Advantage 2022

Advantage BI alumni-magasinet

2022

Den uredde Sumeet drømte om å kombinere jobb og lidenskap.

Så kom Schibsted med drømmejobben som holder ham våken om natta.

Side 40

Fra BI til oljefondet i New York 26 • IKEAs naturtalent 30 • Jakter BIs beste idé 36 • Møter krig og terror med mastergrad 46

investering investering 1 ʰ1 ʰ [ɪnʋə [ɪnʋə st eːɾɪŋ] st eːɾɪŋ]

Tid og Tidkrefter og krefter jeg bruker jeg bruker for åfor oppnå å oppnå det jeg detvil. jeg vil.

Rektor om:

Advantage 2022

Rektor

Innhold Side 22

REN ENERGI

Tor Arnesen var toppsjef i Norske Shell med 37 år bak seg i oljebransjen. Nå går han all in på fornybare energikilder, og ser på BIs studenter som en nøkkel til det grønne skiftet.

Side 26

STJERNESKUDDET

Et halvt år etter at Fredrik Våland Fusdahl ble ferdig med masteren på BI, jobber han som analytiker på Manhattan i et team som forvalter svimlende summer for Oljefondet..

Side 36

BIS BESTE IDÉ

Fra kapselmaskiner som gir deg den perfekte drinken, til HR-løsninger som senker terskelen for varsling i arbeidslivet. BI Startup reiste Norge rundt for å finne BIs beste idé.

Side 30

Side 46

– Da jeg var ti år, sa jeg til foreldrene mine at jeg skulle bli leder.

Det synes de var ganske rart, røper Christina Torgersen fra Moss.

Hun ble siviløkonom for å gjøre verden grønnere, og gikk rett fra master på BI til drømmejobben: Bærekraftsansvarlig for IKEAs varehus på Slependen.

Mens Ukraina-krigen ryster Europa, samler BI ledere til et masterstudie som ruster dem for krig, terror og kriser. Der møtes næringsliv, politi, forsvar og organisasjoner for å lære – også om hverandres tankesett.

FLATPAKKET BÆREKRAFT

Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 N-0442 Oslo BI Alumni Web: alumni.bi.no E-post: info@bi.no Ansvarlig redaktør: Birte Marie Horn-­Hanssen Redaktør: Randi B. Druglimo Bidragsytere BI: Eivind Lindkvist Johansen, Jo-Inge Mandt, Mette Winger Eide og Alexander Eriksson

4

Advantage 2022

KRIGENS LÆRDOM

Bidragsytere Spoon: Geir Anders Rybakken Ørslien, Eline Dalland, Ingrid Asp, Cecilie Klem og Sigurd Bjerke.

– Til sommeren, etter åtte år, er din periode som rektor ved Handelshøy­skolen BI over. Vemodig?

– Selvfølgelig. Det har vært en ære å få spille en liten rolle i den lange historien til en ledende europeisk utdanningsinstitusjon som BI. Jeg er stolt over det vi har fått til de siste årene og resultatene vi har oppnådd sammen. Samtidig tenker jeg at både mennesker og organisasjoner har godt av forandring en gang i blant.

– Seks år på rad som Norges beste handelshøy­ skole, søkerrekord, nye studieprogrammer, pandemi og digital omstilling. Andre ting du vil trekke frem etter åtte innholdsrike år?

– Vi har tatt flere store steg for å formalisere og systematisere BIs gjensidig berikende samarbeid og partnerskap med næringslivet, ikke minst for å sikre at deres perspektiver og behov i større grad reflekteres i vårt studietilbud. Så er jeg også stolt av valget om å utvikle bachelor- og mastergrad i rettsvitenskap med fokus på forretningsjus. Dette er noe vi vet næringslivet etterspør og som studentene ønsker seg.

– Din etterfølger, Karen Spens, tar over i august og blir med det BIs første kvinnelige rektor. Er BI i trygge hender?

– Definitivt. Karen har gjort en utmerket jobb som rektor ved Hanken School of Economics. Hun kan vise til sterke resultater, et stort internasjonalt nettverk og et glødende engasjement for studenter. Jeg er trygg på at hun vil bygge videre på det vi har lykkes med og ta BI til nye høyder. Jeg gleder meg til å følge med og ønsker henne lykke til med Norges beste jobb.

Det har vært en ære å få spille en liten rolle i den lange historien til en ledende europeisk utdannings­institusjon som BI.

Advantage kommer ut én gang i året.

Alumni kan abonnere på alumni.bi.no.

Abonnementet er gratis.

Inge Jan Henjesand Rektor

Advantage 2022

5

Oppdatert Forvaltning

Juss i fokus Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl åpnet tidligere i år et heldagsseminar på BI om EØS-rettens betydning for norsk forvaltning.

Hvordan EØS-regelverket skal implementeres i norske lover og forskrifter på en korrekt og tilgjengelig måte var blant temaene som ble diskutert.

