OVERSATT FRA FINSK AV MIKAEL HOLMBERG, MNO
En tidlig morgen kjører Tysland og Terje til jobben i den røde lastebilen.
I dag skal de jobbe med asfalt. Tysland forteller Terje at slitt og gammel asfalt må rives opp for at man skal kunne legge ny vei.
Visste du, Terje, at asfalt lages av knuste steiner og noe som heter bitumen?
I Norge finnes det nesten 100.000 km asfalterte veier. Å vedlikeholde veiene er et stort og viktig arbeid. Når veien er i god stand, kan alle biler kjøre jevnt og trygt. Det gjør også at sykebiler og brannbiler kan nå fram raskt til folk som trenger hjelp.
Å,nei! Jeg traff et hull i veien!
Teleskader
Bitumen lages av olje og er hardt. Men gjett hva som skjer når du varmer det opp?
Det blir flytende!
Steinmateriale lages ved å sprenge løs svære steinblokker og deretter knuse dem. Steinene i steinmaterialet er på størrelse med alt fra bitte små smuler til en sukkerbit.
Så må man blande materialet med et stoff som heter bitumen. Det binder de små steinene sammen til en tett og hard masse som vi kaller asfalt.
Blander du varm bitumen og steinmateriale, får du asfaltmasse.
Asfalt består nesten bare av hard stein, noe som gjør den til et sterkt veidekke. Men litt etter litt vil trafikk og væromslag lage hull og sprekker i veien. Dårlige veier sakker og hindrer trafikken, og kan til og med ødelegge bilene. Utslippet av klimagasser øker også når bilene må bremse ned og så øke farten igjen.
veienSåleggerdumassenutover Sånnogpresserdenmedveivals. fårduengodvei.
Nå har asfaltteamet og utleggermaskinen kommet til anleggsområdet. Tysland rygger forsiktig mot utleggeren. Hakene til utleggeren tar et solid tak i hjulene på lastebilen, så ikke bilen ved et uhell flytter seg. Jussi i førerhuset på utleggeren gjør tegn med hånden til Tysland: bra, det holder, senk lasteplanet litt.
Utleggermaskinen fortsetter med det langsomme arbeidet og skyver Tyslands røde lastebil foran seg, helt til all asfaltmassen er tømt oppi trauet. De kjører til asfaltverket mange ganger i løpet av dagen.
Føreren av utleggeren holder jevn fart og sjekker hele tiden at utleggeren holder stø kurs.
Asfalten blir lagt ut i et cirka 4 cm tykt lag.
Pelle og Kaisa hever kumlokk som er blitt lagt lavere enn bakkenivå sånn at utleggeren har kunnet kjøre over. Det er et tungt arbeid å løfte lokkene fra den klissete asfalten opp til riktig nivå.
Den svarte fargen på ny asfalt kommer av bitumenet. Det blir etter hvert slitt bort av trafikken, og de grå steinene kommer til syne.
Neste lastebil med asfaltmasse venter allerede på tur. Utleggermaskinen stanser ikke selv om bilen foran blir skiftet ut med en ny.
Asfaltering er lagarbeid. Alle på laget er raske med å utføre oppgavene sine, og alle hjelper hverandre.
ASFALTERINGSLAGET
ELIN , valsefører
KALLE , utleggeroperatør JUSSI , utleggerfører
PELLE , asfaltarbeider KAISA , asfaltarbeider PEDRO , graver
MICHAEL , drager
Graveren Pedro har det travelt. Han knuser, spar, stamper, frakter og jevner ut.
TRAU
Tysland løper rundt og leter fortvilet.
Han har glemt å ta på seg vernebrillene også. alasinsakin.
Den freste asfalten blir påført et klebemiddel av bitumen med klebesprøyte. Det er for å sikre at den nye asfalten fester godt til underlaget.
Den freste asfalten blir grundig børstet før klebemiddelet blir påført.
