KULTUR

Fem år med prat

I sine fem første leveår har Litteraturhuset i Trondheim gått fra én ansatt og et engasjert styre, til å bli byens viktigste arena for kultur- og samfunnsdebatt. Gjennom 1.500 arrangementer med over 100.000 publikummere har Litteraturhuset satt dagsorden, delt kunnskap og skapt opplevelser. Hva er hemmeligheten bak suksessen?

Av Kenneth Stoltz

MidtpunktharmøttdagliglederTrond Åm, som nylig feiret 5-årsdagen for Litteraturhuset i byens gamle brannstasjon. Den spede begynnelsen for Litteraturhuset var imidlertid allerede vinteren 2015 – den gang uten et fast tilholdssted. På tross av at selve«huset»mangletkomÅmrasktigang medaktivitetersometablerteLitteraturhuset somenarenaforkultur-ogsamfunnsdebatt. - Allerede i prosjektfasen tenkte vi det varmangesomikkehaddeetforholdtilhva etLitteraturhuskunnevære, elleromTrondheimhaddebehovforLitteraturhus.Derfor bledetavgjørendeforossåvisehvaLitteraturhuset kunne bli. Detblearrangementerhøsten2015påbiblioteket, i Nidarosdomen, på Byscenen, og man samarbeidet med mange forskjellige aktører for å få opp en interesse. - Det la grunnlaget for hele suksessen. FolkfikkøyneneoppforhvaLitteraturhuset kunne være, og skjønte at det var mer enn et sted for bare rødvinsdrikkende diktelskere.Viharværtveldigbevisstepåatviskal ha noe for hele byen, sier Åm.

ENDELIG I HUS

Ioktober2016fikkLitteraturhusetrykkeinn i dagens lokaler i Kongens gate, som nærmeste nabo til kafeen Sellanraa og Kunsthallen. Herfra har det vært en formidabel utvikling med rundt 1.500 arrangementer så langt som har samlet et stort publikum. - Ja, og en stor del er våre egne arrangementer.Mendetermyesamarbeidsarrangement og noe som er ren utleie også, men som inngår i programmet vårt. Slik måtte det også bli; da vi startet i 2015 var det bare meg.Foridetheletattåkunnehaetordentligprogramogfavnebredepublikumsgrupper, var vi nødt til å søke samarbeid og involveremangeiprogramarbeidet.Oftehar vi både to og tre arrangementer daglig. Det erveldigmye–kanskjehardetværtformye i perioder, undrer Åm.

TRUFFET AV KORONA

Ilikhetmedandreaktørerikulturnæringene harogsåLitteraturhusetfåttkjennepåkoronabegrensningerogpublikumsfluktdesiste to årene. Hva er status i dag? -Litteraturhusetharsomdeflesteandre levd i en form for unntakstilstand i denne perioden. Vi er jo preget, men samtidig har vi greid å gjennomføre en god del av det vi hadde planlagt, enten fysisk, digitalt eller som hybridmøter, forteller Åm. Han mener driften stort sett har gått bra. SamtidigharLitteraturhusetfåttflerestrenger å spille på med en større stab. -Detkomtidligpåplassstøtteordninger etter mars-april i fjor. Med støtte til teknisk utstyrsatsetvipådigitalemøtersomlotoss holdeetganskehøytaktivitetsnivågjennom storedeleravpandemien.Jegsynes2021har værtvanskeligereenn2020, foråretharvært så uforutsigbart. Alle trodde at det skulle åpne opp, men så stengte det ned allikevel. Det har vært vanskelig å planlegge. På den

↑ I BRESJEN FOR KULTUR, KUNNSKAP OG SAMFUNNSDEBATT. Ansatte og frivillige ved Litteraturhuset i Trondheim samlet til sommerfest i 2019. Foto: Benedikte Skarvik/Litteraturhuset i Trondheim.

positivesidenvardetåansetteegentekniker etønskesomendeligblerealisert.Nåjobber vi for å få på plass en samtaleleder også, forteller Åm, som langt fra styrer showet alene lenger. I dag har Litteraturhuset sju faste årsverk, 15kulturverterpåtimelønn, samtteknikere og 40 frivillige som bistår under arrangementenepåulikemåter.Omsetningennådde 8millionerkroneri2020, ogogsåresultatet var rekordhøyt med 1,4 millioner kroner i pluss. Kompensasjons- og støtteordninger knyttet til pandemien og andre tilskudd bidro til å trygge økonomien i et år der de fysiskedeltagernesomløstebillettvarfærre. - Økonomien er trygg for Litteraturhu-

set?

-Detblirspennendeåsefremover.Iog med at vi begynte med én person og lite ressurser har vi egentlig bygd opp alt ut fra publikums interesse. I de to siste årene som kan sies å være normale, 2018 og 2019, var halvparten av omsetningen offentlige tilskudd, og halvparten billettinntekter og utleieinntekter.Deteregeninntjeningensom har muliggjort den raske veksten, men nå er mye av grunnlaget for egeninntjening borte. Vi får se hvordan det blir i 2022.

I TENKEBOKSEN

- Hva er på kalenderen til neste år? - Det er litt stusslig med den uforutsigbare situasjonen. Vi planlegger for våren, men prøver å begrense oss litt. Vi kan ikke ha for mye arrangement når det er så usikkert, sier Åm. - Flere ansatte og frivillige betyr et litt trangbodd litteraturhus? - Vi har arrangement på biblioteket, Sellanraa, KunsthallenogDIGS, delvis–og det gir god tilgang på arrangementslokaler. Men vi har vært sju fast ansatte på kontoret idetsiste, detharrettogslettværtfortrangt. Derfor har vi leid et par ekstra kontorer på DIGS, hvor vi har vårt daglige virke, og så brukervinaturligvisfortsattLitteraturhuset til møter og noen arrangement. Men det store spørsmålet er hvor vi vil være på sikt. Om konseptet vi har her i Kulturkvartalet med det tette samarbeidet med biblioteket og andre skal være en permanent løsning, eller om det skal være et eget hus på sikt. Det må vi ta stilling til – om ikke i morgen, så må vi vite hvor vi vil være om tre-fire år. Det er ikke gitt at svaret er det ene eller det andre. - Til slutt: har du en personlig ønskegjest som ikke har vært på Litteraturhuset ennå? -Viharalltidjobbetforåfåstørreinternasjonale navn hit. Det har vi greid til en viss grad også. Men av de jeg gjerne skulle hattsomgjestersomikkeharværtherennå, erforeksempeldenfranskeøkonomenThomasPikettyogdenslovenskefilosofenSlavoj Žižek, avslutter daglig leder Trond Åm.