Alt om jakt: 2001 Tips av Dag Kjelsaas

ALT OM

JAKT 2001 TIPS

DAG KJELSAAS

Innhold FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

ULIKE JAKTFORMER . . . . . . . . . . . . . 105

FØR DU JAKTER . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Drivjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

Starttips . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Posteringsjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

Jegerprøven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Smygjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124

Storviltprøven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Støkkjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130

Et sted å jakte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Sporing og sportegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136

Jaktformalitetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Jakt fra båt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143

Kikkertjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106

Jakt med lappetøy eller plastbånd . . . . . . . . . 148

SIKKERHET OG ANSVAR . . . . . . . . . 31

Jakt med skjellende hund . . . . . . . . . . . . . . . . . 153

Sikkerheten – det viktigste av alt . . . . . . . . . 33

Jakt med ledhund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

Jegere imellom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Jakt med støtende og apporterende hund . . 166 Jakt med stående fuglehund . . . . . . . . . . . . . . 170

UTSTYR OG KAMUFLASJE . . . . . . . . 43

Jakt med hihund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179

Klær og kamuflasje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Jakt med drivende hund . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

Hode, hender og føtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Løshundjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188

Nyttige remedier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Jakttårn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

STORVILTJAKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197

Kamuflasjetelt og stillinger . . . . . . . . . . . . . . . 64

Om storvilt og storviltjakt . . . . . . . . . . . . . . . . 198

Utstyrshåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Skudd mot storvilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Villreinjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

VÅPEN OG VÅPENBRUK . . . . . . . . . 71

Hjortejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212

Du og våpenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Jakt på brølende hjort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218

Jakt med hagle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

Elgjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220

Jakt med rifle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Lokking av elg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226

Jakt med kombivåpen og drilling . . . . . . . . . . 88

Rådyrjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Bukkejakt og lokking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235

IKKE AVSLØR DEG . . . . . . . . . . . . . . . 91

Rådyr- og hjortejakt med drivende hund . . . 237

Hør uten å bli hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92

Villsvinjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238

Se uten å bli sett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

Seljakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242

STORVILTET ETTER SKUDDET . . . . . 249 På skuddplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Utvomming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Flåing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Frakting av slakt og håndtering av kjøtt . . . 262 Gevirbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 Klargjøring for hodemontasje . . . . . . . . . . . . . 276

4

ALT OM JAKT

SMÅVILTJAKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281

ROVDYRJAKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 437

Fuglejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282

Gaupejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 438

Storfugljakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284

Bjørnejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 446

Toppjakt etter tiur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292

Jervejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 452

Orrfugljakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296

Ulvejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 458

Jerpejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 Rypejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308 Lirypejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315

JAKT PÅ FREMMEDE OG INTRODUSERTE ARTER . . . . . . . 463

Fjellrypejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 317 Duejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322

SKADESKYTING OG ETTERSØK . . . . 469

Gåsejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 332

Hva jegeren gjør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 470

Andejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 340

Skuddtegn hos storvilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 472

Skarvejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348

Rutiner før ettersøk av storvilt . . . . . . . . . . . . 475

Trostejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354

Når rein skadeskytes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 478

Rugdejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 356

Ettersøk av elg, hjort og rådyr . . . . . . . . . . . . 480

Jakt på enkeltbekkasin og heilo . . . . . . . . . . . 360

Ettersøk av småvilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 484

Kråkejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 362 Jakt på ravn, skjære og nøtteskrike . . . . . . . . 368 Jakt på hårvilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 370

JEGERAKTIVITETER UTENOM JAKTSESONGEN . . . . . . . . . . . . . . . . . 489

Harejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 373 Harejakt med drivende hund . . . . . . . . . . . . 376

ORDFORKLARINGER . . . . . . . . . . . . . 492

Ekornjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 380 Beverjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 382

LOVER OG FORSKRIFTER . . . . . . . . . 494

Revejakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 390 Lokkejakt på rev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394

TAKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 495

Åtejakt på rev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 399 Revejakt med drivende hund . . . . . . . . . . . . 406 Grevlingjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 408 Mårjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 412 Minkjakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414

SMÅVILTET ETTER SKUDDET . . . . . . 419 Behandling av småvilt for utstopping . . . . . . 420 Behandling av fuglevilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 423 Hårviltet etter skuddet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 428 Skinnbehandling av småvilt . . . . . . . . . . . . . . . 432

ALT OM JAKT

5

Forord Jeg er takknemlig over å være født med et sterkt jaktinstinkt. Å jakte utløser noe av urdriften i oss. Veidemannsarven har i tusener av år blitt overført fra generasjon til generasjon, og blir det fortsatt. Vi som har vokst opp i et miljø med jakt og fangst som viktige ingredienser, har fått overlevert en verdifull arv.