Arrangementet var laget for alle i offentlig forvaltning og ble organisert i regi av Partnerforum, et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og BI.

Studentlivet

Vårens sprøeste eventyr Det var ingenting å si på stemningen på campus under åpnings­seremonien for det tradisjonsrike Bergensbaneløpet i april. Heiagjengene fra BI og NHH sørget for at løperne fikk en solid boost før flere blytunge etapper over fjellet fra Oslo til Bergen. BI vant festen, men tapte riktignok stafetten mot rivalen NHH. Siste seier til BI i Bergensbaneløpet kom for øvrig i 2001, men optimismen lever i beste velgående blant skolens sprekeste studenter.

Gjesteforeleser

Stjernebesøk Aksel Lund Svindal var på talerlisten da verdens største startup-konkurranse, Extreme Tech Challenge (XTC), ble arrangert på BI tidligere i år, i samarbeid med Innovasjon Norge. Det er første gang konkurransen blir arrangert i Norge. De tre startup-bedriftene RePack, Nofence og Savvie ble kåret til vinnere under arrangementet.

Premien? Deltakelse under den globale XTC-finalen i San Francisco i juni!

Advantage 2022

7

OPPDATERT Rekruttering

Kompetanseløft

1. august 2022 tar Karen Spens over roret som rektor ved Handelshøyskolen BI etter Inge Jan Henjesand. Spens kommer fra stillingen som rektor ved Hanken School of Economics. Spens er finsk statsborger og blir BIs første kvinnelige rektor.

Styreleder Åse Aulie Michelet er svært tilfreds med at Spens takket ja, og roser henne for å være «en engasjert og utviklingsorientert leder». Selv gleder finnen seg til å ta fatt på rektorjobben.

– Jeg er stolt og glad over å ha blitt ansatt som ny rektor ved BI. Jeg ser fram til å jobbe sammen med en dyktig organisasjon, studenter, alumni og øvrige samarbeidspartnere for å utvikle og styrke BI, slik at vi kan møte framtidige utfordringer på en innovativ måte både nasjonalt og globalt.

BI skal i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet levere et nytt lederprogram skreddersydd til Maritime Bergens medlemsbedrifter.

Hovedfokuset i programmet er kompetansebygging som skal bidra til å løse næringens utfordringer knyttet til det grønne skiftet, digitalisering og mangfold.

– Gjennom kunnskapsbygging og mentorordninger skal vi utdanne morgendagens ledere, og utstyre de med kompetanse til å løse noen av næringens største utfordringer i årene som kommer. Faglig innsikt, praktisk tilnærming gjennom oppgaver og prosjekter sørger for relevans, engasjement og god læringseffekt blant deltakerne, sier professor Randi Lunnan, fagansvarlig fra Handelshøyskolen BI og leder for BI Centre for Ocean Business.

Ny rektor: Karen Spens

Karriere

Rekordsterkt arbeidsmarked for BI-studenter Handelshøyskolen BIs arbeidsmarkedsundersøkelse for 2022 viser at 95 prosent av BIs masterstudenter er i jobb innen 6 måneder etter endt utdanning. Dette er en oppgang fra 86 prosent i 2021.

Blant BIs siviløkonomer er 94 prosent i jobb seks måneder etter endt utdanning, mot 87 prosent i 2021. Ifølge årets arbeidsmarkedstall hadde til sammen 83,4 prosent av masterstudentene fått jobb før fullførte studier, en oppgang fra 73,3 prosent i fjor. På bachelornivå hadde om lag halvparten av studentene skaffet seg jobb før graduering. Seks måneder etter endt studie er 86 prosent av bachelorstudentene i jobb.

Bank-, finans- og forsikringsbransjen ansetter flest BI-studenter, etterfulgt av konsulentbransjen, IT-bransjen, og økonomi- og regnskapsbransjen. DNB, Deloitte, EY og PwC er fortsatt blant de mest populære arbeidsgiverne. Gjennomsnittlig lønn for nyansatte BI-studenter økte med 4 prosent, fra 463 000 til 482 000.

Inkludert bonus og goder som gratis telefon og internett, økte gjennomsnittlig godtgjørelse med 7,6 prosent, fra kr. 497 000 til kr. 535 000.

8 Advantage 2022

BI leverer nytt lederprogram til Maritime Bergen

Startup

Internasjonal tenketank

Bærekraftig utvikling

Internship i innovasjonsmiljø Åtte BI-studenter har gjennom internship hos TheFactory vært med på kommersialiseringen av deres nye innovasjonssatsning, The Factory Growth. The Factory har siden oppstart i 2016 hjulpet over 100 startupbedrifter og investert i mer enn 45 raskt voksende selskaper med spesielt fokus innen finansteknologi, eiendom, varehandel, energi og sosialt entreprenørskap.

