Klimakrisen - også en helsekrise

Årets nyhetssak har uten tvil vært «Klimakrisen» og hva som kan vente oss dersom målet om å redusere global oppvarming ikke nås. Klimakrisen er også en helsekrise, idet en global oppvarming bare på et par grader vil kunne få alvorlige helsekonsekvenser.

Legeforeningen vedtok under landsstyre i 2019 en resolusjon om klima, miljø og folkehelse der det legges spesielt vekt på foreningens internasjonale pådriverrolle men også på Legeforeningens rolle som helsepolitisk rådgiver for norske myndigheter.

Klimasaken angår oss alle, både som enkeltmennesker men spesielt også som helsearbeidere. Vi har derfor i dette nummeret av Onkonytt utfordret tre sentrale aktører innen klimaforskning og helse til å komme med sine betraktninger rundt hvordan vi som helsepersonell og helsesystem kan bidra i kampen mot global oppvarming. Senter for klimaforskning (CICERO) presenterer bakgrunnsinformasjon og kommer med sine betraktninger om hva vi som helsearbeidere kan gjøre. Deretter forteller administrerende direktør i Helse-Midt Norge, Stig Arild Slørdal, hva spesialisthelsetjenesten i flere år har arbeidet med for å redusere virksomhetenes belastning på klima og miljø, og for å redusere vårt forbruk av ressurser. Tilslutt forteller leder av Legenes klimaaksjon Knut Mork Skagen om hva vi som leger kan gjøre. Det er ikke uten grunn at språkrådet har kåret «klimabrøl» til årets ord i 2019!

Pingvin: Gi en klem til 1,5. Hvis oppvarmingen begrenses til 1,5C vil det være en stor fordel for flere truede dyrearter – slik som denne Keiserpingvinen i Antarktis. Keiserpingvinen er allerede en truet art, men forskning viser at de vil ha store problemer allerede før oppvarmingen passerer to grader. Foto: Christopher Michel, CICERO