Jeg er stolt av at oldefar var kjent som bygdas store jeger, og takknemlig for at far tok meg med i naturen fra jeg var liten gutt og lærte meg å høste av overskuddet. Etter 55 år som aktiv jeger med hagle og rifle, innser jeg at det stadig er nye erfaringer og knep å hente.

I dag er det mange unge som ikke har fått jaktarven fra foreldre eller besteforeldre, og dessuten en stor gruppe som begynner å jakte i voksen alder.

Innholdet i denne boka vil ventelig være til nytte for ikke bare disse gruppene, men også for dem som har et ønske om å bli bedre innen en jaktform de allerede har erfaring i.

For å bli en god jeger er det noen grunnregler som ikke må glemmes.

Sikkerheten ved bruk av våpen må alltid ivaretas. Takket være fars innprenting om at våpen aldri må peke mot noen, gikk skuddet i bakken da jeg som gutt ladet ei salongrifle med feil i mekanismen. Å gjøre de riktige vurderingene før avfyring av skudd er også essensielt. Det er ingen grunn til å angre på et skudd som ikke ble avfyrt. Å avlive viltet effektivt er noe av det viktigste ved jakta.

En stor utfordring ved jakt er at viltet har sanser som er mange, mange ganger bedre enn våre. For min del er dette noe av det mest fascinerende ved å jakte. Jeg håper at du ved hjelp av denne boka får innsikt i hvordan det er mulig å overliste viltet.

De 2001 jakttipsene er ment som en snarvei inn i jaktas verden. Jeg har samlet de beste råd både fra egen erfaring og etter prat med dyktige jegere.

Jakthistoriene er utelatt, og rådene går rett på sak uten mye utenomsnakk. Du finner tipsene fortløpende innenfor det feltet av jakta du er ute etter å lære mer om. For nye jegere håper jeg de første kapitlene i boka vil være en god start.

Oslo i august 2017 Dag Kjelsaas

6

ALT OM JAKT

ALT OM JAKT

7

FØR

8

ALT OM JAKT

DU JAKTER 1–14 Starttips 15–24 Jegerprøven 25–38 Storviltprøven 39–57 Et sted å jakte 58–69 Jaktformalitetene

ALT OM JAKT

9

2

1

10

ALT OM JAKT

Starttips FØR DU JAKTER

Jakt er så mye mer enn å høste av naturens overskudd. Jakt er nærkontakt med naturen. Jakt er spennende, ansvarsfullt og gir kortreist mat. Gjennom jakta fører vi videre en eldgammel veidemannskultur. Vi som er etablerte jegere, har et ansvar for å bringe jaktkunnskapene videre til unge og nye jegere. Det er et faretegn for kulturen vår at barn og unge spiser pølser og

1 2 3 4 3

1–4

ferdigmat uten å ane at råvaren er kjøtt fra tidligere levende dyr.

Deling av jakterfaringer I vår digitale tidsalder er det viktigere enn noen gang å føre den gamle veidemannsarven videre. Jaktpraten ved bålvarmen eller i sofakroken er derfor en viktig del av helheten rundt jakta. De drevne jegerne bør se det som et privilegium å dele av erfaringene sine. Den som vurderer å begynne med jakt eller er nybegynner, bør ikke være redd for å spørre om råd.

Gi de unge en god start De unge har en stor evne til å glede seg over og se detaljer i naturen. Barn og ungdom blir begeistret over møter med dyr, og har stor glede og nysgjerrighet når vi forteller om samspillet i naturen på en forståelig måte. Når anledningen byr seg, bør de også skånsomt bli fortalt at dyr kan dø på forskjellige måter, også ved jakt. Dette grunnlaget er viktig for alle som seinere skal bli ansvarsfulle jegere.

Bli med andre på jakt En god introduksjon til jegerlivet er å bli med venner, foreldre eller andre slektninger som observatør. En slik start på jakt gir et godt grunnlag for å finne ut om dette er noe man vil begynne med.