ASFALTUTLEGGER
Asfaltutleggeren består av tre deler: traktor, trau og utleggerdel.
I bunnen av trauet er det to matebelter, som flytter massen bakover mot utleggerdelen.
SKYVERULLER roterer mot dekkene på lastebilen og minsker friksjon.
SCREEDEN legger asfalten utover.
ASFALTBASENS KONTROLLER
Stampekniven og glatteplaten komprimerer massen.
Bredden på screeden kan justeres trinnløst. Sånn kan man dekke breie eller smale veier.
Arbeidsredskaper fraktes på REDSKAPSKROKER utenpå utleggeren.
Nå graver han i veidekket som Elin nettopp har valset. Han trekker opp et eller annet fra asfalten … noe livløst … er det en labb?
I laboratoriet blir betongen undersøkt, målt og testet på mange måter. Sånn sikrer man at kvaliteten er god og at den vil tåle langvarig belastning, vær og vind.
Før levering støper man prøver. Disse skal ligge i 28 døgn i vannbad før de trykkes i trykkpressen.
I laboratoriet støper Kaja prøvestykker med farget betong.
Med trykkpressen prøver man ut hvor stort trykk den herdede betongen tåler, altså hvor hard den er.
Vanligvis er betongen grå. Det kommer av jernforbindelser i sementen.
Betongen kan få farge! Da må man blande inn farge eller farget steinmateriale i massen.
– Hva synes du, spør hun da Tysland kikker inn gjennom dørsprekken. – Tror du en av disse grønnfargene vil passe til skaterampen ved siden av barnehagen? Terje snuser nøye på prøvestykkene. Så løfter han bakbeinet over en av dem.
– Åh, unnskyld, sier Tysland flau.
– Akkurat den fargetonen tenkte jeg også på, ler Kaja.
MATETRAKT
Tysland og Terje lar Kaja være i fred med arbeidet og skynder seg til bilen. Tysland leser adressen på følgeseddelen en gang til før han slenger den på dashbordet.
– Nå må vi forte oss til brobyggingsanlegget!
TROMMELEN roterer sakte under kjøringen for at betongmassen skal holde seg myk.
EKSOSRØR
VANNTANK for vasking av renner og trau.
DRIVSTOFFTANK
Betongbilens renne består av fire deler, som kan beveges som et teleskop. Den svingbare renna kan bli ni meter, og den fører betongen fra bilen og ut i forskalingen.
På siden av trommelen er det en luke som kan åpnes hvis det er stivnet betong som må fjernes.
LYDDEMPER
Oftest frakter betongbilen betong til andre biler som pumper den. Men ved hjelp av den lange renna kan man gjøre mange støpearbeider med en betongbil også.
VARSELLYS
Tysland klatrer ned for å sjekke at renna sitter riktig. Han kikker inn i trommelen på pumien, og ser at den snart er tom for betong.
TUT TUT! Lydsignalet forteller pumperen Sam at det nå blir tømt betong fra bilen til Tysland. Betongen renner gjennom utmatingstrakten ned på renna, og så oppi trauet på pumien. Fra trauet blir betongen så pumpet gjennom et langt system av rør, og til slutt blir den tømt ut i forskalingen gjennom en slange.
Mens bilen kjører, roterer trommelen på bilen med klokka.
Når trommelen skal tømmes, roterer den mot klokka, og betongen blir presset ut.
Tysland klatrer opp stigen bakpå bilen sin for å sjekke at betongen renner ut. Han banker på trommelen. Han kan høre på lyden om det fortsatt er betong igjen. BANK, BANK, nå er trommelen tom! Forskalingen er derimot full, og støpingen gjort. Tysland legger en kopi av følgebrevet i postkassa til pumien og kjører sammen med Terje tilbake til betongverket.
Mange kummer og vannog kloakkrør under jorda er laget av betong. De er støpt på betongfabrikker.
Bjelker, sjekk! Kråker, sjekk!
