KasparCollingNielsen
Dendanske borgerkrig
2018–24
OversattavKyrreAndreassen
KasparCollingNielsen
Originalenstittel: Dendanskeborgerkrig2018-24
OversattavKyrreAndreassen
Copyright©KasparCollingNielsen2013
PublishedbyagreementwithSalomonssonAgency
Norskutgave:©CAPPELENDAMMAS,Oslo2018
ISBN978-82-02-55627-3
1.utgave,1.opplag2018
Omslag:AndreasKjærgaard Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 Satti10pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TakktilKunstrådetogKunstfondenforstøttetilarbeidet medboka.
Takktilminfantastiskelesegruppeforuvurderligeråd ogveiledning:JacobZeuthen,MortenHolmAndersen, NicolasBro,LineKirkegaard,OleFoghKirkeby,Mik Thobo-CarlsenogAndreasKjærgaard–takk.
Takktilredaktørenmin,JanneBreinholtBak,foraldri sviktendelitterærogmoralskoppbakking.
Innhold
Prolog 9
Førkrigen 13
Etplutseligsammenbruddogdenmystiskesøramerikaneren15
Totoaletterogpleiehjemmet35
Finanskrisenogkirkeskipet47
Denøkonomiskekrisenogdenkinesiskehunden65
Tydeligefrontlinjerogdensintebonden77
Ettilfeldigoverfall90
Underkrigen 93
StormenpåChristiansborg,Leonoraoghusbestyrerinnen95
Leonoraskampogmatoppskriftersomgodnattlesing108
Skyggeneogutvidelsenavrommetmellomlivetogdøden117
Fluktenogkonatilveteranen135
Etlevendeminneoggefiltefischmitchrein143
Detavgjørendeslaget154
Etterkrigen 157
Fredenogpsykisksykedyr159
Hundersseksualitetogflåddetomater182
Mittlivsomhundogdengamledikteren199
Trærneihusene211
Prolog
Denungepolitikerenvarskrekkslagen.Dressenhansvar revetistykker,ogfranesahanspipletblodetientynn strålenedpådenlyseblåskjorta.Tremenniførtdehvite tørklærnetilBorgerfrontenfikkvriddhamfriframengdensslag,sparkogspyttklyser.Folkskreksomdyr:«Drep ham!»«Stikkutøyahans!»Oghvadeellersklarteåfinne på.Hanvarisjokkogsåutsomhanrettogslettikkeforstohvasomforegikk.Etlettelsensdragspredtesegover ansiktethansdadeførtehamborttildenlillescenenav tresomvarsattopppåplassen,oghvordetstoenbred trestubbe.Dadebandtsammenhendenehans,gjordehan ikkemotstand.Hansamarbeidetsomomimøtekommenhetoggodoppførselvillekunnereddeham.Detvarnoe komiskoveraltsammen.Jegpressetmegframimengden tiljegvarheltoppeforanscenen.Bøddelentvanghamned påkne,ogdetsleskepolitikerhodetblelagtpåstubbens ruoverflate.Kinnenehansvarglattbarberte.Hanmåtteha barbertsegsammemorgen.Enmannisluttenavtjueårene. Haddehanbarn,montro,oghaddehanlagetfrokosttil dempåmorgenen?Haddedennemorgenenbegyntsomen ganskenormalmorgen,helttildehaddehentetham?Enav opprørerneløftetarmeneogvisteframtoåpnehåndflater medtisprikendefingre.Folketteltened:«TI,NI,ÅTTE,
SJU,SEKS,FEM.»Folkskrekavbegeistring.«FIRE,TRE.» Ropeneblehøyere.«TO.»Bøddelenhevetøksen,«EN»,og huggetdenmedallkraftnedinakkenpåpolitikeren,men detlyktesikkeådelehodetfrakroppen.Folkbuet.Bøddelensattefotenpåtrestubbenogvrikketøksenfrifrapolitikerensdødelegeme.Hanhuggetigjen,oghodettrilletiei rennenedfrascenentildejublendetilskuernesomspontantbegynteåtrampepådet.Denhodeløsekroppenble ogsåkastetnedtildenfrådendemassensomstraksbegynte åskjendeden. Desattehodetpåenpåle.Allevilleholdetrofeet.Tilslutt bledetsattopppåbarrikadenmellomopprørerneogselve