Fra VANNASSEN te BREIAVATNET
Forord
J
eg ble født en kald januardag i 1952. Familien, som besto av far, mor og meg, bodde i kummerlige forhold hos farmor og farfar i Roald Amundsens vei i Hillevåg. Vi flyttet senere til Åsen og deretter til Madlatua. Stavanger sentrum var imidlertid en magnet på oss unger, både mens jeg bodde i Hillevåg og på Madlatua. Byen hadde en forunderlig tiltrekningskraft. Det var jo så mye spennende å oppleve. Det var ikke få ganger jeg tok bussen til byen sammen med kamerater for å hilse på duene og endene i Parken og gå Forfatteren på trappa til Hetland kirke langs kaien og studere båtene. Buøy- i 1955. (Privat) ferja hadde en spesiell tiltrekning. Den kostet jo ikke mye heller. Da det gikk opp for meg hvilke muligheter biblioteket ga, ble det flere grunner til å reise til byen. Det samme gjaldt kinobesøk. Til Sirdal reiste vi til alle årstider. Det er nok disse turene som har gitt meg gleden av å ferdes ute i naturen. Sola har også en spesiell betydning. Der kunne vi bade i bølgene og la oss fascinere av flyene som landet og tok av på flyplassen. I 1966 flyttet familien til Bodø, men Stavanger har hele tiden hatt en spesiell plass hos meg. Etter hvert som jeg er blitt eldre, har dragningen tilbake til byen blitt stadig sterkere. Det er fortsatt Viking som er laget, både i opp- og nedturer. − 7 −
