SAMARBEIDSPARTNER: HANDELSHØYSKOLEN BI

Om BIs rolle i teknologimiljøet i Trondheim

Av Jørgen Veisdal, påtroppende Associate Dean, Bachelor i Entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI

For å kunne lykkes med kommersialisering av nye produkter og tjenester må et selskap mestre tre ting: finne et verdiforslag som kunder er villige til å betale for, utvikle en løsning, og selge løsningen til kunder.

Uten hver og én av disse, vil selskapet mislykkes, som omtrent 90 prosent av alle oppstartsbedrifter gjør. Det er mange årsaker til at oppstartsbedrifter mislykkes. Etter å ha undervist ved NTNUs Entreprenørskole i fem år er det dog liten tvil om hva som er den vanligste årsaken, nemlig at selskapet aldri finner et verdiforslag som kunder er villige til å betale for. Både studenter og næringslivet sliter med å ta til seg dette. Ambisjonen og entusiasmen rundt det å starte noe nytt ser ut til å gi oss mennesker en blindsone akkurat der. Man tenker ikke så mye på det, rett og slett. Om man tvinges til å tenke på det, rettferdiggjør man manglende innsikt med argumenter som “det kan vi ikke finne ut av før x” – eller min personlige favoritt “kunder vet ikke hva de vil ha før man viser det til dem”.

Som sivilingeniør fra NTNU selv tør jeg påstå at dette også er den største årsaken til at vi ikke ser mer innovasjon fra teknologimiljøet på Gløshaugen. Det er rett og slett ikke nok bevisstgjøring av blindsonen jeg beskriver over. Resultatet er at personer med alle forutsetninger for å kunne lykkes, kaster bort verdifulle år på prosjekter som er dømt til å mislykkes. Jeg skiftet nylig beite fra NTNU til BI på Brattørkaia. For å være ærlig er det få studenter her som innehar kompetansen til å utvikle produkter eller tjenester. I en by full av ingeniørstudenter er det lett å føle seg mindre verdt på grunn av dette. “Jeg kan jo ikke kode” er en gjenganger på kontoret mitt. Jeg pleier å svare med følgende uttrykk: “Every startup needs two people: a hacker and a hustler”. Nye løsninger må utvikles, det vet vi. Før man bygger løsningen, må dog noen ringe rundt for å finne ut hvilket problem man bør løse, hvem som har problemet, hvor mye de er villige til å betale, og hvor mange av dem som finnes der ute. Her, sier jeg, kommer vi fra BI inn. Dette skal vi bli best på i Norge. Ingen som går ut med Bachelor i Entreprenørskap hos oss skal kaste bort tid på løsninger ingen vil ha. “Men hvem skal kode det da?” Du finner dem på Gløshaugen, sier jeg. Drøssevis av dem.