Andrefolksdøtre
AMYGENTRY
Andrefolksdøtre
OversattavGuroDimmen
AmyGentry
Originalenstittel: OtherPeople’sDaughters Oversattav:GuroDimmen
Copyright©2016byAmyGentry
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2018
ISBN978-82-02-58268-5
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:IldikoNeer/TrevillionImages Sats:Type-itAS,Trondheim2017
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilCurtis,detbestemennesketpåjord
PROLOG
Janevåknetoghvisket:«Julie?»
Rommetåpnetsegrundthenne.Etteråhasovetalenepå sittegetsoveromidetnyehusetitoår,drømteikkeJane lengerattakviftafaltnedpåsengaoghakkethenneopp menshunsov.Edderkoppenehaddeogsåforsvunnetutav skyggene;tiåringertrengerikkeåsjekkeallemørkekroker førdeleggerseg.Bareensjeldengang,nårnoevekkethenne iløpetavnatta,kunnehunkjennelengselenetterJulies mykepustistillhetenrundtseg.Idetgamlehusethadde hunpleidåslippedenenefotenoversengehestenioverkøya ogfnisehelttilJuliesa: Hysj,Janie,vimåsove.Nåskyndet hunsegåpresseigjenøyneneførblikketrakkåvandremot demørkeskjøtenemellomveggeneogtaket.
DennestelydenkomdefinitivtfraJuliesrom. Janedrodynatilsideogsmøgdebareføttenesinenedpå teppet.Idetgamlehusethaddedetliggetetstrikketpledd pådetmyketregulvetvedsidenavsenga.Nåvarsoverommethennesdekketavvegg-til-vegg-teppe,ogføttenelaget nesteningenlyddahuntassetovergulvetborttildøraog speidetbortoverdenmørkegangen.Etvagtrektangelav lyseremørkeienden–enlukketdør.
Desovsomregelmeddørenelukket:Janiesromblefor varmt,Juliesforkaldt.Morklagetalltidoverdendårlige
luftsirkulasjonenitoetasjeshus,mendøratilhennesogfars romiførsteetasjevarlikevellukketfordidevarvoksne.Nå varJulieogsåvoksen,ellervilleiallefallgjerneværedet. Ogheltsidentrettenårsdagenvardetsomomhunhadde forberedtsegpåvoksentilværelsen.Hunpleideåbørste håretlangsomtforanbaderomsspeilet,somomhunøvde påethemmeligskuespill,oghunsattoftevedskrivebordet ogskrevibokasiistedetforåhivesegnedpåsengamed magenførst,slikJanegjorde.Ognåhaddehunaltsålukket soveromsdøra.
Innerstigangendirretdetlettidetblekerektangelet,og sååpnetdetsegensprekkavmørkelangsdenenesiden. Juliessoveromsdøråpnetseginnover.Firestorefingrerkrøketsegomkanten.
Førhunrakkåtenke,haddeJanedukketinniklesskapet,huketsegnedogdrattigjendøra.Fingrene–dehadde liggetforhøytoppetilåværeJulies,ogdehaddeværtfor storetilåværemorens.Farensvardehellerikke,menhvordanhunvisstedet,antehunikke,ogdetvarkanskjedet somvardetmestforuroligendeavalt.
Etbittelite,kvalmendeklikkmintehennepåatskapdøra aldriholdtseglukketsærliglenge.Hendenehennesskjøt ut,mendørenegledalleredelangsomtopp.
Janepressetigjenøynenedahunhørtedempedeskritt kommebortovergangen.
Dahunåpnetdemetøyeblikksenere,haddeskapdøra stoppetavsegselv,ticentimeterfrakarmen.Denlilleglipen avgangsomnåvarsynligfragjemmestedethennes,nærmestglødetmotskapetsdyperemørke:Hunkunnesehver fiberidetbeigeteppet,hverujevnhetiveggmalingen,og der,påveggen,halvpartenavetinnrammetportrettaven
Jane-for-lenge-sidenpåfangettilenJulie-for-lenge-siden, kleddienlitenkjolemedseilbåtpå.Seilbåtenduvetpåbrodertebølger.Altannetduvetogså.Ogskrittenefortsatteå kommemotrommethennes.
Detødelagtegulvbordetmidtigangenknirket,ogskrittenestoppetoppetøyeblikk.Eierenavhåndavarnånestenfremmevedrommethennes.Kunnehanhøredetknake iørenehenneshvergangdettordnendehjertetfikkden lillebåtentilåduve?Janemotstotrangentilåkrypesammenmotklærnesomhangderpåsineskranglendehengere.
Akkuratdadukketdetoppenmagerfotpåteppet.En flekkrosaneglelakkklamretsegtilstortåneglen,ogJane pustetut.DetvarbareJulie.Hunhaddesittetbøydover tærneogperfeksjonertdetrosaienheltimeførbursdagsfeiringensinijuni,mennå,midtpåsommeren,vardet mesteblittskrapetavmotdenru,hvitebunnenavbassengetihagen.Nåvardetbaredissesmåtriangleneigjen rundtkanten.Janehaddealtsåtattfeilmedhensyntilfingrenesomhaddeværtkrøketrundtdørkarmen.Hunhadde settsynerigjen,akkuratsommededderkoppeneiskyggene. ForherkomJulie,oghunbevegetseginniglipenmedden heltalminneligeMikkeMus-nattskjortasibølgenderundt deheltalminneligeknærnesine.Hunvarsikkertpåveined foråtasegenlitenmatbit,nokensliktingvoksnekunne gjørenårdetfaltdeminn.JanesegentilsvarendeDonald Duck-nattkjolelåalleredeienbrunposeogventetpååbli fraktettilFrelsesarmeen;hunhaddevokstutavden.Moren hennessaathunkomtilåblihøyereennJulie.Janeomfavnetdepysjkleddeknærnesineirenlettelse.
Mensåvarfingrenederigjen.Dennegangenlådepå
Juliesskulderogpressetmotnattskjortahennes.Julies lange,blondehårvarfangetmellomdeknudreteknokene.
JanerakkbaresåvidtåsehvorstivogrankJulievar,som enstorøyddukke,førhunfikkøyepådenfremmedehøye mannensomfulgtehakkihælmedhåndapåskulderen hennes.Julieogdenfremmedemannenbevegetsegsammen somisaktefilm,somomhanslangearmoghåretehåndvar enlenkesombandtdemsammen.
Dumåvåkne,dumåvåkne,dumåvåkne,saJanetil segselv,meningentingskjedde.Altvarsomfrossetfast, ogsåhun,somiendrøm;bareJulieogmannenfortsatte åbevegesegmottrappa.Langsomt,menraskereennfastfrosset;langsomt,mensnartkomdetilåværeborte.Janie åpnetmunnenogskulletilåskrike.
DafikkJulieøyepåhenne.
Janesskrikgledtilbake,nedimagen.Juliestirretrettinni skapetderhunhaddegjemtseg,ogJanestirrettilbake.Med blikkettryglethunJulieomåfortellehennehvahunskulle gjøre,oghunforberedtesegpåågjørenettoppdet,rope ellerskrikeellerkanskjetilogmedlefordidetvarenspøk. Juliekunneikkeoverlatehennetilsegselvidettemarerittet.
OmbareJuliekunnefortellehennehvahunskullegjøre, lovethuntaust,såskullehunalltidhørepåhenneogaldri klagemer.
