Kapittel 1 SISTE NYTT
Knekkebrødet knakk i to da Tiril smurte smør på det. Hun la en osteskive på hver av delene og tygde den ene i seg.
Moren skrudde opp lyden til TV-en på kjøkkenbenken. Det var nyheter.
«Den 31 år gamle smykketyven Ronja Horgen rømte i dag fra fengselet på Askmo», sa nyhetsoppleseren på skjermen. Tiril sluttet å tygge.
På TV-skjermen dukket det opp et bilde av den rømte forbryteren. Hun hadde smalt ansikt og mørkt, langt hår. Øynene var små
13
og nesten sorte. De satt tett og fikk henne til å se skummel ut.
«Horgen ble arrestert før sommeren, etter å ha stjålet de berømte Maximillian-juvelene», fortsatte nyhetsoppleseren mens et bilde av noen gullsmykker med røde, grønne og blå edelstener ble vist fram.
«Selv om Horgen ble dømt for tyveriet, ble smykkene aldri funnet», sa nyhetsoppleseren. Så gikk han over til å snakke om hvor verdifulle og sjeldne Maximillianjuvelene var.
Det gikk i kjøkkendøra. Åtto løftet hodet og begynte å logre.
Oliver kom inn på kjøkkenet.
«Har du sett solbrillene …» begynte han, men Tiril hysjet på ham og pekte på TV-en.
Oliver kikket på skjermen.
«Jeg husker da de ble stjålet», sa han.
«Det var på alle nyhetssendingene. Hun slo ned han som eide juvelene, og stakk av på motorsykkel.»
«Hun har rømt fra fengselet», forklarte
Tiril og tok en bit av knekkebrødet.
Moren hennes satte lyden på TV-en enda litt høyere.
Nyhetsoppleseren kom tilbake i bildet.
«Ronja Horgen rømte ved å gjemme seg bak i en lastebil som hentet skittentøy fra fengselet», forklarte han.
Videoopptak av en liten blå lastebil dukket opp på skjermen. På siden av bilen var det tegnet glinsende såpebobler og sengetøy som hang til tørk på en snor. Valen vaskeri sto det med store, hvite bokstaver.
«Valen vaskeri!» utbrøt Tiril. «Det ligger jo her i Elvestad!»
«Jeg kjenner han som eier det», sa moren hennes. «Henrik Valen. Vi gikk sammen på skolen.»
«Store politistyrker jakter nå på rømlingen», ble det sagt på TV-en. «Hun anses som farlig, og dersom noen ser henne, bes de om å kontakte politiet umiddelbart.»
Neste nyhetsinnslag handlet om at prisene på mat var blitt høyere. Moren til Tiril skrudde ned lyden.
«Hvis Ronja Horgen har blitt med vaskeribilen, betyr jo det at de har kjørt hit til Elvestad med henne», sa Tiril og la knekkebrødet ned på tallerkenen.
Oliver skjønte hva hun tenkte:
«Kanskje hun skjuler seg et sted i nærheten», sa han og kikket mot kjøkkendøra.