Evgeniia Mineeva, Ansten Stafsberg, Christer Johansen, Frida Andersson,

Martine Bjørgum Aas, Jacob Busch, Ella Anker og Nicolay Bjorndahl har alle fått teste kunnskap fra studiene på praktiske oppgaver i gründermiljøet. Et av student-teamene bidro til å kartlegge startup-bedrifters behov for å forenkle skaleringsprosessen.

– Vi møtte på ulike problemer hele tiden og ingen av disse løste seg på samme måte. Det har vært både utfordrende og spennende, sier tredjeårsstudent på entreprenørskapsstudiet, Christer Johansen.

Førsteamanuensis Per Espen Stoknes har blitt fullverdig medlem i tenketanken Club of Rome. Dette gir BI tilgang til et sterkt internasjonalt nettverk av eksperter og forkjempere for bærekraftig utvikling.

Siden Club of Rome ble etablert i 1968 har den internasjonale tenketanken invitert til debatt om den konvensjonelle ideen om stadig økonomisk vekst og dens implikasjoner. I 1972 publiserte Club of Rome rapporten «Limits to growth», der man for første gang tok i bruk datastyrt modellering for å utforske hvordan verden kunne utvikle seg over tid. Til tross for at rapporten ble møtt med mye motstand, solgte den i millioner av eksemplarer på verdensbasis.

Det er trolig Stoknes bøker, hans formidlingsarbeid slik som hans globale TED-talk, samt hans forskning i forlengelsen av Limits to Growth, som har bidratt til at han ble innlemmet i nettverket som kun er åpent for inviterte.

Advantage 2022

9

OPPDATERT

10 år med Lederens verktøykasse!

I 2022 er det 10 år siden BI startet det populære frokostseminaret «Lederens verktøykasse» ved campus Oslo. En gang i måneden samles BI Alumni og andre gjester for å mingle og høre BIs dyktige forelesere dele aktuell innsikt om ledelse, kommunikasjon og markedsføring.

Den siste fredagen i måneden er vernet tid for meg i kalenderen.

Lederens verktøy­kasse gir meg en effektiv boost på 45 minutter.

ELIN, DEVOTEAM God stemning i studio hos Karrierepraten: Fra venstre podkast-host og karriererådgiver på BI Sigrid Opedal Lisæth, Senior Vice President P&O hos Aker Solutions Tarik Demirovic, Vice President, Global DEI & Talent Management hos Yara International Cromwell Ellie og Vice-President Global Attraction & Mobility hos Statkraft Kate Aunaas Ingram. Foto: Jakob Hov

Podkaster fra BI Klar for å lære noe nytt, bli inspirert eller få et par gode karriereråd? BI har flere tilbud til deg som elsker podkast. Finn din neste yndlingspodkast på bi.no/podkast. Ørjan

Anne Gry

Anette

Arbeidsgiver: DNB Relasjon til BI: Tatt flere Executive-kurs

Arbeidsgiver: Code Pink Relasjon til BI: Bachelor + master

Arbeidsgiver: OBOS Relasjon til BI: Bachelor + master

– Dette er min første gang her, så jeg er spent! Det var en kollega som tipset meg. I dag håper jeg å få noen gode tips til hvordan jeg kan bruke storytelling til å løfte egne prestasjoner og budskapene jeg jobber med.

– Jeg synes det er veldig kjekt med en faglig oppdatering som dette. Det er inspirerende for meg å komme tilbake hit til BI, spesielt når temaene er relevante.

Det frisker opp kunnskapen min.

– Jeg kommer til Lederens verktøykasse for å få inspirasjon og faglig påfyll. Har vært her 4-5 ganger tidligere. Drar gjerne hvis tema er aktuelt for meg og hvis det er ledig tid i kalenderen.

Se bi.no for gratis påmelding til «Lederens verktøykasse» i Oslo. For Bergen, Trondheim eller Stavanger, sjekk her:

10 Advantage 2022

CAMPUS BERGEN Få med deg den månedlige seminarserien «Kunnskapsfrokost».

Mer info: bi.no/bergen

CAMPUS TRONDHEIM «Lederens verktøykasse» arrangeres jevnlig her også.

CAMPUS STAVANGER Seminarserien «Leder­ skolen» gir deg faglig påfyll.

Sjekk ut: bi.no/trondheim

Les mer: bi.no/stavanger

Karrierepraten

Oppgradert

Ytringsklima

Stay Ahead

En podkast hvor alumni, næringslivsprofiler og karriereveiledere deler kunnskap og inspirerende historier som kan hjelpe deg om du skal finne drømmejobben eller ønsker å lykkes bedre i den jobben du har.

BI-studentene Marte og Gloria tar oppdraget med å finne ut hvordan forskning blir brukt ute i verden, slik at alt det du ikke vet, men lurer på, blir besvart.

I denne podkasten snakker filosof og professor i organisasjonsadferd Øyvind Kvalnes med sine gjester om hvordan folk snakker sammen på jobb.

