Cam Higgins Telle sauer
Ariel Landy
Tante Ulla
1 Krølle
Hvordan i alle dager klarer sauer å holde pelsen så myk?
Hver gang jeg leker ute på åkeren, blir pelsen min full av floker og rusk. Og hvis jeg tar en valpeblund i skyggen av et tre, våkner jeg alltid opp med bustete og skitten pels.
Jeg vil ikke engang si hva som skjer når jeg ruller meg rundt på låvegulvet.
For sauene er det enklere. Samme hva de gjør, holder ullen seg like lodden og hvit og krøllete som en deilig sommersky.
Det er bare ett problem med det.
Selv om de ser supermyke ut, liker ikke sauer å bli brukt som puter.
Gjett hvordan jeg lærte det!
Men en ting sauer liker kjempegodt, er å leke gjemsel. Og det var akkurat det vi gjorde denne deilige sommerdagen.
Når jeg sier vi, mener jeg vennen min
Krølle og meg. Krølle hadde gjemt seg, og det var min tur å lete.
Krølle er et morsomt lite lam, og vi er gode venner.
Men han er ærlig talt ganske
dårlig til å leke gjemsel.
Når det er hans tur til å lete, glemmer han alltid hva vi holder på med. Ofte oppdager han noe spennende, som han tripper bort for å se nærmere på. Og da glemmer han helt å lete etter meg!
Når det er Krølle som gjemmer seg …
Vel, la oss bare si at han også glemmer
hvor kritthvit og krøllete han er!
Og det er ikke akkurat lett å finne gjemmesteder på en stor grønn eng.
Hvis Krølle
gjemmer seg bak et
tre: «Bø! Fant deg!»
Hvis Krølle gjemmer
seg bak en høyball: «Bø! Fant deg!»
Hvis Krølle gjemmer
seg bak en annen sau …
det er vanskeligere, men
likevel: «Bø! Fant deg!»
«Hei, Krølle», sa jeg. «På tide å komme ned. Filip klipper sauene.»
Men Krølle ristet bare lekent på hodet. Han hadde et lurt glimt i øyet.
Å nei! Hadde dette noe å gjøre med de tøysete lekene til Krølle? For denne leken hadde jeg ikke lekt før!
«Glem det, Bo!» ropte han. «Først må du komme opp hit og fange meg!»
«Jeg har en viktig jobb å gjøre, Krølle», sa jeg. «Jeg har ikke tid til å leke.»
«Hører dere det, alle sammen?» Krølle ropte så høyt han kunne. «Bo er redd for å klatre på steiner!»
Voff! Så frekt! På tide å vise ham.
Jeg la forpotene mine mot steinen og prøvde å dra meg opp, men jeg skled rett ned igjen. Jeg prøvde å krafse med klørne for å få bedre grep, men den kalde, harde steinen var altfor glatt.
Ingen syntes dette var morsommere enn Krølle. Han fniste og brekte og lo, mens jeg dumpet og datt ned steinen.
«Ikke le, da, Krølle!» sa jeg.
Men han fortsatte bare. Og så ropte han på de andre sauene, som kom bort og begynte å le av meg, de også.
Jeg så ned på potene
mine. Hvis jeg ikke fikk
til å klatre, trengte jeg
en plan B for å få Krølle ned. Så jeg bjeffet.
Skikkelig høyt. Og da
mener jeg kjempehøyt. Så høyt at det gjallet over hele enga. Jeg håpet det ville skremme Krølle, men han rikket
seg ikke av flekken.
Så prøvde jeg å daske til Krølle med halen min, men han var for høyt oppe. «Wow, Bo! Du får det faktisk ikke til, du?» sa Krølle. «Kanskje vi burde kalle deg Får-ikke-til-Bo!»
Gjeterhunden Bo?
I dag skal sauene klippes, og Bo skal få gjete dem til fjøset! Tante Ulla har jo sagt at Bo kommer til å bli en fantastisk gjeterhund en dag. Men hva skal han gjøre når sauene bare ler av ham?
Bli med på valpe-eventyr!
En sjarmerende lettlest-serie for både ferske lesere og bokslukere.