slottsplassen.Førstdagikkdetoppformegatjeghadde settpolitikerenpåtvkveldeniforveien,hvorhanoverlegenogløgnaktig,meddårligerådgivere,haddeforsøktå talettpådenkatastrofalesituasjonenlandetbefantsegi, folkbefantsegi.Jegfølteendyptilfredsstillelseavåse denselvgodepolitikerenblihenrettet,mendetvarikkeen forløsendeglede.Detvarslettikkeenavslutning.Detvar begynnelsen.Andremåttehahattdetsommeg,forineste øyeblikkbledetavfyrtbombekasteremotChristiansborgs fasade.Enavdemrøkgjennometvinduogstartetenbrann. Folkskreksomopphissedeaper.Avfryktfordensannsynligemotoffensivenbegyntedederetteråtrekketilbakemot StrøgetogKongensNytorv.Portentilslottetbleåpnet,og somfrådendekamphunderskjøtfiretanksutogbegynte åskyteialleretninger.Demodigstesomhaddeforsonet segmedmartyrdøden,bleigjenogangrepstridsvognene medmolotovcocktails,maskingeværogbazookaer.StridsvognenekomrasktframtilStorkespringvandet,hvorjegog
tusenvisavmenneskerforsøkteåslippeunna,ogdebegynte åskytemotmenneskemassen.Hundrevisbletruffetavde førstesalvene.JegløpoppmotNikolajPlads.Jegkunne seenkeltegjenværendepolitikeresomsmåsilhuetterivinduenepåChristiansborg.Førellersidenvilledealledøen brutalogvoldeligdød.
BakNikolajKirkevaropprørerneiferdmedåutstyrefolk medvåpen,hovedsakeligkalashnikover.JegfikkenRPG-7 bazookaogtoraketter.JegløptilbakemotStorkespringvandetogsattemegpåhukpåhjørnetvedCaféNorden. EnstridsvognstansetforanCaféEuropaogskjøtnedover Købmagergade.Jegsiktetogavfyrterakettensomvislet gjennomluftaogtrafftanksenbakframedetøredøvende brak.Portentilslottetbleåpnetpånytt,ogflerehundre soldaterløput.DeinntokrasktområdetrundtAbsalonstatuen.Jegsatteennyrakettibazookaenogavfyrteden iretningsoldatene.Missilettraffsteinfundamentettilstatuenogeksploderte.Steinfragmenterstoienskyrundt soldateneogsåretflereavdem.Sakte,mensikkertveltet statuenmotbakken.JegløptilbakemotNikolajKirkeog Magasin.Detvarkaosoveralt.Tankskomkjørendeistor fartoppBremerholmmensdeskjøtframforseg.Sammen mednoenandregjemtejegmegidensmalesøylegangen foranBR.Vikunnehøresoldatenekommenærmere.En borgeravfyrtetreskuddinngjennometvinduileketøysforretningen.Vihoppetinnallesammenogfantlageret,der vardetenutgangtilenlitenbakgård.Ibakgårdensparket viinndøratilentrappogløpopppåtaket.Visatteossder oppe,tause.Vivartistykkertilsammen.Trekvinnerogsju menn.Ingensanoe.
Vitilbraktenattapåtaket.Selvomdetvarimai,vardet enkaldnatt.Nestemorgenvardetstilleibyen.Visnekoss nedtilbakgårdenogvidereutpåBremerholm.Påpasselige. Utenatnoensanoe,spredtevioss.Bortsettfraengruppe villhundersomløprundtmidtiveien,vardetheltøde.
DetvarkulehulliparkeringshusettilMagasin,ogenkelte huspåStrøgethaddekollapsetavskuddfrastridsvognenes kanoner.JegløpmotGammelMønt.Hjertetmitthamret.
førkrigen
Etplutseligsammenbruddogden mystiskesøramerikaneren
Slikvardetdengang,jeghuskerdettydelig,selvomdeter over450årsiden.Detvariminnaturligeungdom,førjeg bleendelavstamcelleprogrammet,mensjegfortsattvaret vanlig,dødeligmenneske.Nårmanharlevdsålengesom meg,erdetvanskeligåhuskealt.Manglemmerdetmeste, mendestoretingene,demhuskerman,ogborgerkrigen, denglemmerjegaldri.