Næringslivsleder Thomas Borgen snakker med forskere og profiler fra norsk og internasjonalt næringsliv om interessante tema i skjæringspunktet mellom teori og praksis.

Advantage 2022

11

Fag

Hva er din beste alder?

Side 14 Kjendisen fikk meg til å gjøre det Side 18 Kritikk må møtes på gode måter Side 16 3 steg til mindre stress Side 20

Ledelse

De som snakker mest, blir ledere Dersom du har lyst til å bli leder må du ta ordet ofte og snakke lenge. Kvaliteten på du sier er ikke viktig.

Veien til lederrollen går via mye bla, bla, bla.

E MADS NORDMO ARNESTAD Førsteamanuensis Institutt for ledelse og organisasjon

n nyere studie fra the University of New York demonstrerer at de som snakker mest i gruppen, som regel ender opp som ledere. Forskerne finner dermed støtte for den såkalte «bablehypotesen» i ledelse.

I studien finner forskerne at kvantitet i ordbruk har en sterk effekt på lederseleksjon, også etter at man har kontrollert for kjønn, alder, intelligens og personlighet. Kvaliteten på ordene har derimot liten eller ingen effekt.

Det viser seg altså at veien til lederrollen er via mye bla, bla, bla.

Dette funnet har flere umiddelbare implikasjoner, og kan forklare en rekke observasjoner om arbeidslivet i 2021.

TA ORDET! Den første implikasjonen er at dersom du selv har lyst til å bli leder, må du ta ordet. Det du sier, trenger ikke være så smart, men du må åpne munnen din og dele tankene dine, ofte og lenge. På denne måten signaliserer du at du bryr deg, og at du har tro på deg selv og dine egne ideer.

12 Advantage 2022

Den like gyldige implikasjonen er at dersom du jobber med å selektere ledere, må du forsøke å redusere denne effekten. Å ofte ta ordet i forsamlingen, indikerer ikke bare at man bryr seg, det kan også være symptomatisk for skråsikre individer som elsker sin egen stemme, som ikke gjenkjenner hvilke tema de vet mye og lite om, og ikke orker å høre på andre. Dette er ikke gode lederkvaliteter.

LEDERE LIKER FYSISK OPPMØTE BEST En annen observasjon som kan forklares av dette funnet, er den store forskjellen mellom ledere og medarbeidere i spørsmålet om hjemmekontor vs. fysisk oppmøte. Flere undersøkelser viser at ledere liker fysisk oppmøte langt bedre enn ikke-ledere. For eksempel fant en av disse undersøkelsene at 75 prosent av ledere ønsket seg et allment oppmøtekrav på tre dager i uken eller mer. Kun 34 prosent av medarbeiderne ønsket seg det samme.

Lederne er opptatt av den viktige informasjonen som blir delt i alle de uformelle sam­ talene på arbeidsplassen. De ser verdien i alt snakket. Det er kanskje ikke så rart,

ettersom de står for mesteparten av snakkingen. Medarbeiderne, som oftere er stille på jobb, opplever ikke alltid denne småpratingen som like produktiv eller nyttig.

LEDERE LIKER MØTER En annen observasjon som dette funnet kan være med på å forklare, er at ledere liker møter mye bedre enn mange medarbeidere.

I et forsøk på å forklare hvorfor software-utviklere hater møter, trekker entreprenør og venturekapitalist Paul Graham et berømmelig skille mellom «lederes timeplaner» og «skapernes timeplaner».

Ledere og administratorers arbeidsdager er ofte segmentert i mange korte møter og gjøremål. Dette er fordi ledere ofte har mange små problem de skal løse i løpet av en dag. Når lederne deltar på disse møtene, snakker de mye og føler seg effektive og produktive. For skaperne kan det kanskje se ut som at lederne bare sitter og snakker, men ifølge dem selv er de «aktive endringsagenter som hjelper organisasjonens medlemmer med meningsdanning, usikkerhetstoleranse og mulighets-mindset».

Skapere foretrekker en annen timeplan.

Utviklere, ingeniører, skribenter og en rekke andre yrkesgrupper er avhengige av lange, sammenhengende arbeidsøkter. Dette er fordi de har et stort problem de forsøker å løse, ikke mange små. Det nytter ikke å skrive en bok eller kode ny software en time her og der; man trenger sammenhengende tid til uavbrutt tenkning og utvikling. Derfor hater skaperne å måtte delta i et par møter i løpet av dagen; det distraherer dem fra jobben de forsøker å gjøre.

I organisasjoner er man avhengig av kommunikasjon og koordinering. Men vi er også avhengige av skaperne, som forsøker å løse store problem. Moderne organisasjonslivs timeplan er imidlertid totalt dominert av ledernes preferanser.

