Mingrusomme hemmelighet
AndersLindqvist Mingrusomme hemmelighet
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-50472-4 1.utgave,1.opplag2016 Omslagsdesign:ErlendAskhov
Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2016 Satti10/14pkt.SabonogtryktpåEnsoluxCream80g
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
NugliderBaaten
Skjærgaardsø
motSkjærgaardsøen, enØiHavet medgrønneStrande. HerleverBlomster foringensØine, destaarsaafremmed ogsermiglande.
«Sigge,hvadriverdumed?»
Jegsmellerigjen Utvalgtedikt avKnutHamsun.Hvaerdet jegdrivermed,egentlig?Jegstapperbokeninnunderskinnjakken,strammermegoppoggårutfralyrikkavdelingen.Tilbakemotbordetvedvinduet,hvordeandresitterogspiser pizza.
«Komigjen,da!»skrålerFarimsådethøresoverhelebiblioteket.
«Endaetpizzastykke?»Klungerbostrekkerdefettetefingrenesinemotpizzaeskenpåbordet.
«Slengdetover!»roperjegtilbake.Noeneldrefolkhysjer påmegbortefraavishyllene.
«Wow,jegmenteikkeatduskulleslengepåordentlig!»Jegfamleretterpizzastykketsomkommerflyvenderett motansiktetmitt.GauteogKlungerbolerhøyt.Jegklarerihvertfallåfangepizzastykket–utenatdiktsamlingen
fallerut.Hvorformåttejegegentligstikkedenunderjakken?
Samtidigsomjegsertreananasbiterfallemotgulvet,hører jegnoenstrengeskrittsomnærmerseg.Jegsettermegraskt ned.Harlysttilåsittemedkompiseneminemensvifårkjeft.
Bibliotekdamaerhelthysterisk:
«Hvaiallverdenerdetjegserher?Viharskiltomatman ikkekanspiseherinne.Ogderetarmedpizza?!»
Jeglermothenne:«Dusersultenut.Settdegher!»
Klungerbopekerpådenledigestolen.«Vilduhaetstykke? Deterbiffogananas.»
«Hvaialledager!»sierbibliotekaren.Hunskaltilågåmot oss,mensåreiserGauteseg.Nårhunfårsehvorstorhaner, vikerhuntilbake.Gauteerdenstørsteavoss,denenestesom ernestenlikeskremmendesommeg.
Hunsnursegmotskranken.«Ståle,komhitoghjelpmeg litt.»
Ståleeryngreenndeandresomjobberpåbiblioteket. Yngre,høyereogsterkere.Hanblirendahøyerenårhannærmersegbordetvårt.«Hvaerdetsomforegårher?»
JeghørerKlungerbosvelge.«Ikkeværredd,»hviskerjeg. «Setøffut.Derehuskerplanen?Nårviblirkastetut,såmåvi blikastetutmedstil.»
Flerefolkharbegyntåsepåoss.Enlitengutt–brorentil enfyrjegslengteiensølepyttforrigeuke–sitterogstirrerpå megsomomjegvaretmonsterfraenannenplanet.Deterjeg kanskjeogså.Deterikkemangepåskolensomharlangthår ogskinnjakkemednagler.
Jegknytternevenogknuserhammedetmorderblikk.Jeg kanfaktisksedødsangsteniøynenehans.
GautetarenbokfrabordetogslengerdenmotStåle.«Forbannalesehest!»
Menbibliotekar-Ståleerikkereddforenlanghåretniendeklassing:HangripertakiGauteogløfterhamoppfragulvet. Beggevrælersombavianer,mensnoenjenterheierforsiktigpå Ståle.
Deterdajegfårideen.MensalleserpåatmuskelbibliotekarensleperGautemedsegmotutgangen,benytterjegsjansen. Jegåpnervinduetpågløtt,tarKnutHamsunutfrajakkenog slipperbokenutavvinduet–rettnedibuskenutenfor.
Oppdragutført.Detheleskjersåfortatjegnestenikkeleggermerketildet.
Gauteeralleredeblittslengtutdøren.NåkommerStåletilbakemotmeg,KlungerboogFarim.«Såderekommerhitfor åværetøffeitrynet?Utmeddere,allesammen!»
«Ogkomikketilbakehitigjen!»rauterdeneldstedamai skranken.Hunserrettpåmeg.