Tiltrossforatjeger475årgammel,våknerjeghverdagog følermegsomny.Jegharfaktiskaldrihattdetbedreennjeg hardetnå.Deukentligeinnsprøytningeneholdermegung. Detverstemedåværegammelerattidagårsåfort.Forå illustrerehvajegmener,skaljegfortelleomendrømjeghar fratidtilannen.JegdrømmeratdeterenellerannenfolkefestpåKongensNytorv.Jegvetikkehvadeterfornoe,men alleerder,ungeoggamle,barnmedballonger.Detgrilles pølser,spillesmusikk,ogsolaskinner.Idrømmenbefinner jegmegbakenstor,hvitmursteinsmurmedsvartteglstein påtoppen.Megbekjentfinnesikkemurenivirkeligheten, menidrømmenerdenforhøytilatjegkanklatreoverden. Jegklarersåvidtåfåhodetoverogstjeleetglimtavfestlighetene.Jeggårienlabyrintavtrangesmugmellomgamle husforåfinneveientilfestensomjeghørerheletida.Da
jegendeligfinneretsmugsomlederuttiltorget,begynner tidaplutseligågåraskt.Årpasserersomsekunder.Først forsvinnerdegamleoghundene,såforeldreneogderetter barna,tilslutterdetingenigjen.Dajegankommer,ertorgetfullstendigøde,ogdeterheltstille.Sommerluftaerfylt medhvitehårsomharfaltavdedøde.Jegløperrundtog leteretternoensomkanskjegjemmerseg,mendeteringen menneskernoested,fortidahartattdem,ogtidaglemmer ingen.Såvåknerjeg.
Heletidablirdetjofødtnyegenerasjoneravmennesker somavløserdegamle,menlikevelerdetsånnjeghardet. Jegvarselvendelavengenerasjoniminungdom.Vivar barnavhippiene,derforblevimerinteressertipunkog hiphop.Vivillenoeannet.Vivariopposisjon.Enkeltefra vårgenerasjonutmerketsegogtegnetetbildeavossalle sammen.Viidentifiserteossmedhverandre.Nåfølgerjeg ikkemedlenger.Hvisjegfølgerformyemed,fårjegden følelsenjegharidrømmen.Jegønskerikkeåinvolvere megformye.Detgjørmegbaretrist,oghvorforskulle jeggjørenoesomødeleggerhumøret?Jegogvennenemine somogsåergamleogveldigrike,følgerikkemedpåtendenseneitida,uansetthvadetskullevære:tv-serier,klær, holdninger,musikk,politikk,denslagsforgjengeligheter.Vi ønskerikkeåsegenerasjoneneforsvinne.Deterenbrutal massakresomerskjultforvanligemennesker,mentydelig foross.Derforholderviossforossselv.Deterhyggeligere åværesammenmedfolksomerpåsammealder,ogsom ikkedørforraskt.Folksomharetlangtlivogsomoppleverattidapasserermedsammehastighet.Hvavigjør? Vibesøkerhverandreogspiserlunsj.Vileserdikt,hvisdet
kommerutnoeinteressant,menselvdikthandlerofteom hverdagen,ominnkjøp,parforholdogpolitikk,selvpoesienharblittflyktigogdermedlikegyldigogdeprimerende. Såviforetrekkeråfortellehverandrehistoriersompasser tilvårebehov.Deterettrekkvedossgamle,atviforteller hverandrehistorier.Kanskjeerdetfordimangehundreårs erfaringfårbedreplassienfiktivfortelling,ellerkanskje erdetbarefordidetpassertildetvigjør:middager,turer iskogenogsåntnoe,ogsåerdetunderholdendeoghyggelig.Viharsomregelsexorgier,detblirmanaldrileiav. Manskalikkeleggeformyeidet,herregud,deterjobare sexmellomgamlemenneskermedungekropper.Ienovergangfikkjegsprøytetekstrastamcellerinnikølla,såden blesuperstor,mendetgjørjegikkelenger.Jeggikkveldig