6 minute read
NÆRINGSPOLITIKK
from Midtpunkt 6-21
by BK.no
Kommune på røvertokt
Det rødgrønne flertallet i Trondheim ønsker å kreve inn avgift for parkering på private arbeidsplasser og kjøpesentre. Næringspolitisk leder Børge Beisvåg, reagerer kraftig på forslaget som ligger inne i flertallets budsjettforslag for 2022.
Av Kenneth Stoltz
↑ - Lite gjennomtenkt. Det rødgrønne flertallet forsøker å kompensere for en rekke tiltak for å nå nullvekstmålet som ikke har virket. Men innskrenking av den private eiendomsretten til dette formålet er lite gjennomtenkt og et overtramp, mener næringspolitisk leder i NiT, Børge Beisvåg. Foto: Kristoffer Wittrup Vi ønsker større handlingsrom for en mer helhetlig regulering av parkering i kommunen. Vi forventer at regjeringen legger fram ei forskrift som gir kommunene lov til å kreve at det innføres avgift for bilparkering på privat næringseiendom, som for eksempel ved kjøpesentre. Trondheim kommune stiller seg bak et slikt krav, for å bidra til reduserte klimagassutslipp samt oppnåelse av nullvekstmålet for biltrafikk.
Trondheimsbudsjettet De rødgrønnes forslag til budsjett 2022 og handlings- og økonomiplan 2022-2025
IderødgrønnesforslagtilTrondheimsbudsjett for 2022 fremgår det at Trondheim kommune krever at Regjeringen skal gi kommunene lov til å innføre avgift for bilparkering på privat næringseiendom. Begrunnelsen for innskrenkningen av den private eiendomsretten er reduserte klimagassutslipp og oppnåelse av nullvekstmålet for biltrafikk. Børge Beisvåg mener formuleringenibudsjettforslageterprovoserende. -AtTrondheimkommunekreverdette er vel en sannhet med modifikasjoner, i og medatbudsjettetikkeervedtatt.Sannheten er at flertallskonstellasjonen i Trondheim kommune støtter dette kravet. Det vil forbause oss mye om dette ikke blir tema i budsjettdebatteniforkantavvedtakiBystyret, da graden av privat eiendomsrett er et viktig politisk stridstema, sier Beisvåg. HanmeneratdetpolitiskeflertalletiTrondheim kommune ønsker å innskrenke den privateeiendomsrettenforditiltakenederes gjennom flere år for å få ned klimagassutslipp og hindre vekst i personbiltrafikken ikke har fungert godt nok. -Politikkenderesharfeilet–derforskal pisken svinges over næringslivet og vanlige folk. De rødgrønne ønsker seg «et større handlingsrom for en mer helhetlig reguleringavkommunensparkeringspolitikk», og landerdapåatytterligereinnskrenkingerpå eiendomsretteneretfornuftiggrep.Proble-
met er bare at man ikke makter å sannsynliggjøre at tiltakene vil kutte klimagassutslipp. I stedet benyttes retorikk og grep fra autoritære ledere i land vi ikke liker å bli sammenlignet med. At dette er blitt fremforhandlet skulle en tro måtte svi litt for Senterpartiet, som har vært en forkjemper for privat eiendomsrett, påpeker Beisvåg.
KJØPESENTRENE FØRST UT
Det er kjøpesentrenes parkeringsarealer politikerne ønsker å kunne avgiftsbelegge først. -Menhvahvisdetikkefungerer, ogfolk velger andre handlesteder uten parkeringsavgift? Skal man da gjøre det samme for andre bedrifter som har kundeparkering utenfor sin virksomhet? Og hvis det ikke fungerer godt nok, blir det neste å innføre parkeringsavgift for ansatte i privat sektor som bruker bil for å komme seg på jobb? spør Beisvåg. Hanmeneratforslageterlitegjennomtenkt, mendestomerurovekkendeforTrondheims næringsliv.
