Elle, melle deg fortelle, skipet går ut i år. Rygg i rand, to i spann Snipp, snapp, snute Du ... er ... ute!
Kapittel 1
UNDER SNØEN
Etter måneder med kaldt og grått vær hadde sola kommet fram, og vinteren var i ferd med å slippe taket. Snøen smeltet, og vannet rant i små bekker langs fortauskantene. Men det var fortsatt noen store snøhauger igjen på fortauet. Åtto plasket gjennom sølepyttene med halen i været. Tiril plukket opp litt våt snø fra veikanten og klappet den sammen til en snøball. Hun siktet på en lyktestolpe, kastet og traff. Snøen sprutet utover. 13
«Hvordan skal vi finne ut av det?» sukket Tiril. «Det har jo vært minst et par innbrudd i uka mellom slutten av november og begynnelsen av april.» «Her er enda et», sa Oliver og lente seg mot dataskjermen. «Husker du vi leste om det?» Tiril kikket over skulderen hans. «Maleriet til Luna Frost», sa hun.
De hadde lest saken sammen en gang de var på kontoret. Kunstmaleren Luna Frost hadde flyttet til Elvestad rett før jul. Mens hun var på påskeferie, hadde det vært innbrudd hos henne, og et av de mest verdifulle maleriene hennes var blitt stjålet. «... brutt opp kjellerdøra», leste Oliver. «Det stemmer jo …» Han skrollet nedover på skjermen. I saken var det et bilde fra et overvåknings kamera som hadde filmet innbruddet. Tyven på bildet holdt på å hekte maleriet ned fra veggen. Bildet var litt mørkt og grumsete, men man så at tyven hadde på seg en sort finlandshette og hansker. Lenger ned i artikkelen var det bilde av selve maleriet. «Vent litt», sa Tiril. «Zoom inn på bildet.»
25
Kapittel 4
KUNSTNEREN
Damen i døråpningen rettet på brillene. «Vet dere noe om det?» spurte hun. «Vi fant denne», sa Oliver. Han holdt fram hjørnebiten til bilde rammen. Luna Frost tok imot og studerte den lenge. «Dette må dere nesten komme inn og fortelle mer om», sa hun. «Ta med dere hunden.» De fulgte etter henne gjennom gangen og inn i stua. Alle veggene var fulle av malerier. «Maleriet hang her», sa hun og pekte på en tom plass på stueveggen. 36