mussete fjeset til Borowski og Mona med et misbilligende blikk. Og Borowski sier: «La oss dra til Bryssel imorgen!» Og vi er enig. Og da vi kommer tilbake til hotellet, spyr jeg overdådig over det hele, spyr i sengen, spyr i vaskevannsfatet, spyr over kjoler og undertøy og kalosjer og stokker og notatbøkene som jeg aldri skrev i og manuskriptene som lå der kalde og døde. Noen måneder senere. Samme hotell, samme rom. Fra vinduet ser vi ned på de parkerte syklene i bakgården, og der har vi det usle kvistværelset hvor en eller annen halvtomset snobb spiller grammofon dag som natt, mens han gauler løs på nusselige små døgnmelodier for full hals. Jeg sier «vi», men i virkeligheten har Mona vært borte lenge nå, og det er nettopp idag jeg skal møte henne ved Gare St. Lazare. Utpå kvelden en gang står jeg der med ansiktet presset inn mellom jernsprinklene. Ingen Mona. Om og om igjen leser jeg telegrammet, men det hjelper så lite. Så driver jeg innover i Latinerkvarteret og klarer faktisk å svelge ned et drabelig måltid. Senere på kvelden, idet jeg passerer Le Dome, ser jeg et tungt, blekt ansikt, to brennende øyne – og den velkjente drakten av fløyel som jeg alltid har elsket, for under det myke stoffet er brystene hennes, varme og levende bryster, og de kjølige marmorhvite lårene. Hun dukker opp fra et hav av ansikter og omfavner meg, klamrer seg lidenskapelig fast – tusen øyne, neser, fingre, ben, flasker, vesker, glass og kopper glor og glor på oss mens vi knuger hverandre. Så sitter jeg plutselig ved siden av henne og Mona snakker, velter det av seg, skjærende toner av hysteri, perversitet, spedalskhet. Jeg hører ikke et ord av det hele, for hun er vidunderlig og jeg elsker henne og nå er jeg lykkelig og rede til å dø! Vi går nedover Rue du Château og leter efter Eugene, videre over jernbanebroen der jeg så ofte har stått og stirret ned på togene, hudløs og syk på innsiden, av lengsel efter henne. Nå er alt godt, blomsterstøvaktig, der vi svever over broen sammen. Vi merker semaforene prikke i blodet, det banker mot skinnegangen, damphvite skyer paffer 21