedfredsmeditasjon.»
Hennesvelærverdighet,morGaiusHelenMohiam,sattiengobelintrukketstologstirretpåmorogsønnsomnærmetseg.Vinduerpå beggesidergautsiktoversvingenisørbreddenavelvaogAtreidesættensgrønnemarker,menHennesvelærverdighetensetikkeutsikten.Dennemorgenenføltehunsinalderogvarikkesåliteirritabel. DetkunnehuntakkedetelendigeRomlaugetogdetshemmelighetskremmerifor.MendettevaretoppdragsomkrevdepersonligovervåkningavensynskBeneGesserit.IkkeengangPadishah-keiserens sannsigerkunneunngådetansvaretnårpliktenkalte.
Jessicastansettreskrittfrastolenoggjordeetlitekniks,etlitevift medhåndennedlangsskjørtet.Paulavlevertedetlillebukketdanselærerenhaddelærtham–tilbruk«vedtvilomdenandresrang».
JessicalahåndenpåPaulsskulder;denstrammetseg.Etsekund pulsertefryktengjennomhåndflaten.Sågjenvanthunkontrollen. «Deterhanopplærttil,ærverdigemor.»
DengamlekvinnengransketPaulietgestaltglimt:ansiktetovalt somJessicas,mensterkbenbygning…håretvarhertugenssvart-isvart,menhårfestetvarettermormorensomikkemånevnes,og densmale,overlegnenesen,formenpådegrønneøynene,detdirekte blikket,somhosgamlehertugen,dendødefarfaren. Détvarenmannsomforstobetydningenavbravur–tilsisteslutt, tenkteHennesvelærverdighet.
JessicatokhåndenvekkfraPaulsskulder.«Ærverdigemor,jeg–» «Jessica,duvetdetmåtil.»
13
PokkertadenJessica! tenkteHennesvelærverdighet. Omhunbare haddefødtossenpike,slikhunfikkordreom!
Paulsåspørrendeopppåmoren. Jessicaranketseg.«Ja…javisst.»
RedselenskjøtgjennomPaul.Hanskulletilåryggeunna,menden gamlekvinnensa:«Erdetslikduadlyderdinmor?» Hansåoppogmøttedefugleblankeøynene. Paulsansetpresset,menvaruteavstandtilåmotstådet.Sakte stakkhanhåndeninniboksen.Detførstehanmerket,varenfornemmelseavkuldeidetmørketlukketsegomhånden,deretterglatt metallmotfingrene,ogsåenprikking,somomhåndenhaddesovnet.
PaulsåpåHennesvelærverdighetigjen.Bådehøflighetogmorens åpenbareærefryktfordennegamlekvinnentilsavarsomhet.Likevel føltehanenblandingavsinneogbekymringoverfryktenhanmerketstråleutframoren.
Detgamleansiktetliknetpløutseligenrovfugls.Huntokhøyre håndbortfraboksenogholdtdeniluftenlikevedPaulshals.Han såetglimtavmetallderogvillesnusegmotdet.
«Enprøve?»Hansåopppåhenne.
«Huskduersønnavenhertug,»saJessica.Hunsnuddesegog gikkfortutavrommet.Detsvisjettørtiskjørtene.Dørenlukketseg bakhennemedetsmell.
Paulmøttedengamlekvinnensblikkmedtilbakeholdtsinne. «SendermanfruJessicafrasegsomentjenestejente?»
«Serdudenne?»spurtehun.Fremfrakappefoldeneløftethunen grønnmetallboks,omtrentfemtencentimeterikvadrat.Hunvendte påden,ogPaulsåatdenenesidenvaråpen–svartogunderlig skremmende.Lysetnåddeikkeinnidetteåpnemørket. «Stikkdenhøyrehåndeninniboksen,»sahun.
«Paul…»Jessicatrakkpustendypt.«…denneprøvendustraks skalgjennomgå…denerviktigformeg.»
Etsmilglimtetiderynkedemunnvikene.«FruJessica var mintjenestejente,gutt,ifjortenårpåskolen.»Hunnikket.«Flinkvarhun òg.Mennå,du,komhit!»
Befalingenkomsometpiskeslag.Paulmerketathanadlødførhan hadderukketåtenkeoverdet. HunbrukerStemmenpåmeg, tenktehan. Hungjordetegn,oghanstansetogbleståendeforanknærnehennes.
14
«Laosssiatjegholderdetformuligdueretmenneske,»sahun. «Rolig!Jegadvarerdeg:Ikkeprøvårivedegløs.Jegergammel,men håndenminkanjagedennenålenihalsendinførdukanunnslippe.»
«HvemerDe?»hviskethan.«HvordanfikkDelurtminmortilå lamegblialenemedDem?ErdetHarkonnensomharsendtDem?» «Harkonnen?Nei,oppriktigtalt!Tistillenå.»Entørrfingerrørte vedhalsenhans,oghantvangtilbakedenuvilkårligetrangentilå rykkeunna.
Paultrakkpustendyptforåstilneskjelvingen.«Hvisjegroper,er tjenerneherpåetsekund,ogsådør De.»
«Tjenernekommerikkeforbidinmor,somstårvaktutenfordøren der.Værvisspådet.Dinmoroverlevdedensammeprøven.Nåer detdintur.Føldegbeæret.Detersjeldenvilarguttebarngjennomgå den.»
15
NysgjerrighetendempetPaulsfrykttiletnivåhvordetblemuligå takleden.Hanhørtesannhetenidengamlesstemme,denvarikketil åtafeilav.Hvismorenstovaktderute…hvisdettevirkeligvaren
«Stopp!»glefsethun.
«Godt,»sahun.«Dubestårdenførsteprøven.Nåskalduhøre hvordanrestenforegår:Dersomdutrekkerhåndenutavboksen,dør du.Deterdenenesteregelen:Holdhåndeniboksen,såoverleverdu. Trekkdentildeg,ogdudør.»
Stemmenigjen!
«Detergomjabbarjegholdermothalsendin,»sahun.«Gomjabbar,denbydendefienden.Deterennålmedendråpegiftpåspissen. Ah-ah!Ikketrekkdegunna,ellersfårdumerkegiften.»
Paulprøvdeåsvelge.Strupenvartørr.Hankunneikkeslippedet furetegamleansiktetmedblikket,deglitrendeøynene,deblekegommenerundttenneravsølvaktigmetallsomglimtetnårhunsnakket.
«Enhertugssønnmåviteomgift,»sahun.«Deterslikvårtid er,hm?Moski,somforgifterdetdudrikker.Aumas,somforgifter maten.Desnareogdesakte,ogallemidtimellom.Herharduenny: gomjabbar.Dendreperbaredyr.»
StolthetenovervantPaulsfrykt.«VågerDeåantydeatenhertugs sønneretdyr?»sahan.
Pånykonsentrertehansegomansiktethennes.
«Gamleskinn!»glefsethun.«Mothardu,detstårikketilånekte. Vel,vifårvelse,knekt.»Hunbøydesegfremogsenketstemmen nestentilenhvisking.«Ihåndeninniboksenkommerdutilåføle smerte.Smerte,ja.Men!Trekkdentildeg,ogjegstikkerdegmed gomjabbarihalsen–endødsåsnaratdenersomenbøddeløkssom faller.Trekkhåndentildeg,oggomjabbartardeg.Forstårdu?»
«Smerte.» Hankjenteatprikkingenihåndenvokste,ogpressetleppenehardt sammen. Hvordankandetteværeenprøve? tenktehan.Prikkingen bleenkløe.
Hanmerketroenvendetilbake.Hansa:«Såbliferdigmeddet, gamleskinn.»
Dengamlesa:«Duharhørtomdyrsomgnageravsegetbenfor åunnslippeenfelle?Detersliktdyrgjør.Etmenneskevilleblittifellen,villeutholdtsmertenoglattsomhanvardød,foråkunnedrepe densomhaddesattden,ogslikfjerneentrusselmotsineegne.» Kløenbleensvak,fjernsvie.«HvorforgjørDedette?»sahan. «Foråavgjøreomdueretmenneske.Tistille.» Menssvienblesterkereihøyrehånd,knyttetPauldenandre. Smertenblesakteverre,hetepåhetepåhete…påhete.Hankjente neglenepådenfriehåndenbiteseginnihåndflaten.Hanprøvde åbevegefingrenepådenbrennendehånden,menkunneikkerøre dem. «Detbrenner,»hviskethan. «Stille!»
prøve…Oguansetthvadetvar,visstehanathanvarfangetifellen: dennehåndenmedsingomjabbar.Hanhusketsvaretilitanietmot frykt,fraBeneGesserit-ritenesommorenhaddelærtham.
Smertenpulserteoppoverarmen.Svettenstofrapannen.Hver 16
«Hvaerdetiboksen?»
«Jegmåikkefrykte.Fryktdrepersinnet.Frykterdenlilledød sombringertotalutslettelse.Jegskalmøteminfrykt.Jegskalladen passereforbimegoggjennommeg.Ognårdenharpassert,skaljeg vendemittindreøyeogsehvordentokveien.Nårfryktenharpassert,erintettilbake.Intetannetennjeg.»
«Mensmerten–»sahan. «Smerte,»blåstehun.«Et menneske kanoverstyrehvernervei kroppen.»
17
Paulkjentehøyrearmendirre,kjenteatkroppenvarbadetisvette. «Nok,»mumletdengamlekvinnen.«Kullwahad!Ikkeetpikebarnharnoensinneutholdtsåmye.Jegmåvissthaønsketatdu skullemislykkes.»Hunlentesegtilbakeogtrakkgomjabbarentil seg,bortfrahalsenhans.«Tahåndendinutavboksen,ungemenneske,ogsepåden.»
fiberskrekathanmåtterykkehåndentilsegutavdenneildmørja… men…gomjabbar.Hanprøvdeåflytteblikketutenåsnupåhodetog sedenskrekkeligenålensomsvevdelikevedhalsenhans.Hanmerketatpustenkomihikst,prøvdeåstilnepusten,greidedetikke:
Smerte!
Verdenbletømtforaltannetenndennehåndensomvarbadeti pine,ogdeteldgamle,stirrendeansiktetnoencentimeterfrahans.
Leppenevarsåtørreathanhaddevondtforåfådemfrahverandre. Ilden!Ilden!
Hanføltehudenpåsmertehåndensvartne,sprekke,kjøttetskorpe segogfallebitevisav,inntilbareknoklenevarigjen. Såholdtdetopp!
Somomnoenhaddeslåttavenbryter,holdtsmertenopp.
Hantvangtilbakeenpinefullskjelvingogstirretpådetkullsvarte tomrommet.Håndenhansbleværendederinne,somomdenhadde enegenvilje.Minnetomsmertehindretallbevegelse.Forstandensa hamatdethankomtilåtrekkeutderfra,varenforkulletstump. «Gjørdet!»glefsethun.
«Smertenerbareenstimulusinervebanene,»sahun.«Vikanvel ikkegårundtoginvalidiserepotensiellemennesker,hm?Mendetfinnesdemsomskullegittmyeforåkjennedenneboksenshemmeligheter.»Hunstakkdenbortmellomfoldeneidrakten.
Hanrykkethåndentilseg,utavboksen,ogstirretvantropåden. Ikkeetmerke.Ikkeetsporetterkroppenspine.Hanholdthåndeni været,dreidepåden,rørtepåfingrene.
18
«Jessica,hardunoengangholdtoppåhatemeg?»spurteden gamlekvinnen.
«Duvetnårfolkmenerdetdesier,»sahun. «Detvetjeg.»
«Hardusiltsandgjennomensiktnoengang?»spurtehun. DetuventedespørsmålettvangPaulsbevissthetopppåethøyere nivå. Sandgjennomensikt.Hannikket. «ViBeneGesseritsikter folk foråfinnemenneskeneblantdem.»
Istemmenhanshørtehuntalent,harmonisertgjennomgjentatt øvelse.Hunsa:«Kanskjedu er KwisatzHaderach.Settdegher,lille bror,vedføttenemine.»
«Jegstudertedinreaksjonundersmerten,gutt.Smerteerbare aksenprøvendreierom.Dinmorharfortaltdegomvåreobservasjonsmetoder.Jegsersporeneavhennesundervisningideg.Vår prøveerkriseogobservasjon.»
Hunstirretpåham. Hansersannhet!Kanhanværedenrette?Kan hanvirkeligværedenrette? Hunkvalteopphisselsenogminnetseg på: Håpskyggerforobservasjon.
Paulkjenteatdetgjordevondtivenstrehånden.Hanslappetden knugendenevenogstirretpåfireblodigemerkerderneglenehadde bittinnihåndflaten.Såslapphanhåndennedlangssidenogsåpå dengamlekvinnen.«OgdettegjordeDeengangmedminmor?»
«Jegforetrekkeråstå.» «Dinmorsattvedføttenemineengang.» «Jegerikkeminmor.»
Hanløftethøyrehåndoggjenkaltemedhensiktminnetomsmerten.«Ogdeterhelehemmeligheten–smerte?»
Hanhørtebekreftelsenistemmenogsa:«Detersant!»
«Duhaterosslitt,hm?»Hunsåmotdørenogropte:«Jessica!» Dørenfløyopp,ogJessicastoderogstirrethardtinnirommet. HardhetensmeltetavhennedahunfikkøyepåPaul,oghunpresterte etlitesmil.
«JegbådeelskeroghaterDem,»saJessica.«Hatet…kommerav smerterjegaldrimåglemme.Kjærligheten,den…» «Faktumklarerseg,»sadengamle,menstemmenvarmild.«Du
Jessicakomheltinn,lukketdørenogstomedryggentilden. Min sønnlever,tenktehun. Minsønnleveroger…etmenneske.Jeg visstedet,men…hanlever.Nåkanjeglevevidere.Dørenkjentes hardogvirkeligmotryggen.Alltingirommetvarnærtogpressetmot sansene.
