Kjemper for livsverket

Statskog mer enn tredoblet festeavgifta fra 20 000 til 70 000 kroner for Sølenstua Camp og Hytter som Ann-Mari Hagen og familien har bygd opp over 40 år. − Nå har Statskog redusert avgifta til 39 000, men saken er ikke over av den grunn, forteller Ann-Mari som nå sloss for å få kjøpt eiendommen.

Tekst: Tore Kristensen

Sølenstua Camp og Hytter er en familiebedrift som Ann-Mari Hagen overtok fra foreldrene i 2007. I 2019 hadde festeavtalen med Statskog vart i 50 år. − Da sa de opp avtalen. Jeg tenkte at jeg kunne få kjøpe tomta og sendte en søknad, men fikk nei. Statskog sa at de ikke kunne selge, forteller Hagen.

Hun mener at en festeavtale ikke er veldig fremtidsrettet og ikke forutsigbar nok. Det finnes ulik varighet på slike avtaler, og for de fleste vil avtalen gjennomgå en større regulering enten hvert 10. eller 20. år, i tillegg til årlig justering i henhold til KPI (konsumprisindeksen). − Du risikerer da at du får pålagt store uforutsette leiekostnader i løpet av avtaleperioden. Jeg mener at det bør være mulig å få løse inn avtalen etter 50 år. Det er vi som har gjort alt av verdiskapning på tomta. I tillegg til byggene har vi laget eget godkjent anlegg for kloakk, vann og el-tilførsel. Til og med reguleringsplanen har vi betalt for. Det er så urimelig at Statskog da skal få verdien vi har bygget opp gjennom to generasjoner, sier hun.

BEDRE FORUTSIGBARHET

Statskog mener tomta er verdt en million kroner. Ann-Maris takstmann mener verdien ligger på en brøkdel av dette, og har satt verdien til 50.000 kroner. − Jeg kjemper mot Statskog for å kunne drive videre, og har endt opp med at det eneste som er viktig nå er å eie tomta for å få bedre forutsigbarhet. Hvis man eier, gir det bedre muligheter til å få lån og det øker viljen til å fortsette å investere i bedriften. Det er alltid noe som må gjøres i en reiselivsbedrift. Men de selger ikke i Statsallmenningen sier de, selv om jeg vet at det har de gjort det før, forteller Ann-Mari.

Hun synes at det bør være mulig for henne og en del andre å få løse inn tomtene

− Jeg kjemper mot Statskog for å kunne drive videre, sier Ann-Mari Hagen ved Sølenstua Camp og Hytter i Engerdal. (Foto: Sølenstua Camp og Hytter) sine. Men hun tror folk er litt redde for Statskog som kan gjøre som de vil.

HAR FORHANDLET I ÅREVIS

− Hvis vi ikke blir enige, kan de kreve at jeg rydder hele tomta før jeg levere den tilbake, da blir man personlig konkurs. Du er fanget og må skrive under, med eller uten bruk av advokat. Eller så kan du selge, men hvem vil kjøpe noe så uforutsigbart, spør hun og legger til at vi lever da ikke på 1800 tallet lenger. − Dette er nesten som en leilendingavtale. Det viser seg at andre også har fått enorme økninger. Hvis man inngår en ny festeavtale og kan forvente slike økninger, blir det vanskelig å drive reiselivsbedrift i distriktsnorge. Statskog sitter med all makt og kan kreve hva de vil. Jeg sitter og forhandler med dem for tredje året på rad. De har moderert seg litt, men saken er ikke over, forteller en kamplysten campingeier.

Til nå har saken kostet henne en masse tid, frustrasjon og noen hundre tusen i advokatutgifter.

KONKURRENTEN MÅTTE LEGGE NED

Hagen forteller at Statskog tidligere har solgt eiendommer til flere reiselivsbedrifter i Engerdal kommune. Derfor har hun vanskelig for å forstå hvorfor ikke hun får kjøpe. I nabolaget er det to som har fått kjøpt tomt, mens andre har måtte legge ned. Den nærmeste campingplassen, Sølenstua Motell og Caravan, måtte legge ned på grunn av firedobling av tomteleia i 2008. Saken den gang dreide seg om en økning fra 4000 til 21 000 kroner. «I 2006 hadde jeg en inntekt på campingplassen på 22 000 kroner. Da Statskog økte grunnleia til 21.120 kroner, sa det seg selv. Utgifter på daglig vask av sanitæranlegg og strøm kommer i tillegg på utgiftssiden. Det blir minus i regnskapet. Jeg kan ikke drive en turistbedrift med underskudd. Derfor sluttet jeg.» Sa eier og driver Kjetil Magne Haugen til Østlengingen.no.