Altiorden! Snartkanvibygge brostillaset.
Pumiens trommel er fylt med betong. Hvis det ikke er nok, kommer en betongbil med mer til den.
I hydraulikkslangene er det olje. Oljetrykket beveger sylindrene, som igjen beveger kranen.
En del av rørsystemet hviler på kranstøttene under kjøring.
Pumien har med seg mange slanger, som kan kobles til hverandre ved behov.
Slangene er laget av sterk gummi og forsterket innvendig med stålnetting. Steinmaterialet i betongmassen ville ellers slite dem fort ned på innsiden.
Brostillaset blir bygd på tykke trebjelker.
Betongen støpes i lag på 20–30 cm om gangen. Så blir det støpte området vibrert, og når det er litt herdet, legger man på et nytt lag.
Sånn fortsetter det til forskalingen er full.
Under støpingen står pumien bare på støttebeina og ikke på hjulene. Når den kjører, er støttebeina trukket inntil bilen.
Tallene på kranen sier hvor lang den er og hvor mange deler den har.
Toivo må løfte og senke stavvibratoren mange ganger. Når betongmassen blir vibrert, fyller den ut selv den minste lille krok i forskalingen. Små luftbobler blir drevet ut, og betongen blir hardpakket.
Luftbobler kan lage store hull i betongen. De svekker fastheten i betongen.
Vibrergodt,Toivo, sådetikkeblir noenmusehull.
Veggen og taket i hulen er dekket med et lag betong. Det gjør at ikke steiner løsner og treffer noen i hodet.
Dette blir en høy vegg av armert betong. Kamstålet som stikker opp av betongen, er for neste runde med støping.
Før man støper mer, må forskalingen bygges høyere.
LISELOTTE og ARILD tar seg av støpingen.
Store forskalinger er satt sammen av ferdige forskalingselementer.
Tårnpumpebilen pumper, og betongbilen mater den med betong.
Pumpen til Henrik er liten, for i hulen er det ikke plass til store biler.
Greit, jeg sakker farten.
Arbeidsleder TRULS overvåker støpingen.
HENRIK styrer tårnets bevegelser og farten på pumpingen med fjernkontroll.
Bremslitt,Henrik!Nå kommerdetformye her. .
På betongverket blir bilen lastet med ny betong, og snart svinger Tysland og Terje inn mellom noen byggebrakker og inn på en vei som går dypt ned under bakken. Der nede er T-banens underjordiske nettverk. I berget er det sprengt ut et stort hulrom hvor det skal bygges ny strømforsyningsstasjon til T-banen. I dag støper de en vegg på anlegget.
Pumperen Henrik har allerede gjort klar pumpebilen for støping. Støttebeina står oppå sålene sine, pumpeslangene er tilkoblet og trauet er smurt. Snart er også bilen til Tysland på plass, og han gir signal til Henrik. Etter et øyeblikk strømmer det betong ut av slangen i stor fart, og Arild må være rask med murerskjeen for at det ikke skal renne over kanten på forskalingen.
Her brukes det en type betong som jevner seg ut selv, og som ikke trenger å vibreres. Da kan man også fylle hele forskalingen i én omgang, og arbeidet går fortere.
Komnå,Terje!Deter daikkenoespennende idensteinhaugen.
Kom og bli med inn på mange spennende byggeplasser og anleggsområder! Her myldrer det av tøffe, store maskiner og flinke arbeidere. Rykende ny asfalt skal legges, og store betongbroer skal reises. Men hvordan foregår alt dette? Og hva gjør de egentlig alle sammen?
I denne boka får vi være med lastebilsjåfør Tysland og hunden hans Terje på jobb. En dag legger de asfalt på en ny vei, og neste dag skal de frakte betong til byggeplassen. Ikke rart Terje av og til tar seg en tur på egen hånd ...
Anbefales til alle som liker svære maskiner og byggeplasser!spennende
