Utfløtter´n er ei spalte der vi snakker med utflyttede personer fra Narvik og omegn. Hvor ble de av? Hva gjør de nå? Lengter de hjem? Har du forslag til intervjuobjekt, så send en e–post til redaksjon@inarvik.org.
utfløtter´n Navn: Nicklas Fronth. Alder: 40. Bor: Vøyenenga i Bærum. Sivilstatus: Gift, tre sønner og en fosterdatter. Grunnskole: Ankenes barne- og ungdomsskole. Videregående: Stormyra videregående. Jobb: Leder, seksjon Medlem og Frivillighet hos
Redningsselskapet. Hurra for Preben Pettersen som fyller 23 år 22. august. Håper du får en fin dag, gla i dæ! Stor klem fra Camilla.
Sebastian 6 år. Vil gratulerer skolegutten, danseløva og hjerteknuseren min så masse med 6-årsdagen den 16. august. Du finner fram det beste smilet i meg, og verden hadde ikke vært det samme uten dæ. Pappa elske dæ kjempemasse, du e best i verden, håpe du får en strålende dag med masse pakker,ballonger kaker og sprell. Stor klæm fra han pappa. Bestemor hilse også så masse til dæ.
Stine Elstad fyller 30 år den 23 september. Gratulere så mye med dagen, håper den blir super. Glede mæ til festen, i sikkelig 80`s stil. Jell :)
Hva gjør du nå?
– Etter en litt avkortet og hektisk sommerferie hjemme i Narvik, håper jeg på en flott høst med flotte turer på fjellet sammen med familien og venner. Sommerens hendelser har nok gitt både meg og andre en vekker i forhold til hvor viktig det er å ta vare på hverandre og nyte nuet. Har akkurat kommet hjem fra hytta i Moss hvor vi har hatt noen fantastiske sommerdager med bading og litt båtkjøring. Hadde faktisk 25 grader i vannet på det meste, så det ble en del bading. På jobb skal sommerens aktiviteter og hendelser evalueres før vi starter med planlegging av året som kommer. Det er spennende og interessant å jobbe i Redningsselskapet, og svært givende å jobbe i en humanitær organisasjon som betyr så mye for sikkerheten langs vår langstrakte kyst. Når flyttet du?
– Jeg har flyttet ganske mange ganger fra Narvik. Første gang i 1990 da jeg skulle i militæret til Fredrikstad. Det ble en kort karriere der, så jeg var tilbake allerede etter en måneds tid, og startet i jobb som badevakt på Idrettens hus. Høsten 1991 dro jeg til Tromsø for å studere, og der ble jeg til 1997 før jeg igjen vendte nesa til Narvik. Drev Fjellheisrestauranten den sommeren og flytta til Stavanger i august. Nok et kort opphold der, og jeg var tilbake i Narvik rett før jul. Kjøpte meg hus i Selsbanes gate og fikk meg jobb, og dermed så det ut til at jeg skulle bli værende. I 2004 flyttet vi til Tromsø da Line (kona mi) fikk seg jobb der, men i løpet av året dro vi videre til Gran Canaria og var der hele vinteren 2004/2005. Mens vi var i Spania, fikk Line jobb i Oslo, vi solgte huset og måtte bare pakke oss ut i mai når vi kom tilbake til Norge. Line er fra det området vi bor i nå, så det var naturlig for oss å kjøpe oss en bolig her. Så på sett og vis må vel svaret på hvorfor, være kjærlighet.
Hvordan tror du skolekameratene husker deg?
– Jeg hadde faktisk besøk av noen i 40-årslaget mitt nede i Lia, men jeg glemte å spørre om det. Tror de husker meg som en ok gutt. Holder du kontakt med noen av barndomsvennene?
– Ja, jeg har god kontakt med mange av barndomsvennene fra Ankenes og Narvik, og det setter jeg svært stor pris på! Hva er den største forskjellen på hjemstedet ditt og der du bor nå?
– Klima og topografi. Jeg elsker klimaet her jeg bor nå, men savner fjellene i Narvik. Hvor ofte er du i hjemme i Narvikområdet nå?
– Jeg er hjemme 2-3 ganger i året. Stort sett er vi der oppe på sommeren en tur, i tillegg prøver jeg å få til en jakttur med kompiser der oppe og selvsagt CampNarvik på ski i april/ mai. Følger du med på det som skjer hjemme i Narvikområdet nå?
– Jeg leser nettutgavene til avisene ganske ofte så jeg får med meg mye av det som skjer der oppe. I tillegg snakker jeg ofte med kompiser på telefon og fjesboka, for å få med meg ting som ikke skrives om i avisene!
Hva har du gjort siden du flyttet hjemmefra?
– Jeg har jobbet i skoleverket helt fram til høsten 2010, både som faglærer og som studieinspektør. Det siste året har jeg jobbet i Redningsselskapet. Med tre sønner er det ikke noe problem å fylle dagene med aktiviteter. Jeg har engasjert meg en del i fotballaget de spiller på og tar dem med så ofte som mulig ut på skauen for å lære de å bli glad i friluftsliv. I tillegg har vi hus og hage som til stadighet skal gjøres noe med, og siden jeg ikke er særlig nevenyttig til slike ting, tar disse prosjektene ofte litt tid. Har også kjøpt meg en tomt på Liland, så i løpet av noen år har vi kanskje en hytte nordpå hvor vi kan bo når vi er der oppe. Beste minne fra oppveksten?
Gudmor si sæssa har bursdag den 19.august! Gratulerer med dagen, stor klæm!
for meg og som har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag. Ankenes var en fantastisk plass å vokse opp, og gjennom disse aktivitetene og skolen fikk vi et samhold og et vennskap som var utrolig godt. Enkeltminner jeg husker særlig godt er hyttebygging i skogen, cowboy og indianer ved Elgstein, aking på Glavamatter i slalombakken, fisketurer på Hardhausen, fotball på løkka i gata, gulrotslang i høstmørket og godt samhold i vennegjengen.
– Jeg har mange gode minner fra oppveksten i Hardhausveien på Ankenes (skråninga). Jeg var en aktiv gutt og var med i mye organisert aktivitet som har gitt gode minner og lærdom om samhold og fellesskap. Jeg kan nevne speideren, Ankenes Alpinklubb, Hardhaus og Røde Kors Hjelpekorps, med en rekke ressurspersoner som har hatt stor betydning
Hva tenker du om utviklingen på hjemstedet og i kommunen?
– Jeg synes det er synd at kommuneøkonomien er så dårlig som den er, da det skaper en negativ dominoeffekt som ikke fører noe godt med seg. Narvik har et stort potensial både innen reiseliv, teknologi og transport, men klarer ikke å løsne det helt. Jeg synes det er ille at alpinanlegget i Fagernesfjellet ikke har en stabil drift og heller nok mot at det bør slippes til noen sterke private økonomiske interessenter der som kan utvikle anlegget til noe mer enn det er i dag. Skianlegget er nok viktigere enn mange tror for de som flytter til eller bor i byen. På slutten av 90-tallet ble det arrangert et folkemøte om utviklingen av trekantområdet ned mot bolaget, og det var mange som ønsket å åpne opp byen ned mot havna for publikum, slik at Narvik endelig kunne bli en skikkelig havneby. Det mener jeg fortsatt vil være en god måte å gjøre byen til et vakrere og mer spennende sted for både de som bor der og oss som kommer reisende til.
I NARVIK
13