Nytt fra Norsk nevroonkologisk interessegruppe

BEHANDLING MED CDK4/6 HEMMERE VED METASTASER HOS PASIENTER MED HORMONRESEPTOR POSITIV BRYSTKREFT Handlingsprogrammet har inkludert anbefaling om bruk av palbociclib og etterhvert ribociclib i kombinasjon med aromatasehemmer eller fulvestrant i 2-3 års tid. Det har siden kommet ytterligere dokumentasjon for nytteverdien av slik behandling både i kombinasjon med aromatasehemmer og fulvestrant, samt at enda en CDK 4/6 hemmer, abemaciclib, har vist de samme effekter. Våre retningslinjer vil derfor oppdateres på følgende måte:

Effektene av palbociclib, ribociclib og abemaciclib på responsrater og overlevelse er sammenlignbare og oppfattes å være en klasseeffekt. Valg av medikament kan vurderes ut i fra bivirkningsprofil på individuelt grunnlag, og hvor medikamentene kan kombineres med enten aromatasehemmer eller fulvestrant avhengig av den enkelte pasients tidligere behandling og tilbakefallstidspunkt. På generelt grunnlag anbefales at pasienter starter med ribociclib/palbociclib fremfor abemaciclib, da bivirkninger i form av diare ved abemaciclib er mer utfordrende enn neutropenien ved ribociclib/palbociclib. Dersom pasienten har problemer knyttet til beinmargsdepresjon, slik som repeterende nøytropene infeksjoner, transfusjonsbehov e.l. kan abemaciclib være å foretrekke.

Nytt fra Norsk nevroonkologisk interessegruppe

Norsk nevroonkologisk interessegruppe (NNOIG) har eksistert i flere år, men har verken et styre eller en formelt utnevnt leder. Det er likevel god og hyppig kontakt mellom onkologene som arbeider i feltet. De siste årene har man hatt fokus på å få i gang kliniske intervensjonsstudier. Man har også arbeidet med handlingsprogrammer for de vanligste typene hjernesvulst, pakkeforløp for hjernekreft og harmonisering av stråleterapi mellom de onkologiske avdelingene.

PETTER BRANDAL Overlege

Avdeling for Kreftbehandling, Oslo universitetssykehus

KLINISKE INTERVENSJONSSTUDIER For pasienter med primær hjernesvulst pågår det flere kliniske intervensjonsstudier i Norge. Utprøvning av anti-PD1 medikamentet nivolumab ved glioblastom har foregått i to søster-studier; en for pasienter hvor MGMT-promotor i svulsten er metylert og en hvor MGMT-promotor er umetylert. Begge disse er randomiserte fase III-studier i oppfølging og stengt for inklusjon, og endelige resultater avventes. Det samme gjelder for en basket-studie med utprøvning av trametinib og dabrafenib til blant annet gliomer av alle grader med BRAF V600E-mutasjon. I en randomisert fase II-studie for pasienter med meningeom uten ytterligere mulighet for kirurgi eller stråleterapi, testet man effekten av medikamentet trabectedin. Dessverre fant man ingen gevinst av trabectedin og det var også høyere toksisitet i intervensjonsgruppen.

Aktive studier med pågående rekruttering i Norge retter seg mot pasienter med glioblastom https:// helsenorge.no/kliniske-studier:

- i DEN-STEM-studien blir autologe dendrittceller sensitisert mot hTERT, survivin og tumor stamcelle mRNA fra tumorsfærer. Dette er en fase II/III-studie for pasienter med MGMT umetylert glioblastom ved primærdiagnose, hvor pasientene randomiseres til standardbehandling eller modifisert standardbehandling og vaksinasjon. - i EORTC 1709-studien utprøves proteasomhemmeren marizomib. I denne fase III-studien inkluderes pasienter med IDH-negativt glioblastom ved primærdiagnose, og man randomiseres til standardbehandling med eller uten tillegg av marizomib. - IMPRESS-studien retter seg mot pasienter med glioblastom både ved primærdiagnose og ved recidiv. Her forsøker man å potensiere effekten av alkylerende kjemoterapi ved hjelp av losartan. Studien(e) er randomisert(e). - i BORTEM-studien inkluderes glioblastompasienter med recidiv og umetylert MGMT-promotor. Studien er ikke randomisert og alle pasienter får alkylerende kjemoterapi med tillegg av proteasomhemmeren bortezomib. - DIRECT-studien er åpen for glioblastompasienter med recidiv og man randomiserer mellom standardbehandling og standardbehandling med tillegg av disulfiram og kobber.

HANDLINGSPROGRAMMER Arbeidet med handlingsprogrammer har pågått i lang tid. Man har utarbeidet utkast til fem handlingsprogrammer, henholdsvis «Hjernesvulst generelt», «Høygradig gliom», «Lavgradig gliom», «Meningeom» og «Hypofyseadenom». Utkastene ble juni 2019 levert til Helsedirektoratet som nå har dem til vurdering. Arbeidsgruppen har bestått av onkologer og nevrokirurger fra UNN, St. Olavs, HUS og OUS, i tillegg til at man har hatt med endokrinolog, nevrolog, patologer, medisinsk genetiker og radiolog. Som ledd i arbeidet har man laget egne appendices for kjemoterapi og ikke minst for strålebehandling. Man hadde i handlingsprogramgruppen et håp om at handlingsprogrammene skulle komme på høring høsten 2019, men det ser ut til å bli tidligst på nyåret.

PAKKEFORLØP FOR HJERNEKREFT OG REGIONALT SAMARBEID Pakkeforløp for hjernekreft har vært gjennom en revisjonsrunde og ble oversendt til Helsedirektoratet tidlig på høsten. Basert på tilbakemeldinger fra pakkeforløpskodere og aktivitetsanalysemedarbeidere i OUS, har man så bedt om konkrete innspill til selve pakkeforløpsdokumentet fra dem. Disse innspillene vil ikke medføre store endringer, men ytterligere presiseringer opp mot hvilke hjernesvulstpasienter som skal og ikke skal inngå i «Pakkeforløp for hjernekreft». Oppdatert dokument sendes til Helsedirektoratet i løpet av desember.

Utspringende fra pakkeforløpstankegangen har man i Helse Sør-Øst utarbeidet et regionalt standardisert pasientforløp for pasienter med høygradig gliom (Høygradig gliom - standardisert pasientforløp). Dette pasientforløpet inneholder en del faglige anbefalinger, men først og fremst tydeliggjøres ansvarsforhold og logistikk rundt håndteringen av pasientgruppen. Inkludert i dette ligger forsøk på logistiske forbedringer, blant annet etablering av videobaserte regionale mdt-møter.

INNTEGNINGSVEILEDNING OG TOLERANSEGRENSER FOR RISIKOORGANER VED STRÅLETERAPI Som en spin-off fra handlingsprogramarbeidet har man arbeidet med et veiledende nasjonalt dokument for inntegningsveiledning og toleransegrenser for nevroonkologisk relevante risikoorganer ved stråleterapi. Arbeidet er gjort i regi av KVIST (KValitetssikring I Stråleterapi) under Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern). Onkologer, fysikere og stråleterapeuter fra UNN, St. Olavs, HUS og OUS har bidratt. Dokumentet har vært på høringsrunde til alle norske kreftavdelinger med stråleterapi og ligger nå hos KVIST for endelig vurdering og godkjenning.

«Handlingsprogram for hjernesvulst snart på plass»