UtenåbevegepåhodethevetJulieøyenbryneneogså uttrykksfulltpåmannenbaksegogderettertilbakepåJane, somomhunbahennesenøyepåham.Janevilleikkesepå mannen;hunholdtblikketfestetpåJulieistedet.Jentaog mannensnuddesegpåtoppenavtrappa,ogJanesåhvorfor Juliegikksåstivt:Mannenholdtenlang,skarpknivmot ryggenhennes.Janekunnekjenneetvemmeligstikkmel-
lomskulderbladene,somometinsekthaddebitthenneder, ogtårenevelletoppiøynenehennes.
Dehaddenåddfremtiltrappeavsatsendadetlødethøylyttknakfraloftet.Janevissteatdetbarevarlyderfraet gammelthus,menmannenstoppetogsåsegnervøstover skulderen.Ibrøkdelenavetsekundførhansnuddeseg igjen,vredJuliepåseg,somomnoenhaddebruttfortryllelsen,ogmøtteJanesblikk.Såhevethunvenstrepekefingertilleppeneogformetenstum O. Hysj.
Janeadlød.OgsågikkJulienedtrappa,fulgtavmannen medkniv.
Ogslikgikkdetaltsåtilatjegmistetdatterenmin–begge døtrenemine,alt,absoluttalt–iløpetavenenestenatt.
Dajegtrerutidendampendehetenforåkommemeg tilminsisteundervisningstimedetvårsemesteret,harJulie værtsavnetiåtteår,menhunharværtdødmyelenger–i århundrer.ImidtenavmaierluftaiHoustonlikehetsom menneskepust.Førjegrekkerålukkedørabakmeg,kanjeg kjenneenklamfriksjonoppståmellomhudogklær,ogda jeghargåttdefemskritteneborttilgarasjen,eralletildekkedestederglatte.Dajegnårborttilbilen,hartilogmed debøydefingreneminesvettetsåkraftigoverdenplastdekkedetermoskoppenattaketglipperidetjegsettermeginn iSUV-en.Oljetedråperavsvartkaffespretteropppålokket.Etparavdemtrefferhåndami.Jeglardemsviogslår påklimaanlegget.
Detersomomsommerenkommerlitttidligerehvert år.
Jegryggerbilennedoveroppkjørselen,forbisikkerhetsportenijernsomvifikkinstallertetteratdetvarforsent, ogsåtråklerjegmeggjennomnabolagetmotsamleveien, førjegtaravutpåI-10,hvorbetongenløftersegmothimmelenimassiveramper,somriflededinosaurhaler.Klokka eråtte,ogjegbefinnermegmidtirushtidenstilstoppede årerpåveimotdetbypassoperertehjertet.Jegpressermeg innienavdefjortenfilenemedtrafikkorkietlandskap
avblinkendepansereogrødebaklyssomblinkermattidet skittengråmorgenlyset.
Jegharbehovforåseoverbilene,sådenmiljøvennlige Priusenfårståigarasjen,mensjegkjørerTomsstore,tunge, svarteRangeRover–hanbrukerdenjoikkeakkuratselv –pådetremotorveienesomførermegtiluniversitetetog tilbakehverenestedag.
Jegkryperavgårdeisneglefart,lykkesmedåstenge deandrependlerneuteogvierminoppmerksomhettil demeisledebokstavenepåkjøpesentrenesbetongoverbygg: BIGBOYDOLLARSTORE,CARTRIDGEWORLD,L-A HAIR.Detbrede,neonrosaflirettildenmexicanskerestaurantkjeden,detguleogblåIKEA-monstrumetsomreiser segpåbakbeinabakbomveien,dengulblekemursteineni boligblokkene,såvidtskjultformotorveienavsporadiske rekkeravrødmagnolia–altdetteminnermegpåatdet verstealleredeharskjedd.Jegtrengerdemslikminmor trengtesinrosenkrans. Hilldeg,MisterBilvask,fullav nåde,Herrenermeddeg.Beforosssyndere,KvikkPrint. DubarmhjertigeSelvlagring,tildegsukkervimedsorgog gråtidennetårenesdal.
Tilogmedbildetavhennepådedigreplakattavleneer borte.Dethaddepleidåståenher,iveikryssetmellomI-10 ogRing610,vedpleiehjemmet,kiltinnmellombaptistkirkenogenveiovergangibetong,menstyrethaddebesluttet åfjerneplakattavleneforfemårsiden.Ellererdetendalengersiden?Jegtrordetblefordyrt,selvomjegaldrihadde noenanelseomhvadekostet–Julie-stiftelsenvarToms ansvar.Nåfortidenerdetdetgigantiske,tannblekedesmilettilenmegakirkepastorsompregerplakattavlen,ved sidenavordene«TROHVERDAG,IKKEHVERDAGS-
TRO».Jeglurerpåomderulletbildetavhamrettover ansiktethennes,elleromderevhennenedistrimlerførst.
Deterentulletetanke;detharselvfølgelighengtmyeannet dersidendengang.Reklamefortannlegerogrefertilisering. Wordsworthskrallergjennomhodetmittsomendårligvits: Whitherisfledthevisionarygleam?/Whereisitnow,the gloryandthedream?
Jegsetterpåblinklysetogtaravinnpåringveien.Selvom jegharbruktmyetidpååleseogstudereromantikerne–og selvomjegometpartimerskalunderviseenklasselettpåvirkeligeungestudenteriWordsworth,ogharalleintensjoneromåfortsettemeddetsålengeuniversitetettillater megåtviholdepåminstillingutendenallerminstepublikasjon,utenåhabidrattikomiteerellergjortnoesomhelst utoverdenikkeheltenkleoppgavenmedåkommemegut avsengahvermorgenogmøteenverdenderdetverstealleredeharskjedd,ogjegavenellerannengrunnfortsatteri live–trorjegikkepå thegloryandthedream.Jegtrorpå statistikk.
Statistikkensieratdeflestebortførtebarnblirtattav folkdekjenner;Juliebletattavenfremmed.Statistikken sierogsåatdeflestekidnappereforsøkeråluresineofre innietkjøretøy;Juliebletattfrasittegetsoverommidtpå natta,truetmedknivmensminandredatter,Jane,såpåfra skapet.Statistikkensierdessutenattrefjerdedeleravkidnappedebarnsomblirdrept,dørinnentretimeretterbortføringen.Tretimereromtrentakkuratdentidenvitror Janesattiskapet,stivavfrykt,førhunvekketTomogmeg medpaniskgråt.
FørvivissteatJulievarborte,varaltsåhennesskjebne beseglet.
Uunngåelighetenveddetharspredtsegsomeninfeksjon, somluktenavbensin.ForåfåmegselvtilåtropåatJulie erdød,måjegfortellemegselvathunalltidvardet:førhun blefødt,førjegblefødt.FørWordsworthblefødt.Dajeg passererfurutrærneiMemorialPark,serjeghenneformeg underetteppeavgyllenrødenåler,stirrendeoppiluftamed blindeøyne.DajegpassererCrestviewApartments,lurer jegpåomhunliggerbegravdiasaleabedet.Kjøpesenteret medSunRayNailSalon&SpagiretlitegløttavsøppeldunkenbakSunRayNailSalon&Spa.Determin visionary gleam.
JeghaddeønsketheleverdenforJulie.Nåønskerjegbare åkunnebegravenoe.
