lunsjpraten
En inkluderende dame Tulin Tuncer er full av energi og brennende engasjert. Hun ønsker å få ting til å skje i Narvik. Ting som inkluderer alle. Tekst: Gro Løkås Foto: Rune Dahl
T
ulin trives i Narvik, men synes det er litt stille her. – Jeg skulle ønske det var mer folk i gatene, at det var mer bevegelse. Det virker som at alle er opptatt med sitt, at alle gjemmer seg bak dørene sine, sier hun. Samfunnet skal være så inkluderende for utlendingene, men jeg vil gjerne ha flere aktiviteter som engasjerer alle. Her kommer den blide damens store engasjement fram. Idrett ligger Tulins hjerte nær, og med Byfesten i Narvik rett rundt hjørnet håper hun å se en by som myldrer av mennesker og aktivitet. – Denne helgen inkluderer alle. Enten du er voksen eller barn, topptrent eller mosjonist. Det er varierte aktiviteter, og alle vil finne noe som passer. Også er det gratis, forteller hun. Tulin er aktivt med i gruppen som jobber for Byfesten og håper på å samle byen, og få til dager spekket med idrett og glade mennesker. Hvor henter du all energien fra? er mitt neste
spørsmål. – Jeg henter energien min fra drømmene mine og støtten fra familien. ”Å få det til” gir meg et kick. Jeg er dessuten Tyrker - og vi liker å arbeide. Vi arbeider uansett hvor vi er. En gang fikk jeg spørsmål om jeg har ADHD, ler hun. Men da måtte jeg si nei – jeg er tyrker. I Tyrkia har vi nemlig en helt annen jobbkultur enn i Norge. Vi jobber lange dager og har gjerne lang vei å pendle. Kun søndagene har vi fri. Og de går med til husarbeid. Det er ingen tvil om at Tulin, som er utdannet fysioterapeut holder programmet sitt fullpakket også
12
I NARVIK
her i Norge. Ikke bare har hun full jobb på UNN og deltidsjobb på Friskhuset. Hun er også student, mamma til Bente og Leonora, og samboer med Trond – også elsker hun hagearbeid. – Jeg liker å jobbe, og kan ikke tenke meg å bare sitte i ro. Et par timer til i døgnet hadde ikke vært så dumt, smiler hun. Tulin husker at overgangen fra hjemlandet til Norge var stor. – Jeg kom til Tromsø rett før jul til -21 grader og veldig mye snø. På samme tid var +23 grader i min hjemby i Tyrkia, selv det syntes jeg var for kaldt. Jeg trodde aldri jeg skulle se jord igjen, og hatet det virkelig i starten! Å gå på is var ekstremsport for meg. Jeg har forresten hatet det mange ganger disse årene. Men også lært meg å like det. Hun synes Narvik er en flott by å bo i. Men har store drømmer om ting hun vil oppleve med familien rundt omkring i verden. Det er fint å ha en bestemt plass å reise ut i fra, for så å komme tilbake. Akkurat som biene, sier hun med et drømmende blikk. Jeg har store mål for hva jeg ønsker å gjøre, og gjør alt jeg kan for at mine og familiens drømmer skal bli til virkelighet. Hun drømmer om å delta på et 6 dagers ørkenmaraton i Marokko og å reise til Peru. – Jeg håper å få begge disse reisene til i løpet av de neste årene. Som fysioterapeut er Tulin svært opptatt av trening. – Jeg synes velvære er noe av det viktigste for å leve i dag. Men velvære kommer ikke av seg selv,
og trening er helt klart en viktig faktor for å ha det bra, mener hun. – Det krever ikke mye heller - fem minutter planke og en halv times gåtur hver dag er så utrolig mye bedre enn ingenting. For hennes egen del har treningen alt å si.
– Uten trening, hadde jeg vært en hormonbombe, som ikke hadde vært til å leve med, ler hun. – All aggresjon forsvinner når jeg løper, ja trening gjør meg rett og slett til et annet menneske. Det gjør meg lykkelig. Hun brenner spesielt for friidrett. Rett og slett fordi sporten gir full frihet. Man har alle veier åpne. Også er det en fin idrett å konkurrere med seg selv i, samtidig som deltagerne som regel er flinke til å hjelpe hverandre frem, mener hun. Tulin vil gjerne se en opprusting av friidrettsarenaen i byen. – Vi trenger en ny løpebane – den vi har nå er gammel og ikke har blitt passet på i det hele tatt. Våre barna bruker av sin energi og tid for å trene på stadion. De fortjener å få en ordentlig plass til å trene. Dekket i banen er ødelagt, og gummigranulater som ligger på banen gjør det farefullt for friidretten. Kan denne damen overhodet slappe av? – Det kan jeg, sier hun. Jeg slapper av når jeg jobber i hagen, sitter på spinningsykkelen eller jogger. Å sitte i ro er ikke noe for meg, ler hun. Den første dagen min på jobb for UNN satt vi i to timer i et møte – jeg trodde jeg fikk gnagsår! Jeg venter med å sitte i ro til jeg blir gammel.