- Det hele blir jo desto mer pussig når vi vet at kommunen nylig har gått på et tap i Høyesterett etter at de forsøkte å nekte et elsparkesykkelselskap å plassere ut elsykler påkommunalgrunn.Nåvildesammepolitikerne ha rødgrønn statlig hjelp til å sikre seg større råderett over våre medlemmers eiendommer også. Beisvågsieratnæringslivetennsålengemå trøste seg med at dette ikke kan bestemmes av kommunen. - Vi får ha tiltro til at Stortinget har en merprinsipielltilnærmingtilomeiendomsretten skal kunne brukes som en brikke til å rette opp feilslåtte tiltak for å oppnå nullvekstmålet. Dette handler om mye mer enn parkeringspolitikk, avslutter han.
COOP ER KRITISK
CoopMidt-Norgeerenavlandsdelensstørste bedrifter, og er samtidig blant aktørene i næringslivet som har flest parkeringsplassertildisposisjonutenforhandelssentresom City Syd, City Lade og Obs Bygg. Administrerende direktør Torbjørn Skei i Coop Midt-Norge er ikke positivt stilt til politikernesønskeomåinnføreparkeringsavgift på privat grunn. -Vioppfatteratmotivetforenslikordning i Trondheim er for å hindre handelslekkasje fra Midtbyen. Kommunen burde hellersammenmednæringslivetiMidtbyen jobbe med tiltak for å styrke handelen der, i stedet for å svekke resten av næringslivet i Trondheimikonkurransemedkommunene rundt, sier Skei til Midtpunkt. - Hva ville en eventuell lovendring på dette området kunne bety for Coop MidtNorge? - Dersom dette innføres, betyr det at Trondheimsvekkessomhandelsstedtilfordel for de nabokommunene som ikke innførerentilsvarendeavgift.Jegkanikkeseat dette er god næringspolitikk, der et stort antall arbeidsplasser i varehandelen i byen settesispill.MedenslikforskriftvilTrondheim også bli et mindre interessant sted å etablere ny handelsvirksomhet. De eneste som tjener på dette er nabokommunene, avslutter han.
↑ Kritisk til forslaget. Administrerende direktør Torbjørn Skei i Coop Midt-Norge. Arkivfoto: Ragnhild Bergsmyr
KREVER LOVENDRING
Senioradvokat Magnus Kjenner i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig forteller at avgiften Trondheim kommune ønsker å innførepåprivatnæringseiendomersåpass inngripendeatdenmåhjemlesiformelllov. - Ja, dette må anses som offentlig myndighetsutøvelse som krever lovhjemmel i tråd med legalitetsprinsippet. Eier av grunnen råder i utgangspunktet fritt over egen eiendom. - Er en slik mulighet for kommunene allerede hjemlet i noen lov? - Nei, kommunene har ikke denne muligheten i dag. I gjeldende vegtrafikklov og parkeringsforskrift er det gitt regler om kommunensadgangtilåinnføreavgiftsparkering, men dette kan ikke innføres på privatgrunnutensamtykkefragrunneier.Det er trolig også derfor flere storbykommuner ønsker en slik lov-/forskriftshjemmel, slik atdeharmulighetentilåregulereparkering på parkeringsplasser som eies av andre enn kommunen, forklarer Kjenner.