Timen–densisteførsommerferien–passererienslags tåke.JegkanunderviseWordsworthisøvne,ogselvom jegikkesovernå,drømmerjeg.Jegserdetkrystallblåbassenget.Detglitrersomenplastjuvel,omgittavennypusset plattingunderhøye,spinklefurutrær.Jentenehaddevært enormtbegeistretforsvømmebassenget,ogjeghuskerat jegspurteTom,regnskapsføreren,omvivirkelighadderåd tildet.EnergyCorridor,medsinoverflodavStarbuckskafeeroglokaleklubbhus,varikkeheltvårstil–spesielt ikkemin.Menjenteneelsketsvømmebassenget,høyereenn detåfåegneromtilogmed.Delanestenikkemerketil atviflyttetutavenloslittuniversitetsboligtildendelenav byensomhaddetoetasjeshus,doblegarasjeroggrønnepleneroverstrøddmedstøtteerklæringertilskolenesfotballag. Deterfleregrunnertilatvigjordedet,mendetduønskeråhøre,naturligvis,eratvitroddedetvilleværetryggere.
«Derekangå.Ikkeglemateksamensoppgavenskalleveresihyllamiførden28.,senestklokkafem.»Førjegrekkeråsi:«Godsommer,allesammen»,hardeflestegått. Dajeggårbortoverkorridoreniretningavkontoretmitt, kjennerjegenlett brr mothofta.Innkommendemeldingfra Tom.
KanduhenteJane?IAH16.05, United1093.
Jegleggerframegmobilen,settermegvedpc-enoggooglerdenakademiskekalenderentilUniversitetetiWashington.Jegsjekkerlistenoveruniversitetsansatteogringeren administrator,enjegkjennerfrastudiene.Enkortsamtale følger.
JegsenderTomenmelding. Skaljeglagemiddagogså?
Etparminuttersenere: Niks.OgdetervisstaltTomog jeghartenktåsiomatJanekommerhjemtidligfrasitt førstestudieår.
IdetsistehardetværtvanskeligåplukkeutJaneien mengde.Manvetaldrihvilkenhårfargehunhar.Jegstår ogventervedbagasjebåndnitilenhøyjentemedburgundersvarthårtrerutavpassasjermengden.Enfalmetgrønn lokkdinglernedforanøynenehennes,etteråhaoverlevd nokenomgangmedhårfarge.
«Hei,mamma»,sierhun.
«Hei,Jane.»Viomfavnerhverandre,ogdentungebokveskahennesslårmothofteneminedahunlenersegfrem.
Dettommebagasjebåndetutstøteretskjelvendehvin,ogvi snurossogglanerpådetbeggetomensjegprøveråkomme fremtilhvordanjegkanunngååspørrehenneomhennes uventedeankomst.
«Duhargjortnoemedhåretigjen»,bemerkerjeg.
«Jepp.»
AltJanegjørogsier,erenvariasjonoverdørslamringen somblehennesvaremerkepåungdomsskolen,etparår etteratJuliebletatt.PåvideregåendeutvidetJanerepertoaretmedhøymusikk,hårfargingogtilfeldigepiercinger,men dørslamringenvarfortsattutageringenshøydepunkt.Tom fulgtealltidpliktskyldigetterhenneopptrappaogtokimot hulkingenogropene,somjegbarefikkoverbraktidempet form.Jegtenkteathunkanskjehaddebehovforlittprivatliv.
«Hvordanvarturen?»
«Denvargrei.»
Denvarlang.JegmistenkerJaneforåhavalgtUniversitetetiWashingtonførstogfremstfordidetlåsåpasslangt unnaHouston.Dahunvarliten,sahunalltidathunønsketågåpådetuniversitetethvorjegunderviste,menjeg haddemistetallanseelsepåomtrentsammetidspunktsom dørslamringentoktil.DetkunnehablittAlaskahaddedet ikkeværtforathuninsistertepåågåpåenskolesomvar inndeltikvartaleristedetforsemestre–hverenesteforskjellvarviktig.Detvarnaturligvisendelavdetvanlige tenåringsopprøret,meniJanestilfellevirketdetpåeneller annenbakvendtmåterimelig–ogdetgjordeogsådetfaktumathun,ifølgeuniversitetssekretæren,ikkehaddefullførtnoenavfagenehunhaddetattidettevårkvartalet. OgdetselvomhunhaddetilbraktheleskoleåretiSeattle. Jeghaddeikkelagtnoesærligidetdahunsaathunikke villekommehjemtilthanksgiving,ettersomdetervanligforkvartalsstudenteneådroppedet,sidenhøstkvartalet startersåsent.Mendahunforklarteforosspåtelefonen imidtenavdesemberathunakkurathaddebegyntåfinne
segtilrette,ogathunhaddeblittinvitertpåjulemiddagtil enavprofessorenesine,atfamilienvåruansettaldriegentligfeiretjul,ogathunfølteatdettevarnoesomvillebidra tilhennesfølelseavuavhengighet,kunnejegpraktisktalt høreTomshjertebristeihansendeavrøret.Jegkamuflerte taushetenhansvedåsidetfornuftige,detenestemankunne siigrunnen:«Vikommerselvfølgeligtilåsavnedeg,men viskjønneratdeterdetteduvil.»
Nåserdetuttilathelejulehendelsenbarevarendaen dørsomsmaltigjen,endanoejegikkehaddegreidåsvare riktigpå.
«Jaha»,sierjegogprøvermegigjen.«Trivesdufortsatt vedU-Dub?»
«HeiaHuskies»,sierhunogstrekkerhendenehalvhjertetoppilufta.«Jada,mamma.Ingentingharigrunnen forandretsegsidensistvisnakketsammen.»Koffertene begynnerådumpenedpåbåndet,ogvilenerossfrembegge to.
«Vardenjakkavarmnokivinter?Nåerdetsalgpåvinterklær,vikunnedrattoghandletlitt.»
Hunplukkerlittforlegentpåmilitærjakkasomhunhar bruktsidenhunvarseksten.«Denneerheltgrei.Somsagt, detblirikkesåkaldtderoppe.»
«Gårdetbramedallefagene?»
«Ja»,sierhun.«Hvordandet?»
«Deterbaretørrprat»,sierjeg.
«Detgårfaktiskveldigbra»,sierhun.«Detgårsåbra atprofessorenemineharinnvilgetdispensasjon,ogjegkan levereoppgaveistedet.»
Innvilgetdispensasjon!Dethørtesoffisieltut.Jeglurerpå hvordanhununngikkåblistrøket.Minestudenterpleier
åropeoppom«familiekrise»oghåpeatjegikkeberom detaljer.
Jegspørforsiktig:«ErdetvanligpraksisvedU-Dub?» «Mamma»,sierhun.«Værsåsnill,si‘Universiteteti Washington’.»
Jegklemmerskulderenhennesraskt.«Vierbaregladfor atduerhjemme.»Jegsenkerarmenigjen,ogsåstårvider bare,sideomside,ogstirrerpådenskinnendemetallsklia, tilhalvpartenavpassasjereneharfåttkoffertenesineogtrilletdemavgårde,noesomgjørhviningenfrabagasjebåndet hørbarigjen.Omsidergjørtrillekoffertenhennesensaltomortalepåskliaogdumpernedpåbåndetforanoss.Det haddeværtenartiumsgave–eneplegrønnsak,alleredelitt medtattetterjomfruturentilSeattleogtilbake,slikatden nestenståristilmeddengrønnfargedestripenihårethennes.Hunnappertilsegkoffertenførjegrekkerågjørenoe, menoverlaterveskatilmeglikeetterpå,idethunbråstopperforåfåavsegjakkaieksplosjonenavfuktigluftsom rammerossutenfordeautomatiskeskyvedørene.
«Viervisstisumpmodusallerede,skjønnerjeg.»
