Jon Kvalbein: Evolusjonspsykologi på avveie

Evolusjonspsyk Evolusjonspsyk Evolusjonspsyk Evolusjonspsyk Evolusjonspsykologi ologi ologi ologi ologi på avveie på avveie på avveie på avveie på avveie

Av Jon Kvalbein

Er evolusjonslæren egnet til å beskrive eller forklare det moderne menneskets atferd? Ja, sier evolusjonspsykologene. I denne artikkelen vil jeg ta fram noen motforestillinger.

Evolusjonslæren forteller oss at mennesket på linje med alle planter og dyr er blitt til i en sammenhengende og trinnvis utviklingsprosess som startet med en urcelle. Mekanismen er de individuelle organismers bestrebelse etter å overleve og overføre sine gener til neste generasjon. Variasjonen mellom individene oppstår ved tilfeldige mutasjoner. De som har de best tilpassede egenskapene i kampen for tilværelsen, vil ha de beste muligheter til å overleve og gi sine arveegenskaper videre. Seleksjonen foregår altså til individets beste –eller for deres geners beste – ikke for gruppens eller artens beste. Det naturlige utvalg vil på lang sikt føre til at nye arter oppstår, ifølge evolusjonslæren. Og mennesket plasseres som et foreløpig og tilfeldig sluttprodukt inn i denne sammenhengen.

I de senere årene har evolusjonsteorien i økende grad blitt anvendt for å forstå menneskets psykologi. Dr. philos. i biologi Iver Mysterud har skrevet en artikkel om “Partnervalg og parforhold i evolusjonært perspektiv” i boka Håkon Hårtveit (red.): Perspektiver på parforhold (Universitetsforlaget 2005). Artikkelen gir et interessant innblikk i denne forskningen.

Kvalme og overlevelse Evolusjonspsykologien arbeider på to hovedmåter. Man kan betrakte et trekk eller egenskap ved mennesket i dag, for så å lete etter en miljøsitua-sjon i menneskets opprinnelige miljø (oftest steinaldertiden) der dette trekket har bidratt til overlevelse og reproduktiv suksess. Et eksempel Mysterud nevner, er kvinners kvalme, oppkast og smaksaversjoner i første tredel av svangerskapet. Han viser til at dette kanskje kan ha sammenheng med at svangerskapsplager i steinalderen beskyttet fosteret i mors mage imot giftstoffer i grønnsaker i den tiden fosteret fikk dannet de fleste organer. Oppkastet fjerner giftstoffene fra magen, mens kvalme og aversjoner beskytter mot inntak av mat. Mysterud skriver at det finnes en rekke uavklarede problemstillinger rundt slike hypoteser og at økt forskning er påkrevet. Men eksemplet viser hvordan evolusjonspsykologer tenker. Problemet er at det kan konstrueres en rekke scenarier som forklaring på menneskelig atferd, og at det kan være store vansker med å fastslå hva som er mest sannsynlig.

Løvedrap og steforeldre En annen måte å arbeide på innen evolusjonspsykologien er å bruke delteorier fra evolusjonsteorien til å sette opp hypoteser om tilsvarende overlevelsesstrategier hos mennesket. Mysterud tar fram steforeldre-problematikken som han omtaler som et av evolusjonspsykologiens best dokumenterte og mest omtalte forskningsområder.

Her vises til den afrikanske løven. En koalisjon av hanner kontrollerer et harem av hunnløver og unger. Dersom disse hannløvene blir fordrevet av en innvandrende koalisjon av hannløver, vil de nye hannløvene straks forsøke å bite i hjel ungene. Dette fører til at hunnene blir fortere paringsklare og øker sannsynligheten for at de nye hannene får sine gener overført til neste generasjon. For å vurdere om denne naturens “grusomme” realitet kunne ha paralleller hos mennesker, ble forekomsten av drap, mishandling og misbruk av barn i familier der barnet levde sammen med en steforelder og en genetisk forelder, sammenliknet med forholdene i familier der barn levde med begge sine genetiske foreldre. Resultatet var entydig: Barn som lever i familieforhold med en steforelder, har mye større sjanse for å bli drept, mishandlet eller misbrukt enn andre barn. Mysterud hevder at hele problemstillingen omkring steforeldre og stebarn er resultatet av innsikt fra forskning med utgangspunkt i evolusjonsteori. Ja, han hevder at dette resultatet etter all sannsyn-lighet ikke hadde kommet for dagen dersom man hadde tatt

utgangspunkt i tradisjonell samfunnsvitenskap.