FORSØKTE OGSÅ I 2012
- Kan Regjeringen via forskrift eller på annen måte innskrenke privat eiendomsrett for å innføre krav om betalt parkering på privat næringseiendom, slik det rødgrønne flertallet i Trondheim kommune ber om? - Vår vurdering er at dette i utgangspunktet må anses som såpass inngripende at det krever hjemmel i formell lov. En forskriftmåjoogsåuansetthaenhjemmelien lov. Det er likevel neppe noe som hindrer Stortinget fra å gi en slik lov, dersom det er flertall for det. Dette ble også vurdert i forbindelse med forslaget til ny parkeringslov tilbake i 2012. Formålet med denne loven, som aldri ble vedtatt, var å gi kommunene etvirkemiddelforåreduserepersonbiltransportforåbedrebymiljøet.Ettavvirkemidlenesombleforeslåttvardaågikommuner
↓ - Stortinget bestemmer. Dersom det er flertall i Stortinget for en lov som de rødgrønne politikerne i Trondheim ønsker seg, er det flere ting å ta hensyn til, forklarer senioradvokat Magnus Kjenner i Simonsen Vogt Wiig til Midtpunkt. Foto: Simonsen Vogt Wiig
hjemmel til å pålegge betaling på private parkeringsarealer. Her blir det jo likevel et spørsmål om hvordan dette praktisk skal innrettes, det kan tenkes flere løsninger. Etter et eventuelt lovvedtak kan gjennomføringenavaktuellereguleringerderettergis i kommunal forskrift, eventuelt i kombinasjon med enkeltvedtak etter forvaltningsloven hvis det retter seg mot en eller flere konkrete grunneiere, sier Kjenner. - Dersom det skulle bli vedtatt lovendring – og gitt at kommunen hverken kan inndrive eller forsyne seg av en slik parkeringsavgift – hva skulle hindre grunneier i å gi parkeringsavgiften tilbake til kundene, for eksempel i form av gavekort, rabatter eller lignende? -Iutgangspunkteterdetingenbegrensningerpåhvordangrunneierdisponereren slik parkeringsavgift. I forbindelse med nevnte lovprosess i 2012 ble det også pekt på at refusjon til kunder kan være en klar svekkelseavformåletbakregelverket, ogdet ble derfor også foreslått inntatt i loven et forbudmotrefusjonavbetaltparkeringsavgift. Det ble blant annet vist til at refusjon kunnegienurimeligkonkurransefordelfor kjøpesenterosv.sompraktiserteenslikrefusjonsordning, sier Kjenner.
KAN GJELDE «VANLIGE» BEDRIFTER
- Hva om en arbeidsgiver, la oss si en produksjonsbedrift i Fossegrenda med gratis parkering for sine ansatte, blir pålagt å ta betaling fra sine ansatte for parkering. Kan de ansatte da kompenseres av arbeidsgiver gjennom lønn eller velferdsgoder? Det blir kanskje mange varianter en slik lov vil måtte ta høyde for. Eller tenker du at forslaget primært retter seg mot kjøpesentre, selv om det formuleres mer vagt som «for eksempel ved kjøpesentre»? - Forslaget er nok ment også å omfatte et slikt tilfelle som du beskriver, altså ikke bare kjøpesenter. Spørsmålet om kompensasjoniformavøktlønnblekonkretdrøftet iforbindelsemedlovarbeideti2012.Departementet uttaler der: "Dersomforeksempelenarbeidsgiverrefundererbetaltparkeringsavgift, vildetværeet brudd både på forbudet i § 5 og kommunal parkeringsforskrift etter lovforslaget. Slik ulovligtilbakebetalingfraarbeidsgiversside kan tenkes å skje på forskjellige måter. For eksempel kan det gis et månedlig tillegg til alle som faktisk har benyttet parkering på arbeidsplassen.Dersomenlønnsøkninggis som del av ordinær lønn, finner departementet imidlertid at dette ikke vil kunne ansessombruddpåkommunalparkeringsforskrift eller forbudet i § 5, selv om kompensasjon for parkeringsutgifter har vært brukt som forhandlingsargument eller begrunnelsevedlønnsfastsettelsen.Lovforslaget er ikke ment å gripe inn i forhold ved lønnsfastsettelse." -Dettebetyratkompensasjongjennom lønn antagelig er ok, men det gjenstår å se hvordan et eventuelt forslag blir utformet denne gangen, og hvordan ordningen skal gjennomføres. Det kan jo bli endringer ut fra det som ble foreslått i 2012, avslutter senioradvokat Magnus Kjenner i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.
Lever din bedrift av timer?
Da er et godt timeregistreringssystem nøkkelen til oversikt og kontroll i prosjektene dine! Rask og riktig timeregistrering - hver gang!