«Hjem,kjærehjem»,svarerjegogblirbelønnetmedet lite,anerkjennendesmil.
Hjemturenblirlikevelrøff.Minespørsmålomstudentliveterskuddiblinde,selvomjegtilbringermestepartenav mintidveduniversitetet.
«Hvordanerstudenthjemmet?»
«Ikkesåverst.»
«Kommerdufortsattoverensmedhenneduborsammen med?»
«Hunerheltgrei.Vilarhverandreværeifred.»
«Hardutenktåbosammenmedhennetilnesteårogså?»
«Antakeligvisikke.»
Tilsluttgriperjegtilnoejegvetvilgiresultater,selvom detgjørlittvondt.«Fortellmegomdenneengelskprofessorenduvarhosijula.»
«HunheterCaitlyn,oghunerfaktiskprofessorisemiotikk.»
Caitlyn.«Jegvissteikkeatdefortsattundervisteisemiotikkvedengelskinstituttet.»
«Kursetheter‘Interseksjonalitet’.Detundervisesiengelsk, menogsåilingvistikk,kjønn,etniskestudierogantropologi. Deterstrengeopptakskrav,menjegoppsøkteCaitlynikontortidendenallerførstedagenogovertaltehennetilålameg begynne.»
Jegkjennerstolthetensvulme.Janeerisannhetetprofessorbarn,hunvethvordanhunskalsnoseg.DetteerdessutendenlengstesetningenhunharytrettilmegutenTom tilstedepåårogdag.«Fortellmegmer,hvaleserdu?»
«Jegtrorkanskjejegventertilpappaogsåertilstede», sierhun.
«Selvsagt»,sierjeg.
«Såslipperjegåmåttefortellealtsammentoganger.»
«Detskjønnerjeg,vennenmin.»
JegslårpåNPR,ogdentaktfaste,fortrøstningsfulle lydenavnyhetskommentarerirushtidenfyllerbilenidetvi sneglerossforbienskytebaneogettreningsstudio,hvoren kjentolympiskturntrenerallerederoperinstruksertilenny formasjonavjentermedhestehale. Janestirrerutavvinduet.HunlurersikkertpåhvorforikkeTomhentethenne istedetformeg.Detlurerjegogsåpå.
Etparminuttersenereskjønnervidetbeggeto.Jegkjører innioppkjørselenakkuratidethimmelenbegynnerågløde
avskumring,ogfårstraksøyepåTomikjøkkenvinduet, ifullsvingmedålagemiddag.Dajegåpnerdøraoggår inn,kjennerjegduftenavJanesfavorittpastarett:fettuccine Alfredomedfrityrstekterekerogstektasparges,entåpeligdekadentoppskriftTomharlærtpåFoodNetwork,og somhanbarelagervedheltspesielleanledninger.Detstår enfriskgrønnsalatvedsidenavskjærebrettet,sometannet sunnhetsalibi,klartilåforenesmeddetfargegladeFiestasettetpåspisebordet.
«Janie!»Tomåpnerfavnenogtaretskrittfrem.Janeleggerarmeneomhamogpresserigjenøynenemotbrystet hans.Jegsmetterutpåbadet,ogderettervideretilsoverommet,skifterfralærerklærneminetilmerkomfortable jeans,ogsåvirrerjegrundtenhalvtimestidogbrettersammenlittklesvasksomerblittliggendeikurvenvedfotendenavsenga.Dajegkommertilbake,snakkerdeivrig sammen.Tomstårmedryggentilmegoghakkeroppøkologisketomatertilsalaten,mensJanehvilerfingertuppene motskjærebrettetsomomhunspillerpiano.
«Pappa,duanerikkehvilkenavndeslåromsegmedpå dettefaget»,sierhun.«Derridaogsånn.Allevarbareså myesmartereennmeg.»
«Du,hunlotdegbegynne,oghunerliksomdengeniale MacArthur-dama.»
«Hvergangjegåpnetkjeften,hørtesjegutsomenidiot.»
«Duåpnetiallefallkjeften»,sierhanogleggerkniven vedsidenavskjærebrettetetøyeblikk,menshanserhenne inniøynene.«Jegvedderpåatdetvarfolkdersomvar reddeforåsinoeoverhodet.»
Janestakknemligesmil,såvidtsynligoverTomsskulder,fårmegtilåsurnesommelk.DetersomomTomfor-
nemmerdet,forhansnursegogfårøyepåmeg,slenger enhåndfulloppkappedetomateroppisalatenogløfteropp bollen.
«Daerdetklart!»sierhan.«Tamedpastaen,Jane.La osssetteossogspisedenførstefamiliemiddagenpågudvet hvorlenge.»
Ogtrodetellerei,deterakkuratdadetringerpådøra.
Detførstejegser,erdetlysehårethennes,opplystavden rosenrøde,forurensedeglødenfraHoustonssolnedgang.
Ogsåansiktet–askegråhudstrukkettyntoverbrede kinnbein,medenlettrødmeøverst,noesomfremheverde mørkeringeneunderdeinnsunkneøynenehennes.Ansiktetserungtoggammeltutpåsammetid.Hunharpåseg tynnslittejeansmedhullpåkneet,enT-skjorte.Hunåpner munnenforåsinoe,ogjegserathunerbarbeint.
Deternoekjentvedhenne,mendetersomomhele kroppenminharsmeltetsammenmedomgivelsene.Hjernenerrestartetogminnermestomfamlende,blindehender, menssanseinntrykkenevirrerrundt,fullstendigubrukelige, påjaktetterholdepunkter: Hår.Øyne.Ung.Barbeint.
Hunsperreroppøyneneogblirblek.
Jegstrekkerhendenefremforanmegmedhåndflatene utogfingrenespredt,ietforsøkpååbeskyttemeg,kanskjemotdenkjernefysiskesolnedgangen,ellersomomjeg eriferdmedåfalle,mendeterjentapåtrappasomfaller.Knærnegiretter,oghunbrettespentsammenidethun segnerompådørmatta,mensblondthårhengersegoppi asaleabuskenepåveined.JegåpnermunnenogerheltsikkerpåatjegroperpåTom,selvomjegikkeeristandtil åhørenoe,forhjernenminerfortsattblendetavdenne
solnedgangensomspeilesiansiktethennes.Hankommer løpendebakmeg,ogstopperoppetøyeblikkførhantordnergjennomdøråpningen.Dajegseroppigjen,erjentanestenborteiarmenehans.Detbølgetevirvaretavhårligger klemtmellomfingrenehans,oghantrykkerhennetilbrystetogvuggerhennefremogtilbake.«Julie,Julie,Julie», hulkerhan,somrefrengetavmarerittenejegnåinnseraldri tokslutt,marerittsomerblittspiltpånyttogpånytthver enestenattiåtteår,ogkanskjeogsåpådagtid,ienkontinuerligstrømjegforenkelhetsskyldharvalgtåignorere.
SynetavJanesomstårstivsomenstokkigangen,sparkeriganghjernenminigjen.«Ringnødtelefonen»,fårjeg frem.«Siatvitrengerenambulanse.»TilTom,somutstøterunderlige,dyrelignendelyderavsorgsomjegogsåhar hørtidrømmenemine,sierjeg:«Tahennemedinn.»
Ogplutselighardetallerversteikkelengerhendt.Julie harkommethjemigjen.