«Hvorforleterdereettermennesker?»spurtehan.
kankommeinnnå,menværstille.Lukkdørenbakdeg,ogsørgfor atingenforstyrreross.»
Minsønnlever.
«Fri?»
«Foråsettederefri.»
«Engangoverlotmenneskenesintenkningtilmaskiner,ihåpom atdetskullesettedemfri.Mendetgabareandremenneskermed maskinermulighettilåslavebindedem.»
Paulsåpåmoren.
«Duskalikkelageenmaskinimenneskesinnetsbilde,»siterte Paul.
Hunsasannheten.Hanvillebort,værealene, tenkegjennomdethanhaddeopplevd,menvissteathanikkekunne gåførhanfikklov.Dengamlekvinnenhaddevunnetenmaktover ham. Desnakketsant.Morenhaddegjennomgåttdensammeprøven.Detmåtteværeenfrykteligmeningmedden…smertenogfryktenhaddeværtgrufulle.Hanforstofrykteligemeninger.Dekjempet motalleodds.Devarsinegennødvendighet.Paulfølteathanvar smittetmedenfrykteligmening.Menfremdelesvisstehanikkehva denfrykteligemeningenvar.
«DirektefraDenbutlerskejihadogdenOrange-katolskeBibel, ja,»sahun.«MendetOK-Bibelenburdehasagt,er:‘Duskalikke
19
«Endag,gutt,måkanskjeduogsåventeutenforenslikdør,»sa dengamle.«Detkreverendel.»
Paulsånedpåhåndensomhaddeføltsmerte,ogderetteropp påHennesvelærverdighetigjen.Stemmenhenneshaddeværtannerledesdaennnoenannenstemmehanhaddehørt.Ordenehaddeet lysendeomriss,skarpekanter.Hanfølteatsammehvahanmåtte spørrehenneom,villesvaretkunneløftehamfrakroppensverden ogoppinoestørre.
20
«Allevåregenetiskelinjererprotokollert,»sahun.«Dinmorvet athunenteneravBeneGesserit-avstamning,elleratslektenhennes erakseptabelisegselv.»
HennesvelærverdighetvendteoppmerksomhetenmotPauligjen. «Dettokdumedoverraskendefåholdepunkter,»sahun.«Politikk, ja.DesomutvikletdenopprinneligeBeneGesserit-skolen,såbehovet forkontinuitetimenneskesamfunnet.Desåatingenslikkontinuitet kunnefinnesutenåskillemenneskeartenfradyrene–gjennomavl.»
Hansa:«MenminmorsieratBeneGesseritpådisseskoleneikke kjennersinegenavstamning.»
lageenmaskinsom utgirsegfor åhamennesketssinn.’Hardustudertmentatendinættharisintjeneste?»
«BeneGesserit-skoler?»
«Kullwahad!»sadengamle.HunsendteJessicaetskarptblikk. «Jegharikkefortalthamdet,ærverdigemor,»saJessica.
«Jegharstudert med ThufirHawat.» «Detstoreopprøretfjernetenkrykke,»sahun.«Dettvang menneskesinnet tilutvikling.Detbleetablertskolerforåtreneopp menneskelige talenter.»
Plutseligvardetsomomdengamlesordmistetdenspesielleskarpheten.Paulfølteetbruddmeddetmorenkaltehans instinktfordet ekte.DetvarikkeatHennesvelærverdighetløyforham–huntrodde åpenbartpådethunsa.Detvarnoedypere,noesomhangsammen medhansfrykteligemening.
Hunnikket.«Detviharigjenetterdisseurgamleskolene,erto hovedgrener:BeneGesseritogRomlauget.Laugetkonsentrererseg, såvidtvivet,nestenutelukkendeommatematikk.BeneGesseritfyllerenannenfunksjon.»
«Politikk,»sahan.
«Hvorforkanhundaikkefåvitehvemforeldrenehenneser?» «Noenfårdet…Deflestefårdetikke.Vikunneforeksempel habehovforåparehennemedennærslektning,foråetablereen bestemtgenetiskdominant.Viharmangegrunner.»
PånymerketPauldettebruddetmeddetekte.Hansa:«Derepåtar deremye.»
«Vibærerentungbyrde,»sahun.
Hanristetpåhodet.«Nei.»
«Deternoemantarforåskjerpeevnentilåskjelnesantfrausant,» sahan.«Minmorharfortaltmegdet.» «Hardusettensanntrancenoengang?»
Paulmerketatsjokketetterprøvenvariferdmedåfortaseg.Han betraktethennevurderendeogsa:«Desaatjegkanskjevar…KwisatzHaderach.Hvaerdet,enmenneskeliggomjabbar?»
«Allesammenprøvdeogmislyktes?»
«Paul,»saJessica,«dumåikketadentonentil–» «Jegtarmegavdette,Jessica,»sadengamle.«Vel,gutt,hardu hørtomsannsiger-stoffet?»
«Deteretfarligstoff,»sahun,«mendetgirinnsikt.Nårensannsigerfårstoffetsgave,kanhunsemangtogmegetisittegetminne–ikroppensminne.Vikanseosstilbakelangsmange,mangeavfortidensveier…menbarekvinneveier.»«Stemmenfikketsørgmodig anstrøk.«Deterettstedingensannsigerkanse.Detfrastøteross, skremmeross.Detersagtatdetengangskalkommeenmannsom medstoffetsgaveskalfinnesittindreøye.Hanskalsedithvorviikke kan–innibådekvinneligeogmannligefortider.»
«DenneKwisatzHaderach-enderes?»
«Ja,hansomkanværemangestederpåéngang:KwisatzHaderach.Mangemennharprøvdstoffet…mange,mange,meningen harlykkes.»
«Ånei.»Hunristetpåhodet.«Deprøvdeogdøde.»
Hennesvelærverdighetstirretpåhamogspurteseg: Hørtejegkritikkistemmen?
Globusenstopåetfriform-stativveddeneneveggenietromuten vinduer.Deandreveggenevardekketavetlappverkavmangefargederuller,filmbøker,båndogspoler.Lysglødetfragylnekulersom hangimobilesvevefelt.
Etellipseformetskrivebordmedplateavjade-rosaforsteinetelakkatrestomidtirommet,medselvformendesvevestolerrundt.Ito avdemsattdetnoen.Denenevarenmørkhåretungdompårundt seksten,medrundtansiktogskulendeøyne.Denandrevarenslank, kortvokstmannmedfeminintansikt.
22
fra«enintroduksjontilmuad’dib» avprinsesseirulan R elieffglobusenvisteensnurrendeverden,delsiskygge.Kraften somdrevdenrundt,komfraenfethåndsomglitretavringer.
Denfetehåndenrørtevedglobusenogstansetsnurringen.Nå
Bådeguttenogmannenstirretpåglobusen,ogpåmannensom snurretdenrundt,halvtiskyggen.
ÅforsøkeåforståMuad’Dibutenåforståhansdødsfiender, Harkonnen,ersomåprøveåforståsannhetenutenåkjenne løgnen,elleråprøveåselysetutenåkjennemørket.Detlarseg ikkegjøre.
Detkomenklukklatterbortefraglobusen.Latterengikkoverien rumlendebassrøst:«Derharviden,Piter–historiensstørstemenneskefelle.Oghertugenerpåveirettinnmellomtennenepåden.Erdet ikkeenfantastisktingjeg,baronVladimirHarkonnen,harskapt?» «Jovisst,baron,»samannen.Stemmenvarentenor,medenegen musikalsksødme.
«Ogvidere?»spurtebaronen.
«Toskenharsvartoss,baron!»
«Hansier:‘Kanly-kunstenharfortsatttilhengereiimperiet.’Og
23
«Navnetergodtnok,»knurretbaronen.Stemmenavslørtehans utålmodighet.«HvaharkjæreLetoåsi?»
Denskulendeungguttenrørtepåsegistolenogglattetutenrynke itrikoten.Hansattesegoppdadetbanketdiskretpådørenbakham. Piterfoldetsegoppavstolen,gikkborttildørenogåpnetdenpå gløtt,noktilåtaimotenmeldingshylse.Hanlukketdøren,tokut innholdetogstudertedet.Detkomenklukklatterfraham.Ogentil. «Nå?»sabaronen.
«NåravsloenAtreidesenanledningtilengest?»spurtebaronen. «Vel,hvasierhan?»
«Hanersværtuhøflig,baron.TiltalerDemsom‘Harkonnen’–ingen‘Serogchercousin’,ingentittel,nullogniks.»
Denfetehåndenbevegetsegoverdetaljerioverflaten.«Vennligst følgmed,»romletbasstemmen.«Følggodtmed,Piter,ogduogså, Feyd-Rautha,minelskling:frasekstigradernordtilsyttigradersør–disselekrekrusningene.Fargen–minnerdenikkeomsøtkaramell? Ogikkeettstedservinoeblåttforsjøerellerelverellerhav.Ogdisse prektigeiskappene–såsmå.Kunnenoentafeilavdetteognoeannet sted?Arrakis!Noeenestående.Enstrålendesceneforenenestående seier.»
«Hansier:‘Derestilbudometmøteeravslått.Somallevet,harjeg ofteværtutsattforDeressvik.’»
kunnealleøyneirommetskjelnedenurørligeoverflaten.Detvaren globusavdetslagetsomblelagetforimperietsrikesamlereellerplanetguvernører,pregetavimperietsbestehåndverk.Breddegraderog lengdegradervarinnfeltmedfinplatinatråd.Polområdenevarinnfellingeravfinesteskymelk-diamanter.
EtsmilkrusetleppenetilPiter.«Ogbaretenk,baron:PadishahkeiserentrorhanhargittDereskrydderplanettilhertugen.Gripende, hva?» «Detdusierertøv,»rumletbaronen.«Dusierdetforålureunge Feyd-Rautha.Mendeterunødvendigålureminnevø.»
«Tistille,Piter,»sabaronen,oglatterenstoppetsomomnoen haddeslåttdenav.«Jaså,du,kanly?»sabaronen.«Blodhevn?Ogfor sikkerhetsskyldbrukerhandetfine,gamle,tradisjonsrikeordet,så jegskalviteathanmenerdet.»
«Hardutyggetveriteellersemuta,Piter?»
«DehargjortDeresfredsgest,»saPiter.«Alleformkravertilfredsstilt.»
24
«Visst,visst,baron.Enfin!Menengodgjerninggåraldritapt, hm?»
Medkuldeirøstensabaronen:«Dulideravmunndiaré,Piter.» «Deterfordijegerlykkelig,godebaron.MensDe…lideravsjalusi.» «Piter!» «Ah-ah,baron!ErdetikkebeklageligatDeikkegreideåspinne ensålifligplanselv?»
underskriver:‘HertugLetoavArrakis’.»Piterbegynteåle.«AvArrakis!Duverden!Deternesten for morsomt!»
«Sannhetutenfryktoverraskerherrbaron,»saPiter.Ansiktethans fortrakksegtilenkarikaturavenbistermaske.«A-hah!MenDe forstårdet,baron,atsommentat vet jegnårDevilsendebøddelen. DeholderDemtilbakesålengejegernyttig.Åhandleførvillevære sløseri,ogfremdeleserjegtilstornytte.JegvethvaDelærteavden deiligeDune-planeten–sløsaldri.Ikkesant,baron?»
«Tilmentatåværesnakkerduformye,Piter,»sabaronen.Oghan tenkte: Jegmåkvittemegmeddendersnart.Hanharnestenoverlevdsinnytteverdi.Baronenstirretgjennomrommetpåsinmentat ogmordmester.Hansådettrekketsomfolkflestførstlamerketil: øynene,demørkesprekkeneavblåttiblått,øyneheltutenhvitt. DetfløyetglisoverPitersansikt.Underdeøynene,somhull,liknetdetengrimasepåenmaske.«Menbaron!Aldriharhevnvært søtere.Herharvienplanfordetmestutsøktesvik:Viordnerdetså LetobytterCaladanmotDune–utennoealternativ,fordikeiseren befalerdet.SåvittigavDem!»
«Endagskaljegfådegkvalt,Piter.»
BaronenfortsatteåstirrepåPiter.
25
«Manøvreringsrom,»saPiterhånlig.«KeiserenharalleredeblikketpåDem,baron.Degårforåpenlystfrem.EndagkommerkeiserentilåsendeenlegionellertoavsinesardaukarhitnedtilGiedi Primus,ogdetblirendenpåbaronVladimirHarkonnen.»
«Ja,onkel.»Stemmenvaromhyggeligunderdanig. «DethenderjegspekulererpåPiter,»sabaronen.«Jeg tilføyer smerteavnødvendighet,menhan…jegbannerpåathanlikefrem frydersegnårhangjørdet.Formindelkanjeghamedfølelsemed stakkarshertugLeto.Dr.Yuehgjørsnartsitttrekk,ogdetblirsluttenpåalleAtreideser.MenLetovilsikkertrekkeåfåvitehvishånd somstyrtevårføyeligedoktor…ogåvitedetblirforferdelig.»
«Detskulleduvelliktåse,Piter?»sabaronen.«Duskullegjerne settsardaukarkorpsetplyndrevårebyerograsereborgenher.Det villeduvirkelignytt.»
Feyd-Rauthavredpåsegistolen. Dissekjeklendetoskene! tenkte han. Minonkelkanikkesnakkemedsinegenmentatutenåkrangle.
«Duskulleværtsardaukar-bashar,»sabaronen,«såopptattsom dueravblodogpine.Kanskjejegvarforsnartilålovedegbyttefra Arrakis.»
Trordeikkejegharannetågjøreennåhøredemkrangle? «Feyd,»sabaronen.«Dajegbadegkommehitinn,sajegduskulle lytteoglære.Lærerdu?»