Her kommer mine innvendinger: Dersom en skal kunne sammenlikne løven og mennesket når det gjelder atferd, må en kunne dokumentere –ikke bare at mennesket stammer direkte fra løven, men også at de mellomliggende arter har tilsvarende atferd. For atferden må ifølge teorien være knyttet til gener som er bevart gjennom utviklingskjeden. For det andre: Ungedrap foretatt av steforeldre er en sjelden begivenhet, mens det er vanlig hos løver. Hvorfor denne påfallende forskjellen? For det tredje: En hypotese om at en stefar har større sannsynlighet for å drepe sitt barn enn en biologisk far, kunne enkelt vært oppstilt uten å søke støtte i noen evolusjonslære. Vanlig fornuft er nok til å sette frem en slik antagelse. En undersøkelse av dette ville vært foretatt uten hjelp av evolusjonsteorien.

Evolusjonsmodellen og menneskets atferd Kan det moderne menneskets atferd forklares ut fra en evolusjonær modell der drivkraften er en kamp for å få mest mulig gener overført til neste generasjon? Det må innebære at alle mennesker bevisst eller ubevisst kjemper for å få flest mulig barn. Betrakter vi vår egen samtid, ser vi jo at denne modellen ikke fungerer.

Barnetallet – ikke minst i Europa – har gått dramatisk ned. Ikke få ser på mange barn som en belastning og en hindring for sin karriere. Mange bruker preventive midler. En stor prosent ufødte barn blir avlivet. Prevensjon og abort blir betraktet som reproduktive rettigheter som fremmes via Uhjelpen til ikke-vestlige land. De mest siviliserte landene – som man anser å ha kommet lengst i utviklingen – har jevnt over de laveste fødselstallene. Hvordan stemmer dette med evolusjonsteoriens lære om at individene kjemper for å få flest mulig avkom?

Ifølge evolusjonslæren ville det være naturlig at rike og mektige menn hadde hatt et harem av kvinner som gav rikelig anledning til å overføre egne gener til neste generasjon. De ville hatt mulighet til å gi både koner og barn gode materielle betingelser. Men dette forekommer i liten grad. Fattige familier har ofte flere barn enn rike. Hvordan vil evolusjonspsykologene forklare dette?

Homoseksualitet må i evolusjonært perspektiv måtte betraktes som en misdannelse. En som ønsker seksuelt fellesskap med en annen av samme kjønn, har satt seg selv utenfor den evolusjonære prosessen. At homofili er en arvelig egen-

skap, er også vanskelig å begrunne ut fra dagens arvelære. Homofile vil være blant dem som går til grunne i kampen for å bringe sine gener videre til neste generasjon. Hvorfor sier ikke evolusjonspsykologene tydelig fra om at homoseksuell atferd i evolusjonslærens perspektiv er en avsporing?

Det finnes enslige mennesker som velger å ikke ha barn for å kunne bruke all sin tid på medmenneskelig innsats, f. eks. som misjonær i et annet land. Hvordan vil evolusjonslæren forklare at disse har et meningsfullt liv?

I kampen for å overleve er det slett ikke sikkert at de med de beste arvelige egenskapene overlever. Bomber og geværer gjør lite forskjell på folk. En kulturrevolusjon er ofte farligst for dem med best utdannelse. På den andre siden: Velferdsstaten verner om de svake og syke, og de med dårlige arveegenskaper får ofte mange barn. Det naturlige utvalg – som prioriterer de sterke og setter de svake til side – fungerer ikke slik i dagens samfunn. Bør ikke også dette begrense evolusjonslæren som forklaringsmodell på menneskelig atferd?

De som mener at evolusjonspsykologien er et seriøst fagområde, bør gi svar på de spørsmålene som er reist ovenfor. Det blir ikke lett. Den evolusjonære modellen synes ikke å være i stand til å gi en tilfredsstillende beskrivelse av mennesket. Mennesket er noe annet enn et dyr. Våre handlinger er ikke bare rettet mot reproduksjon. Kulturelle faktorer, menneskets evne til å sette seg langsiktige mål og menneskets syn på seg selv ser ut til å ha langt større betydning. Evolusjonens utviklingsmekanisme – kampen for overlevelse og reproduksjon – synes å være lite egnet til å beskrive det moderne menneskets atferd.