Ledernes timeplan har all makt, og trumfer over skapernes ønske om frihet fra små møter med masse ledersnakk. Denne makten kan med fordel fordeles litt, slik at det blir mulig for skaperne å beskytte deler av tiden sin. Og reservere seg mot litt av ledersnakket.

Referanse: Innlegget ble først publisert på DN.no 30.12.21.

Advantage 2022

13

FAG

Arbeidsliv

Hva er en medarbeiders «beste alder»?

Er det riktig at eldre medarbeidere presterer dårligere enn yngre? Ny forskning belyser myter.

M LINDA LAI Professor Institutt for ledelse og organisasjon

edarbeidere som har passert sin antatt «beste alder» støter ofte på negative holdninger, både når de søker jobb og i en arbeidssituasjon. Disse holdningene kan bidra til at medarbeidere som er både motiverte og kompetente ender opp med arbeidsledighet eller førtidspensjonering.

En fersk studie viser at relativt sett eldre arbeidssøkere blir vurdert som mindre teknologisk kompetente, mindre fleksible og mindre læringsdyktige enn yngre arbeidssøkere. Dette gjelder også medarbeidere som har mange år igjen til pensjonsalderen. En konsekvens er at eldre arbeidssøkere har vesentlig dårligere odds for å bli kalt inn til et jobbintervju.

Spørsmålet er om disse antagelsene er riktige, og om eldre medarbeidere leverer dårligere resultater enn de yngre. De siste årene har en lang rekke studier forsøkt å belyse nettopp dette.

En ny studie, på tvers av 27 land, kan tyde på at potensialet for å være produktiv på jobb i snitt er noe lavere for de eldste aldersgruppene. Men denne studien kan ikke si noe om forskjellene forklares av alder i seg selv eller av medarbeidernes generasjonsmessige bakgrunn. Forskjellene i potensial er også minst eller borte når de eldste medarbeiderne har høy utdannelse eller får gode muligheter til uformell læring på jobben. Det siste viser betydningen av ledere som stimulerer til nettopp læring og utvikling i jobbsammenheng.

Når det gjelder faktisk produktivitet og jobbytelse, viser en ny og stor oversiktsstudie av Viviani og kolleger at det gjennomgående ikke er noen forskjeller i produktivitet mellom yngre og eldre medarbeidere. Tvert imot tyder forskningen på feltet på at eldre medarbei-

14 Advantage 2022

dere i snitt yter bedre, både kvantitetsmessig og kvalitetsmessig. Men de eldre har et noe høyere sykefravær. Yngre medarbeidere derimot, yter i snitt dårligere enn de eldre, men har høyere grad av tilstedeværelse. Produktivitetsgevinsten blir dermed den samme for arbeidsgiver.

Andre nye studier tyder på at mytene om at yngre og eldre medarbeidere er forskjellige når det gjelder typen jobbmotivasjon, er direkte feil eller i det minste sterkt overdrevet og uten praktisk betydning. Både yngre og eldre medarbeidere har behov for å føle seg kompetente, føle tilhørighet og å få tillit og autonomi.

Noen er mest drevet av ytre belønninger, mens andre brenner for selve jobben. De individuelle forskjellene er betydelig større enn forskjellene mellom aldersgrupper.

Når det gjelder evnen til å bidra til innovasjon og utvikling, viser en helt fersk europeisk studie at en jevn alderssammensetning blant medarbeiderne gir positive effekter på læring, utvikling, kompetansedeling og innovasjon.

En ujevn sammensetning derimot, med mange medarbeidere i hver ende av aldersskalaen, gir mer polarisering og dermed negative effekter. Med andre ord betyr selve alderssammensetningen mye for effektene som oppstår.

Mange nye forskningsstudier tyder dermed på at en medarbeider ikke så lett går ut på dato på grunn av alder alene. Hva som er en medarbeiders beste alder, henger i stor grad sammen med stimulans fra ledere og kolleger.

Mangfold og inkludering i arbeidslivet skapes ikke gjennom fagre ord, men gjennom å motvirke negative og ubegrunnede holdninger samt verdsette individuelle forskjeller og ulike kilder til kompetanse.

I en stillingsannonse nylig sto det: «Vi ønsker å speile mangfoldet i befolkningen i rekrutteringen vår. Vi oppfordrer alle som er kvalifiserte til å søke ledige stillinger uansett kjønn, alder, funksjonshemning og flerkulturell bakgrunn eller om du har hatt et lengre opphold fra arbeidslivet.»

Dette er mangfoldstankegang i praksis, med vekt på kompetanse. Om kompetansen og potensialet blir brukt på en god og nyttig måte, er i stor grad opp til arbeidsgiver og kolleger.

Referanse: Innlegget ble først publisert på DN.no 30.01.22.

Forskningen: Viviani mfl. Productivity in older versus younger workers. Work, 2021.

FAG

Ledelse

Kritikk må møtes på gode måter Ledere trenger å forberede seg på kritikk og motforestillinger til egne ideer.