oppisånnetingibegynnelsenavmittnyeliv,dajegfikkde førsteinnsprøytningene.Kanskjevardetusikkerhetenfra minnaturligeungdomsomjegkompensertefor.Jegharalltidværtlitttynnogfikkderforinnsprøytningersomgjorde megstørre.Ienperiodesåjegutsomenkroppsbygger,og jeggjordemeghøyere.Påettidspunkthaddejeglysttil åværelyshåret,seneregjordejegmegmindremedmørke krøller.Detmedåforandresegerenlystsomforsvinner medtida.Etterhvertharvigamleblittsågodtkjentmed hverandre.Vibesøkerhverandreoghyggeross.Vierrike allesammen,ogkroppenevåreerunge,såvieksperimentererendelmedsex.Deterbaredeiligåknulleheltvilten gangiblant.Deterkunforenkelhetsskyldatviskillermellomkjønnene,fordidetnoengangererpraktisk,menvihar likeoftesexmednoenavvårtegetkjønnsomdetmotsatte. Detersåvisstikkesåforskjellig.Ogsåervijopånoenherligestedersammen:privatestrender,klassiskehager,slotti
FrankrikeogSkottland,landstederiMexico,Kina,ja,faktiskiheleverden.Vimangleringenting.Ibegynnelsen,da programmetbleenrealitet,skullealleværesåungesom mulig.Kvinnenegjordesegnærmestomtilbarn.Horebarna,kaltevidem,ellerkaltedesegselv.Detvarnoeseksueltoverågjøresegsåung.Desadetvarfettåbliknullet avenstormannnårduselvvareilitajente.Jegtrorogsådet varnoeromantiskoverdet,atdevillegjenopplivenoe,at devilleopplevehvordandetvaråværeheltungigjen,fordi desøkteetternoensvarilivet,mendeterikkedetsamme nårmanergammelinniseg.Mankanikkegjøresegom pådenmåten.Hormonnivåeterjotrossalthellerikkedet samme,ogmyeavdetsomskjerharmanopplevdfør.Man kanikkegjenopplevesinførsteforelskelse,deterumulig. Senerekomdetpåmoteåblilitteldre,rundtførti,kanskje. Detgårlittoppogned,mennåerviungeallesammen.Det ersomungmanhardetbest,rentfysisk,ogdeterviktig. Mangevarleisegforatmanmedtidaikkekanfåbarnlenger,mendeterikkejeg.Jegharfåttbarnetmitt,oghaner akkuratsommeg.Jeger475,ogsønnenminertjueåtteår yngre,menhvemholdertellingen?Vierheltlike.Likevel, lengebetyddedetfaktisknoeatjeghaddeskiftetbleierpå hamdahanvarliten,mennåerviheltlike.Deteringen forskjellpåoss,ogviharenrelasjonsomtogodevenner. Detervanskeligåforstådissetingeneforvanligdødelige, menherregud,detbetyrikkesåmyehvemsomitidenes morgenharfødthvem.Ognårvinåikkekanfåbarn,er detikkenoeiveienforatmankanhaetseksueltforhold, hvorforskulledetdet?Deterfriskegreierogveldigkraftig kostforvanligemennesker.Deforstårikkedenslags,men deternåsånnimiljøetvårt,ogdeterfulltlovlig.Itillegg
spillervispillogdrarpåutflukter.Viflyrrundtogmøter hverandre.Noenfålarsegstadigbligamlebareformoro skyld,forsåågjøresegungeigjen.Liksomforåfålitt avvekslingilivet.Jegtrordethandleromhvordanmanblir betraktetavandremennesker.Noenkvinnerlikerf.eks.å væreungeiperioder,såvanligemennflørtermyemeddem. Iandreperioderharmankanskjemerlysttilåværeforseg selvoggjørseglitteldre.Menmanskalværeforsiktigmed denslags.Kroppenkanbliuoppretteligforandretpånoen områder,spesieltihjernen.Detersikrereåholdesegung heletida.