«SåhvorforharDeikkebedtdoktorenstikkeenvennligknivmellomribbenapåham,stillferdigogeffektivt?»spurtePiter.«Desnakkerommedfølelse,men–»
«Hertugen må oppleveatjegbeseglerhansskjebne,»sabaronen. «Ogdeandrehøyadeligehusenemåfåviteomdet.Denvisshetenvil fådemtilåtenkesegomoggirmegmermanøvreringsrom.Nødvendigheteneråpenbar,menjegbehøverikkelikedet.»
«Behøverherrbaronåspørre?»hvisketPiter.
Pitertokfempussige,trippendeskrittinnmotmidtenavrommet ogstoppetrettbakFeyd-Rautha.Heleatmosfærenvarspent,ogungguttenkikketopppåPitermedenbekymretnyveipannen. «IkkelekmedPiter,baron,»saPiter.«DelovetmegfruJessica.De lovetmeghenne.»
«Enyttersteffektivmentat,dennePiterenvår,erduikkeenig?»
«Menonkel–»
«Detvarikkedetjegspurteom,»sabaronen.«Duhuskernokdin spådomomatBeneGesserit-heksavillegihertugenendatter.Vel, mentat,dutokfeil,ikkesant?»
«Bremsedineffektivitet?Dukjennermegdabedreennsomså, 26
«Joda,men–» «Ah!Nettopp. Men! Menhanproppersegmedformyekrydder, hangnaskerdetsomsukkertøy.Sepådeøynene!Hankunnekommet rettfradagleiermarkedetpåArrakis.Effektiverhan,vårPiter, men hanerlikefulltemosjonellogtilbøyeligtilfølelsesutbrudd.Effektiv erhan,vårPiter, men hankanlikefullttafeil.»
«Deterikkeoftejegtarfeil,baron,»saPiter,ogforførstegang vardetfryktistemmen.«Innrømdet;deterikkeoftejegtarfeil.Og DevetselvatdisseBeneGesseritstortsettavlerdøtre.Selvkeiserens egengemalinneharbarefødtpikebarn.»
«MinelsklingFeyd-Rauthabegynneråbliutålmodig,»sabaronen.Hangikktilbakeiskyggenebakglobusen.«Værtålmodig, Feyd.»Pånyvendtehanoppmerksomhetenmotmentaten.«Hva medhertugyngelen,minkjærePiter?LillePaul?»
Pitersvarteienlav,trossigtone:«HarDeinnkaltmegforåbremse mineffektivitetmedkritikk,baron?»
«Tilhvada,Piter?»spurtebaronen.«Tilåpine?»
Feyd-Rauthaflyttetlittpåsvevestolen.Hansa:«Onkel,erjegnødt tilåbliher?Dusaduskulle–»
«Onkel,»saFeyd-Rautha,«dusadetskullekommenoeviktigher somjegburde–»
Piterstirretpåhamoglotstillhetentrekkeut.
«Hanhavnerifellen,hanòg,»mumletPiter.
«Hørpånevøenmin,»sabaronen.«Hansikleretterbaronietmitt, ogsåkanhanikkestyresegselv.»Baronenbevegetsegbakomglobusen,enskyggeblantskygger:«Vel,Feyd-RauthaHarkonnen,når jeginnkaltedeghit,vardetihåpomålæredeglittklokskap.Har duobservertvårgodementat?Dennediskusjonenburdehalærtdeg litt.»
«Devarbareleketøymotmeg,»snerretPiter.«SelvDe,baron, kunnetenktbedreennslike maskiner.»
«Erminefornøyelserforkostbare,baron?HarDeinnvendinger motdem?»
«Baron,jegharadvartDemmotåbetroslikeopplysningertilen såung.Mineobservasjonerom–»
«SammestedDefantmeg,baron.»
«Enerstatningfor deg ?MenPiter,hvorskullejegfinneenannen mentatmeddinsluhetoggiftighet?»
«MinkjærePiter,dinefornøyelserernettoppdetsombinderdeg tilmeg.Hvordankunnejegdahainnvendinger?Jegvilbareatmin nevøskalmerkesegdetteveddeg.»
«Jegeraltsåpåutstilling,»saPiter.«Skaljegdanse?Skaljeg demonstrereminediversefunksjonerfordenedleFeyd-Rau…»
«Densakenavgjørjeg,»sabaronen.«Jeghargittdegenordre, mentat.Visenavdinediversefunksjoner.»
«Mjo,kanskjeverdtåtenkepå,»sabaronenettertenksomt.«Du harjovistdegensmuleustabilidetsiste.Ogsåmyekryddersomdu spiser!»
«HarDealleredeminetterfølgerunderopplæring?»saPiter.
«Kanskjedet,»sabaronen.«Nåvel…»Hantrakkpustendyptog rapte.«Piter,giminnevøenkortinnføringihovedtrekkenevedvårt felttogmothusetAtreides.Visdegsomvårmentat,takk.»
Piter.Jegvilbareatminnevøskalforståenmentatsbegrensninger.»
«Nåvel,»saPiter.Hanranketseg,ogskikkelsenfikketunderlig anstrøkavverdighet–somennymaske,mendennegangenensom
27
«Nettopp,»sabaronen.«Duerpåutstilling.Ognåkandu tistille.»HankikketpåFeyd-Rautha,betraktetnevøensfyldige trutmunn-lepper,Harkonnen-ættensgenetiskekjennetegn,somnå krustesegietlitesmil.«Herserduenmentat,Feyd.Deneropplærtoghypnoktrinerttilåutførevisseoppgaver.Menmanbørikke oversedetfaktumatdenhartilholdienmenneskekropp.Etalvorlig handikap,måjegsi.Dethenderjegsynesdegamle,medsinetenkemaskiner,varinnepånoeriktig.»
«IArrakiinvilhertugenmedfamilieflytteinniresidensen,tidligereboligforgrevoggrevinneFenring.»
omsluttethelekroppen.«Iløpetavetparnormaldagervilhelehertug LetoshusholdninggåombordietlaugsskiptilArrakis.Laugetvil settedemavvedbyenArrakiin,ikkevedvåregenby,Karthag.Hertugensmentat,ThufirHawat,vilmedrettehakonkludertatArrakiin erenklereåforsvare.»
«Hørgodtetter,Feyd,»sabaronen.«Leggmerketilrenkerbak renkerbakrenker.»
«Deterflerealternativemuligheter,»saPiter.«Jegmenerathuset AtreidesvilreisetilArrakis.MenvimåikkesebortfradenmulighetenathertugenharavtaltmedLaugetåfraktedemtilettrygt stedutenforSystemet.Andreadelshusiliknendesituasjonerhargjort renegateravseg,tattmedsegfamilieatomerogskjoldogrømtutav imperiet.»
«Deterenmulighet,»saPiter.«Menforossvilledetendeligeutfalletblidetsamme.»
Feyd-Rauthanikket.Hantenkte: Nåbegynnerdetåliknepånoe. Endeligvildetgamlemonsteretslippemeginnisinehemmeligheter. Hanmåvirkeligmenealvormedatjegskalblihansarving.
«Ambassadørentilsmuglerne,»klukketbaronen. «Ambassadørtilhvafornoe?»spurteFeyd-Rautha.
«Altså,»sabaronen,«videre,Piter.»
«DeterDeresonkelsspøk,»saPiter.«HankallergrevFenring smuglerambassadør,sometymtomkeiserensinteresseforsmuglervirksomhetenpåArrakis.»
«Hertugenerforstoltenmanntildet,»sabaronen.
«Detvilledetaldelesikke!»knurretbaronen.«Jegvilsehamdød oghansættutslettet.»
«Deterdetoverveiendesannsynlige,»saPiter.«Visseforberedelservilnormaltindikereatethuserpåveitilåblirenegater.Detsynes ikkesomomhertugengjørnoeavdette.»
Feyd-Rauthastirretforundretpåonkelenogspurte:«Hvordan det?» «Ikkeværdum,Feyd,»glefsetbaronen.«SålengeLaugetfortsetter
28
«Viharordnetmedenavledningsmanøveriresidensen,»saPiter. «EtattentatforsøkmotAtreides-arvingen–etforsøksom kan lykkes.» «Piter,»rumletbaronen,«dusa–»
«Enannengang,»sabaronen.«Fortsett,Piter.»
«Hvordanda?»spurteFeyd-Rautha.Dettevaretfascinerende emne. Alle visstejoatdetvarumuligåomgåimperialhypnoktrinering!
«Henne?»spurteFeyd-Rautha.
«Hawaterutvilsomtklaroveratviharplantetenagenthosham,» saPiter.«Denopplagtemistenkteerdr.Yueh,somjofaktisk er vår agent.MenHawathargranskethamogfunnetutatvårgodedoktor erSuk-utdannetoghargjennomgåttimperialhypnoktrinering,ogda skalhanværeklarerttilåkunnebehandleselvestekeiseren.Manhar stortiltrotilimperialhypnoktrinering.Deteralminneligantattaten hypnoktrineringikkekanfjernesutenåtalivetavvedkommende. Mensomnoenvisstnokharsagtengang,meddenrettevektstangen kanmanbevegeenplanet.Vifantvektstangensombevegetdoktoren.»
«Jegsaatuhellkanskje,»saPiter.«Ogforsøketmåvirkereelt.» «Ah,menguttenharensådeilig,ungkropp,»sabaronen.«Men naturligvis,potensielterhanjofarligereennfaren…meddenheksemorentillæremester.Fordømtekvinnemenneske!Nå.Vel.Fortsett, Piter.»
«TilerstatningforYuehdinglervimedenytterstinteressantmistenktforannesenpåHawat,»saPiter.«Ogdennekandidateninnebærerenslikfrekkhetatdetisegselvvilgjørehennemistenkeligi Hawatsøyne.»
29
Feyd-Rauthasmunnformetetlydløst«Å-å-å.»
«FruJessicaselv,»sabaronen.
«Erdetikkesublimt?»saPiter.«Hawatblirsåoppsluktavdenne mulighetenatdetvilbremsehansfunksjonsommentat.Kanskjehan
åværeihovedsakutenforimperietskontroll,hvordankandetvære annerledes?Hvordanskulleellersspionerogsnikmordereforflytte seg?»
«Dukanikkeforestilledeghvorstorerikdommerdetteinnebærer, Feyd,»sabaronen.«Ikkeidinvillestefantasi.BaresomenbegynnelsevinnervienpermanentdireksjonsplassiCHOAM.»
«Detvildunødig,hva?»sabaronen.
«Nåserduhvilkentillitjeghartildeg,Feyd,»sabaronen.«Ikke etpustomdettemånoensinnekommeetannetadelshusforøre, ellerskanheleLandsraadetgåsammenmotkeiserenshus,ogaltblir kaos.»
«Hovedpoengeterdette,»saPiter.«Sidendetharkonnenskehus larsegbruketilåvaskekeiserensskittentøy,harvivunnetenstor fordel.Enfarligfordel,visst,menomviutnytterdenmedvarsomhet, vilhusetHarkonnenvinnestørrerikdomennnoeannethusiimperiet.»
«Ikkeforstyrrmeg,»saPiter.«MensHawateropptattmedfru Jessica,avledervihamytterligeremedoppstanderietpargarnisonsbyerogdenslags.Deblirnaturligvisslåttned.Hertugenmåtroat haneriferdmedåvinneenvisssikkerhet.Også,nårøyeblikketer inne,girvisignalettilYuehoggårinnmedvåregenhovedstyrke… ah…»
«Fortsett.Fortellhamdethele,»sabaronen. «Nårvigårinn,ervistyrketmedtolegionersardaukar,forkledd iHarkonnen-uniform.»
Feyd-Rauthanikket.Rikdom,detvarsaken.OgCHOAM-konsernetvarnøkkelentilrikdom,hvoralleadelshusspisteavkassenalt detetdireksjonsvervtillot.DisseCHOAM-vervenevardetvirkelige tegnetpåpolitiskmaktiimperiet,oggikkfrahustilhusitaktmed skiftendekonstellasjoneriLandsraadet,somisinturbalansertemot keiserenog hans støttespillere.
«Sardaukar!»åndetFeyd-Rautha.Itankenesåhandefryktede imperialestyrkene,denådeløsedrapsmennene,Padishah-keiserens fanatiskesoldater.
«HertugLetokanmuligensprøveårømmetildettenyefrimenpakketiørkenkanten,»saPiter.«Elleråsendefamilieninoehantror
tilogmedprøveråtalivetavhenne.»Piterrynketpannen.«Menjeg trorneppehangreierdet.»
30
«Merprofitt,»saFeyd-Rautha.
ersikkerhetder.MendenveienerblokkertavHansmajestetsagent, planetøkologen.Dehuskerhamkanskje–Kynes.»
«Feydhuskerham,»sabaronen.«Gåvidere.» «DeerikkepennårDesikler,baron,»saPiter. «Gåvidere,harjegsagt!»brøltebaronen.
«OghøyadelshusenevilviteatbaronenharknustættenAtreides,» saPiter.«Detvildefåvite.»
«Ogdetlekresteavalt,»saPiter,«erathertugenogsåvilvitedet. Hanvetdetallerede.Hankanalleredesefellen.»
Pitertrakkpåskuldrene.«Dersomaltgårsomplanlagt,»sahan, «vilhusetHarkonnenhasittsub-lenpåArrakisinnenettnormalår. DetlenetvilværeunderlagtDeresonkel.Hanspersonligeagentervil herskepåArrakis.»
«Deterriktigathertugenvetdet,»sabaronen,ogstemmenhadde etanstrøkavsørgmodighet.«Hankanikkeunngååvitedet…dessverre.»
