© Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes, 2023
© Bonnier Norsk Forlag, 2023
Omslag og illustrasjoner: Hans Jørgen Sandnes
Farger, sats og layout: Sandnes Media AS v/Ann-Kristin Lie og Lars Thorsen
Trykk: Livonia Print, Latvia 2023
Boken er satt med: Sabon 15/22
ISBN 978-82-3471-346-0
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Bonnier Norsk Forlag er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
VIKINGSVINDLER
PRIVATDETEKTIV
Navn: Tiril Olsen
Kodenavn: Falken
Bosted: Elvestad ................................................
PRIVATDETEKTIV
Navn: Oliver Tangstad
Ravnen
Elvestad ................................................
Oliver Tangstad
SPORHUND
Navn: Åtto
Kodenavn: -
Bosted: Elvestad
SAK NR. 216: VIKINGSKATTEN
I denne historien gjelder det å ha øynene med seg. På hver side er det en gave. Spor og ledetråder ten og I bildene. kelig, kan du alltid bla videre og FInne svaret på neste side.
Bli med og løs mysteriet!
ID: 2007635 Tiril Olsen
Vikingskipet
Tiril, Oliver og Åtto sto bredbeint foran i vikingskipet, sammen med bestefar Franz og mannen som hadde invitert dem om bord.
Han het Roar Rødskjegg og så ut som en ekte vikingkonge. Det store skipet gikk for fulle seil. Vinden rusket i hestehalen til Tiril. Bølgene slo mot baugen foran dem, og salt sjøvann sprutet opp på hver side.
Det var ikke et ekte vikingskip, men en kopi av skipet som Elvestads kjente vikingkonge Hagbard Junge eide for tusen år siden.
Om bord i skipet sitt hadde Hagbard hatt en verdifull skatt, men ingen visste hvor den var nå. Sannsynligvis måtte den være gjemt et sted langs kysten.
Bestefar Franz og Roar Rødskjegg sto sammen med Tiril og Oliver og speidet mot land.
«Jeg har lett etter den skatten i årevis», sa Rødskjegg. «Snart har jeg snudd alle steiner.»
«Hvilke steiner?» spurte Oliver.
«Det er bare et uttrykk», forklarte Rødskjegg. «Det betyr at jeg har undersøkt og lett overalt. Bestefaren din er det siste håpet mitt.»
«Det er bare hyggelig å kunne hjelpe til», sa bestefar Franz.
«Spesielt når vi får være med på et ekte vikingtokt.»
Tiril og Oliver smilte mens de så seg rundt. Nesten alt om bord i skipet så ut slik det måtte ha gjort i vikingtiden – og både Tiril, Oliver og bestefar Franz hadde fått utdelt vikingklær.
«Det er som å være i vikingtiden», sa Oliver.
«Bortsett fra fem ting, da», sa Tiril.
KAN DU FINNE FEM TING
SOM IKKE FANTES I VIKINGTIDEN?
Reiserute
«Vent litt», ba Rødskjegg. «Jeg skal bare hente noe i sekken min.»
Han forsvant bakover i båten.
«Hva skal du egentlig hjelpe ham med?»
spurte Tiril bestefar Franz.
«Jeg skal prøve å tyde noen gamle vikingtegn og symboler», svarte han.
«Rødskjegg mener de kan lede oss til skatten.»
Oliver nikket. Bestefar Franz var ekspert på koder og hemmelige tegn.
«Har du kjent ham lenge?» spurte han.
«Bare noen dager», svarte bestefar Franz. «Han var hos meg i begynnelsen av uken.»
Rødskjegg kom tilbake med et gammelt kart.
«Nå skal vi se … vi er her nå.»
Han satte fingeren på kartet.
«Vi passerer snart to øyer på babord side …»
«Babord er venstre», forklarte bestefar Franz.
«Deretter skal vi dreie mot styrbord, rundt et nes og inn en fjord. Der skal vi gjøre strandhugg, altså gå i land, i den tredje bukta på styrbord side.»
Oliver speidet mot land og kikket ned på kartet igjen. De var snart framme.
HVOR SKAL DE GÅ I LAND?
Landgang
Innerst i bukta var det bygget en hel vikinglandsby. De så den på lang avstand.
«Dette stedet er for folk som liker å kle seg ut og late som at de lever i vikingtiden, akkurat som meg. Og så kommer det en del turister hit for å se på. Dessuten sies det at Hagbard Junges skatt befinner seg her et sted.»
Seilene ble tatt ned, og skuta la til ved brygga.
«Du kan ta sekken», sa Rødskjegg til bestefar Franz og pekte på en kasse som det var festet bæreseler på. «Der er alt utstyret vi trenger.»
Tiril og Oliver hjalp bestefar Franz med å få kassa opp på ryggen.
«Jeg trodde du skulle hjelpe ham med å løse koder», sa Tiril. «Ikke bære tingene hans.»
«Det går bra», sa bestefar Franz med lav stemme. «Den er ikke så tung.»
«Får du betalt for å hjelpe ham?» spurte Oliver.
«Nei, men han har lovet å dele finnerlønnen med oss – hvis vi hjelper ham å finne skatten.»
«Er det en finnerlønn?»
Bestefar Franz nikket.
«En sånn skatt hører hjemme på et museum, slik at alle kan få se den og høre historien bak, men museet betaler finnerlønn.»
De gikk i land. Vikinglandsbyen var full av markedsfolk, håndverkere, gjøglere, musikk og typisk vikingmat.
«Vi skal møte Vargulf ved rundhuset», sa Rødskjegg og begynte å gå.
«Vargulf?» spurte Oliver. «Heter han det?»
«Det er vikingnavnet hans», forklarte Rødskjegg. «Egentlig heter han Vegard. Han er handelsmann, og har noe til oss.»
HVOR KAN DE FINNE VARGULF?