Det er et godt eksempel på hvor sårbare små reiselivsbedrifter er for selv små endringer i driftsgrunnlaget.

STATSKOG VIL HELLER IKKE BYTTE TOMT − Det er mulig at de som har fått kjøpe

STRIDENS KJERNE: Sølenstua Camp og Hytter ligger naturskjønt til på statlig grunn i fjellbygda Engerdal. (Foto: Sølenstua Camp og Hytter)

tomter kan knyte salget til at tomten har vært landbruksareal tidligere og at de derfor var salgbare? Jeg vet ikke, men jeg har en gård som ligger fem kilometer unna. Jeg har foreslått at vi kan bytte deler av den tomten tilsvarende tomta til campingplassen i et makeskifte fra den ene til den andre eiendommen. Men Statskog vil ikke gå med på den løsningen heller, forteller Hagen.

− Vi er mange bedrifter som er i samme situasjon. Men Fjelloven styrer, selv om både kommunen og Fjellstyret ønsker at jeg skal få eie tomta mi, fortelle Ann-Mari. Hun trekker også fram at dette ikke bare dreier seg om hennes bedrift. − Vi er 1000-1200 innbyggere her i kommunen. Bygda er fraflytningstruet, men gjester hos oss bidrar til resten av kommunen også. Reiselivsbedrifter i dag holder distriktene oppe. Så har vi koronatider i tillegg. Det er sårbare bedrifter alt sammen rundt oss. Jeg vil ikke ha en ny slik runde igjen med Statskog om 10 eller 20 år. Jeg vil sitte på sikker grunn og drive bedriften og investere i en trygg fremtid.

Tilfeldig og uforutsigbar

Sognefjellhytta fikk seksdoblet festeavgiften

Statskog er landets største grunneier og forvalter i underkant av 15 000 festeavtaler. I Engerdal eier de hele 85 % av grunnen i kommunen. Politikerne i den lille kommunen krever nå en endring, slik at Statskog ikke lenger kan kreve like høye festeavgifter. Lokalpolitiker Halvor Hansson (Sp) mener striden rundt Sølenstua camping er et eksempel på hvor tilfeldig og uforutsigbar innkrevingen av festeavgifter er. – Det gjør det vanskelig å drive næringsutvikling i kommunen, sier Hansson i en kommentar til NRK tidligere i vinter. Lokalpolitikerne får støtte fra stortingspolitiker Nils Kristen Sandtrøen (Ap). Han beskylder Statskog for å være mer opptatt av inntjening enn å ivareta lokale arbeidsplasser. – Slik politikk virker kanskje ikke uheldig i en forelesningssal på BI, men når vi skal styre et land, må vi tvert imot tenke helhet og bygge lokalsamfunn og arbeidsplasser og trygge framtida, sier Sandtrøen til NRK.

Ifølge Statskog er det ca. 70 kontrakter knyttet til reiseliv, da definert til å være overnatting og serveringssteder som rammes av økte avgifter i Innlandet. ■ Vasetstølen AS som er presentert en økning fra 25.000 kr til 65.000 kroner ■ Brennabu leirskole som får en økning fra 139.000 kr til 255.000 kroner. ■ I Engerdal var økningen for Sølenstua

Camping fra 20.000 kr til 70.000 kr, men er

nå justert til 39.000 kr. ■ Sognefjellhytta fikk økt sin festeavgift fra 11.250 kr til 75.000 kr. Med kostbar advokatbistand ble det etter hvert enighet om 40.000 kr.

Flere bedrifter har gjort henvendelser til ulike politiske fora, bl.a. Hindsæter i Vågå, vedrørende den uhensiktsmessig store økningen i festeavgift, som også tar opp dette i lys av en svært krevende tid for næringen med statlige restriksjoner på drift pga. pandemien. I et åpent brev skriver eierne av Hindsæter: «Vi mener det ikke kan være grunnlag for å kreve festeavgift av en fester når grunneieren fjerner grunnlaget for drift.

KILDE: Hovedutvalg for næring Innlandet fylkeskommune