«Nettopp,»sabaronen.Oghantenkte: Deterikkemerennrett ogrimelig.DetvarvisomtemmetArrakis…bortsettfradissefå frimen-kjøternesomgjemmersegiørkenkanten…ognoentamme smugleresomernestenlikestramtbundettilplanetensomdeninnfødtearbeidskraften.
«Detvildefåvite,»åndetbaronen.
Baronenkomutpågulvet,bortfraArrakis-globusen.Idethan komutfraskyggen,fikkskikkelsenfleredimensjoner.Denvarkolossal,dissendefet,medsmåbulerunderdemørkegevantenesom avslørteatdettefettetforenstordelvarholdtoppeavportablesveverefestetiselvekjøttet.Ivirkelighetenkunnehankanskjeveieto hundrenormalkilo,menføttenebarikkemerennfemtiavdem. «Jegersulten,»rumletbaronen.Hangneddebulendeleppenemed enringprydethåndogstirretnedpåFeyd-Rauthagjennomsprekker avfett.«Sendbudpåmat,minelskling.Vispiserførvitrekkeross tilbake.»
SåledestalteSt.AliaavKniven:«Enærverdigmormåkombinerekurtisanensforføreriskerenkermedjomfrugudinnens urørbaremajestet,ogbeholdespenningenmellombeggeegenskapenesålengeungdommensmakterintakt.Fornårungdom ogskjønnheterborte,vilhunoppdageat mellom-stedet,det somengangvarfyltavspenning,erblittenkildetilsluhetog rådsnarhet.
fra«muad’dib,familiekommentarer» avprinsesseirulan V «el,Jessica,hvaharduåsitildittforsvar?»spurteHennes velærverdighet. DetvarsolnedgangstidiCaladan-borgen,sammedagPaulhadde gjennomgåttsinprøve.DetokvinnenevaraleneiJessicasmorgenstue,mensPaulventetidettilstøtende,lydisolertemeditasjonskammeret.
Jessicastovendtmotsørvinduene.Hunså,ogsåikke,kveldens fargespilloverengogelv.Hunhørte,oghørteikke,denærverdige morsspørsmål.
Engang–forsåmangeårsiden–haddedetværtenannenprøve. Enmagerjentungemedbronsefargethårogenkroppmartretav pubertetensvinderhaddekommetinnpåkontorettilHennesvelærverdighetGaiusHelenMohiam,overkontrollantvedBeneGesseritskolenpåWallachIX.Jessicasånedpåsinhøyrehånd,rørtepåfingrene,mintessmerten,redselen,sinnet. «StakkarsPaul,»hviskethun.
32
«OgiditthovmotmenteduatdukunnefødeKwisatzHaderach!» Jessicaløftethaken.«Jegsådetsommulig.»
«Hvaviljegduskalsi?Hvaviljegduskalsi?»Tonenvarengrusometterapning.
Etterenstundmumletdengamle:«Detsomergjort,ergjort.» «Jegsvergetpåatjegaldriskulleangrepåminbeslutning,»saJessica.
«Såedelt,»sadenærverdigemorenspottende.«Ingenanger.Vifår senårdublirenflyktningmedendusørfordittlivoghvermanndin fiende,påjaktetterdittogdinsønnsliv.»
«Utvei?SpørenBeneGesseritetterutveier?»
«Dereerikkeufeilbarlige,»saJessica.Hunmøttedetsterkeblikketfradegamleøynene.
«JegspørbarehvaDe,medDeresstørreevner,serifremtiden.» «Ifremtidenserjegdetsammejegharsettifortiden.Dukjennermønstretivårtvirke,Jessica.Arteninnsersinegendødelighet ogfrykterstagnasjonisittarvestoff.Detliggeriblodomløpet–den planløsetrangentilåblandegenetiskekjeder.Imperiet,CHOAM, alleadelshusene,deerikkemerenndrivgodsiflommensvei.»
33
«Dutenkteikkepåannetennhertugensønskeomensønn,»glefsetdengamle.«Oghansønskertellerikkeher.EnAtreides-datter kunnevigiftetborttilenHarkonnen-arvingoghalegetbruddet.Du hargjortalltinghåpløstkomplisert.Nåkanvirisikereåmiste begge blodslinjene.»
«DufikkordreombareåfødeAtreidesdøtre.» «Detbetyddesåmyeforham,»saJessicabedende.
«Såfikkjegensønn,da!»utbrøtJessica.Oghunvisstedetvarmed hensikthunbletirrettildettesinnet.
Jessicableblek.«Finnesdetingenutvei?»
«Jegstiltedegetspørsmål,Jessica!»Dengamlesstemmevarirritabel,krevende.
«Hva?Å…»Jessicarevsegløsfrafortidenogsnuddesegmot Hennesvelærverdighet,somsattmedryggenmotsteinveggenmellomdetovestvinduene.«HvavilDejegskalsi?»
«Skjermeham!»bjeffetdengamle.«Feilenderkjennerdugodt, Jessica.Skjermhamformye,såblirhanaldristerknoktilåaksle noen slagsskjebne.»
34
«JegerBeneGesserit;jegertilforåtjene,»siterteJessica. «Santerdet,»sadengamle.«Ogaltvikanhåpepånå,eråunngå atalltingeksplodereriflammer,ogreddemestmuligavnøkkelblodslinjene.»
«CHOAM,»mumletJessica.«Deharvelaltavgjorthvordande skaldelebyttetfraArrakis.»
«Ogdinsønnfårbetale,hanòg.»
«HvaanneterCHOAMennenværhaneforvårtid?»saden gamle.«Keiserenoghansvennerbeherskernå59,65%avdireksjonsstemmeneiCHOAM.Visstlukterdeprofitt,ogsannsynligvis,etter somandrelukterdensammeprofitten,vilhanøkesinstemmestyrke. Detteerhistoriensmønster,minpike.»
«Ikkeværnesevis,minpike!Duvetlikegodtsomjeghvilkekrefter somomgiross.Vårsivilisasjonhvilerpåtreben:keiserhuset,balansertmotføderasjonenavhøyadelshusiLandsraadet,ogmellomdem, Laugetmedsittforbannedemonopolpåinterstellartransport.Ipolitikkenertrefotingendenmestustabileavallestrukturer.Detteville værtillenok,omdetikkebleytterligerekomplisertavenføydalhandelskultursomsnurryggentildetmesteavallvitenskap.»
Jessicasabittert:«Flisersomventerpåflommen–ogdenneflisa her,denerhertugLeto,ogdenderersønnenhans,ogdenne–» «Å,tistille.Dugikkinnidetteifullvitenomhvilkenskarpegg dubalansertepå.»
«Jegskalskjermehamsågodtjegkan.»
«Detvarnettoppdetjegtrengerakkuratnå,»saJessica,«enhistorietime.»
Jessicasnuddesegmotvinduetogsåutpådettetnendemørket. «Erdenvirkeligsåfryktelig,denneplanetenArrakis?»
Jessicalukketøyneneogkjentetårenepressebaklokkene.Hun tvangtilbakedenindreskjelvingen,denytreskjelvingen,denhivende pusten,denhoppendepulsen,svettingenihendene.Omsidersahun: «Minfeilskaljegselvbetalefor.»
Jessicaristettårenefraøyekrokene,ogdetvarsinneibevegelsen.
35
«Jegvetdet.»
Dengamlekvinnensstemmeblebløtere.«Jessica,minpike,jeg skulleønskejegkunnetadinplassogbæredinelidelser.Menhver avossharsinegenveiåfølge.»
«Illenok,menikkebareille.MissionariaProtectivaharværtder ogbløtgjortdenensmule.»Hennesvelærverdighetkaretsegpåbena ogglattetutenfoldikappen.«Kallguttenhitinn.Jegmåsnart reise.»
«Duermeglikekjærsommineegnedøtre,menjegkanikkeladet hindremegiågjøreminplikt.»
Jessicanikket,gikkborttildørentilmeditasjonskammeretog åpnetden.«Paul,komhitinn,erdusnill.»
Paulkomtilsyne,trossiglangsomt.Hanstirretpåmorensomom hunvarenfremmed.Vaktsomhetenlåsometskallforanøyneneda hansåpåHennesvelærverdighet,mendennegangennikkethantil henne–slikmannikkertilenlikemann.Hanhørtemorenlukke dørenbakham.
«Ungemann,»sadengamlekvinnen.«Laossgåtilbaketildette meddrømmene.» «HvaerdetDevilvite?»
«Jeginnser…nødvendigheten.»
«Defårmegtilåfølemegsomlitenpikeigjen–somskalgjentasin førstelekse.»Huntvangordenefrem.«‘Menneskermåaldriunderkastesegdyr.’»Kroppenskaketavettørthikst.Medlavstemmesa hun:«Jegharværtsåalene.»
«Hvadugjorde,Jessica,oghvorfordugjordedet–detvetvi begge.Menfordinegenskyldmåjegfortelledegatdeterlitensjanse foratguttendinvilbliBeneGesseritsTotalitet.Dumåikketillate degselvåhåpeforsterkt.»
«ErDenødt?»
«Detburdeværeénavprøvene,»sadengamle.«Menneskerer nestenalltidalene.Hentguttennå.Hanharhattenlang,skremmendedag.Menhanharhatttidtilåtenkeoghuske,ogjegernødt tilåstilledeandrespørsmålene,omdissedrømmenehans.»
Paultenkteoverdette.«Ja.JegfortellerpikenatDekomogpreget megmedetgåtefulltstempel.»
«Erdetmeridennedrømmen?»oppfordretJessica. «Ja.Menkanskjedetvar meg hunkalteUsul,»saPaul.«Detkom jegakkuratpå.»Hanlukketøyneneigjen.«Hunbermegfortelleom
36
«Drømmerduhvernatt?»
«Ja.Ogjeghardrømtomdenpikenfør.»
«Ja.»Paullukketøynene.«Jegdrømteenhule…ogvann…og enpikeder–veldigtynn,medstoreøyne.Øyneneerheltblå, ikkenoehvittidem.Jegsnakkermedhenneogfortellerhenneom Dem,omatjegmøtteDeresvelærverdighetpåCaladan.»Paulåpnet øynene.
«Ikkedrømmersomerverdtåhuske.Jegkanhuskealledrømmer, mennoenerverdtåhuske,ognoenerdetikke.»
IgjenlukketPauløynene.«Vierpåetlitestedmellombergveggene hvordeterly.Deternestennatt,mendeterhett,ogjegkanseområdermedsandgjennomenrevneisteinene.Vi…venterpånoe…at jegskalgåutogmøtenoen.Oghunerredd,menprøveråikkevise megdet,ogjegeroppspilt.Oghunsier:‘Fortellmegomvannenei dinhjemverden,Usul.’»Paulåpnetøynene.«Erikkedetrart?Min hjemverdenerCaladan.Jegharaldrihørtomenplanetsomheter Usul.»
DengamlekikketfraJessicatilPaul.«Hvadrømteduinatt?Var détverdtåhuske?»
«Jegkommertilåkjennehenne.»
«Ogdetvedmøtetmedmegsomdufortellerdennefremmede pikenom,hendtedetidag?»
«Etgåtefulltstempel,»åndetdengamle.Pånyskjøthunetblikk motJessica,førhunkonsentrertesegomPauligjen.«Svarmegsant nå,Paul.Harduoftedrømmeromtingsomsidenskjer,akkuratslik dudrømtedem?»
«Fortellmegomhenne.»
«Å?Kjennerduhenne?»
«Hvordanvetduforskjellen?» «Jegvetdetbare.»
vannene.Ogjegtarhenneihånden.Ogsåsierjegatjegskalleseet diktforhenne.Ogsåleserjegdiktet,menjegmåforklarenoenav ordene…strand,foreksempel,ogtangogmåker.» «Hvilketdikterdet?»spurteHennesvelærverdighet. Paulåpnetøynene.«DeterbareetavGurneyHalleckstonedikt forsørgeligestunder.»
BakomPaulbegynteJessicaåresitere: Jegminnessaltrøykfraetstrandbål ogunderfuruene,skygger–faste,rene…stille–Måkenehekkerpåpynten,jordensende, hvittmotgrønt… Ogenvindglirmellomtrærne. Skyggenesvaier; måkenesprervingene, letter ogfyllerhimmelenmedkrii-krii. Ogjeghørervinden feieovervårstrand, bølgenesomslår, ogjegseratbålet harsviddtangensvart. «Ja,det,ja,»saPaul.
DengamlekvinnenstirretpåPaul.Såsahun:«Ungemann,som kontrollantforBeneGesseritleterjegetterKwisatzHaderach,den mannensomisannhetkanblienavoss.Dinmorserdennemulighetenideg,menhunsermedenmorsøyne.Mulighetenserjegòg,men ikkemer.»
Tilsluttsahun:«Nåvel,somduvil.Deterdybderideg,detgår jegmedpå.» «Kanjeggånå?»spurtehan.
37
Hunbletaus,ogPaulsåathunventetpåathanskullesinoe.Han ventetlenger.
Paulstirretpåhenne.Hunsa mening,oghanføltehvordanordet toktakihamogsmittethampånymedfrykteligmening.Hankjente etplutseligaggmothenne:tåpeligegamleheksmedmunnenfullav banaliteter.
«VilduikkehørehvaHennesvelærverdighetkanfortelledegom KwisatzHaderach?»spurteJessica.
«Vierikkeherforålekemedordellerkjekleommeningen,»sa dengamle.«Piletreetgiretterforvindenogvokser,tildetendager mangepiletrær–enveggmotvinden.Detteerpiletreetsmening.»
«DetroratjegkanværedenneKwisatzHaderachen,»sahan.«De snakkerommeg,menDeharikkesagtettordomhvavikangjøre foråhjelpeminfar.JegharhørtDemsnakkemedmorenmin.Dere snakkersomomfarenminvardød.Mendeterhanikke.»