N ØYVIND KVALNES Professor Institutt for ledelse og organisasjon

FANNY DUCKERT Professor emerita Universitetet i Oslo

oe av det mest krevende ved å være leder, er å ta imot kritikk av egne ideer, forslag og planer. Kanskje har lederen lagt mye arbeid inn i en ny strategi for avdelingen, og så kommer det innvendinger fra folk som ikke har like god oversikt og forståelse for situasjonen. Kritikken kan lett oppleves som et personangrep. Det kan virke som om kritikeren ønsker å sette lederen i forlegenhet, uten å bidra til saklig diskusjon. Da er det fort gjort å reagere aggressivt eller sarkastisk tilbake, med den tyngde som følger med lederskapet. Men slike reaksjoner er egnet til å lukke viktige meningsutvekslinger og skape ringvirkninger av frustrasjon.

STRATEGIER FOR Å TA IMOT INNVENDINGER OG KRITIKK En leder trenger å ha gode strategier for å ta imot innvendinger og kritikk. Spontane følelsesutbrudd skaper gjerne fastlåste situasjoner, hvor medarbeidere ikke tør å komme med motforestillinger neste gang. Lederen trenger å aktivere den reflekterende delen av hjernen. Friksjon og motstand er nødvendig for å foredle gode ideer. Derfor nytter det ikke å gå i vranglås, selv om kritikken er sårende og virker urimelig. Det er lederens ansvar å holde kontroll på prosessen.

En leder kan ha en spennende idé, klekket ut på sene ettermiddager alene på kontoret. Nå er tiden inne for å presentere den for egne medarbeidere. Interessen for å høre andres synspunkter kan være ganske liten, noe som lett skaper en uheldig situasjon. Hvis denne ideen skal gjennomføres, så kreves det innsats fra resten av avdelingen. Hvis de har sterke motforestillinger, er uenige eller kjenner seg overkjørt, gir det fort næring til aktiv eller passiv sabotasje.

For lederen er det lurt å gå inn i potensielt konfliktfylte møter med noen innledende selvinstrukser: «Uenighet er ikke farlig!»

«Konflikter er en normal del av alle organisasjoner!» «Friksjon er bra for å utvikle bærekraftige ideer!»

16 Advantage 2022

HVORDAN MØTE KRITIKK PÅ EN POSITIV MÅTE? Her er noen stikkord for hva som trengs for å møte kritikk på gode måter: Tidlig involvering. Det kan være smart å legge frem forslag og ideer før de er ferdig uttenkt.

Flinke fagfolk verdsetter å bli invitert til å være med på å forme ideer.

Respektfull nysgjerrighet. Dette innebærer at lederen tar andre på alvor og har en ekte interesse av å finne ut av hva de mener og tenker.

Kvitter ut innspillene. Lederen bør markere å ha oppfattet den andres budskap. Da reduseres sjansen for at folk kommer med de samme negative ytringene om igjen og om igjen. Et virkemiddel for å få til dette er å se direkte på den som snakker, nikke og la vedkommende gjøre seg ferdig, før eget svar kommer.

Vent med motspill. Det gjelder å ikke gå i forsvar eller komme med motargumenter umiddelbart. En bedre strategi er å avvente og spørre om en har forstått den andre korrekt, ved å gjenta oppfattet budskap med egne ord, eller be om utdyping, konkretisering eller eksempler.

Aktiv lytting. Lederen bør vise oppmerksomhet og ta aktiv del i den andres fortelling, gjennom blikk, nikking, og utsjekking av at man har forstått den andre riktig.

Skaffe seg tid. I etterkant av et kritisk budskap gjelder det å tenke seg om før man svarer på innholdet: «La meg få tenke over dette/Jeg skal ta dette med meg videre/Jeg vil komme tilbake til deg på dette».

Hvis innspillene som kommer er veldig emosjonelle, lønner det seg gjerne å la den andre få blåse ut, uten at lederen selv kommer med for mange utspill underveis. Når avsenderen

er ferdig, kan lederen gi en tilbakemelding, for eksempel: «Jeg ser at du reagerer på dette/ at dette betyr mye for deg/at du er engasjert av dette». På denne måten anerkjennes den andres reaksjon, uten at man med en gang går inn i selve innholdet.

Noen ganger kan det være nyttig å mobilisere andre i gruppen: «Vi har fått et innspill fra denne kollegaen. Hvilke reaksjoner/tanker/ ideer har dere andre?» Det kan sågar være en del av lederens strategiske planlegging å alliere seg med noen utvalgte medarbeidere som kan bidra til å balansere diskusjonen.

Punktene vi har satt opp her kan virke opplagte og banale, men vi ser stadig eksempler på at ledere bommer grovt når de møter kritikk.

Motforestillinger og friksjon er avgjørende for å foredle ideer til noe som kan virke i praksis.

Derfor trenger ledere å jobbe systematisk med sin egen kapasitet til å lytte og lære av andre.

