Unntaket gjelder ikke campingplasser

Statskog kan i gitte tilfeller selge grunnen til lokale bedrifter, men unntaket gjelder ikke for drift av campingplasser som Sølenstua Camp og Hytter i Engerdal. – Statskog må forholde seg til lovverket, skriver Borghild Simengård, regionansvarlig for eiendom-drift i Sør-Norge.

Tekst: Tore Kristensen

Bransjebladet Camping har sendt Statskog flere spørsmål via e-post. Saken startet med at Statskog satte en takst på campingplassen på rundt 1,5. million kroner, mens campingplasseieren Ann-Mari Hagen har fått en takst på 50 000 kroner fra egen takstmann. Hun fikk først en økning på festeavgiften fra 20 000 til 70 000, siden ble tallet nedjustert til 39 000.

Hvordan kan dere forklare det enorme avviket, og hvorfor ble ikke ny takst hentet inn fra Statskog før etter lang tid og mange diskusjoner med leietageren? − Hovedårsaken til at det er så stor forskjell mellom de ulike verdivurderingene er at mandatet, eller bestillingen som de ulike taksørene har fått er ulike. Statskog ber om en vurdering av råtomtverdi ut fra hva tomta er brukt til eller ut fra hva reguleringsplanen tilsier. Den taksten som Ann-Mari Hagen på Sølenstua innhentet, hadde tatt utgangspunkt i verdi som om det var utmark/skog uten å ta hensyn til at det var regulert til campingplass. Da blir det stor forskjell på verdien, skriver Borghild Simengård i Statskog.

Hun forteller at de innhentet ny en takst etter at vi fikk tilsendt Ann-Mari Hagens takstgrunnlag.

RÅTOMTVERDIEN BLE ENDRET FRA 30 TIL 20 KRONER

Statskog opplyser at utgangspunkt for tomteverdi var fra tidligere takster (innhentet i 2004) og sammenlignbare virksomheter.

− Vi mente på bakgrunn av det at verdien på campingtomta var kr 30/ m². Dette var lagt fram som vårt forslag som grunnlag til festeavgift i vårt første møte med Ann Mari Hagen v/Sølenstua Camp og Hytter. Dette ble senere sendt som et skriftlig forslag. Ann-Mari sendte over en kort tilbakemelding om at de ikke var enige og at de ville komme tilbake med en nærmere redegjørelse, og eventuelt innhente egen takst, forteller Simengård. Høsten 2020 fikk de tilsendt takstrapporten fra Ann-Mari. − Denne taksten var som sagt, etter vår mening, en skogtakst som ikke samsvarte med vanlige råtomtverdier der formålet med bruken eller reguleringsplan må legges til grunn. Den taksten hadde en arealverdi på kr 50 000,- som du skriver. På bakgrunn av det mente vi det beste var at vi innhentet en ny takst og informerte Ann-Mari om det. Det ble gjort, og hun ble invitert til å være med på befaringen og komme med sine innspill til taksøren. Ny takst sa oss at verdien var på kr 20/ m². Den tomteverdien er nå akseptert av flere av våre festekunder i Engerdal, skriver Simengård i Statskog.

MÅ BEDRE DIALOGEN

Det som ofte i utgangspunktet er en råtomt blir over år (og generasjoner) tilført store verdier. I tilfelle Sølenstua har de gjennom 40 år selv bekostet, vann, kloakk, el-forsyning i tillegg til bygningsmassen på tomta. De har til og med betalt for å få laget reguleringsplan for området.

I hvilken grad tar Statskog hensyn til

− Hovedårsaken til at det er så stor forskjell mellom de ulike verdivurderingene er at mandatet, eller bestillingen som de ulike taksørene har fått er ulike, sier Borghild Simengård regionansvarlig for eiendom-drift i Sør-Norge. (Foto: mobilbilde tatt av Borghild Simengård)

verdiøkningen de enkelte bedrifter tilfører festetomter? − Den verdiøkningen en festekunde tilfører tomten er ikke en del av råtomtverdien. Det betyr for eksempel at vi som grunneier ikke kan øke tomteverdien eller festeavgiften på bakgrunn av at en kunde har bygd et stort fint hus eller investert i infrastruktur på tomten, så det blir hensyntatt. Det er formålet eller bruken av tomten som er avgjørende, ikke hva kunden har bygd opp, svarer Simengård Hvordan regner dere inn disse momentene for at ikke festetager skal sitte igjen med en følelse av at de blir straffet med økte avgifter på grunnlag av verdier de selv har tilført festetomta? − Vi informerer, men vi må bli bedre i dialogen med våre festekunder slik at det ikke skal være noen misoppfattelser ved dette, mener hun.