Detenesteproblemetvihar,eratdetersåvanskeligå husketing.Vanligemenneskerhuskertingfrabarndommen,mendetgjørikkevinoesærlig.Jegpleieråsiatdet tar200åråslippeløsfrabarndommensin.Nårmaner somoss,spillerikkebarndommennoenspesiellrolle.Jeg trordetskyldesatviiprinsippetikkedør,ellersnarereat vanligedødeligesliverenslagskurve,ogatbarndommen ogalderdommenpåvissemåterminneromhverandre,og alderdommenderfornaturlignokvekkervisseminnerom barndommen.Hvemvet,hvisjegendagblirgammel,om jeghuskerminfjernebarndom,minmorogsånt?Kanskje. Mensålengemanerung,erdetmestandretingmanhusker.Deterdestorebegivenhetene.Desomharformetdeg. Dadetvarkrigforeksempel,hvordanreagertefolk,hvordanreagertejeg?Detersånnetingjegtenkerpå.Hittilhar jegopplevdtokrigerilivetmitt.Denførsteerdenjeghuskerbest,sikkertfordidetvardenførste,ogkanskjeogså fordidetvarførprogrammet,mensjegvarenganskevanligungmann.Enkrigendreraltekstremtraskt.Idetene øyeblikketermanpåFaktaforåkjøpemelk,etpardager
senereermaniferdmedåhenrettenoen.Detervanskelig åforklare,menaltsammengårfort.Jegangrerpånoen bestemtehendelserfradenførstekrigen,ogjegskulleønske atjeghaddehandletannerledes,mensamtidigklarerjeg ikkeglemmealledesterkefølelsenesomveltetrundtimeg.
Detvarsomåværeforelsket.Detvarsåintenstogfyltav fargeroglukter.Sånnhuskerjegkrigen.Ådeltaienkrig ersomåtreinnilivetforførstegang,ognårdenslutter igjen,erdetsomomdudørenstilledød.Nårmankjøpte rugbrødogyoghurtpåbutikken,nårmanstøvsugdeogså utavvinduetpådengråhimmelen.Detvaringenfølelser lenger,ingenfarger.
Enavdemestpussigetingenesomjegvilnevne,eratflere avossharvalgtåbrukestamcelleprogrammetpåkjæledyra våre.Geoff,hundenmin,erenbordercolliepå350år.Jeg valgtenettoppdennerasenfordidenerdenklokesteavalle hunderaser.Hanharlærtsegåsnakkeoglese.Menfremmedspråkkanhanikkenoesærligav,selvomjegharforsøktålærehambådefransk,engelsk,italienskogspansk. Hanforstårtemmeligmye,oghankanmangeflereordenn hananer.Determorsomt,altså.Enavvenneneminehar enapepånesten400årsomprogrammererpc-spillpåfritida.Geofferminbestevenn.Selvomintelligensenhans erforbløffendeforenhund,harhanikkemistetlojalitetensintilmeg.Hanerfullstendighengiven,ogsåkanman diskuteretingmedham,ogselvomalthansierikkeer supersmart,såerdethyggelig.Oftegjørhansegnoentrivielletankerommeningenmedlivet.Forlittsidenspurte hanmegomvisynesdeterekkeltatdesnuserhverandre irumpa.Noevitilenvissgradsynes,menlikevelliker
viselvgodtåsnuseandreirumpa.Jeghardaihvertfall gjortdetellernoelignendevedflereanledninger,menalltidienseksuellsammenheng.Hundergjørdetjoheletida. Deterenmåteåhilsepå.Hundersomharblittbevisstpå atdeerhunder,erofteflaueoverdet.Defølersegskitne,i hvertfallgjørGeoffdet.Enannentingsomerinteressant åiaktta,eratselvrefleksjonenvirkeligoppstårmedspråket.Nårmanførstharblittselvrefleksiv,erdetingenvei tilbake.JegkansedetpåGeoff:Hanspekulerer,haner redd,hantenkeroverhvorforhangjørsomhangjør,det erikkelengersånnathanbaregjørdet.IenperiodegjennomgikkGeoffendepresjon.Jegtrordetskyldtesathan merketengrenseforhvahankunnebli.Atkroppenhans ogdriftene,hansnaturellersjel,ellerhvamankallerdet, eråværehund,ogathanaldrikanunnslippedet.Vennen minhaddeenundulatpå241somhengteseg.Deterikke alledyrsomtåleråbliselvrefleksive.JegharforsøktåforklaredetforGeoff,menjegerikkesikkerpåomhanforstårdet. Selvrefleksjoneretvilkår,forsøktejegåforklareham,som skaperetmørkeisinnet.Ellerengrensetiletmørkeisinnet,somvialdrikanpassere,derforblirvinødvendigvis fremmedeforossselv.NårjegfortellerGeoffdenslags,er detsomomdettemørketbrersegogleggersegoverøynene hanssomenstormisforståelse.Hanerrettogslettspeilblank.SelvomdetervanskeligforGeoffåtenkeabstrakt, erhanikkedum,langtifra.Hankannoeannet.Noesom ikkemangemenneskermakter.Selvomhanerenhundsom eristandtilåtenke,erdetikkealltidenkonfliktfyltdel avlivethans.Enstordelavtidaerhanfullstendigopp-
riktigogtilstedeiegnefølelserpåenmåtesomkanvirke overrumplende,ogdeterfaktiskgrunnentilatjegskriver dette.