DetførstedøgnetetteratJuliedukkeropp,erforunderlig liktdetførstedøgnetetterathunforsvant–enslagsspeilsymmetrisomgiralledetaljerekstrabetydning.Densamme høyeluftfuktighetensominnlederogavslutterenlang, varmsommer,lagerstroemiaen,somhaddekvittetsegmed blomstenedahunbletatttidligpåhøsten,haddenåakkuratbegyntåblomstre,medsinesammenkrølledeflikerav silkepapir.Sirenenesomulergjennomhelenabolaget,helt fremtilhusetvårt,minneromforrigegang,mendennegangenbringerdeambulansefolk,ikkepoliti,ogdetteskjerved solnedgang,ikkesoloppgang,slikatnaboenesomåpner døraforåsehvasomskjer,erkleddiarbeidsklærogikkei
morgenkåper,ogdeholdergrytekluter,ikkeaviser.Altskjer baklengs,somnegativetaventragedie.
BareénavosskanblimedJulieiambulansen,ogTomtar straksetskrittfrem,såJaneogjegsetterossinniSUV-en ogfølgeretter.Daviparkererutenforakutten,erdeiferd medålasteavsyketrallenhennes,somnåerkoblettilet flyttbartintravenøssett,oghuntrillesinnogplasseresiet rommedfortruknegardinermeddenneulideligekombinasjonenavtreghetoghastverksomersåtypiskforakuttavdelingene.
Dennestehalvtimenopplevessomtimerunderdetfluorescerendelyset.Julievåkner,mumler,sovnerigjen.Tom sittervedsengekanten,holderJulieshåndogbrummernoe uforståelig;jeggårfremogtilbake;Janelenerseg;sykepleiernekommermedujevnemellomrom,girossingen informasjon,berbareomdetaljerangåendeforsikringen ellerJuliessykehistorie,spørsmålsomforekommerossså ubrukeligeogoverflødigeatjegerganskesikkerpåatnoen avdissefolkenebarevilsedenberømteWhitaker-jenta medsineegneøyne.Ensykepleierkommerinnforåtaen blodprøve,ogJulieskvettertil,våkneravdenkalde,våte bomullsdottenmotinnsidenavunderarmen,holderøynene åpnelengenoktilathunrekkerånikketilsykepleierens skarpespørsmål,forsååforsvinneigjensåsnartnålener inne.Forhengetsomskillerossfragangen,blafrernårfolk skyndersegforbi,ogbeskytterabsoluttikkemotkakofonienavhvinendehjul,ubegripeligemeldingeroverhøyttaleranleggetogsamtalerpågangensombliravbruttav høylyttesukkogenogannensjeldenlatter.
Dalegenendeligkommer,senderhunalleutavrommet trossvåreinnsigelser.
«Jegtrengerhennebareetliteøyeblikk»,sierhun.«Dere –mamma,pappa–ikkegånoested.»
Detgjørvinaturligvisikke,menJanebenytteranledningen tilågåpåtoalettet.Legendukkeroppfraavlukketetter endempetsamtalesomjeganstrengermegforåhøre,men utenålykkes,ogjegfåretglimtavJulieibakgrunnen, våken,menrødiansiktetogdesorientert,førlegenlukker forhengetbakseg.Julieerdehydrert,fortellerlegen,hun lideravutmattelseogkulde,ogharikkespistpåetpar dager,menhunlaterikketilåhaskaderellersykdommerav noeslag.Ingenstofferiblodet.«Såsnartvæskenhargjort sitt,blirhunnokfrisksomenfisk»,avslutterhun,ogbrukenavuttrykket frisksomenfisk avdekkerathunumulig kanhalestepikrisen,ellersåharhunaldrisettnyheterpå tv,ellersåerhunsåpregetavjobbenathunmanglerevnen tilåtenkeforbietfastuttrykksomihenneshodeeruløseligknyttettilordet væske.«Barehuskåtahennemedtil kontrollometparuker.Desetteroppentimetilhennenår hunskrivesut.»
DavigårtilbaketilJuliesrom,bankernoeniveggen,og enkriminaletterforskerfølgeretterossinn.Haneriførtiåreneogharmørkthårogerikkesåulikkriminaletterforskerneviserpåtv,menmindretiltrekkende.Hantrekker forhengettilsideogstirrerpåJuliefradenimproviserte døråpningen.
«JulieWhitaker»,sierhan.«Deterikketilåtro.»
Julieoverserham,mendahunfårøyepåTomogmeg, synkerhunsammenpåputaoggråterutentårer.Tomskyndersegåomfavnehenne.Legenseransiktsuttrykketmitt ogsieratdeskalflytteJulietiletrommedenordent-
ligdørsåsnartnoeerledig,ogsåhasterhunavgårde. PolitimannenpresenterersegsometterforskerOverbeyog begynneråstillemegspørsmålomomstendighetenerundt Julieshjemkomst,noejegsvarerpåsågodtjegkan,tatti betraktningathunformindelgodtkanhakommetrett utavdenglødendeoransjesolnedgangen,Gudspanneeller sidenavenmannsombleåpnetmenshansov.Såuinteressantfremstårspørsmåletomhvordanhunbleleverttil oss.
IbakgrunnenkanjeghøreTomgjentaordene:«Duer tryggnå.Detgårbra.Legensieratdukommertilåblihelt frisk.»Hansnakkerlikemyetilsegselvsomtilhenne,og selvomordeneikkeermentformeg,erdesåfortrøstningsfulleatjegkjenneratjegdrasmotdem,langtbortfraetterforskerOverbeysspørsmål.
Hanmerkerdet.«Jegkunnetenktmegåsnakkemed Juliealeneietparminutter.»
«Nei»,sierJulieogklamrersegtilTomsarmmenshun serpåmeg.«Ikkegå.»
«Dettarikkelangtid.»
TomstårrettforanJuliesseng.Hanerenhøy,bred mann,respektinngytendeselvmedmage.«Kommerikkepå tale.Viharalleredelatthenneværealeneikveld,sammen medlegen.Vigårikkefrahenneengangtil.»
Tomogetterforskerenbegynneråkrangle,ogdetbitte lillerommetavforhengkrymper.Desammeordenebrukesgangpågang,ogtilåbegynnemedlurerjegpåom etterforskerOverbeystillerspørsmålvedvårmentalehelse, sidenhanbrukerordsom sane og safe.Tilslutthenvender hansegtilJuliedirekte,ogsnakkerforbiTom.«Jegvetat duikkefølerdegvel,ogjegbeklageråmåtteplagedegmed
dettenå»,sierhan.«Menjegmåspørredeg:Bleduseksuelt misbrukt?»
Juliebareserpåetterforskerenognikker.Tombitertennenesammen,ogjegtakkermingudforatJaneikkeertilbakefrabadet.
EtterforskerOverbeyfortelleromderettsmedisinske undersøkelsene,ogdetgåroppformegatSANEog SAFEerakronymerforspesialistenepåseksuelleovergrep. «SANE-sykepleiereneralleredepåvei»,sierhan.«Hun kommersnarttilåsetteoppetundersøkelsesrom.Oghun kanbegynnesåsnartdukoblesfraiv-settet.»
Julieristerpåhodet,ogTomtaretskrittfremogserut somomhanerklarfornevekamp.
EtterforskerOverbeyerlikerespektinngytende,ogheller ikkehanrikkerseg.«Hvisdetfinnesbeviserpåseksuelle overgrep,erdetbedreatvifårtilgangtildet–»
«Hørher»,sierTomogpekerpåetterforskerenforå understrekesittpoeng.«Vihargjortaltpolitietharbedt ossomfradagén,viharaldristiltspørsmålvednoe.Åtte årsenere,etteratvi–»Hanertausetøyeblikk.«Deter mangeårsidenvihørtenoefradere,ogsådukkervårsavnededatteropppådøra,ogdeteriallefallikketakketvære dere.Ognåvilduholdehennevåkenhelenattaogforhøre henneogbehandlehennesometåsted?»Hansnøfter.«Vi kankommenedimorgen.»