Ta med barn på jakt, men velg korte turer Det er bedre at barna maser om å få bli med og er godt forberedt når de er med på jakt første gang, enn at vi lar dem ta del før de er klare for det. Barn vil ofte synes det er spennende å få være med på jakt, men først må de voksne ha snakket om temaet. Husk at barnas første jaktturer bør være så korte at de ikke rekker å kjede seg.

4

ALT OM JAKT

11

5 6 7

Meld deg inn i en forening eller klubb I jegerforeninger, jaktklubber eller grunneierlag er det ofte hyggelige sammen­komster med foredrag eller instruksjon av skyte- eller jaktmessig karakter. Dette er viktige bidrag i retning av å bli en god eller bedre jeger.

Se kritisk på videoer eller innlegg på nettet Opptak fra jaktsituasjoner kan være både lærerike og underholdende. Husk at det som er tilgjengelig på nett og video, ofte er konsentrerte opptak av de mest intense situasjonene. Mye av det som vises er spennende, men det er viktig å være kritisk. I noen tilfeller står jeger og fotograf i forskjellig vinkel, slik at en tilsynelatende stygg skuddsituasjon likevel er grei. I andre tilfeller vises situasjoner der jaktetikken utvilsomt er lav og kritikkverdig.

Ta en tur på loppemarked Den som er i starten på en jegerkarriere, kan finne mye spennende på loppemarked.

Ikke sjelden tilbys bøker eller tidsskrifter som Villmarksliv, Jakt og Jakt og Fiske.

Dette er en fin mulighet til å få innblikk i mye av det som skjer på jaktarenaen til en svært rimelig pris. Ta også en tur i klesavdelingen. Eksempelvis er hvite plagg som egner seg til vinterkamuflasje, nesten gratis. Kikk også etter gamle telt som kan passe til kamuflasjer, og kanskje en sovepose som er fin å tre føttene nedi på en kald post ved reveåte.

10

12

ALT OM JAKT

FØR DU JAKTER 5–10

7

8 9 10

Opplev og lær om naturen Ved de aller fleste jaktformer er det en stor fordel at man har kjennskap til natur generelt og ikke minst til arten det jaktes på. Alle dyr og fugler har sine vaner, lyder og reaksjoner som er spesielle for arten. Jo bedre man kjenner disse, jo bedre forutsetning har man for å lykkes som jeger.

Tren, bli skogs- og fjellvant Å kunne ta seg lett fram i naturen og være i stand til å utnytte terrengformasjonene, men samtidig også kjenne begrensninger, er svært nyttig for en jeger. Slik erfaring oppnås bare ved å være mye ute. I det minste bør det legges inn noen treningsturer god tid i forkant av jakta. Gleden ved å jakte blir redusert om gåingen er et slit.

Praktiser utelivet Tenn bål, lær å forsere bekker og praktiser overnatting ute. Alt dette og mye mer kommer til nytte i jegerlivet. Tidlig opplæring og erfaring gir en verdifull ballast.

ALT OM JAKT

13

11

14

ALT OM JAKT

11

13

Ta bilde Rett som det er finner vi tegn etter fugler eller dyr vi ikke med sikkerhet kan bestemme. Ta bilde med mobil eller kamera, og finn ut hva du har sett ved å sammenligne med bilder i bok eller på nett.

Lær bruk av kart, kompass og GPS En viktig del av jakta er å finne fram i terrenget. Uten trening i det vil mange ha problemer med å lokalisere en jaktpost eller skjønne hvordan de skal finne tilbake til et utgangspunkt. Med GPS på klokka eller mobiltelefonen er vi godt hjulpet om vi mestrer bruken. Fordi vi kan komme i en situasjon hvor teknologien svikter, bør vi også ha lært å bruke kart og kompass. Både GPS og kart/kompass bør være med, i alle fall på litt lengre jaktturer.

Tren på å snu deg Ikke sjelden kan det mørkne når vi er på vei tilbake fra en jakttur. Da gjelder det å kjenne igjen åser, fjellformasjoner eller andre trekk i landskapet. Gjenkjenningen går langt lettere dersom vi på vei ut i terrenget snur oss innimellom. Vi får da merket oss landskapstrekkene fra samme retning som vi vil se dem på hjemveien.

