Konfirmasjonen Urovekkende ble det først da jeg vendte meg mot Ivar Hans lattersprengte ansikt rev det alvorstunge vekk fra den høytidsstemte sal Vantro stirret han mot engleblide Arve som knelte i finstasen Farvel barndom! Sprutrød og lutende pilte Ivar ned midtgangen Et overgivent lystig øyekast og en høylytt latterklang bølget nådeløst innover meg, brøt ned min siste skanse mens vesle Arve søkte tilflukt hos de voksne – breddfulle av gravalvor
14
spredteglimt_sats_v7.indd 14
29.04.2021 16:23:01