EtterforskerOverbeyskaltilåsvare,menendempetlyd fraJuliessengstopperham.
«Sistgangvar–lengesiden»,sierhunstille.«Iallefall seksmåneder.»
EtterforskerOverbeysukker,somomnyhetenomatdatterenvårikkeerblittvoldtattpåseksmåneder,erskuf-
fende,menidetminstetydelig.«Greit.Vianbefalerdeg likevelåladegundersøke,menfraetrettsmedisinskståsted erdetingenhast.Hvildeg,såopptarvienfullforklaring fradegpåstasjonenimorgen.»
Julienikkersåvidt.Tombøyersegfremogleggerhendenepåknærne.
Janekommerinnmedenjuiceboksihånda.Hunmåha fåttdenavsykepleierne.DahunseratJulieervåken,smilerhunsjenertogsier:«Velkommentilbake.»
SekstimersenereblirJulieskrevetut,midtpånatta,fullstendighydrertogmedsykehusklær;densjusketeT-skjorta ogjeansentokpolitietmedsombeviser.Hunstøttersegtil Tomsarmmensjegputterallemedikamentenenediveska: antibiotikaprofylaksemotklamydiaoggonoré,enresept påvaliumifallhunskullehavanskermedåsove,ogen brosjyreproppfullavinformasjonomseksuelleovergrepog kopieravtelefonlistertilpolitietsvoldsofferrådgivningog diversekrisesentreforkvinner.EtterforskerOverbeyskort liggerogsåder,stukketinnifiresmåhjørnelommeribrosjyrenslikatdetikkeskalbliborte.Jegnapperdetutog stikkerdetnedibaklommapåjeansenmin.
Tomkjørerosshjem,ogJuliesovneribaksetetpå SUV-en,påengangsputadelothennebeholde.Jane,som harsovetendelpåsykehuset,stirrernåtaustpåJulie.Ingen siernoe–delvisfordiviikkevilvekkeJulie,menogsåfordi viselvikkeønskeråvåkne.Ellerkanskjedetbareerjegsom hardetsånn.
Klokkaertreomnattadaviåpnerbakdøraoggårinnpå kjøkkenetviavaskerommet.Detserutsomenannenfamilieshusslikdeterpåenheltvanligdag–etmuseumfor
alminnelighet:Overvaskemaskinenhengerdetenblusetil tørk;påskjærefjølenliggerenhaugglinsende,rødetomaterienpyttavrødsaftvedsidenavenkniv.Gjennom dørainntilspisestuastårJanesomhyggeligtilberedtehjemkomstmåltidglemtpåspisebordet,salatenerinntørket,de panerterekenevasstrukne,sausenliggerstivnetoverden kalde,gummiaktigepastaen.Deandregårgjennomkjøkkenetoginnistua.Selvgårjegtilspisestuaogløfteropp tallerkenenemedpasta.Dettarbareetøyeblikkåstable bevisetpåatvierioverlevelsesmodus,ikjøkkenvasken.
Dajegfølgeretterdeandreinnistua,stårJaneogTom tafattevedsofaensammenmedJulie,likfolksomgiren fjernslektninghusromfornatta.Tomristerpåhodet,rød iansiktet,ogdajeginnserhvadesnakkerom,virkermine anstrengelserispisestuafåfengt.
TomflyttetkontoretsittinnpåJuliesromforsjuårsiden. Hanhaddeikkediskutertdetmedmegførst.Hanhadde hellerikkefortaltmegathanhaddesagtoppjobben,den jobbenviengangflyttettilEnergyCorridorfor,ogathan haddebegyntsomprivatpraktiserendeskatterådgiver.En daggikkjegbareforbirommethennesogsåatdethadde blittforvandletfrasoveromtilenomhyggeligvoktethelligdom,etskrivebordogetarkivskapistedetforenseng,plakaterbyttetutmedinnrammedebilderavJulie.Jegskjønte atdetnyekontoretskulleværehanskommandosenterfor søket,ogathanhaddegjortsittsavnetterhennetilenfulltidsjobb.Førstnå,daJuliestårforanoss,fremstårdethele someksorsisme.
«Jegkantasofaen»,sierJulie.
«Hunkanfårommetmitt»,sierJane,somfremdelesholderseglittibakgrunnen,somomhunerreddforåkomme
fornær.Hunholderlittklossetetakomalbuenesineoglignermerpåentiårigutgaveavsegselvennjegtroddevar mulig,selvomjegmedettoppdagerathunerflerecentimeterhøyereennJulie.JanestirrerpåJulie,ikkehungrende,somTom,somserutsomomhanaldrikommertilå slippehenneavsyneigjennoensinne,menmedetvaktsomt uttrykk.«Detgjørikkemegnoe.»
«Nei,værsåsnill»,sierJulie.«Jegvilikketanoensrom.»
JegskulleplutseligønskeatjegkunneleggehennemellomTomogmegisengavår,slikvigjordedahunvarsju oghaddefeberogskalv.Mendeteringenpraktiskløsning, ogstuagjespermedåpenmunnrundtoss,ogvindueneer mørkebakgardinene.
«Tom,luftmadrassen?»sierjeg.«Dakanhunliggepå rommetsitttilvifårflyttetutskrivebordetditt.»
«Dethaddeværtfintmedendørsomlarseglukke»,sier hun,ogdermederdetavgjort.Hunharingentoalettsaker ellerbagasje,ogingenhartenktåspørrehenneomhvorfor, såJanegirhenneenT-skjorteogenshortsåsovei,ogjeg klareråfinneentannbørstesomfortsattliggeriemballasjensin.Etterataltmaseterover,forsvinnerJuliebakdøra tilTomskontor,somsolabakensky.Jeglurerpåomhun finnertrøstiellersynesdeterforstyrrendemedallebildene avhennederinne.
InnenviharfåttJaneiseng,medforsikringeromathun selvkanvelgeomhunvilblimedpåpolitistasjonennårhun våkner,erdetnestenblittmorgen.Soveromsdøralukkes bakoss,ogbeinaminevilhelstgietterundermeg.Samtidig følerjegmegvåknereennjeghargjortpåmangeår.Tankeneraser,tarsaltomortaleogsnubleroversegselviløpet avkveldsstellet.
Tomsier:«Anna?»påenmåtesomfårmegtilåskjønne atdeterandreellertredjeganghansierdet.Jegkommerut avbadetogfinnerhamliggendepåsidenpåsenga.Hanser forventningsfulltopp.
Istedetforåforsøkeåfinneuthvahanvil,overrasker jegmegselvvedåsiakkuratdetjegtenker:«Hvaskalvi gjøre?»
«Hunertilbake»,sierhan.«Vitrengerikkeågjøre noe.»
Jegsmetterutavjeansene,menbeholderT-skjortapå,til åsovei.
«Hunertilbake»,gjentarhansometegenrådigbarn.
«Vivetikkehvahunharværtgjennom.»Jegkommerpå etterforskerenskortibaklommadajeghengerbuksaopp bakskapdøra.«Vimåværeforsiktige.»
«Viskulleværtmerforsiktigedengangen.»Stemmen hanssprekkerlitt.
Jegdukkerfremfraskapetigjen.«Deterikkesikkertat huner–densamme.»