«Omdetvarnoesomhelstvikunnegjøreforham,haddevigjort det,»knurretdengamle.«Degerdetmuligvikanberge.Tvilsomt, menmulig.Menfordinfar–ingenting.Nårduharlærtågodtadet sometfaktum,hardulærten virkelig BeneGesserit-lekse.»
38
Paulsåhvordanordenerystetmoren.Hangloddepådengamle kvinnen.Hvordankunnehunsisliketingomfarenhans?Hvavar detsomgjordehennesåsikker?Hodethanskokteavsintmotvilje. HennesvelærverdighetsåpåJessica.«Duhartrenthamoppi vårlære–jegharmerketmegtegnene.Idittstedvillejeggjortdet samme,ogpokkertaregelverket.»
«Ogdraditpepperengror?»Hunsmilteskjevt,sårynkeneløppå kryssogtversidetgamleansiktet.«Nåvel.‘Detsomgiretter,hersker.’» Hanbleforbløffet;hunsnakketomsåelementæretingsomspenningimening.Troddehunikkemorenhanshaddelærthamnoesom helst? «Ogdetskalværeethint?»spurtehan.
Hunsnakkeromhint,tenktePaul. Menhun vet ikkeegentlignoe. Hansa:«Såhint,da.»
«Hunsaatdesomprøvdeåblidet,døde.» «Menjegkanhjelpedegmedetparhintomhvorfordemislyktes,» saHennesvelærverdighet.
«Menpasspå,»sadengamle.«Glemdennormalelæringsrekkefølgen.Skalhanblitrygg,måhanlæreStemmen.Hanharaltgjort engodbegynnelse,menvivetbeggehvormyemerhankommertil åtrenge…ogdetdesperat.»HungikktettinnpåPaulogstirretned påham.«Farvel,ungemenneske.Jeghåperduklarerdet.Menhvis ikke–vel,såskalviklaredetlikevel.»
Jessicanikket.
HunsåendaengangpåJessica.Detoveksletenforståendegest, fortsometglimt.Såseiltedengamlekvinnenutavrommetmedvislendegevanter.Hunsåsegikketilbake.Rommetogdesomvaridet, varalleredestengtutefratankenehennes.
MenJessicahaddefåttetglimtavdenærverdigemorensansikt idethunsnuddesegbort.Dethaddeværttårerpådefuretekinnene. Detårenegjordehennereddereennnoeannetordellertegnsom haddeværtmellomdemdennedagen.
fra«barnashistorieommuad’dib» avprinsesseirulan T hufirHawatgledinnavdørentiltreningsrommetpåCaladanborgenoglukketdenlydløstetterseg.Hanstoderetøyeblikk ogfølteseggammelogtrettoggarvetsomlæravformangestormer. Arretivenstrebenetverket,dethanhaddeetteretsverdkuttigamlehertugenstjeneste.
Tregenerasjoneravdemnå,tenktehan. Hanstirretgjennomdetstorerommet,hvormiddagslysetstrømmetnedgjennomtaklukene,påguttensomsattmedryggenmot dørenogvaroppsluktavpapireneogkartenesomlåstrøddutover etvinkelbord.
Hvormangegangermåjegsitildenguttenathanaldrimåsette segmedryggenmotdøren? Hawatkremtet. Paulsattlikebøydoverlesingen.
DuharlestatMuad’Dibikkehaddenoenlekekameraterpåsin egenalderpåCaladan.Detvarforfarlig.Mennoenstrålende lærer-kameraterhaddehan.DetvarGurneyHalleck,trubadurkrigeren.Ettersomdulesermeridenneboken,kandusynge noenavGurneyssanger.DetvarThufirHawat,dengamlementatenogmordmesteren,somkunnefåselvestePadishah-keiserentilåblekne.DetvarDuncanIdaho,ginazogsverdmester; dr.WellingtonYueh,etnavnsomersvartavsvik,mengyllent avkunnskap:fruJessica,somveiledetsinsønniBeneGesserits lære,ogselvsagthertugLeto,hvisegenskapersomfarlengehar værtoversett.
40
Hawatkvalteetsmiloggikkborttilham.
Paulsåopppådengråsprengtegamlemannen,somstansetved ethjørneavbordet.Hawatsøynevartobrønneravårvåkenhetiet mørktogdyptfuretansikt.
«Jeghørtedukombortovergangen,»saPaul.«Ogatduåpnet døren.»
«Noenkunneetterliknetlydene.» «Jeghaddemerketforskjellen.»
Hawattrakkutenstolvis-à-visPaulogsattesegdemonstrativt medfrontmotdøren,lentesegbakoveroggransketrommet.Plutseligslodethamsomunderligogfremmed,nåsomdetmesteav utstyretvarskipetavgårdetilArrakis.Detsomvarigjen,varettreningsbord,etfektespeilmedurørligekrystallprismervedsidenaven utstoppetoglappettreningsdukke.Densåutsomengammelfotsoldatsomvarkommetherjetogmedtatthjemfrakrigen.
Hawatsåpågutten.«Jegtenktepåatsnartervialleuteherfra–ogfårvelaldrisestedetigjen,tenkerjeg.»
Skyggenavenskypasserteovertaklukene.Hawatkremtetigjen. Paulrettetsegoppogsautenåsnuseg:«Jegvetdet.Jegsittermed ryggenmotdøren.»
«Gjørdetdegsørgmodig?»
41
Ogdetkangodtvære,tenkteHawat. Denheksemorenhanseri ferdmedågihamdyptreningen,detersikkert.Jeglurerpåhvaden fineskolenhennesmeneromdet?Kanskjedetvarderfordesendte dengamlekontrollantenhit–foråpiskevårkjærefruJessicapå plassirekkene.
Derstårjeg,tenkteHawat. «Hvatenkerdupå,Thufir?»spurtePaul.
«Vardetminfarsomsendtedegoppforåsettemegpåprøve?» Hawatrynketbrynene–guttenvarsåutroligobservant.Hannikket.«Dusynesdetvilleværthyggeligereomhanselvkomopp,men duvetjohvortravelthanhardet.Hankommerinnomsenere.»
«Sørgmodig?Tøys!Åskillesfravennerersørgelig.Etstederbare etsted.»Hankikketpåkartenepåbordet.«OgArrakiserbareenda etsted.»
«JegharlestomstormenepåArrakis.»
Tankenehanshopperoveraltidag,tenkteHawat.
42
«Antakeligharjegsettdem,»sahan.«Deterikkestortsomskillerdemfrafolketigrabenogsynk.Allegårmeddesammeløsekappene.Ogietinnestengtromlukterdetilhelvete,allesomén.Det kommeravdedraktenedegårmed–‘destilldrakter’,kallerdedem –somgjenvinnerkroppensegetvann.»
Hawatnikket.Hantenkte: Kanskjejeggreierdet,kanskjejegholderpååfåinnihamhvorviktigdeteråtenkepådenplanetensom enfiende.Detergalskapådraditutendenadvarselenihodet. Paulmerketatdethaddebegyntåregne,ogsåopppåtakluken. Hansåvætensomspreddesegutoverdetgråmetaglasset.«Vann,» sahan.
«Detordet– ille –eraltforforsiktig.Detteerstormersombyggersegoppoverseks–sjutusenkilometerflatlandogsugeroppalt somkangidemlittekstrafraspark–corioliskraft,andrestormer,alt somharetgramenergiiseg.Dekanblåseopptilsjuhundrekilometeritimenogføremedsegaltløstsomkommerideresvei–sand, støv,alt.Dekanetekjøttetavknokleneogetseknoklenetilsplinter etterpå.»
Paulsvelgetogmerketbråttfuktighetenimunnen.Hanhusketen drømomtørste.Atfolkkunneværesåimangelavvannatdemåtte gjenvinnesineegnekroppsvæsker,gahamenfølelseavødslighet. «Vannerdyrebartder,»sahan.
«Jaså,stormene.Jaha.» «Delåtertemmeligille.»
«Hardusettfrimennoengang?»
«Duvilsnartlæreåbliveldigopptattavvann,»saHawat.«Som hertugenssønnkommerdualdritilåmangledet,menduvilsehvordantørstenpresseralleandre.»
«Arrakisharspesielleproblemer,høyerekostnader,ogsåerdet vedlikeholdogdenslags.Laugettarenavskyelighøyprisforsatellittkontroll,ogdinfarshuserikkeavdestørsteogrikeste,gutt.Det vetdu.»
«Hvorforhardeingenværkontroll?»
OgPaulvarblittslåttmeravtonenhennes–messendeogsyngende –ennavordene.
«Hun…»PaulnølteogmerketathanikkekunnefortelleHawat omprøven.Hemningenestakkdypt.
«PåArrakiserkhala,landet,tomt,»haddehunsagt.«Måneneer dinevenner,ogsolendinfiende.»
Paulfuktetleppenemedtungen.Hantenktetilbakepådendagen ukenfør,prøvenmeddenærverdigemoren.Hunhaddeogsåsagtnoe omvannsult.
Paultrakkpustendypt,toganger.«Hunsaenting.»Hanlukket
Paulhaddemerketatmorenkombortfradørenhunvoktet,og stiltesegvedsidenavham.HunsåpåHennesvelærverdighetog spurte:«SerDeoverhodetikkehåp,ærverdigemor?» «Ikkeforfaren.»OgdengamlekvinnenhaddeviftetJessicatil taushetogsettnedpåPaul.«Rissdetteinniminnet,gutt.Enverden hvilerpåfiresøyler…»Hunholdtfremfirefingremedstoreknoker. «…deviseslærdom,destoresrettferdighet,detrofastesbønnerog detapresmot.Menalledisseersomintet…»Hunknyttetfingrene tilenneve.«…utenenherskersomkjennerstyringenskunst.Gjør denkunnskapentilkjernenidintradisjon.»
«Likslettenevildufåviteom,»haddehunsagt,«dentommevillmarken,ødelandenehvorintetlever,annetennkrydderogsandormer.Duvilfargeøyeepleneforåminskesolblendingen.Lyvilbety etsøkkileavvindenogskjultforandresblikk.Duvilbevegedeg pådineegnetoføtter,ogikkemedtopterellerbakkebilellerridedyr.»
EnukevargåttsidendendagenmedHennesvelærverdighet.Først nåhaddeordenehennesbegyntåfoldesegutisinfullebredde.Og nå,herhansattitreningsrommetmedThufirHawat,kjentePaulet stikkavfrykt.Hansåbortpåmentatensspørrendeansikt. «Hvorvarduhendennegangen?»spurteHawat. «MøtteduHennesvelærverdighet?»
43
«Ja?Hvamedhenne?»
«Keiserenssannsigerheks?»Hawatsblikklivnettilavinteresse. «Jegmøttehenne,ja.»
«HvordanmentehundinfarhaddetiltrukketsegmennsomDuncanogGurney?»spurteHawat.
«Hunbamegsihvadetvilsiåherske,»sahan.«Ogjegsaatman befaler.Oghunsaatjeghaddelittigjenåavlære.»
«Fordikeiserenharbefaltdet.Ogfordidetfinneshåp,samme hvaspionheksasa.Hvamerflommetfradenneeldgamlevisdomskilden?»
44
Paultrakkpåskuldrene.«Såsahunatengodherskermålæreseg sinverdensspråk,atdeterforskjelligforhververden.Ogjegtrodde hunmenteatdeikkesnakketgalachpåArrakis,menhunsaatdet varslettikkedet.Dethunmente,sahun,varspråkettilsteineneog detsomvokser,detspråketduikkehørerbaremedørene.Ogjegsa atdetvardetdr.Yuehkaltelivetsmysterium.»
«Santnok,»mumletHawat.
«Menhvorfordrarviditda?»villePaulvite.
Hawatklukklo.«Hvordantokhundet?» «Jegtrorhunblesint.Hunsaatlivetsmysteriumikkeeret problemsomskalløses,menenvirkelighetsommåoppleves.Så
øyneneoggjenkalteordene,ogdahansadem,haddestemmenubevisstfåttetanstrøkavdengamlekvinnenstonefall.«‘Du,PaulAtreides,kongersætling,enhertugssønn,målæreåherske.Deternoe ingenavdineforfedrelærte.’»Paulåpnetøyneneogsa:«Detgjorde megsint,ogjegsaatminfarherskeroverenhelplanet.Ogdasahun: ‘Haneriferdmedåmisteden.’Ogjegsaatfarsnartfikkenrikere planet.Oghunsa:‘Hanvilmistedenòg.’Ogjegvilleløpeogadvare far,menhunsaathanalleredevarblittadvart–avdeg,avmor,av mange.»
«Hunsaatenherskermåttelæreåovertale,ikketvinge.Hunsaat forhamgjaldtdetåbyggedetbestekaffebåletomhanvilletiltrekke segdebestemennene.»
Dertraffhuniallfallblink,tenkteHawat.HannikketatPaul skullefortsette.
Paulsånedpåsinhøyrehånd.Denvarknyttettilenneveunder bordet.Saktetvanghanmusklenetilåslappeav. Hunhartattetslags takpåmeg,tenktehan. Hvordan?
«Determulig.»Hawatreisteseg.«JegreisertilArrakisidag. Imellomtidenfårdupassegodtpådegselvforengammelmannsom ergladideg,hva?Værengreiguttnå,komrundtpådennesidenog sittmedfrontmotdøren.Ikkeatjegtrordeternoenfareheriborgen;deterbareenvanejegvilduskalleggedegtil.»
