I Hjerteskogen, under en lykkelig stjerne, bor en enhjørningflokk i skyggen av trærne.
Hjerteskogen ligger i Drømmenes land der blomstene vokser til himmelens rand!
Steinene er myke i puserosa plysj. Til kvelds serveres kjeks, for brødskiver er fysj!
Da dronningfeen var på besøk en gang i tiden, ble skyene til sukkerspinn og har vært det siden.
Her er det sol hver eneste dag, alt er helt kanon. Det finnes ingen sorger, det er forbudt å skyte non.
En magisk morgen spratt en enhjørning ut av et egg. Pøh, ut av et egg? Den var jo ingen klegg.
Og mammaen var heller ingen høne. Eh, nei, det med egget var en skrøne ...
For det heter jo ikke egghjørning! Hva er det for noe fjas? Å ha et egg som horn jo, det hadde vært stas!
En enhjørning bor i mammaens mage, vet du vel!
Til den hopper ut med hornet først, helt av seg selv.
Mammaen fylles av glede, men også av smerte, fordi ... Vel, så mye mer om det trenger vi kanskje ikke si.
Den vesle enhjørningen var både velskapt og skjønn. Den ble beundret av alle som skogens egen sønn.
Manken var fyldig og fløyelsmyk, pelsen blank som et fossestryk.
For et hode, for et horn, for et blikk så bløtt ... Alt ved enhjørningen var så dikkedikkesøtt!
Men var den blitt født i feil skog, på feil jord?
Den følte seg så fremmed, og sa ikke et ord. Ikke engang for å være grei? Vel, det hendte den sa:
Et utmerket ord, syntes den selv.
Det eneste ordet den hadde bruk for.
sa den til vask, til mat, til skole, til idrett.
«Nå vet jeg hva vi kaller den!» lød det oppglødd fra en slektning. «En enhjørning som sier nei til alt, det er og blir en NEIhjørning.»