«Deteringenavoss»,sierTom.Såfølgerenlangpause. «Dutroddeikkeathunnoensinneskullekommehjem igjen.»
Jegsettermegnedpåsengekanten.Jegkankjenneblikket hansgraveseginnibakhodetmitt,ogjeglukkerøynene, mensjegsmakerpåanklagen.
Etøyeblikkseneresnurjegmegogserpåham.«Jeg troddeikkeatvinoensinnekomtilå finne henne»,sierjeg ogstolerpåathanserforskjellen.
Hansvarerikke.Mendajeglenermegfremforåskru avlysetpånattbordet,kjennerjegnoeflyttepåseg,enliten fraksjonavnatteluftmellomoss.Denbevegerseg,somen
brisinnienrevneiveggen.Hansnursegoverpåsiden,bort frameg,mendeternoemeddennediskusjonensomminnermegomdetekteskapetvihaddetidligere,diskusjonene sombobletoppetteratvihaddelagtoss.Hvorureddevi gikkinniallekampenepådentiden,sikresomvivarpåat vikomtilåvåkneoppvedsidenavhverandreommorgenen.
DajegleggermegnedogstirrerpåTomsryggnå,tenker jeg: Julieharkommethjem.Hvasomhelstkanskje.
Jegserformegansiktethennesigjenslikjeghaddesett detpåtrappautenfor,baresåvidtgjenkjennelig,ikkenoe kjøttigjenoverkinnbeinahennes,bareensommerfuglformasjonavbein.
«Godnatt»,sierjeg.
Jegsovertilklokkatolvogvåknertillydenavklaprende kasserollerogstemmerpåkjøkkenetiførsteetasje.
Deterenvelkjentdrøm.DrømmenomJuliesomplutseligbaredukkeropp,ogjegsomsier:«Jeghardrømtomdeg såmangeganger,mendennegangenerdufaktiskkommet hjem.»Jegståroppogskvetterlittvanniansiktetutepå badetogserpåmegselvispeilet,mensjegventerpåattrekkeneskalforvrenges,flyteut.Menaltholdersegpåplass. Dennegangenerdetpåordentlig.
Jegkjennerenkuldegysningforplanteseggjennommeg, ogensvakhodepineleggersegoverfrontallappene.Jeg trekkerpåmegjeansenefrakveldenføroggårned.
Kjøkkenbordetliggerbadetilys.Minlysendeblondedattersitternærmestvinduet,fremdelesiførtJanesT-skjorte, somerforstortilhenne.Tomsittervedbordendenog betrakterhennemedetstrålendesmilmensdesnakker–om
ingenting,laterdettil:appelsinjuice,været,vilnoenhaflere egg.Etøyeblikkvirkeraltsammennestennormalt.SåkommerJaneinnmedetglassihåndaogsettersegnedtvers overforJulie,ogetgysforplantersegnedoverryggradenmin veddennepussigeregelmessighetensomharvendttilbaketil familienvår:enjentepåhversinsideavbordet,firesider tilfiremennesker.Ordene forferdeligsymmetri dukkeroppi hodetmitt.
«Godmorgen»,sierjegfradøråpningen.
«Sålengedusov»,sierJane,menJulieharalleredereist seg,ogitrelangeskritterhunbortehosmegogomfavner meg.Jegfølermegoverrumplet.Hvorlengeerdetvelikke sidenenavdøtreneminestormetgjennomrommetforå kastesegi minfavn ?Akkuratdajegbegynneråkjenneduftenavhårethennes,trekkerhunsegtilbakeogserpåmeg. Hendenehennesglirnedoverarmenemine,griperhendene mine.«Hei,mamma»,sierhunlitttafatt,ogetøyeblikkser vihverandrerettinniøynene.
JegharblittvanttilåsepåJane,somharminekarakteristisketrekk,minspisseneseogminedyptliggendeøyne. DajegstirrerinniJulieskvinneansikt,slårdetmegathun ikkeharnoenføflekker,ingenujevnheterellerflekkereller rynker.
Hunerperfekt.
Huntrekkersegunna,flau,ogjeginnseratjegharstirret.
«Jegbeklager»,sierjeg.«Jegharikkesettansiktetdittpå sålenge.»
«Jegskjønnerdeggodt»,sierTom.
«Settdeg,jegskalbaretalittkaffe»,sierjeg.«Hardu sovetgreit?»Detstårenstorkasserollepåovnenmed
litteggerørei,ogjegleggerdetpåentallerken,plutselig skrubbsulten.
«Jegsovveldiggodt»,sierhunsomenhøfliggjest.«Luftmadrassenvarheltfin.»
«Hunharbareværtoppeinoenganskefåminutter»,sier Tom.«Jegharblittoppringtavpolitistasjonenhelemorgenen. Komnårdetpasser betyråpenbart:‘Hvisdereikkeer herklokkani,kommerderetilåhørefraoss.’»Ansiktet hansmørkner.«Deterkanskjeikkesårart.Debekymrer segforpressen.Jegregnermedatdetkommertilåbegynne ganskesnartnå.»
Juliessmilforsvinner.«Viburdesikkertdranåsom mammaervåken.»
Tomleggerhåndasipåhennesoppåbordet.«Taden tidendutrenger.»
«Joførvikommerossavgårde,joførvildetværeover», sierjeg.
Tomfårtåreriøynene,ogjeginnserathanikkeønsker åvitehvahunharværtigjennom.Samtidiggårdetoppfor megatjeggjørdet.
Juliegranskeransiktetmittmedetnærmesttakknemlig uttrykk.«Ja»,sierhun.«Jegvilbarefådetoverstått.»Ut iframåtenhunserpåmegpå,skjønnerjegathuntrenger megder,megogingenandre.JegkanikkeholdeTomunna politistasjonen,menjegbestemmermegforatjegskalovertalehamtilåbliigjenutepågangen.DetbetyratJaneogså måblimed,slikathanharnoenåpassepå.
«Kom,Julie»,sierjeg.«Jegskalseomjegharnoeiskapet mittsomdukanhapådeg.»Etskjørt,tenkerjeg,ogserpå densmaleskikkelsenhennes.Jegkommertilåtrengenoen sikkerhetsnåler.
«Hansaathanskulledrepemegomjegkjempetimot. Drepefamilienmin.»
«Ogdutroddepåham?»sierOverbey.
Visitterpåpolitistasjonen–jeg,Julie,Overbeyogen yngrekvinneligetterforsker,etterforskerHarris–påetprivatrommedfrostedeglassruterogettenkeltbord.Tomer utenfor.HanventerilobbyensammenmedJane,påJulies forespørsel.OverbeyønsketåforhøreJuliealene,menda såhunfrahansansikttilmittansiktogsåtilbakeigjen,og hansukketogbamegblimedinn.Jegholderenkoppsvart kaffesomersåsvakatmankanseluftboblerklistreseg tilinnsidenavpolystyrenskummetogleseserienummeret stempletpåbunnen.Denblebrakttilmegavetterforsker Harris– typisk,tenkerjeg–mensOverbeystiltespørsmål. «Selvfølgeligtroddejegpåham»,sierJulienå.«Han holdtenknivmotstrupenmin.»
«Enkjøkkenkniv»,sierOverbeyogrådførersegmed notatenesine,somomhanikkealleredekjenneralledetaljerisakspapirene.«Tattfrahusholdningen.Noenandre våpen?»
«Hunvartretten»,avbryterjeg,menOverbeyholder håndaoppognikkertilJuliesomtegnpåathunkanfortsette,ogdetersant,hunvirkerikkeopprørt.
