24
churchills ilddåp
tene i Whitehall. Men i motsetning til de fleste andre hadde Thompson en pistol i frakkelommen til enhver tid. Churchill hadde blitt tilkalt av kongen. I det minste for Thompson virket årsaken innlysende. «Jeg fulgte etter den gamle mannen med en ubeskrivelig stolthet», skrev han.1 Churchill gikk inn på slottet. Kong Georg var på dette tidspunktet 44 år og godt inne i det fjerde året av sin regjeringstid. Han var kalvbeint, hadde fiskelepper, veldig store ører og slet med kraftig stamming, og han virket puslete, spesielt i forhold til gjesten, som selv om han var åtte centimeter lavere, var mye større om livet. Kongen var skeptisk til Churchill. Churchills sympati for Edvard VIII, kongens storebror hvis romanse med den fraskilte amerikanske kvinnen Wallis Simpson hadde ført til abdikasjonskrisen i 1936, var stadig et betent tema mellom Churchill og kongefamilien. Kongen hadde dessuten blitt fornærmet over Churchills kritikk av statsminister Chamberlain på grunn av Münchenavtalen i 1938, som lot Hitler annektere en del av Tsjekkoslovakia. Kongen næret en generell mistro til Churchills uavhengighet og skiftende politiske lojalitet. Han ba Churchill sette seg, og gransket ham rolig en stund, på noe Churchill senere beskrev som en søkende og undrende måte. Kongen sa: «Jeg antar du ikke vet hvorfor jeg har sendt bud på deg?»2 «Sir, det kan jeg rett og slett ikke forestille meg.» det hadde vært et opprør i Underhuset som fikk Chamberlains regjering til å vakle. Opprøret brøt ut etter en diskusjon om et mislykket britisk forsøk på å kaste tyske styrker ut fra Norge, som Tyskland hadde invadert en måned tidligere. Churchill, som marineminister, hadde vært ansvarlig for marinedelen av innsatsen. Nå var det britene som sto i fare for å bli kastet ut, i møte med et uventet voldsomt tysk angrep. Nederlaget førte til krav om regjeringsskifte. Ifølge opprørerne var Chamberlain, 71 år gammel og med kallenavn som «likskuedommeren» og «den gamle paraplyen», ikke rett mann for oppgaven med å håndtere den stadig mer omfattende krigen. I en tale 7. mai rettet et parlamentsmedlem, Leopold Amery, flengende kritikk mot Chamberlain, og lånte ord som Oliver Cromwell hadde brukt i 1653: «Du har sittet her for lenge i forhold til det du har gjort av gode ting! Gå av, sier jeg, og la oss være ferdige med deg! I Guds navn, gå av!»3 Det fulgte et tillitsvotum i Underhuset, der representantene i en votering stiller seg opp i lobbyen på to rekker, for ja og nei, og går forbi stemmetellerne, som registrerer stemmene. Ved første øyekast fremsto opptellingen