Paulreistesegogkomrundtbordet.«Skaldureiseidag?» «Idag,ja,ogdukommeretterimorgen.Nestegangvisees,blirpå dinnyeverdensjord.»HangrepPaulomoverarmen.«Holdknivarmenklar,hm?Ogskjoldetpåfullladning.»Hanslapparmen,klappetPaulpåskulderen,snuddesegoggikkrasktmotdøren. «Thufir!»roptePaul. Hawatsnuddesegidøråpningen. «Ikkesittmedryggentilnoendører,»saPaul. Detspreddesegetglisoverdetfuretegamlefjeset.«Detkandu
45
«FarharfortaltmegomSalusaSecundus,»saPaul.«Vetdu,Thufir,detlåterikkesåuliktArrakis…kanskjeikkefulltsåille,men ganskelikt.»
«VivetikkeegentligstortomSalusaSecundusidag,»saHawat. «Barehvordandetvarforlengesiden…stortsett.Mendetvivet–jo,sålangthardurett.»
«Thufir,»saPaul,«blirArrakissåillesomhunsa?»
«Ingentingkanvære så ille,»saThufirogtvangfremetsmil.«Ta
dissefrimenene,foreksempel,detlovløseørkenfolket.Minførste sannsynlighetsanalysesiermegatdeterlangt,langtflereavdemenn imperiettror.Detborfolkderute,gutt,sværtmange,og…»Hawat laensenesterkfingerinntiløyet.«…dehaterharkonneneblodigog lidenskapelig.Dettemåduikkesietordomtilnoen,gutt;jegfortellerdegdetbaresomdinfarshjelper.»
jegsiterteførstementatlovforhenne:‘Enprosesslarsegikkeforstå vedåstanseden.Forståelsenmåbevegesegmedprosessensstrøm, måbliendelavdenogflytemedden.’Dablehunvisstmerfornøyd.»
Detvirkersomhanerpåveioverdet,tenkteHawat, menden gamleheksaskremteham.Hvorforgjordehundet?
«Vilfrimenhjelpeoss?»
«Harduikkeenganget‘godmorgen’tilmeg,dinsmådjevel?»sa Halleck.«Oghvavardetforenkrokdusatteikjøttetpågamle Hawatidag?Hanfórforbimegigangenhersomensomløpertil begravelsentilenfiende.»
Paulsmilte.AvallefarensmennliktehanGurneyHalleckbest, kjentemannenslunerogfandenskap,hans stemninger,ogbetraktet hammersomenvennennsomenbetaltsoldat.
46
Hallecksvingtebalistennedavskulderenogbegynteåstemme den.«Nei,vilduikkesnakke,såvilduikke,»sahan.
tro,gutt.Stolpådet.»Ogsåvarhanborte,ogdørengikkstilleigjen bakham.
«Jaså,GurneyHalleck,»roptePaul,«erdudennyevåpenmesteren?»
PaulsattesegderHawathaddesittetogrettetpåpapirene. Éndag tilher,tenktehan.Hansåsegomirommet.
Halleckslappvåpnenefrasegpåtreningsbordetogordnetdem pårad–kårdene,dolkene,kindjalene,lavtrykkslammerne,skjoldbeltene.Blekkstilk-arretlangskjakenstraktesegidethansnuddeog sendteetsmilgjennomrommet.
Dørengikkoppigjen,ogenstyggklumpavenmannkomsjanglendeinnbakenhåndfullvåpen.
Hallecksparketdørenigjenbaksegmedhælen.«Duvillevelhelleratjegkomforåspilleetspill,du,»sahan.Hansåsegomirommet:Hawatsmennhaddealleredeværtigjennomdetogsjekketog sørgetforatdetvartrygtforenhertugsarving.Hankunnesedesubtilekodetegneneoveralt.
Denstygge,vaggendemannensattesegibevegelseigjenogskjente mottreningsbordetmedvåpenlasten.PaulsådennistrengedebalistensomhangoverGurneysskulder,medmultiplekterettreddmellomstrengeneøverstpåfingerbrettet.
Nåreiservi.Tankenpå avskjedenvarplutseligvirkeligereennnoengangfør.Hangjenkalte noeannetdengamlekvinnenhaddesagt,omatenverdenvarsummenavmangeting–folket,jordsmonnet,månene,tidevannet,solene –denukjentestørrelsensomkaltes naturen,envagoppsummering utennoenfornemmelseav nuet.Oghanspekulerte: Hvaernuet?
Hallecksloøynenepåvidtgapiliksom-overraskelse.«Å,jaså!Så
Gurneytrakksegidetvenstreøret.«Ikkemyetilpyntsåmyemedfartsomdeharfåttvedålyttevednøkkelhull,mensenungkalvjeg kjenner,øversegpåmerkeligelåterpåbalistensin.»
Paulreisteseg,gikkovergulvetogsa:«Jaså,Gurney,gjørvioss klartilmusikknårdeterkamperivente?»
«Duharvisstglemthvordandeteråfinnesengendinfullavsand, du,»saPaul.Hantrakkfremetskjoldbeltefrabordetogspentedet omlivet.«Såtilkamp!»
«Åhå!»loGurney,oggikkigangmed‘Galaciasjenter’.Multiplekteretfløyoverstrengenefortereennøyetkunnefølgedet,menshan sang: Ååå,Galaciaskvinner gjøralltingforminner; dearrakiskegjørdetforvann! Menvilduhadamer somluendeflammer, såprøvcaladanske–dekan!
«Ikkedårligforensåsløvkarmedetplekter,»saPaul.«Menhadde morenminhørtdegsyngeensånnfrekkertheriborgen,haddehun spikretørenedinepåborgmurentilpynt.»
«HvorerDuncanIdaho?»spurtePaul.«Skullehanikkegimeg timeivåpenbruk?»
47
«DuncanharreistforåledeandreetappetilArrakis,»saHalleck. «Altduharigjen,erstakkarsGurney,somertotalttomforkamplyst ogbaretørsterettermusikk.»Hansloenakkordtil,lyttet,smilte. «Ogdethøyerådharbesluttetatettersomduersåelendigtilåslåss, erdetbestvilærerdegmusikkfaget,såduikkebehøveråkastebort livethelt.»
«Sådeterfrekkmoteldrefolkvieridag,»saHalleck.Hansloen akkordpåinstrumentetognikket.
«Kanskjebestdusyngermegenviseda,»saPaul.«Jegvilgjerne vitehvordanjeg ikke skalgjøredet.»
«Jegerleifordet,Gurney.»
«Jegvarvelikkeistemningidag,»saPaul.
«Stemning?»Selvfiltrertgjennomskjoldetrøpetstemmenhvor opprørtHalleckvar.«Hvahar stemning medsakenågjøre?Du kjempernårduernødt–ikkenårdueri stemning tildet!Stemning, detpasserforkvegellerforådrivekurtiseellerspillebalist.Dethar ingentingikampågjøre.»
Halleckholdtøyemedalthangjorde,ogspantrundtisistesekund, sådetsløvsliptebladetpasserteforbibrystethans.«Farten,glimrende,»sahan.«Mendustiltedegvidåpenforetmagestikkmeden sliss.»
«Jegburdegidegenendefullforslikuforsiktighet,»saHalleck. Hantokoppenbarkindjalfrabordetogholdtdeniværet.«Enslik enienfiendeshåndkantappehjerteblodetavdeg!Duerengodelev, ingenbedre,menjegharadvartdegmot,selvpålek,åslippenoen innenforgardendinmeddødihånden.»
detvar din ondehåndsomstobakdenillgjerningen!Daskaldu voktedegidag,ungeherre–voktdeg!»Hangrepenkårdeogsvisjet dengjennomluften.«Fornåerjegenhevntørstigdemon!» Paulløftetdenandrekården,bøydedenmellomhendeneogstilte segi aguile,meddenenefotenfrem.Hansatteoppethøytideligfjes, somenkomiskimitasjonavdr.Yueh.
«Hvaerdetforendåsemikkelminfarsendermegtilvåpentrening,»messethan.«DettefeetGurneyHalleckharglemtbarnelærdommenforenkrigermedvåpenogskjold.»Hanskruddepå kraftbryterenpåbeltetogføltedenhudkrympendeknitringenavforsvarsfeltetmotpannenognedoverryggen,hørteallelyderutenfra fådenkarakteristiskefelt-filtrerteflatheten.«Iskjoldfektinggjelder detåværesnartilforsvar,sentilangrep,»saPaul.«Detenesteformåletmedetangreperånarremotstanderentilenfeilogkommei posisjonfordetegentligeangrepet.Skjoldetavvergerdetfortestikket –ogslipperigjennomensaktekindjal!»Paulskjøtkårdenopp,fintetfortogsnappetdentilbaketildetsaktestøtetsomkunnetrenge gjennometskjoldstanketommeforsvar.
48
Paultokergerligetskritttilbake.
Paulvredenpareringnedover,snuddeogsåHalleckskårdespissgå ibordkantenogsettesegfast.Paulkastetseglangsmedham,støtte høytmedkårdenognåddeinnmedknivenpåtversavHalleckshals. Hanstoppetdenencentimeterfrahalspulsåren.
Rundtogrundtirommetfektetde–støtogparering,finteogkontrafinte.Lufteninniskjoldboblenebletungavallekravenesomble stilttilden,ogsomdenlangsommeutvekslingenlangsskjoldkantene ikkekunneerstatte.Forhvernykontaktmellomskjoldenebleosonluktenstrammere.
«Ikkenokleideg!»
Hallecktokskrittet.
Pauladlød.Halleckskindjalstakkfremunderbordet,medspissen nestenmotPaulslyske.
«Vivillegåttidødensammen,»saHalleck.«Menjegskalinnrømmeatduslossbedredajegpressetdeg.Detvirketsomomdu komi stemning.»OghansendtePauletulveglis,mensarretvredseg langskjaken.
Paulfortsatteårygge,mennåstyrtehanretrettenmottreningsbordet. Hvisjeggreieråfåsnuddhamvedbordkanten,skaljegvise hametliteknep, tenktePaul. Bareettskritttil,Gurney.
«Måtendugikkløspåmegpå,»saPaul.«Villeduvirkelighasåret meg?»
49
Halleckslopåsittegetskjoldogkrøketsegnedmedkindjalen utstraktivenstrehåndogkårdenholdthøytihøyre.«Nåsierjeg voktdegpåalvor!»Hangjordeetbykshøyttilsiden,ogsåkastet hansegfremietrasendeangrep.
Paulryggetogparerte.Hanhørteskjoldetsprakeidetskjoldkanteneberørteogfrastøttehverandre,merketdenelektriskekontaktknitringenoverhuden. HvagårdetavGurney? tenktehan. Hanlater ikkesom!
Paulflyttetvenstrehåndogslappdolkennedihåndenfra håndleddsskjeden. «Serdubehovetforetekstrabladnå?»gryntetHalleck. Erdetteforræderi? undretPaul. IkkeGurney,vel.
«Erdetdetteduvil?»hvisketPaul. «Sened,gutt,»pesteGurney.
Hallecksnuddesegbortforåskjulefølelsene.Noesvediøynene. Detvarensmerteiham–sometgnagsår,altsomvarigjenaventapt gårsdagsomtidenhaddekvistethamfor.
«Menjeghaddevelhåpetpålittlekidag,»sahan.«Altharvært såalvorligheridetsiste.»
Hallecktrakktilsegkindjalenogrettetsegopp.«Haddedukjempetentøddeldårligereennduvaristandtil,skullejeggittdegetgodt risp,ogetarrduvillehuske.Jegvilikkeatminyndlingselevskalfalle fordenførsteogbesteHarkonnen-bomssomdukkeropp.»
Paulrettetsegoppogstakkdolkentilbakeihåndleddsskjeden. «Deterikkeakkuratlek,detvidrivermedher,»saHalleck. Paulnikket,menhanundretsegoverdetuvantealvorethosHalleck,dentankevekkendeintensiteten.Hanskottetpådetrødbetrøde arretpåkjakenhansogminteshistorienomhvemsomhaddegitt hamdet:BeistRabban,ienharkonnenskslaveminepåGiediPrimus.OghanfølteenplutseligskamoveråhatviltpåHalleck,om såetenestesekund.Detslohamatåfådetarrethaddeværtfulgtav smerte–kanskjelikeintenssmertesomdenhanselvvarblittutsatt foravHennesvelærverdighet.Hanskjøvtankenbort;dengjorde verdenforkald.
Hansa,utenåsnuseg:«Jegmerkerlekenhetendin,gutt,ogjeg skulleingentinghellerennåblimed.Mennåkandetikkelengervære
50
Såtidligdettebarnetmåbæresinmanndom,tenkteHalleck. Så tidlighanitankenemålesedetformularet,denkontraktenombrutal aktsomhet,ogfylleutdenødvendigeopplysningerirubrikken‘Nærmestepårørende’.
Paulsloavskjoldetsittoglentesegmotbordetforåfåigjenpusten.«Detfortjentejeg,Gurney.Menfarvilleblittsinthvisduhadde skadetmeg.Jegvilikkeatduskalblistraffetforminefeil.» «Hvadetangår,vardetminfeilòg,»saHalleck.«Ogdubehøver ikkeværereddforettreningsarrellerto.Duerheldigsomharfått såfå.Ogfarendin–detenestehertugenvillestraffetmegfor,varom jegikkegreideågjøreenførsteklasseskrigeravdeg.Ogdethadde jegikkegreidhvisjegikkehaddefåttdegfradette stemnings-tøvet duplutseligharlagtdegtil.»
Dengløggelillesatanen! tenkteHalleckogkonsentrerteseghelt omPaulsintrikatehåndbevegelser. Hanharøvdogstudertpåegenhånd.DetdererikkeDuncansstil,ogdetersåvisstikkenoejeghar lærtham.
Paulberørtepannenmedkårdenpåhøykant.
Avenellerannengrunnkomhanpåsinyngresøster;alveansiktet stosåklartforham.Menhunvardødnå–ietgledeshusforHarkonnen-soldater.Hunelsketstemorsblomster…ellervardettusenfryd?Hanhusketikke.Detplagethamathanikkekunnehuske det.
