Dag 1 – søndag 26. august Om tegnerens blikk, små katastrofer og regnbuen over Valpolicella.
nils ole oftebro er en gammel venn og studiekamerat fra Teaterskolen i Oslo på slutten av sekstitallet. At han er en glimrende skuespiller vet de fleste, at han også er en utmerket tegner er mindre kjent. Da Fredrik Skavlan, som illustrerte Svarte haner og ville griser og Lykke i Piemonte, sa at han ikke hadde anledning til å illustrere denne, foreslo Bibbi at vi skulle spørre Nils Ole. Jeg var umiddelbart enig, men siden jeg er redd for at leserne vil tenke på skuespilleren Nils Ole Oftebro hver gang jeg nevner navnet hans, går han i denne boka under navnet «Tegneren». På den måten vil jeg understreke det han kunne blitt, og som han faktisk også ble, uten at alle som burde vite det, vet det. Tegneren, som møtte oss på Sentralstasjonen i Oslo denne morgenen var en røslig kar. Med tøffe oppgaver i sitt andre yrke og mange års karatetrening var det heller ingen tvil om at han var sterk, energisk og utholdende. Dessuten utstrålte han en begeistret aura da han tok imot oss iført en plommerød jakke som gjorde det umulig ikke å oppdage ham i folkemengden. – Hei, ropte han. – Jeg har laget en tegning! – Allerede? sa jeg imponert. Tegneren nikket begeistret. Jeg kikket ned på blokka han viste meg. Tegningen forestilte Bibbi som strenet av gårde med kneisende nakke og et triumferende uttrykk i ansiktet. Bak henne kom jeg, sterkt svettende med bøyd hode, slepende på to kofferter som åpenbart ville gi meg problemer med overvekt når vi skulle sjekke inn på flyet. Det var en morsom tegning, men den var litt overraskende siden det som regel var jeg som gikk først og måtte bestrebe meg på å holde et tempo min kone kunne følge. Jeg skulle til å nevne dette, da jeg husket et lite øyeblikk da Bibbi skulle ta ut en stein av skoen. Da hun hadde gjort det, tok hun et par skritt, og jeg fulgte etter med koffertene før jeg ga fra meg hennes, og vi byttet plass i rekka igjen. Det hele hadde ikke tatt mer enn et par sekunder, men det hadde skjedd, og det hadde Tegneren registrert. På over hundre meters avstand! Det vitnet om en imponerende evne til å fange spesielle øyeblikk og det var nettopp denne evnen
dag 1 – søndag 26. august
94718_gylne dager_.indd 27
27
08/07/13 11.59