Klungerboløpertilbakemotbordet.Hangliseroppiansiktettilmuskelbibliotekaren.«Jegglemtevisstpizzaen!»
JegerstoltavKlungerbo.Selvomhanikkeerlikebeinhard sommeg.
Ananasogregndråper
Farimreisersegoppfraasfalten.Hanserpåmegmeddestore hundeøynenesine.
«TrorduvifårværemedigjengentilOsmannå?»
«Detvarihvertfalldetsomvaravtalen,»svarerjeg.Jegser bortmotinngangentilPrix,hvorOsmanståroghengermed detokompisenesine.Deerettåreldreennoss,mentiårtøffere.
BådeKlungerboogFarimspringerborttildem.
«Sådudet,Osman?»
«Viblekastetutavbiblioteket!»
«Hodestupsut!»
«Pålivstid!»
JegogGautetardetmedro.Vitennerhvervårsigarettog ruslersaktemotdeandre.Ingengrunntilåstresse.
Osmanventertiljegkommerbort.«Såkuledereer,da.» Hanfiklermednoesigarettpapir.
Farimerpåhugget:«Dakanvivelfåblimeddere?Dusa joatviskullefåblimedderepåtagginghvisviogsåblekastet utavbiblioteket?»
Osmanfiklerlittvidere.«Jegsa kanskje.»
NåvåknertilogmedGaute.«Seriøst? Kanskje ?»Hanfektermedarmene.«Vihaddeenavtale,mann!Såduikkehvordanviblekastetut?»
Osmansvarer,likerolig:«Viertreigjengenvår.Vikanikke hamedfiretil.Ihvertfallikkefiredrittungersomdere.»
Såsnurdeoggårmotparkeringsplassen.Vi,defiredrittungene,blirståendeigjenogmåpeetterOsmanoggjengen hans.Deterikkeførstegangvimåperetterdem…Uansett, jeghaddeegentligikkeregnetmedathanvillehaossmedbare pågrunnavetteitpizza-stuntinnepåbiblitoteket.Osmanblir ikkeimponertavsånnebarnsligeting.
Mendeterenannengrunnogså.Osmanermisunneligpå megfordijegermyebedreennhamtilåtagge.Hanerfortsatt surforatjegrettetpådenhåpløsepiecensomhangjordeutenforpostkontoretisommer.Menjeg måtte rettepåden;denså joheltamatørut!Ogdetvarikkeminfeil.
Plutseligfårjegøyepåenlitenguttsomkommertassende rundthjørnet.Klungerbohopperiværet:
«SUSHI-BOY!Hvorharduværtidag?Duharvelikkespist oppmatendin?»
TilogmedOsmanmåsnusegnårhanhørerpipestemmen tilKlungerbo.
JeggårborttilSushi-boy.Hankniperøynenehardtsammen,somomhanprøveråtryllemegbort.Hendenehans skjelver,menhanklarerååpnesekkenogfikleutmatboksen. Jegriverdentilmeg,tarutmatenogslengermetallbokseni veggensådetsmeller.
DeterdetsomerordningenvårmedSushi-boy.Hangiross matensinhverdag,motatjegikkeprylerhamhverdag.Men ærligtalt,denAsia-matenhanssmakersådrittatviegentlig gjørhamentjeneste.SelvomKlungerbospiserdeniettjafs. JegserbortpåOsman,somsnursegogruslervidere.Jeger gladforathanfikksedette.
Farimerdenførstesomfårøyepåpolitibilen.«Hvai…» Jegkannestenikketrodet:Detkommerenpolitibilrettmot osspåparkeringsplassen.Gauteskvetteridetbilenbråbremser.«Fyfaen.Sushi-boyharringtpolitiet.»
Jegstrammermegopp,prøveråikkesealtforsjokkertut. Detteerdetallerbesteogråestesomkunneskje.Spesieltsiden
Osmanfortsattstårogserpåoss!
Politimannensmellerigjenbildøren.Hangårmedbestemte skrittmotmeg,rettforbimeg…ogbortovertilOsman.Selvfølgelig.
Jeghørerikkehvadepraterom,mendetseruttilatpolitimannensnakkernoenalvorsordmedOsmanoggjengenhans.
«Hvaerdetsomskjer?»spørFarim.
«Sikkertnoedehargjort,»sierGaute.