Paulstraktesegpåtåforåløseoppimusklene.Detgahamenhøytideligfølelse,denneplutseligeforståelsenavatlivethansvarblitt fyltavbråforandringer.Hangikkborttildukken,støttemotbryterenpåbrystetmedkårdespissenogkjenteforsvarsfeltettvingebladet bort.
Hallecksnuddeseg,såhilsenenogkvittertefordenmedetnikk. Hanviftetmottreningsdukken.«Nåskalviarbeidemedtimingen din.Fåsedegtadentingestenmedvenstre.Jegstyrerdenherfra, såjegfårfulltutsynoverhvasomskjer.Ogjegadvarerdeg,jeghar tenktåprøveutnyepareringeridag.Enslikadvarselhaddeduikke fåttfraenvirkeligfiende.»
Halleckstyrtekontrolleneogfulgtemed.Detvarsomomtankene hansvarpåtosteder:deneneårvåkenfortreningskampensbehov, denandrepåvillstråifluesurr.
lek.ImorgenreiservitilArrakis.Arrakiservirkelig.Harkonneneer virkelige.»
Paulkontretenlangsomkurvefradukkenogkomoppmed venstrehånd entretisser.
«Engarde !»ropteHalleck,ogdukkengikkhardtpå. Paulstøttemotskjoldet,parerteogkontret.
TankenforsterketbareHalleckssørgmodighet. Jegerblittsmittetavstemning, tenktehan.Ogplutseliglurtehanpåomdethendte
Jegeretveldressertfrukttre,tenktehan. Fulltavveldressertefølelserogferdigheter,samtligepodetinnimeg–ogallebærerfrukter somandrefårplukke.
51
«Haddeønskerværttorsker,villehvermannværtfisker,»mumlet han. Detvarmorenhanssompleideåsidet,oghanbruktealltidvendingennårhanmerketmorgendagensmørkeoverseg.Såkomhan påhvilkenpussigvendingdetvaråtamedsegtilenplanetsomaldri haddeeidhverkenhavellerfisker.
noengangeromnattenatguttenlyttetskremttilenbankendehodepute.
«Å.»
Paulbegynteåklepåsegigjen.Hanmerketathanvaroppspilt
«Duhardetvisstytterstbehagelig,»sadenrolige,lysestemmentil Yueh.
Paulsattesegopp. «Menjegharordnetmedenbokskjermognoenleksjonertildeg underoverfartentilArrakis.»
53
«Detvilsikkertglededegåhøreatdetikkeertidtildenvanlige undervisningenidag,»saYueh.«Dinfarkommersnartinnom.»
YUEH(yü’¯e),Wellington(weling-tun),nrm10.082–191.Med. fraSuk-skolen(eks.nrm.10.112);g.m.WannaMarcus,B.G. (nrm.10.092–186?).PrimærtkjentforsittsvikmothertugLeto Atreides.(Jf.bibliografi,app.VIIimperialhypnoktrineringog Storesviket,Det.)
fra«enoppslagsbokommuad’dib» avprinsesseirulan P aulhørtedetstive,avmålteganglagetsomfortalteatdr.Yueh kominnitreningsrommet,menbleliggendeutstraktmedansiktetnedpåtreningsbordetslikmassøsenhaddeetterlattham.Han føltesegdeiligavslappetetterøktenmedGurneyHalleck.
Paulløftethodetogsådenradmagreskikkelsennoenskrittunna, registrertemedetblikkdekrøllete,svarteklærne,firkantblokken avethodemedpurpurlepperoghengebart,rombe-tatoveringenpå pannen–tegnetpåimperialhypnoktrinering–ogdetlange,svarte håretsomvartreddgjennomSuk-skolenssølvringovervenstreskulder.
«Kanskjeduharnoepåheledenarrakiskebefolkningen?»saPaul. «Javisst,»saYueh.«Detertohovedgrupper–frimen,deerden ene,ogdeøvrigeboriigrabenogsynk.Detervisstnokvanlig medblandingsekteskap.Kvinnenefrasynk-landsbyeneforetrekker frimen-ektemenn;menneneforetrekkerfrimen-koner.Deharetordtak:‘Pyntenboribyen,visdommeniørkenen.’»
«Frimenmåværeveldigmodigesomleversåtettinnpåørkenen.»
«Blirdetnoeomfrimen?»spurtePaul.
«Enmutasjon?»
«Nei,detskyldesatblodetermettetmedmelange.»
PaulstirretpåYueh.Idissefåglimteneavfrimenfanthanenordkraftsomfangetallhansoppmerksomhet. Foretfolkåvinnesom forbundsfeller!
«Aa-ah,terranelivsformerpåArrakis.Planetenharåpenbarttatt velimotvisseterranearter.Deterikkeheltklarthvordan.Jegmå oppsøkeplanet-økologennårvikommerdit–endr.Kynes–ogtilby minhjelptilforskningen.»
overatfarenskullekomme.Dehaddetilbragtsålitetidsammen sidenkeiserensbefalingomatdeskulleovertalenetArrakis.
«Ja,visstnok,»saYueh.«Dediktersangertilknivenesine.Kvinneneerlikevillesommennene.Selvfrimen-barnervoldeligeogfarlige.Duvilneppefålovtilåmengedegmeddem,skullejegtro.»
Hantenkte: Hvaerdetjegsier?Jeghyklertilogmedformegselv.
«Frimen?»Yuehtrommetmedfingrenepåbordet,lamerketilat Paulsåpådennervøsebevegelsenogtrakkhåndentilsegigjen.
«Hardubilderavdem?»
«Jegskalsehvajegkanfinne.Detmestpåfallendetrekketerjo øynene,selvsagt–heltblå,utennoesomhelsthvitt.»
54
Yuehgikkborttilvinkelbordet.Hantenkte: Såmyekraftigereguttenerblittdissesistemånedene.Såbortkastet!Såsørgeligbortkastet. Menhanirettesattesegselv: Jegmåikkenøle.Detjeggjør,gjør jegforåværesikkerpåatminWannaikkelengerkanpinesavde Harkonnen-udyrene.
Paulkomborttilhammenshankneppetjakken.«Hvaerdetjeg skalstuderepåveiendit?»
«Ogormene?»spurtePaul. «Hva?»
«DeterensværtlitenOrange-katolskBibel,lagetforromferder. Ikkeenfilmbok;denerfaktisktrykketpåfilamentpapir.Deterinnebyggetenegenforstørrerogetelektrostatiskspenningssystem.»Han tokdenoppogdemonstrerte.«Deterspenningensomholderboken lukket,vedåholdeigjenmotspringfjæreribindet.Dutrykkerpå kanten–slik–ogdesideneduharvalgt,frastøterhverandreogholderbokenåpen.»
«Aa-ah,jovisst,jovisst.Jegharenfilmbokometliteeksemplar, barehundreogtimeterlangogtjuetometeridiameter.Denblefangetpådennordligehalvkule.Påliteligevitnerharmeldtomormerpå overfirehundremeterslengde,ogdetergrunntilåtroatdetfinnes endastørre.»
«Sålitendener.»
«Mendeterattenhundresideriden.Dutrykkermotkanten–slik, ogsånn…ogspenningenflyttersegfremoverénsideavgangenetter somduleser.Dumåaldrirøreselvesidenemedfingeren.Filamentpapireteraltforømfintlig.»HanlukketbokenograktedentilPaul. «Prøvselv.»
«Jegvilgjernelesemeromsandormene.»
Paulsåpåden.Yuehlamerketilatguttenikkestraktesegetter den.Hantenkte: Såaktsomguttener.
YuehsåpåmensPaulfantutavsidejusteringen.Hantenkte: Jeg lindrerminegensamvittighet.Jeggirhamreligionensopphørførjeg
«Hvisdeterøkonomiskforsvarlig,så,»saYueh.«Arrakishar mangekostbarefarer.»Hanglattetpåhengebarten.«Dinfarkommersnart.Førjeggår,harjegengavetildeg,noejegkomovermens jegpakket.»Hanlaengjenstandpåbordetmellomdem–svart, avlang,ikkestørreennyttersteleddavPaulstommel.
«Menallestederkanbligjortbeboelige.»
55
PaulkikketnedpåetkoniskprojeksjonskartavArrakis’nordlige halvkulesomlåutoverbordet.«Ørkenbeltetogsørpolområdeter merketubeboelig.Erdetpågrunnavormene?»
«Ogstormene,ja.»
«Dennemåværelagdførfilmbøkenestid,»saPaul. «Denernoksågammel,ja.Ladetværevårhemmelighet,hm?Foreldrenedinekunnesynesdenerforverdifullforensåung.»
OgYuehtenkte: Hansmorvillegarantertundrespåminemotiver. «Vel…»Paullukketbokenogholdtdenihånden.«Hvisdenerså verdifull…»
«Leshøyt,»saYueh.
«Detertohakk,»saPaul.
«Erdetnoegalt?»spurtePaul.
Ja,naturligvis,tenkteYueh. Wannamerketavsittegetavsnitt. Fingrenehansermerfølsommeennmineogfanthennesmerke.Det varentilfeldighet,ingentingannet.
Paulholdtoppåleseogstirretpåham.
Yuehlukketøyneneogkjempetforågjenvinnelikevekten. Hva slagsiboendedjevelskapkunnefåbokentilååpnesegakkuratved minWannasyndlingsord? HanåpnetøyneneogsåPaulsblikk.
Paulkjentepåbindetogkjentetohakk,detenelittgrunnereenn detandre.Hantrykketpådetgrunneste,ogbokenåpnetsegpå håndflatenhans.Forstørrerengledpåplass.
forråderham.Slikkanjegsitilmegselvathanhargåttditjegselv ikkekankomme.
«Unnskyld,»saYueh.«Det…var…minavdødehustrusyndlingsord.Detvarikkedetjegmenteduskullelese.Detkallerfrem minnersom…erpinefulle.»
«Holdopp!»bjeffetYueh.
56
«Føyengammelmannihansinnfall,»saYueh.«Jegvarselvsvært ungdajegfikkden.»Oghantenkte: Jegmåfangebådehansforstand oghansbegjærlighet.«SlåopppåfirehundreogsekstisjuKalima–derdetstår:‘Avvanneraltlivkommet.’Deteretlitehakkpåbindkantensommerkerstedet.»
Paulvætetleppenemedtungenogleste:«Betenkdetteatendøv ikkekanhøre.Hvilkendøvhetkandaikkegjeldeossalle?Hvilke sanserkanviikkemangle,atviikkekanseogikkehøreatenannen verdenomgiross?Hvaerderomkringosssomviikke–»
Oghantenkte: Hvorforstårjegherogpinermegselv?Ogpiner dennestakkarsgutten…endahanikkevetdet.Ayah!Forbannet væredeudyrene,Harkonnene!Hvorformåttedevelgemegtilsin ugjerning?
Paulsånedpådenørlillebokenihåndflaten–ensålitenting,og såinneholdtdenetmysterium…noehaddeskjeddmenshanleste fraden.Hanhaddemerketnoerørevedhansfrykteligemening.
«Dinfarkanværehernårsomhelst,»saYueh.«Stikkbokenbort oglesdennårduharlyst.»
PaulrørtevedbindkantenslikYuehhaddevistham.Bokenlukket seg,oghanstakkdeninnitunikaen.EtøyeblikkmensYuehhadde bjeffettilham,haddePaulværtreddforathanskulleforlangeåfå dentilbake.
«Jeg…behøveringenting,»saYueh.
«Kanskjedufinnerbokeninteressant,»saYueh.«Determyehistorisksannhetiden,itilleggtiletgodtetisksystem.»
«Jegtakkerforgaven,dr.Yueh,»saPaulhøytidelig.«Denskal værevårhemmelighet.Hvisdeterengaveellertjenesteduønskerfra meg,såikkenølmedåspørre.»
HvordanskalvinærmeossstudietavMuad’Dibsfar?Hertug LetoAtreidesvarenmannmedveldigvarmeogoverraskende kulde.Menvivetmangtsomkanåpneenveitilhertugen:hans trofastekjærlighettilsinBeneGesserit-konkubine,hansdrømmerforsinsønn,hanshåndgangnemennshengivenhet.Viser hamidette–enmannfangetavsinskjebne,enensomskikkelse hvislysfordunklesistråleglansenfrahanssønn.Likevelmåvi spørre:Hvaersønnen,omikkeenforlengelseavfaren? fra«muad’dib:familiekommentarer» avprinsesseirulan P aulsåfarenkommeinnitreningsrommet,ogvaktenesomtok oppstillingutenfor.Enavdemlukketdøren.Somalltidmerket Paulet nærvær;farenvaralltidheltogfullt tilstede. Hertugenvarenhøymannmedolivenhud.Detmagreansiktets strengegeometrifikkvarmeavdype,gråøyne.Hanvarkleddisvart arbeidsuniformmedetrødtheraldiskhaukevåpenpåbrystet.Omdet smalelivetbarhanetsølvskinnendeskjoldbelte,patinertavlangvarigbruk. Hertugensa:«Nå,gutt,hardtarbeid?»
Hankomborttilvinkelbordet,kastetetblikkpåpapirene,så segrasktomirommetogderetterpåPauligjen.Hanføltesegsliten,ogikkeåkunnevisesinutmattelsevarenvedvarendeverk. Jeg måbenytteenhveranledningtilåhvileunderoverfartentilArrakis, tenktehan. PåArrakisblirdetingenhvile rene.
. «Ikkesåveldig,»saPaul.«Alltingerså…»Hantrakkpåskuld-
58
«Farligblirdet,»innrømmethan.
Paulnikket.BråttkomminnetomHennesvelærverdighetsord overham: «…forfaren,ingenting.»