Detskjeddeenformiddagfornoenårsiden.Jegsattihagen oglesteendiktsamlingavMarianneLarsenogdrakken kjølig,søttenårgammelhvitvinfraChâteaud’Yquem.Sola skinte,ogjegvarfullstendigoppsluktavboka.Plutselig hørtejegstemmentilGeoffrettbakmeg.
«Elskerdumeg?»spurtehan.
Detsatteenstøkkimeg,såjegsøltevinoverdenfine bokami.Jegsnuddemeg.Geoffsattpågresset.Ørenehang ned,oghansåtristut.Hanluntetheltborttilmegogla snutapålåretmitt.
«Elskerdumeg?Forjegelskerdeg,»sahan.
Hansadetpåensåekteoginderligmåteatjegblehelt overveldet.Jegklappethampåhodet,ogsåskjeddedetnoe merkelig.Detvarsomomenustoppeligkjemiskreaksjon tokoverkroppenmin.Detnærmestejegtidligerehadde værtenlignendeopplevelsevardengangjeghaddespist dårligerekertilfrokostiOsloogkastetoppkonstantitre dager.Utenatjegforstohvorforbrøtjegfullstendigsammenoghulketsometbarn.Kanskjehaddejegikketenkt overdenslagspålangtid,påenmenneskealder,påflere menneskealdre?Jeggråtogkastetopp,voldsomtoghøylytt,somjegisintidhaddekastetoppavdedårligerekene. Geoffhaddealdrisettmegsånnfør,ogjegkunneseathan blenervøs.Jegvilleberoligehamogforsøkteutenhellå nikkeet«ja»tilspørsmålethans,meniminvoldsomme affektvarjegikkeistandtildetengang.Jegvillesvare bekreftende,selvfølgelig.Jegvillesi:«Ja,Geoff,jegelsker
ogsådegavhelemitthjerte»,menjegklarteikke,ogdettok fleretimerførjegvaristandtilåsvareham.
Etterpålåjegisengaogstirretutavvinduet.Jegsåikke pånoe,baregreinenepåtrærnesombleopplystavlysekronafrarommetmitt.Jegføltemegikkelettetsomman kanskjekunnetro,snarereforuroliget.Geoffsspørsmål haddesattigangnoeimeg,noesomjegvissteikkekom tilåforsvinnemeddetførste.SelvfølgeligelsketjegGeoff. Hanhaddeværthundenmini350år.Selvfølgeligelsketjeg ham,merennjegelsketvennenemineogtilogmedsønnen min,menlikevelhaddespørsmålettruffetnoeimegsomjeg haddeglemteksisterte.
Selvomdetvarsåmangeårsiden,tenktejegjevnligpå Leonora,detgjordejeg,menikkesomjeggjordedendagen. Hunvardenenestejegvirkelighaddeelsket,ogdetstoplutseligklartformegatdetaldrivilleskjeigjen,athunvarden kjærlighetensomjeghaddeblittskjenketidette,mittiprinsippetuendeligeliv.Dendagengikkdetoppformegatjeg aldrivilleopplevekjærlighetenigjen.Misforståmegikke. Jegvarikkeegentligulykkelig.Jegvarfornøydmedlivet mitt,menlikevelsendteGeoffsspørsmålmegtilbaketilmin ungdom,minnaturligeungdom,for450årsiden,førstamcelleprogrammet,dajegvaretvanligmenneske.Jegkom tilåtenkepåtidadengangen,påkrigenogLeonora.Alt komsålevendetilbake,somomårhundreneimellomslett ikkebetyddenoe.Jegspisteingentingogforlotbarerommetforådrikkelittvannoggåpådo.Fratidtilannenkom Geoffoppoglaseghosmeg.Hanforsøkteåmuntremeg opp.