Jegeraltforskuffettilåsinoesomhelst.
Nårpolitimannenkommertilbaketilbilen,serhanmorskt påalledenysgjerrigetilskuerne.Osmanstårogsmilerhånlig ibakgrunnen.
Jegsukkeroppgitt.Deterbaresånndeter:Jegstjelerskolematentilenlitenkineserguttiåttende,mensOsmanfårpolitiettilåkommeinninabolaget.Littklasseforskjell,foråsidet sånn.
Klungerbosparkertilenstein.«Jegmåhjemogspisemiddagnåuansett.»Hanstappersushienpåinnerlommaogleggerpizzaenihendenemine.Somom jeg hartenktåspisefire kaldepizzastykkermedananasogregndråperpå.
Jegblirståendeigjenmedpizzaenetteratalledeandrehar gått.Akkuratidetjegskaltilåsetteframegpizzaenpåen benk,serjegenlitenguttogenmorsomkommergåendemot meg.Jegkanseatmorenikkelikermegsågodt.Deteringen mødresomlikermeg,ogihvertfallikkehunder.
Morendrarsønnensinrasktforbimeg.Jegtarpizzaesken ogslengerdenavallekrefterrettinnibenken.Detsmeller høytnoktilatbådemorogsønnskvetter.Debegynneråsmåløpe.
Deterbra.Detersånndetskalvære.Folkmåseatjegeren pøbel,enknallhardfyrsombråkerogforsøplerogserskummelut.
Daerdetmindresjanseforatnoenvilavsløremingrusommehemmelighet.
Herman,EinarogArnulf
Ok,hemmelighetenminerkanskjeikkeakkurat grusom,men detblirihvertfallgrusomtformeghvisdenoppdages.Dablir jegnødttilåflytte.Langtbort.
Heltsidenisommererdetetpartøffe,sterkefyrersomhar hersetmedmegoggjortlivetmittkomplisert.Deneneheter Einar,oghanvillehabanketOsmannedideforslittestøvlene hans.DeandreheterHermanogArnulf.Hermanerstørst. Jegmøttedemhjemmehosmormorisommer.Nærmere bestemtibokhyllenhennes,mensmammaogmormorstodpå kjøkkenetoglagetmiddag.Jeghaddedetfaktisksåkjedeligat jegtrakkutenboksomhet Beitostølenårbok1979.Detvar denteitestetittelenjegnoenganghaddesett,ogdamåttejeg josepåden.Mendajegdrodenut,rastedetutnoenandre bøkersamtidig.Noenordentliggamlebøkermedstøvskyog dethele.Denenelandetpågulvetoppslåttpåmidten.
Detførstejegsådajegbøydemegned,varordene
Hviskendeaftenskygger stegindieteventyr fraslitte,gulnedebøker omblomsterogfabeldyr,
«Hviskendeaftenskygger»?Hvamentedemeddet?Hvorfor harnoenhattbrukforåskrivenoesånt?Samtidigvardetjo
kulereenntingsomfolkvanligvisskriver.Jegmener,jegville hellerværtkompismedenfyrsomskriver hviskendeaftenskygger,ennmednoensomskriverenboksomheter Beitostølenårbok1979.
Sålestejegvidere,ogdafikkjegnestensnusenivrangstrupen.
ogblidtgjennemhavenførte denlunkne,natligevind ord,somjegikkehørte ogduftavblomstrendelind.
Disseordene– lunkne,natligevind ogaltdetder–inneholdt akkuratdetjeghaddeføltkveldenførdajegstodogsåuti hagen:enslagsgledeogforundringdajegfantutathagentil mormorlevdeomnattenogså.Blandetmedensvaksorg,uten atjegskjøntehvorfor.
Hvordanvardetmulig?Oghva var egentligenhviskende aftenskygge?
Detvaromtrentsånnjegtenktedajegbegynteåblalitti denneboken,somvarfullavdiktavenfyrsomhetEinar Solstad.Dethørtesegentligutsomenganskekjedeligmann, enDagsrevyen-oppleserellernoesånt,ogdessutenhaddehan værtdødiovernittiår.Menlikevel:Einarvisstenøyaktig hvordanjeghaddeføltmegsentigårkvelddajegsåutihagen.