Hertugenmerketsønnensbekymring.Hansa:«Hawatserpå muligheter,somalltid.Mendeterlangtmer.JegserogsåCombine HonneteOberAdvancerMercantiles–CHOAM-konsernet.Vedågi megArrakis,erkeiserenitilleggnødttilågiossenplassiCHOAMdireksjonen…etviktigskrittfremover.»
«Hawatsieratviharenplanforfrimen,»saPaul.Oghanspurte seg: Hvorforfortellerjeghamikkehvadengamledamensa?Hvordangreidehunåbindetungenmin?
«CHOAMkontrollererkrydderet,»saPaul.
Hertugentvangsegtilenskjødesløsgest.Hansattesegpåbordhjørnetogsmilte.Etheltmønsterforsamtalenflommetoppitankene–slikthankunnesagtforåjagemismotpåflukthossinemenn føretslag.Mønstretstivnetførdetrakkåbliord,imøtetmeden enkelttanke: Detteerminsønn.
«OgArrakismedsittkrydderervåråpningtilCHOAM,»sahertugen.«DetermervedCHOAMennbarekrydder.»
«HawatfortaltemegathunskremtedegmedadvarsleromArrakis,»sahertugen.«Ikkelaenkvinnesengstelserforvirredeg.Ingen kvinnevilathenneskjæreskalkommeifare.Håndensomstyrtede advarslene,vardinmors.Tadetsomettegnpåhenneskjærlighettil oss.»
«Vethunomdetmedfrimen?»
«Ja,oglangtmer.» «Hvada?»
Oghertugentenkte: Sannhetenkanværeverreennhansfantasier, 59
«Far,»saPaul,«blirArrakissåfarligsomallesier?»
«AdvarteHennesvelærverdighetdeg?»brastdetutavPaul.Han knyttetnevene,kjenteathåndflatenevarglatteavsvette. Anstrengelsen dethaddekrevdåstilledetspørsmålet!
«Ja.Vel,imorgenreiservi.Detskalbligodtåkommeiordeni vårtnyehjem,ogleggealtdettebakoss.»
menselvfarligefaktaerverdifullehvismaneropplærttilåhanskes meddem.Ogpåettpunkterdetikkespartpånoeforminsønn–nårdetgjelderåhanskesmedfarligekjensgjerninger.Mendennemå likevelmildneslitt;hanerung.
«Tilenvissgrad.Mendetviktigeeråhuskepåalleadelshusene sombyggerpåCHOAMsprofitt.Ogtenkpådenenormeandelenav denprofittensomigjenbyggerpåetenkeltprodukt–krydder.Forestilldeghvasomvilleskjedersomnoeskulleminskekrydderproduksjonen.»
«Hvisnoenhaddelagretmassemelangeda,kunnedegjortet kupp,»saPaul.«Alleandrevilleværtutenfor.»
Hertugensåpåsinsønnogtillotsegetsekundsbistertilfredshetvedåtenkepåhvorinnsiktsfull,hvor skolert denobservasjonen var.Hannikket.«Harkonneneharbyggetoppsinelagreiovertjue år.»
60
«DeterfåproduktersomheltunngårCHOAM,»sahan.«Hunder,esler,hester,kyr,tømmer,gjødsel,haier,hvalpels–fradetmest prosaisketildetmesteksotiske…selvvåregenhverdagsligepundirisherfraCaladan.AltsomLaugetviltransportere–kunstverker fraEcaz,maskinerfraRichesseogIx.Menaltdettebleknermot melange.EnhåndfullkrydderkanbetaleforetslottpåTupile.Detlar segikkefremstillekunstig,detmåutvinnespåArrakis.Deterunikt, ogdethargenuinegeriatriskeegenskaper.»
«Ognåblirdetvisomkontrollererdet?»
«Deprøversikkertåfåkrydderproduksjonentilåslåfeiloggideg skylden.»
«DevilgjernegjørenavnetAtreidesupopulært,»sahertugen. «TenkpåalleLandsraad-husenesomventeretvisstlederskapav meg,somderesuoffisielletalsmann.Tenkhvordandevillereagere dersomjegvaransvarligforenbetydeliginntektsnedgangfordem. Ensegenprofittertrossaltdetviktigste,ogpokkertaStorkonvensjonen!Mankanjoikkelanoenbringeentiltiggerstavenheller!»Et barsktsmilspilteomhertugensmunnviker.«Devillesebort,samme hvajegbleutsattfor.»
«Selvomvibleangrepetmedatomer?»
Paulprøvdeåsvelge,menstrupenvarplutseligtørr.«Kunnedu ikkesammenkalleLandsraadet,avsløre–»
«Paul!»Hertugenstirretpåsønnenmedrynketpanne.«Åvite hvorfellener–deterførsteskrittmotåunngåden.Detteersom tvekamp,guttenmin,bareistørreformat–enfintebakenfintebak enfinte…tilsynelatendeutenende.Oppgaveneråløseoppfloken. SidenvivetatHarkonnenlagrermelange,stillervietannetspørsmål: Hvemandrelagrerogså?Derharvilistenovervårefiender.» «Hvemda?»
«Fiendenevåreharetforsprang–forstortforsprangtilatnoen kantademigjen.»
«Kanskjeallehusenebegynnerålagrekrydder.»
«Vissehusvivisstevarvåreuvenner,ogenkelteviharsettpåsom venner.Vitrengerikkegåinnpådetforøyeblikket,fordeterén annensomerlangtviktigere:vårelskedePadishah-keiser.»
«Hvordankanfrimenhjelpeossmotsardaukar?» «NevnteHawatnoefordegomSalusaSecundus?» «Keiserensfengselsplanet?Nei.»
61
«Keiseren,»saPaul.«Detbetyrsardaukaròg.»
«Hvaomdetermerennenfengselsplanet,Paul?DeterettspørsmåldualdrihørerstiltomDetimperialesardaukarkorps:Hvorkommerdefra?» «Frafengselsplaneten?»
«Ogvisevårfiendeatvivethvilkenhåndsomholderkniven?Å nei,Paul–nå ser vikniven.Hvemvethvordenkunnehavneneste gang?HvisvileggerdettefremforLandsraadet,villedetbareskape enskyavforvirring.Keiserenvillebenektedet.Hvemkunnesiham imot?Altvivilleoppnå,erensmuletid,mensvirisikererkaos.Og hvorvilledetnesteangrepetkommefra?»
«Ingenting så grovt.Ingen åpen overtredelseavKonvensjonen. Mennestenaltannet…kanskjeheltopptilstøvslippogaldrisålite jordforgiftning.»
«Menhvorforgårviinnidetteda?»
«ForkleddiHarkonnen-uniform,ganskesikkert,»sahertugen. «Menikkedestomindrefanatiker-soldatene,ja.»
«TenknåpåArrakis,»sahertugen.«Straksdukommerutenfor byeneoggarnisonslandsbyene,erdetetminstlikeforferdeligsted somSalusaSecundus.»
Paulsperretøyneneopp.«Frimen!»
«Hvordankanmanvinnelojalitetfraslikemenn?»
«Deterdetviskaltro,atdeegentligerslikemannskaper,bare topptrentfraungalder.Dethenderduhørerlittmumlingomkeiserenstreningskadre,menbalansenivårsivilisasjonerdensamme:på denenesiden,militærstyrkenetildeenkeltehusiLandsraadet,og pådenandre,sardaukarplussutskrevnestøttemannskaper. Pluss de utskrevne,Paul.Sardaukarerogblirsardaukar.»
«Derharvipotensialettilenhærlikesterkoglivsfarligsomsardaukar.Detvilkrevetålmodighetåutnyttedemihemmelighet,og rikdomåutstyredemskikkelig.Menfrimenerder…ogkrydderrikdommenerder.NåforstårduhvorforvimågåinnpåArrakis,enda vivetatfellenventerpåossder.»
«Viforhandlermedfrimenallerede,»saPaul.
Metalltrådeneihaukesymboletpåfarensbrystglinsetidethertugenskiftetstilling.«Forstårdunå?»
«Ettstedkommerdefra.»
«MenallerapportersieratSalusaSecunduserenhelvetesverden!» «Sikkert.Menhvisduvilletreneoppseige,sterke,villemenn,hva slagsomgivelservilleduplassertdemi?»
«Harkonnenehånloavfrimen,jagetdemforfornøyelsensskyld, bryddesegikkeengangmedåprøveåtellehvormangedeer.VikjennerHarkonnenspolitikkmotplanetbefolkninger–åbrukedetminimumavpengersomholderdemilive.»
«Mendeutskrevnestøttemannskapenekeiserenkreverfra–»
«Å,detfinnesvelprøvdemetoder:spillpåbevissthetenomåvære utvalgtogoverlegen,auraenrundtenhemmeligpakt,samfølelse byggetpåfelleslidelser.Visstlardetseggjøre.Detharværtgjortpå mangeverdenertilmangetider.»
62
«Vetikkeharkonneneomfrimen?»
Paulnikket,totaltkonsentrertomfarensansikt.Hansanseten åpenbaringiemning.
«Detvarikkedethanfortalte meg.»
«Jegsendteendelegasjoniforveien,ledetavDuncanIdaho,»sa hertugen.«Enstoltoghensynsløsmann,Duncan,menhanbryrseg omsannheten.Jegtrorfrimenkommertilåsynesomham.Erviheldige,dømmerdeossutfraham:Duncandenmoralske.»
Paulfulgtefarensblikkogtenktepådenvåtehimmelenderute–noeingenpåArrakisnoensinnevillese–ogtankenpåhimmelfikk hamtilåtenkepåverdensrommetutenfor.«ErskipenetilLaugetveldigstore?»spurtehan.
63
Hertugenlohøyt.«JegtenktenokatGurneyvarsparsommed rosen.Hansierduharenpresisfornemmelse–deterhansegneord –avforskjellenmellomeggenogspissenpåetknivblad.»
«Gurneyerenromantiker,»knurrethertugen.Dettesnakketomå drepe,ogfrahansegensønn,plagethamplutselig.«Jegskullehelst settatdualdribehøvdeådrepe…menblirdetnødvendig,sågjør detsombestdukan,sammeomdetermedeggenellerspissen.»Han kikketopppåtakluken,hvorregnettrommetned.
«Gurneyfortelleratdugjordedetgodtivåpentreningenidag,»sa hertugen.
OgPaultenkte: GurneyerenavdemHennesvelærverdighet mente,enavdemverdenhvilerpå–«…detapresmot».
Hertugensåpåham.«Ja,detteblirjodinførsteutenverdsreise,» sahan.«Jo,storeerde.Viskalreisemedetgoliatskip,fordiviskal sålangt.Goliatskiper virkelig store.Allevårefregatterogtransportskipfårgodplassiethjørneavlasterommet–derblirvibareenliten detaljpålastelisten.»
«Fårviikkelovtilåforlatefregattenevåre?»
«DeterendelavprisenmanbetalerfordensikkerhetenLauget gir.OmdetsåvarHarkonnen-skiprettutenfor,behøvdeviikkeå bekymreoss.Harkonnenevetbedreennåsettesinegodsprivilegieri fare.»
«Gurneysieratdeteringenkunstiådrepemedspissen,detskal væremedeggen.»
«Duncandenmoralske,»saPaul,«ogGurneydentapre.» «Dunavngirdemgodt,»sahertugen.
Detfantesikkenølingisvaret.«Jegfortsettermedopplæringen.»
«Detfårduikke.Selvikkederesegneagentersernoensinneen laugsmann.Laugetvoktersittprivatlivlikeomhyggeligsomsitt monopol.Ikkegjørnoesomkansette våre godsprivilegierifare, Paul.»
64
«Jegskalfølgemedpåskjermeneogseomjegfårseenlaugsmann.»
«Meg?» «Dinmorvilleatjegskullesidettildeg,gutt.Duskjønner,detkan væreduharmentat-evner.»
Paulstirretpåfaren,uteavstandtilåsietord.Menså:«Mentat? Jeg?Menjeg…» «Hawaterenig,gutt.Detersant.»
«Detkommerendagdadenpotensiellementatenmåfåvitehva somskjer,»sahertugen.«Detkanikkelengerværenoesomskjer med ham.Mentatenmåselvvelgeomhanskalfortsetteelleroppgi læringen.Noenkanfortsette,noeneruteavstandtildet.Bareden potensiellementatenselvkanvitedetsikkert.»
«Trordudegjemmersegfordideharmutertogikkeserutsom… menneskerlenger?»
«Hvemvet?»Hertugentrakkpåskuldrene.«Deteretmysterium deterlitesannsynligatvifårløst.Viharmerpresserendeproblemer –ogblantdem,deg.»
«Menjegtroddementat-opplæringenmåttebegynnefraspedbarnsalderen,ogatvedkommendeikkemåtteviteomdet,fordet kunnehindredenførste…»Dertiddehan,mensalletidligereforgreningeravhanslivsamletsegifokusietlynavbearbeidededata. «Nåforstårjeg,»sahan.
Paulgnedsegpåhaken.AllspesialtreningenfraHawatogfra moren–mnemoteknikkene,bevissthetsfokuseringen,muskelkontrollen,sanseskjerpingen,studietavspråkogstemmenyanser–alt faltmedetklikkpåplassiennyforståelseinniham.
«Endagblir du hertug,minsønn,»safaren.«Enmentat-hertug villeisannhetværeformidabel.Kanduavgjøredetnå…ellertrengerdumertid?»
Menikkeførhanhaddefåtttankenifokus,avvistehansnye bevissthetden.
«Formidabelerordet,»mumlethertugen,ogPaulsådetstoltesmilet.SmiletvaretsjokkforPaul;detfikkhertugenssmaleansikttilå likneetkranium.Paullukketøyneneogføltedenfrykteligemeningenvåknetillivpåny. Kanskjedetåværeenmentat er enfryktelig mening,tenktehan.