«Solaskinnerutenfor,»sahan. «Jegskalbareliggelitt,»sajeg.Hannikketforståelses-
fullt.Detvarsårørende.Hanvarsåelskelig,Geoff.Han pressetmegikke,menlotmegforståathanvarderog bekymretsegformeg.
Mensjeglåder,besluttetjegmegforåskriveomden tida,formegselv,forGeoff,forvennenemine,forettertida,menmestformegselv.Jegvilleskriveomaltsammen. Krisen,krigen,Leonora,alt,ogakkuratidetdenneplanen formetsegihodetmitt,dukketdetoppfrykteligebilderfra fortida.Dødekroppersomstakkhalvtoppavjorda,barn somnedverdigethverandre,ogikkeminstmineegnehandlingersomvarsåavskyeligeatdeikkeburdeværemulige åfortrenge.Jeghaddetenktpåkrigentidligere,menaldri sålevendesomidetøyeblikket.Endaengangblejegoverveldetogfortsattemedåkasteopp,menfordijegikke haddetatttilmegfødepåfleredager,komdetikkeoppnoe annetennslimoggalle.Tilsluttlåjegmeddynavedsiden avtoalettet.Jegbleliggende,oghvergangjegfikketnytt krampeanfall,lotjegbaredetblodigespyttetrenneutpå gulvflisene.
Enmorgenvåknetjegpåbadegulvet.Solaskinteinngjennomdetlilleblyinnfattedemosaikkvinduetogkastetlett fargedeornamenteringeroverdehviteflisene.Jegkjenteat magenhungretettermat.Detluktetetellerannet,detluktetmorgen.Jegsattemegoppogpustetdyptinn.Detgikk greit,detluktetristetbrødogkaffe.Jegkravletnedtrappeneogutpåkjøkkenet.Geoffhaddelagdfrokosttilmeg. Dahansåmeg,fortsattehanådekkebordetsomomingentinghaddeskjedd.Somdetvarenheltvanligmorgen.
«Jegharlagetlittfrokosttildeg,»sahan. Visatttauseogspistesammen.Ingenavosssanoe.Jeg
kjenteatdenvarmeteenspreddesegframagenogutiorganene.Sånnmåttedetfølesåblivekketfradedøde,tenkte jeg.Brødetsmaktehimmelsk.Geoffsånedibordetogtyggetlydløstpådetristedebrødetsitt.Detvartydeligathan villegimegtidogrom.Hanvilleikkepressemeg,men ganskeenkeltviseathanvillehjelpemeghvisjegønsket det.Hanhaddetydeligvisbestemtsegforåframståsårolig ogubekymretsommuligforåberoligemeg.Jegkikketpå hamderhansattoggumletmedøraned.Hansåopppå megoglogretprøvendemedhalen.Jegklarteikkelavære åle.Detvarsåkomiskogsåkjærligpåsammetid.Hanvar virkeligikkeistandtilåskjulefølelsenesineidetheletatt. Hvergangjegkikketpåham,begyntehalenåvrikkelangsomtfrasidetilside.Tilsluttsattvibeggeoggapskrattet. Ettermatentokjegmegetlangtbad,ogvispaserteinntil byenforåkjøpeennotatbok,ogsammekveldbegyntejeg åskrivedetteher.Sånnbegyntedet.HvorforGeoffsadet hansaakkuratdendagen,oghvorfordetpåvirketmegså veldig,anerjegikke,mendetforegikkomtrentsånnsom jegharbeskrevetdet.