Referanse: Innlegget ble først publisert på DN.no 27.12.21.

Advantage 2022

17

FAG

Markedsføring

Hvorfor Angelina Jolie kan få deg til å spise mer insekter Ikke fristet av en melorm-burger eller gress­hoppe-energibar?

Kjendiser kan øke viljen vår til å spise insekter, ifølge en ny studie.

H CARLOS VELASCO Førsteamanuensis Institutt for markedsføring Denne artikkelen er skrevet sammen med Jaewoo Park (Chuo University), Kosuke Motoki (Miyagi University) og Charles Spence (University of Oxford).

vis vi ønsker å redde planeten vår og løse en overhengende global matkrise, må vi utforske alternative proteinkilder. Fordi det både er næringsrikt, mer bærekraftig og lett tilgjengelig over hele verden har FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) oppfordret samfunnet til å øke forbruket av insektbasert mat.

To milliarder mennesker spiser dem allerede jevnlig, men det kan virke som at resten av oss sliter med å komme forbi «æsj-faktoren» ved å spise småkryp. Disse negative holdningene regnes faktisk som en av de viktigste hindringene for å fremme forbruk av slik mat i fremtiden.

Så hvordan kan virksomheter forvandle et «æsj» til et «nam»? I en fersk studie undersøkte vi om en av verdens mest effektive og utbredte markedsføringsstrategier kan være verdt et forsøk.

EN KJENDIS FIKK MEG TIL Å GJØRE DET Bruken av kjendiser i markedsføring er et kjent grep annonsører tar for å øke merkebevissthet og fremkalle en positiv forbrukerrespons for produktene som markedsføres.

Et eksempel er selskapet Nespresso som etter lanseringen av sin første «What else?»-kampanje med George Clooney i 2006 passerte 6 milliarder kroner i inntekter. Fire år senere var tallet steget til 30 milliarder, ifølge The Guardian.

I vår studie undersøkte vi om og hvordan kjendisanbefalinger kan øke vår vilje til å spise insektbasert mat. Vi lagde 66 fiktive annonser for insektbaserte produkter (melorm-burger og gresshoppe-energibar), hvorav enkelte var utstyrt med anbefalinger fra 36 kjendiser fra en rekke ulike bransjer, for å finne ut hvordan folk reagerte på dem.

NOEN KJENDISER FUNKER BEDRE ENN ANDRE Det viser seg at kjendisers oppfattede troverdighet, kunnskap om insektbasert mat og

18 Advantage 2022

egnethet (som påvirkere) var avgjørende for å øke folks vilje til å teste ut insektmat.

Vi fant også ut at ulike kjønn reagerer forskjellig på ulike typer kjendiser, for eksempel skuespillere, musikere eller idrettsutøvere.

For mannlige deltakere i studien var annonser med skuespillere eller idrettsutøvere mest effektive. For kvinnelige deltakere var det imidlertid kun skuespillere som betydelig økte deres villighet til å spise insektbaserte produkter.

Til sammenligning hadde ingen av annonsene med musikere noen tydelig positiv effekt.

Våre funn tyder til og med på at en anbefaling fra en musiker, sammenlignet med ingen kjendisanbefaling, faktisk gjorde kvinnelige forbrukere mindre tilbøyelige til å prøve ut insekter i kostholdet.

Interessant nok ble ikke deltakernes meninger påvirket av kjendiser vi opplever som mer eller mindre attraktive. Selv om dette er vanlig når produkter er mer basert på menneskers ytre (f.eks kosmetikk), tyder funnene våre på at folk ikke bryr seg nevneverdig om utseendet når man markedsfører et produkt som ikke har noe å gjøre med å være tiltrekkende.

EN EFFEKTIV STRATEGI Det viktigste vi fant ut er at annonser med kjendiser, sammenlignet med annonser uten, faktisk har en betydelig positiv effekt på forbrukerens vilje til å spise insektbasert mat.

Vår forskning peker mot at kjendisanbefalinger kan være en svært effektiv strategi for å aktører som ønsker å øke kunders interesse for å spise mer insekter, forutsatt at riktig type kjendis blir benyttet til riktig kjønn.

Så får bare Justin Bieber holde seg til å lage musikk inntil videre.

Referanse: Park, J., Motoki, K., Velasco, C., & Spence, C. (2022). Celebrity insects: Exploring the effect of celebrity endorsement on willingness to eat insect-based foods. Food Quality and Preference, 97, 104473.

Advantage 2022

19

FAG Selvledelse

3 steg til mindre stress Lær stegene du kan ta for å oppleve mer ro, mestring og balanse i hverdagen.

N ELIN AKRE TRØNNES Høyskolelektor Institutt for ledelse og organisasjon

år kjente du sist på den murrende følelsen av å ikke strekke til, ikke ha ressursene, tiden, kompetansen eller den kollegiale støtten du trenger for å føle på mestring og trivsel? Stress er noe vi alle har et forhold til. Uansett hva jobben din er, er sjansen stor for at du opplever stress fra tid til annen i hverdagen.

