BI MARKETING MAGAZINE 2020
Hvordan knuser vi korona-mytene? Hørt at alkohol, hvitløk og et varmt bad hjelper mot covid-19? I krisetider har myndighetene våre en ekstra utfordring når viktige budskap skal kommuniseres. For har munnbind egentlig noe for seg? Vil færre dø dersom vi unngår festivaler og store idrettsarrangement i sommer? Dette er spørsmål mange tenker på. Svarene på dem påvirker adferden vår og har betydning for spredningen av viruset. Norske myndigheter er derfor opptatt av å spre fakta som er basert på vitenskap. De ønsker å avkrefte myter og løgnaktige utsagn. Spørsmålet de må stille seg er derfor hvordan de bør kommunisere med forbrukerne for at flest mulig skal lytte til dem.
MYTETENKNING Mye av det som skjer rundt oss kan være vanskelig å forstå. Vi
14
observerer og reflekterer. Vi leser og lytter. Vi gjør våre egne erfaringer. Alt dette er med på å forme vår forståelse av verden. Enkelte ganger er denne forståelsen langt unna hva vitenskapen sier. At Thor med hammeren er årsaken til lyn og torden er det nok ikke så mange som tror lenger. Karius og Baktus, derimot, har fått mange av våre barn til å pusse tennene. Fortellingen om disse to søte småtrollene er en forenkling av virkeligheten som gjør det lettere å forstå hvorfor tannbørsten må frem. Problematisk blir det først når virkelighetsforståelsen går imot den etablerte vitenskapelige forståelsen. At vaksinasjon
NINA VEFLEN,
Professor, Institutt for markedsføring
kan føre til autisme er en slik tro. At en diett bestående av 70% væske er bra fordi kroppen består av 70% væske, er en annen. Tro som dette har vist seg vanskelig å rette opp med fakta. Noen ganger blir vi møtt med omvendt bevisbyrde og spørsmål som: «Kan du bevise at vaksinasjon ikke fører til autisme?». Selv ved presentasjon av fakta mener mange at deres egen virkeligoppfatning er mest riktig. Her er følelser et nøkkelord. Oppfatningene er ofte basert på hva som føles riktig, ikke logisk resonnering.
SANNHETSILLUSJONER Mark Twain skal ha sagt at en løgn kan reise jorden rundt
før sannheten får på seg skoene. Dette er en god observasjon. Fortellinger, sanne eller ikke sanne, som gir emosjonell respons er de vi liker å dele. Fortellinger som får folk til å reagere, være seg med avsky, skrekk eller latter, er de vi husker og sprer. Selv om informasjonens og avsenderens troverdighet spiller en rolle, spres tørre fakta ikke like raskt som en lett forståelig og emosjonell løgn. Det er også slik at vi liker og tror mer på det som er kjent enn det som er ukjent. Dersom vi gjentar et budskap mange ganger vil derfor både sann og ikke sann informasjon oppfattes som mer troverdig. Dette er vist gjennom mange studier og
