1 minute read
Reiserute
«Vent litt», ba Rødskjegg. «Jeg skal bare hente noe i sekken min.»
Han forsvant bakover i båten.
Advertisement
«Hva skal du egentlig hjelpe ham med?» spurte Tiril bestefar Franz.
«Jeg skal prøve å tyde noen gamle vikingtegn og symboler», svarte han.
«Rødskjegg mener de kan lede oss til skatten.»
Oliver nikket. Bestefar Franz var ekspert på koder og hemmelige tegn.
«Har du kjent ham lenge?» spurte han.
«Bare noen dager», svarte bestefar Franz. «Han var hos meg i begynnelsen av uken.»
Rødskjegg kom tilbake med et gammelt kart.
«Nå skal vi se … vi er her nå.»
Han satte fingeren på kartet.
«Vi passerer snart to øyer på babord side …»
«Babord er venstre», forklarte bestefar Franz.
«Deretter skal vi dreie mot styrbord, rundt et nes og inn en fjord. Der skal vi gjøre strandhugg, altså gå i land, i den tredje bukta på styrbord side.»
Oliver speidet mot land og kikket ned på kartet igjen. De var snart framme.
Landgang
Innerst i bukta var det bygget en hel vikinglandsby. De så den på lang avstand.
«Dette stedet er for folk som liker å kle seg ut og late som at de lever i vikingtiden, akkurat som meg. Og så kommer det en del turister hit for å se på. Dessuten sies det at Hagbard Junges skatt befinner seg her et sted.»
Seilene ble tatt ned, og skuta la til ved brygga.
«Du kan ta sekken», sa Rødskjegg til bestefar Franz og pekte på en kasse som det var festet bæreseler på. «Der er alt utstyret vi trenger.»
Tiril og Oliver hjalp bestefar Franz med å få kassa opp på ryggen.
«Jeg trodde du skulle hjelpe ham med å løse koder», sa Tiril. «Ikke bære tingene hans.»
«Det går bra», sa bestefar Franz med lav stemme. «Den er ikke så tung.»
«Får du betalt for å hjelpe ham?» spurte Oliver.
«Nei, men han har lovet å dele finnerlønnen med oss – hvis vi hjelper ham å finne skatten.»
«Er det en finnerlønn?»
Bestefar Franz nikket.
«En sånn skatt hører hjemme på et museum, slik at alle kan få se den og høre historien bak, men museet betaler finnerlønn.»
De gikk i land. Vikinglandsbyen var full av markedsfolk, håndverkere, gjøglere, musikk og typisk vikingmat.
«Vi skal møte Vargulf ved rundhuset», sa Rødskjegg og begynte å gå.
«Vargulf?» spurte Oliver. «Heter han det?»
«Det er vikingnavnet hans», forklarte Rødskjegg. «Egentlig heter han Vegard. Han er handelsmann, og har noe til oss.»
