PER OLAV BERGEM
ET MØTE MED
MØRKEMANNEN De mørke, skremmende og angstfylte bildene hans henger over alt i regionen. Hvorfor er Per Olav Bergems kunst så mørk? TEKST OG FOTO ERIK HATTREM
Først var det gata, som inneholdt en venn, så ble de enige om å danne forbund. Noen ganger er det å konspirere om å danne sådan forbund livsvarig. For Per Olav Bergem ble det nettopp det.
Per Olav skulle greie det målet, men veien fram skulle bli alt annet enn en spasertur.
Jeg og barndomskompisen i gata hvor jeg vokste opp, Dag Thorbjørn Nerbø, startet tegneklubb, forteller Bergem.
– Jeg sluttet på tegning-, form- og farge-linja, som navnet var ved Kviltorp Videregående skole i 1987. Jeg begynte da i jobb som klesselger under Johan Skar, forteller Per Olav og beretter om tiden da moldenserne først fikk oppdage Bergems strek. Strek satt av tusj på jeans.
BEGYNNELSEN
Det er noe av det første han husker rundt hvordan et liv med tegning og maling hadde sin begynnelse. De var begge seks eller sju år gamle og hadde en felles forståelse for tegning. Seinere skulle denne felles forståelsen også omfavne musikk og film. Per Olav og Dag Thorbjørn pushet hverandre med stadige utfordringer innen tegnekunsten. I dag er Nerbø arkitekt og holder til i Oslo. – Jeg begynte vel å fatte at jeg hadde noe å bidra med da jeg fikk karakteren S i forming i åttende klasse på ungdomsskolen. Men alt siden jeg var 10 år, hadde jeg vært bestemt på å ende opp som kunstner.
Alt som 17-åring var skolegangen over.
Per Olav var den første i Norge som adapterte noe som hadde oppstått i Bronx, New York under Hip hopens pure ungdom rundt 1983–84. Han brukte tusj og tegnet graffiti på dongeribuksene sine. Noe butikkeier Skar så salgspotensial i. Brått skulle «hele Molde» ha paintjeans. Suksessen ble landsomfattende og det hele kulminerte i at klesprodusenten Jeff dumpet 1500 bukser på gressplenen til Per Olav. – Det var en spennende jobb hvor jeg faktisk fikk benyttet min estetiske sans. Det var ikke så mye kunst det
17