t.
FORORD Endelig! Det er ordet som best beskriver følelsen i skrivende stund. Etter nesten syv år kan jeg, paradoksalt nok, innlede den siste delen; begynnelsen. Det hele startet i januar 2005, da jeg kom flyttende til Brualand. Gjennom møter med bygdefolket, ble det tidlig klart for meg at denne bygden rommet en rekke spennende og gripende historier. Runer, langhus, gravhauger, men også flykrasj, nazisme og hotelldrift. Det hele var mest overveldende, men tilgjengelig. Litteratur var svært begrenset. Fra da begynte tankene om en bok å vokse frem. Etter et lite år innså jeg at oppgaven ble for stor. Det gikk ikke an å lage en slik bok alene. Over en kopp kaffe la jeg fram planene for min gode nabo, og etter hvert så betydningsfulle venn, Rasmann Polden. Han sluttet seg helhjertet til prosjektet og ble etter hvert helt avgjørende for bokens tilblivelse. Vi har ikke tatt mål av oss å lage en profesjonell bygdebok. Vi ville ha en bok for folk flest, med anekdoter og historier hentet fra både skriftlige kilder og muntlige overleveringer. Mye av teksten er dialektisk, annet er skrevet på bokmål, og noe på nynorsk. Det har aldri vært en gjennomgripende tanke å strømlinjeforme språket. Det står i boken slik det har blitt skrevet. Likevel er det på sin plass å ydmykt be om unnskyldning allerede nå, der feil og mangler har oppstått. På tross av det, 6
HellelandFørOgNå_inlay_ID_34.indd 6
/
håper vi leseren samlet sett får utbytte av arbeidet som er lagt ned. Målet er ikke å skrive en fullstendig historie om Helleland, men å belyse deler av den spennende historien vi alle er en del av. Hvordan har vi tenkt? I boken legges det stor vekt på en folkelig appell. Fremstillingen er forsøkt gjort så folkelig og lettfattelig som mulig, samtidig som vi forsøker å følge et visst faglig mål. En slik balanse kan være vanskelig. Om dette lykkes er det bare opp til hver enkelt leser å avgjøre. Hovedsakelig skal denne fremstillingen belyse Helleland. Det er likevel vanskelig å komme fra at ting som har skjedd i bygden ofte er et resultat av hendelser i storsamfunnet. Det kan være påbud og skattlegging fra konge og øvrighet, eller uro, krig og kriser. Derfor tar vi med en del nasjonalt og regionalt stoff, for å sette bygdehistorien inn i et større perspektiv. Når en slik historie skal skrives, må stoffet selvsagt komme fra et sted. Noe kan skrives på bakgrunn av intervjuer, selvopplevede hendelser og allmennkunnskap, men store deler må letes frem fra allerede eksisterende materiale. Vi forsøker å tegne et nyansert bilde som er inspirert og bygger på kilder som: kirkebøker, tingprotokoller, bøker, aviser og andre trykte kilder. Vi har valgt å bruke en rekke sitater, da disse representerer verdifull historisk mark, som flinke folk har pløyd for oss, men ikke samlet mellom to per-
NILSEN - POLDEN
27.09.2020 14:41:34
