Brannen
Lysskjæret over åsen hadde ingenting med soloppgangen å gjøre, selv om folk sa at fuglene trodde det en stund og derfor begynte å synge. Etterpå kom uroen, lyden av vingesvirr og kvister som knakk, av skapninger på flukt fra dette lyset som vokste og larmet og ikke liknet noe annet lys. Det var huset til dikteren som brant, eller ham de kalte dikteren for moro skyld, fordi noen hadde hørt en gammeldags skrivemaskin klapre der inne. Så kom natten med dette lyset og fuglene som ble forstyrret i søvnen og ga seg til å kvitre. Slik kan mennesker også forvirres, bli oppmuntret eller opprørt over noe som ikke er tilfellet og danne et kor av stemmer som roper ting som viser at de har misforstått, at sannheten ennå ikke har gått opp for dem. Alt var nedbrent i løpet av kort tid. Vinden spredte lette skyer av askeflak over skogen, noen av flakene var deler av boksider, ennå med skriften i behold. Vinteren kom tidlig det året og la et dekke over papirene, men om våren la turgåerne veien sin over eiendommen og sparket i asken og undret seg: Kunne ryktet om mange tusen bøker likevel være sant? Var det bøker den ensomme mannen hadde skaffet seg i håp om selv å få formet noe? 9