Mensvispistefiskebollerinnepåkjøkkenet,fortsattejegå tenkepådetrarejegnettopphaddelest,ogjegtenktepåhagen utenfor:athagenlevdesittegetlivhverenestenatt,atden haddeståttalenehverenestenattioverfemtiår.Enmassesyke tankersomjegikkekunnekontrollere.Jegtenktepåmormor somsikkertskaldøomnoenår,påallemenneskenesomhar sittetihagenhennesoppgjennomårene,ogsomerdødenå.
SeneretokjegmedmegEinarpåsengen,plussnoenandredikteresomhetHermanWildenveyogArnulfØverland.Vanligvisnårmanlesernoe,foreksempelpåskolen,såerdetjobare kjedeligeordogsetninger.Aviserogså,egentlig.Mendajeg åpnetHerman-boken,vardetførsteordetjegså: kirsebærsneen.
Jegmåttesmile.Jegmener,hvaslagsmannerdetsomsitter hjemmeogskrivertingsomkirsebærsne?Hva er kirsebærsne?
Oghørpådette: Kirsebærsneenfallersomiensjøavrenhetbortoversingletgrunn.Syrineneblåner,forstenettiløyer avblåkrystallernedepånattensbunn.
Jegvetikkehelthva«singlet»betyr,menuansett:Ikkekom ogfortellmegatdetteikkeerfordømtkult.
Nestedagvarjeghekta.Dasattjegtilogmedoglestedikt underepletreet,somenannenåttiåring.Jeglikerikkeåbruke disseordene,ogjeghøressikkertteitut,menok:Detføltes somomjegvar«ienegenverden»nårjeglestedissediktene.
Ogsåblirdetlittsommedsnus–atmanvilhamerogmerav det.
DetverstevaratjegnestenfortalteGauteomdetpåtelefonen,kveldenførjegskullehjemframormor.«Duanerikke hvasomharskjeddher!»Jegskulletilåsidet,mensåforstod jegatGautealdrivilleskjønnenoesånt.Istedetsajegbareat jeghaddemøttenjente.Mendettroddehanikkepå.(Akkuratsomomdetikkekunneværtsant?)
Uansett,dajegkomhjemigjen,såskjøntejegikkenoeav det,jegheller.Hvavardetegentligjeghaddedrevetmedder borte?Detføltesplutseligsåsykt,såfjernt,nåsomjegvar sammenmedGaute,FarimogKlungerboigjen.Haddejeg værtenannenperson? Var jegenannenperson?
Jegtenkteendelpådetmensvidrevmeddevanligetin-
genevåre:tagging,daffingutenforPrix,oppskjæringavbildekk.DensistelørdagenavsommerferienstartetGauteogjeg enslåsskampinnepåAstra.Enlegendariskvideosjappe-slåsskampsomfolkfremdelessnakkerom.Detføltesbra,forda varjegenordentligbråkmakerigjen.Dakunneingen–nesten ikkejegselvengang–troatjeghaddesittetunderetforbanna epletreoglestHermanWildenvey.
Nåerdethøst,medgråttværogskoleogaltdetder.Meninne imegerdetplutseligblittsommerigjen.Detteerhemmelighetenmin:Jeglengteretterålesedikt.Kanskjeerdetfordivi harbegyntålesediktinorsktimene?Detvardetsomgjorde ataltkomtilbake.
Noengangernårjeggårtilskolen,serjegformeghagentil mormor.Ikkeslikdenserutakkuratnå,menslikdenvari sommer,dajegsattundertreetogvarformegselv,langtunna dettestedetogdeteitegjengeneher,langtunnaskolen.
Noenganger,spesieltnårnorsklærerensnakkeromdikt,så kanjeghøreordenejeglestederborte.Somet fjerntekko,som Hermankanskjevillekaltdet.Ellerkanskjesomen nattevind sombrusergjennomfortidensdunkleløv.Nei,pokkerheller, nåfårjegtamegsammen!Jegharikkelysttilåbliheltgal barefordijegharoppdagetpoesi.
Mendeterfaktisketekkoher,etellerannetsted.Deterdette ekkoetsomgjordeatjegstakkKnutHamsunssamlededikt innunderjakkenidag,ogslengtedenutavvinduetmensingen såpå.
Ogdeterdetteekkoetsomgjøratjegskalutigjensenere ikveld.Ienbuskutenforvinduettilbiblioteketliggerenbok ogventerpåmeg.