«Ikkedetjegkunnese.Menjegtroddepåham.Oghvis dethaddeskjeddigjen,nåsomjegvetdetjegvetomham, villejegfortsatthatroddham.»Huntrekkerpusten.«Så snartvivaruteavhuset,gikkvipåenbussvedapoteketpåMemorialDrive,ogdronedtilbusstasjonenisentrum.»
«Vardetnoensomsådere?»
«Bussjåføren,kanskje,menjegvarforreddtilåsinoe.På
busstasjonenkjøptehantobilletter.VigikkaviElPaso.»
Hunsierikkenoemer,ogøynenehennesbliruttrykksløse.
«Detvarderhanvoldtokmegførstegang.»
«Huskerduhvorderebefantdere?»
«Påetmotell.Jeghuskerikkehvilket.»
«MotelSix?EconoLodge?»
Hunserbortpåhammedetiskaldtblikk.«Beklager.Vi varderbareetpardager,sådrovividere.Viforflyttetoss heletiden.HanstjalenbiliElPaso»–Overbeygiretlite tegntilHarris,utenåsepåhenne,oghunnoterernoe–«og enstundkjørteviden,mensåmåhanhasolgtden,antar jeg.Hankomiallefalltilbakeutendenendag.»
«Lothandegværealene?»
«Ja.Hanbandtmegfastogsattepåmegmunnbindnår hanmåtteut.VivariMexicodahansolgtebilen,trorjeg, menjegerikkesikker,forjeghaddebindforøyneneogså, ogsåoppholdtjegmegienvarebilenstund.»Bundetmed gaffatapeienvarebil-drømmendukkeroppigjen.«Dettok litttidførjegskjønteathanhaddesolgtmeg.»
«Hæ,hvagjordehan?»Overbeykikkerbråttopp.
«Hansolgtemeg»,sierhun.«Tilfemmenn,kanskje seks.»
Harrisnikker,såfortsetterhunåskrive.
«Demennene,haddede–»
«Javisst.»Hunsmilerkaldtoganstrengt.«Dethadde de.»
Jeglukkerøynene.
«FruWhitaker,gårdetbrameddeg?»DeterHarris’ stemme.Medlukkedeøynesynkerjegnedienkald,svart dampsomfårdettilåprikkeiallelemmer.JeghørerOverbeykorrigerepartnerensin–«Fru Davalos brukerpikenav-
netsitt»–ogåpnerøynene,mendettarlitttidførdesvarte flekkeneforsvinner.
«Detgårbra»,hviskerjeg.JegvilgripeJulieshånd,men hunharkryssetarmenestramtoverbrystet.
«Kunneduhaidentifisertnoenavmennene?»
«Jeghaddebindforøynene»,gjentarhuntålmodig. «Noenaksenter?»
Huntenkersegom.«Noenavdemsnakketspansktil hverandre,meningenavdemsaveldigmye.Uansett,det vartenoendager–trorjeg?Jeghuskerdetikkesågodt.Så solgtedemegigjen.Tilnoenhøytpåstrådennegangen.»
Etterforskernesermegetsigendepåhverandre.«Hvem?» «Jegfikkaldrivitenavnethans.Deandremennenekalte hamElJefenårdesnakketomham, señor nårdesnakket tilham.»
«Fortsett»,sierOverbeyroligmensHarrisskriverintenst. «Hvordanvissteduathanvarhøytpåstrå?»
«Hanhaddeetdigerthus,etslagsinngjerdetområde, medlivvakterogtjenereogmangemennmedstorevåpen somtokimotordrerfraham.»Hunstopperopp,pusterlitt. «Værsåsnill,ikkespørmeghvor,jegvetikke.Jeggikkaldri ut.»
«Hvorlenge?»
«Åtteår.»
SenerefortellerjegTomsålitesomoverhodetmulig,noktil åforklarehvorforJuliesågjennombildearkivetpåstasjonen,portretteravmexicanskemennifemtiårenemedhøy panneogbredehaker.Jegfortelleromdeulikestadieneav hennesfangenskap,menikkeomsigarettmerkenehunfikk dahunprøvdeårømme;omårenemedvoldtekt,menikke
ommåtenhunomtaltedempå,somomhunbeskrevplottetietliteinteressanttv-show.Jegfortellerhamatmannensomholdthennefanget,gikkleiavhenne,menikkeat hunvarforgammelforhamsåsnarthunvaruteavtenårene.Jegfortellerhamathunfikkbindforøyneneogble fraktettilettakiJuárez,menikkeatdettroligvarmeningenatvaktenskulledrepehenne.Jegfortellerhamathun gjemtesegienlastebilforåkommesegovergrensen,men ikkeathunfryktetdenamerikanskegrensevaktenfordihun ikkevarsikkerpåomhunfortsattvaristandtilåsnakke engelsk,ellernoesomhelstannet,ettersålangtid;athun hoppetavlastebilenvedettrafikklysogløpsinvei,men ikkeathunhaddesleptsegmeterformeterlangssamleveienetilI-10,kilometerforkilometer,usynligframotorveien, akkuratsomdemenneskenemanlærersegikkeåse,derde kommersnublendeoverparkeringsplassenpåbensinstasjonenemedeiendelenesineienplastpose.
«Godegud»,hviskerhan.Visittervedkjøkkenbordet, jentenehargåttoglagtseg,ogdetersomentilbakevendingtilderoligediskusjonenevihaddeforlengesiden,om temaersåtrivielleatjegikkekanforestillemeghvorforvi gaddåskjuledem.«Hunblesolgttilmenneskehandlere,og såvideretilennarkobaron?»
Deterrartåhørehamsidissetingenehøyt.Plutseligblir dettilenhistorie,imyestørregradennvirvaretavordiforhørsrommet.«Detkanvirkesånn,ja.»
Tomstøtteralbuenemotkjøkkenbordetoglenerseg frem,holdersegselvoppe,oghvermuskelerspent.«Erdet detetterforskernesier?»
«Desaigrunnenikkesåmyeidetheletatt.Debareopptokforklaringenhennes,stiltespørsmål.»
«Skjønner.Devilikkebrukeordsomkanopprøreoss, som menneskehandel eller tvungenprostitusjon.Detkan antydeatdeerkjentmedproblemet,menikkeklarerå gjørenoeforåstoppedet!»Tomsstemmesprekkerdahan kommermeddettesisteutropet.Hangidderikkeådempe seglenger.
«Jegtrorkanskjedevetnoe.Harrisnevnteenekspertgruppe–»
«Ja,deterblittopprettetenekspertgruppeidelstaten somskalarbeideutelukkendemedmenneskehandel»,sier Tomoverraskendenok.Ogjegblirminnetpåhvormye arbeidhanharnedlagt,hvormangeleteorganisasjonerhan harværtendelav,hvormangestøttegruppertilforeldre medsavnedebarnhanhardeltatti,hvormangeFacebooksiderhanharfulgt,ogplutseliglurerjegpåhvaannethan kanvitesomjegikkevet.«Denbleopprettetforetpar årsiden,etterpubliseringenavenstorrapport.Denkom forsenttilåhjelpeJulie.Menviburdeheltsikkertvære henryktoverathunkanhjelpedem.»Hansukkertungt. «Hvordangikkdetegentligmedhennederinne?»
«Detvirketsomdetgikk–greitmedhenne»,sierjeg. «Alttattibetraktning.Enavetterforskernesaathuneri sjokkogburdesnakkemedenterapeut.»
«Selvfølgelig»,sierTom.«Jegskalfinnenoen.Jegskal ringeikveld.»