Avtroppende leder har ordet

Kjære kollega!

Min tid som leder i NOF er over. NOF synes i media og blir lagt merke til. NOF jobber bredt, både internt i Legeforeningen og utadrettet. Det er tre områder som har vært spesielt viktige i disse årene og som jeg vil kommentere nærmere:

1) RESSURS SITUASJONEN Fem års overlevelse av kreft er nå på 70 %. Flere lever lenger med sykdom, flere kureres og prevalensen har økt med 200 % de siste 15 år. Politiske føringer angir at vi også skal ha økt fokus på langtidsbivirkninger. Dette tilsier et sterkt økende behov for onkologer. NOF har jevnlig utarbeidet behovsprognoser, senest i 2017. Siste analyse beregnet et behov for 350 nye spesialister de neste 10 år. Beregningen i 2017 var nøktern, behovet er nok større. Siden 2017 har den onkologiske behandlingen blitt ytterligere bedret for flere diagnosegrupper. HOD har definert onkologi som et «strategisk område», men det er uklart hva det betyr. Signaler til NOF vitner om svært travle dager, og mange føler at dagene ikke strekker til. NOF har vært tydelig til Legeforeningen og HOD for behov for mer ressurser til onkologien. Det er imidlertid RHF’ene som gjennom sitt «sørge for ansvar» definerer standard ogforsvarlighet, ikke vi onkologer.

Til tross for særdeles travle dager er rekrutteringen bra. Man kan lure på hvorfor. Svaret er nok utviklingen de siste 20 år med målrettet behandling og immunterapi. Vi har alle erfart at ny behandling kan gi ekstra år for alvorlig syke kreftpasienter. Endog kurasjon for noen. Dette gir inspirasjon og entusiasme. Utviklingen gjør at onkologer strekker seg lenger enn langt og går på akkord med seg selv. Interne behovsanalyser i «linja» blir gjerne lagt i en skuff. NOF oppfatter det derfor som legitimt å bruke media aktivt for å signalisere økt behov.

2) BESLUTNINGSFORUM / NYE METODER Beslutningsforum ble etablert i 2013- 14 som et resultat av innføringen av ipilimumab ved malignt melanom. Man så behov for kost-nytte vurderinger av nye medisiner og metoder. I hovedsak er det nye kreftlegemidler som blir lagt under lupen. Prosessen rundt Nye Metoder tar tid, og tid har alvorlig kreftsyke minst av. Konsekvensen er et privat marked som tilbyr behandling med godkjente EMA legemidler, men som ikke gis i det offentlige. Etter debatt i media og Tidsskriftet er det konsensus om informasjonsplikt til pasienter om nye muligheter, selv om vi ikke kan tilby behandling på eget sykehus. Dette setter onkologer i svært etisk utfordrende situasjoner, på grensen til utålelig. Det er vi som må fortelle at det finnes mulighet for annen behandling, men som ikke kan gis på eget sykehus. Lovforslaget om Beslutningsforum (St. proposisjon 55L 2018-19) gikk gjennom i Stortinget 13.12.19. Denne lovfester nå prinsippet om at man ikke skal følge opp pasienter som mottar behandling hos private aktører. Behandling av kreft er kompleks og de fleste kreftpasienter som mottar privat behandling har samtidig behov for oppfølging innenfor den offentlige spesialisthelsetjenesten. Det vil være en rekke situasjoner hvor det ikke er noe klart skille på hva som er oppfølging av legemiddelbehandling og hva som er en mer generell oppfølging av den kreftsyke. NOF sammen med Legeforeningen har protestert kraftig på lovforslaget, men våre innvendinger er ikke hørt. Det paradoksale er at vi nå med lovfestingen kriminaliseres hvis vi følger opp en pasient som får behandling gjennom private tilbydere. NOF bør og må fortsatt være en viktig stemme i denne debatten. Utviklingen til et todelt helsevesen er det ingen som ønsker.

3) OVER- OG UNDERBEHANDLING Legeforeningen tok i 2018 et initiativ for etablering av «Gjør Kloke Valg» i norsk helsevesen, https://beta.legeforeningen. no/kloke-valg/. Dette er en internasjonal kampanje som erkjenner at ikke alt som gjøres i helsevesenet er til beste for pasienten. Og erkjennelsen av at onkologien også har en jobb å gjøre, medførte at NOF er med i kampanjen. Og vi har nå kommet med de første råd. Rådene er ikke spesielt kontroversielle. Kampanjen er først og fremst basert på tanken om riktigst og mest skånsom behandling for pasienten, ikke for å spare penger eller ressurser. Press fra pasient og pårørende om aktiv tumorrettet behandling der den kliniske situasjon tilsier det motsatte, skjer hyppig. Disse råd kan være gode å vise til i slike utfordrende situasjoner. Men så er det viktig å ikke glemme fokus på eventuell underbehandling. I så måte er Nye Metoder og de forsinkelser vi ser tankevekkende, som gjør at NOF må være en pådriver for transparens og raskere vurderinger. Det viktigste for «Kloke Valg» er at vi utdanner leger med kunnskap og rygg til å stå i vanskelige situasjoner. Rom for god «mestersvenn» både kollegialt og organisatorisk må være høyt på agendaen ved alle utdanningsavdelinger.

Disse 6 år har vært lærerike og givende. Jeg vil takke mine styremedlemmer for et utmerket samarbeid og støtte i disse årene.

Med hilsen, Stein Sundstrøm Avtroppende leder Norsk onkologisk forening