13

ALT OM JAKT

15

11–14

14

For å kunne vite hvor viltet holder til, og hva slags vilt som har vært på ferde, er sporkunnskap viktig. Lær det i teori og praksis, og tren på å finne ut hvilken art som har lagd de sporavtrykk og sportegn du finner. Følger du sporene bak­­over, røpes det hvor viltet oppholder seg, hvor det hviler og ofte hva det spiser.

FØR DU JAKTER

12

Lær spor og sportegn

Jegerprøven Den som vil drive lovlig jakt, må være innlemmet i Jegerregisteret. For å bli registrert der må alle nye jegere avlegge jegerprøven og få et godkjent resultat på eksamen. Jegerprøvekurs arrangeres i regi av blant annet jegerog fiskeforeninger. Prisene på jegerprøvekurs kan variere noe, likeledes kvaliteten på kurset. Ingen blir utlært jeger eller klar for alle jakt­utfordringer ved å ta jegerprøven, men kurset gir en god innføring i jakt og jaktetikk.

15

16 17 18 19

16

Velg jegerprøvebok Det finnes flere jegerprøvebøker, og kvaliteten er litt varierende. Du må ikke nødvendigvis ha den boka jegerprøveinstruktøren anbe­faler, eller siste utgave, for å klare eksamen. Om en annen jegerprøvekandidat har ei annen bok enn deg, kan det være nyttig å kikke i hverandres bøker underveis. Om noe ikke skulle være med eller være lite utdypet i boka di, kan spesielle temaer og de siste endringene i aktuelle forskrifter googles på nettet.

Tren sammen Kontakt en annen ved jegerprøvekurset. Ta dere tid til en ettermiddag eller to sammen, der dere spør hverandre og/eller diskuterer spørsmål som er aktuelle.

Obs ved spørsmål om skuddsituasjoner Spørsmål ved jegerprøve-eksamen tar ofte utgangspunkt i en tegning med en jakt­ situasjon. All erfaring viser at du skal svare at det ikke bør skytes, dersom du er i tvil.

Kikk på gamle prøvespørsmål På nettet finner du eksempler på spørsmål som er gitt til jegerprøven. Der får du testet hvilket nivå du har, og hvilke områder du eventuelt bør lese mer på før eksamen.

Lær de spesielle artskjennetegnene Jegerprøvebøkene har illustrasjoner og beskrivelse av jaktbare arter. Du kan alternativt lære om de jaktbare artene og artskjennetegnene ved å lese og se bilder i fuglebøker, på nettet osv. Noen dyre- og fuglebøker har gode beskrivelser av de typiske artskjenne­tegnene. Lærer du disse, er du ekstra godt rustet til å klare denne delen av jegerprøve­eksamen.

ALT OM JAKT

20

23 24

20

La fornuften råde Under jegerprøveeksamen har nesten alle kandidater noe tvil rundt enkelte spørsmål. I mange tilfeller vil fornuftig resonnement og en vettug vurdering av hvert svaralternativ lede fram til riktig svar. Bruk heller sunn fornuft når du velger svar, enn tilfeldig tipping.

Sett spørsmål i sammenheng Noen ganger har spørsmål ved jegerprøveeksamenen litt sammenheng, slik at du ut fra ett spørsmål kan resonnere deg fram til svaret på et annet.

Svar på alle spørsmål Det er vanlig og ofte klokt å hoppe over og utsette spørsmål man ikke klarer å svare på etter litt tenking. Det kan imidlertid være fort gjort å glemme å svare på et av disse til slutt, så sjekk at alle spørsmål er besvart før skjemaet sendes inn.

Se over svarene Før du sender besvarelsen din, er det lurt å gå gjennom alle spørsmålene en gang til.

I tilfelle det er blitt satt feil svar i slurv eller full fart, vil du da oppdage dette.

17

ALT OM JAKT

17

15–24

22

På jegerprøven dukker det gjerne opp spørsmål med bilder av arter som har en forvekslingsart.

Tren litt på å skille disse. Eksempler er røyskatt (med sort halespiss) og snømus (uten sort halespiss), røy (avrundet hale) og orrhøne (litt kløftet hale) og hjort (lang nese, mørk nakke­ stripe) og rådyr (hvitt «speil» bak).

FØR DU JAKTER

21

Sjekk forvekslingsartene