Sånnvardetogsåmedkrigen.Ellerretteresagt,detsamme gjørsegsikkertogsågjeldendeietsamfunn.Manforstår ikkealtsominnvirkerpåutviklingen.Deterformange dynamikker,formangeforholdsomvirkersammen.Et stortvirvaravtråderogforbindelser,etrotsystem,hvoralt erfiltretinnihverandre.Økonomierikkeeneksaktvitenskap,slettikke,ogharaldriværtdet.Hvisfolkkjentetilde premissenesomøkonomenearbeidetutfra,villeingenha tillagtdemsåstorbetydningsomdegjordeigamledager. Likevelviljegsiatmuligheteneietsamfunnavhengerav
deøkonomiskeforholdsomfolkleverunder.Altsådehelt konkretehverdagsforholdene.Deterderforvirikehardet såbra,mendeterdahellerikkepoenget,snareredetat mulighetsrommetendrersegifattigetider.Hvisfolkerfattigenok,oghvissynetderespåframtidaerdystertnok,kan hvasomhelstskje.Rettførborgerkrigenvardetingensom troddepåkrigsomenrealistiskmulighetiEuropa.Deter egentligufattelignårmantenkerpåhvorrasktogskjebnesvangertaltutvikletseg.Summenavsmåtingsomsammen hopersegopp.Selvomjeger,ogogsådengangvar,utroligrik,kjempetjegpåBorgerfrontensside.Videmonstrerte motbankeneogrealkreditorene,deretterstatenogdevirksomhetenesomstøttetstaten,menfolkvarsinte,devar merrasendeennjegskjønte.Folkmenteatbankenehadde handletuetisk.Nei,deterfeil.Bankenevarnoensvin,og degrådigeprioriteringenedereshaddeutarmetfolkoghele landet.Detvarihvertfalldenhistoriensomfolkfortalte hverandre.Detkomframmerogmeromtidaførfinanskrisen,nærmestdagligkomdetrapporterfraSannhetskommisjonenhvormedarbeiderneifinanssektorenhadde mulighetertilåbekjenneseg.Dafinanskrisenbrøtut, varegentligikkefolkinteressertiden,ikkepåalvor.Det skjeddeførstflereårseneredatusenvisavfamiliermistet boligenesine,davanligefamiliermedbarn,gamleektepar medboligersomhaddeblittovertattavbankene,fordide ikkekunnebetaleavdragenepålånenesine.Detvarførstda folkforalvorbegynteåinteresseresegforhvasomegentlig haddeforegåttiåreneframmotfinanskrisen.
Dakrigenkom,skullemanikkelengerbrukemangetimeri ukapååadministrerelivetsitt:setteoppskatteregnskapet,
betaleregninger,gåpåjobb,gjørerent,handleinnogalt detder.Manskullebarefåsegmatogetstedåsove.Det vardeenklebehov.Livethandletikkelengeromåkjøpe nyttkjøkkenellernybil,overhodetikke.Dethandletikke omhvaandreeide,oghvaandrehaddeoppnåddilivet.Vi varmennogkvinnersomkjempetsammen,ikkedumsnille typersomsnakket,menfolksomgjordenoe,somhandlet. Detvarrespektogsolidaritetblantfolk.Ektebekymringer, ekteomsorgforsøstreogbrødre.Påettidspunktjobbetjeg påetborgerkjøkkenpåNørrebro.Etstedsomogsåfungertesombarnehjemforbarnsomhaddemistetforeldrene ikamp.Vilagdemattilfolk.Vilestehøytforbarnaførde skullesove,ogingenfikklønnfordet,baretankenisegselv varenhånmotrevolusjonen.Detgåranålevesånn.Det glemmermanifredstid.SomrenepåNørrebro,nårfamilier medbarn,soldateroggamlesatttettvedlangbordene,er fortsattnoenavminebesteminner.Detfårmegtilåtenke påenhistoriejeghørteengang,kanskjeunderenmiddag, kanskjefortaltejegdenselv,ellerkanskjeerdeninspirert avnoejegitidenesmorgenlesteienpapiravis.Detvarfør krigen,rettetteratkrisenhaddebegynt.Jegkanhuskeat jegfortaltedentilGeoffakkuratheripeisestua.Hanlåpå teppetogslumret.Geofflikeratjegfortellerhistorierom gamledager. Armenehansvarforkorte.Hanskulleønskeatdevar lengre.Noepressersegmothaka.Noekaldt.Hanerienleilighet.Deteringenmøblerher,baremøkketeklærogflasker.Deterikkehanssted,menantakeligetavdemange forlatteforstadshusene.Iettermiddagsmørketutenforliggerdettriste,gråhaugermedslaps.