Statskog er landets største grunneier og forvalter i underkant av 15 000 festeavtaler. Bildet viser Agnabu ved Valdrestjønna i Espedalen som er en del av Statsallmenningen. (Foto: Statskog SF)

FJELLOVEN SIER NEI TIL SALG

Campingplasseieren ønsker å kjøpe tomta slik flere andre reiselivsbedrifter i Engerdal har fått gjort fra Statskog, men Ann-Mari Hagen har fått nei. Hvorfor? − Det er fordi dette er statsallmenning, og i statsallmenninger forvalter vi eiendommene ut fra fjelloven som igjen sier at vi ikke kan selge, med noen få unntak. Unntaket gjelder ikke campingplasser, annen reiselivsnæring eller fritidsboliger blant annet. Vi har cirka 26 millioner dekar med statsallmenning i Norge og vi kan ikke gjøre unntak fra regelen i Engerdal, forteller Simengård.

Ann-Mari Hagen har også tilbudt seg å gjøre et makeskifte der hun overfører deler av landbrukseiendommen hun eier i Engerdal i bytte mot eiendommen der campingplassen ligger. Dette har blitt avvist av Statskog. Hvorfor? − Vi anser makeskifte som salg, men med en annen oppgjørsform enn penger. Slik sett blir svaret som om det skulle vært et ordinært salg, som vi ikke kan gjennomføre.

FJELLSTYRET KAN MENE HVA DE VIL

Det lokale Fjellstyret og kommunen støtter at hun skal få kjøpe eiendommen. Hvorfor blir ikke dette tatt med i vurderingen? − Fjellstyret og kommunen må selvfølgelig mene det de vil om salg, men Statskog må, og skal, forholde oss til lovverket. Vi kan orientere om at fjellstyrene får halvparten av festeavgiften fra kontrakter som gjelder hytter og overnattingsvirksomheter. Det betyr at for mange fjellstyrer i Norge er dette kjærkomne årlige inntekter, opplyser Simengård.

Ser ikke Statskog at små reiselivsbedrifter i distriktene har små driftsmarginer og at selv mindre justeringer kan være fatale? − Det gjør vi. Vi har flere tusen kontrakter, gamle og nye. I de tilfeller der festeavgiften har ligget på et lavt nivå over lang tid har vi full forståelse for at det blir reaksjoner der det blir en stor økning av festeavgiften. Vi er innstilt på å finne gode løsninger og vi tilbyr blant annet økning av festeavgiften i trinn fordelt over flere år. Det er også derfor det er så viktig for oss å innhente takster på tomteverdi som nettopp tar hensyn til beliggenhet og formål med tomta.

Ser ikke Statskog merverdien disse selskapene gir til utsatte småkommuner? − Jo det gjør vi, og det er et viktig moment også for oss. Derfor er vi positive og bidrar til at aktører får mulighet til å etablere virksomheter på statens grunn om det er på statsallmenning eller om det er på ordinær statsgrunn. Det er også viktig at vi blir enige om festekontrakter som har en så riktig festeavgift som mulig. Festeavgiften skal ikke være for høy, men den skal heller ikke være for lav, svarer regionansvarlig for eiendom-drift i Sør-Norge.

ØNSKER Å VÆRE RETTFERDIGE

Saken om økte festeavgifter i Innlandet rammer rundt 70 reiselivsbedrifter. Hva er tilstanden ellers i Norge? Vi har grunn til å tro praksisen med å øke festeavgiftene betydelig ikke bare rammer Innlandet. − Utover det som er kommentert over kan jeg vise til det du viser til fra utdrag av det som NRK skrev tidligere i vinter, svarer Simengård.

Daglig leder i Statskog SF, Gunnar Lien, sa da til NRK at fastsetting av festeavgifter er vanskelig, men at Statskog ønsker å være rettferdige. Han vil ikke kommentere saken om Sølenstua camping, men uttaler seg på generelt grunnlag. – Vi prøver å finne en balanse hvor vi tar vare på verdien som ligger der på vegne av fellesskapet, samtidig som det skal være grunnlag for å drive næringsvirksomhet, sa Lien til NRK. Han mener Statskog ikke kan ta så lite i leie for sine eiendommer at det virker konkurransedrivende. Men svar på hvor mange andre reiselivsbedrifter i Norge som får økte festeavgifter gjenstår det å få klarhet i.