Stress beskrives ofte som en manglende overenstemmelse mellom mestringsevne og de utfordringene man står overfor. Dette illustrerer på mange måter kjernen i hva stress, eller press, egentlig handler om - et opplevd gap mellom de kravene man står overfor og de ressursene man har tilgjengelig.

ER STRESS ALLTID NEGATIVT? Stress er ikke nødvendigvis noe vi skal styre unna for enhver pris. Såkalt positivt stress, der du mobiliserer kroppens evne til å prestere i møte med en krevende og utfordrende prestasjon, kan gjøre deg mer skjerpet og få deg til å prestere bedre.

Men mange forbinder likevel stress med noe negativt. Når kroppen blir værende i en anspent og aktivert tilstand over lengre tid, kan det ha flere uheldige helsemessige konsekvenser.

Høy grad av stress kan gå utover konsentrasjonen og føre til at du begår feil. Flere kjenner på fysiologiske reaksjoner, som stiv nakke og hodepine. Stadige bekymringer, negative tankemønstre og opplevelsen av å være overveldet er også kjente reaksjoner på stress.

STRESSMESTRING PÅ 1-2-3 Så hva kan du gjøre for å redusere helseskadelig stress?

Vet du hva som stresser deg?

Start med å identifisere dine kilder til stress. Hva skaper press i din hverdag?

Mange opplever at aspekter rollen på jobb er utfordrende, enten fordi man har for mange

1

20 Advantage 2022

arbeidsoppgaver med korte tidsfrister, eller at forventningene til din rolle er uklare, tvetydige eller motstridende. Andre opplever at man har for lite tid eller kompetanse til å utføre jobben på den måten man ønsker. Konflikter er også et eksempel på noe som kan forsure det psykososiale arbeidsmiljøet og skape stress.

Boost?

Hva skjer med deg i møte med stress?

Bli bevisst på hvordan du reagerer i møte med høye krav. Opplever du stressrelaterte fysiologiske plager? Mister du lett konsentrasjonen eller glemmer ting? Går du ofte med bekymringer og negative tanker som kverner og tar energi? Tror du at du er i ferd med å bli utbrent?

2

Hvordan kan du bli bedre på å mestre ditt eget stress?

Dette steget handler om å bruke konkrete strategier for å håndtere kravene man står overfor på en hensiktsmessig måte.

Noen strategier dreier seg om å ta tak i selve problemet, altså kilden til stresset. Spør deg selv; hva får jeg gjort noe med, og hva får jeg ikke gjort noe med? Fokuser på det du faktisk kan påvirke.

Stressmestring handler også om å hjelpe kroppen til å håndtere utfordringene man står overfor. Når hoppet du sist over lunsjen for å rekke å forberede et møte? Eller ofret dyrebar fritid til fordel for jobb? Tenk på hvordan du kan dekke kroppens grunnleggende behov for mat, søvn, dagslys, fysisk aktivitet og avkobling.

I tillegg påvirker vår tro på å mestre noe, vår reaksjon på det vi står overfor. Å aktivt jobbe med den indre dialogen i møte med nye utfordringer er derfor en god mestringsstrategi.

3

HVA ER VIKTIGST? Enten du er leder eller medarbeider, student eller arbeidsledig, lurer du kanskje på hva som gir best «forsikring» mot helseskadelig stress.

Forskning har vist at en særdeles viktig buffer er sosial støtte som innebærer: • Emosjonell støtte (gi og motta omsorg fra kolleger) • Oppgavestøtte (avklaring av oppgaver, mål, omfang og forventninger) • Informasjonsstøtte (råd, sparring, nok informasjon og kompetanse) • Instrumentell støtte (riktig utstyr, teknisk kompetanse og støtte) • Evalueringsstøtte (tilbakemeldinger og anerkjennelse) • Start med å sørge for at du og dine kolleger opplever mest mulig av denne formen for støtte, da kommer man langt!

De nye, korte kursene våre er som små vitamin-innsprøytninger for hjernen! bi.no/kortekurs

Alumni

Stjerneskudd i New York: Fredrik Våland Fusdahl er analytiker i New York Naturtalentet: Christina Torgersen jobber med bærekraft for IKEA

Side 26 Side 30

Tor Arnesen har 37 år bak seg i oljebransjen, blant annet som toppsjef i Norske Shell. Nå brenner han for fornybare energikilder, og engasjerer han seg i BI Alumni Advisory Board for å sikre at studentene får riktig ballast med seg.

Gløder for ren energi Han var en del av problemet, men nå vil Tor Arnesen være en del av løsningen. Den tidligere administrerende direktøren i Norske Shell tror det grønne skiftet kommer raskere med BI med på laget.

Tekst: Eline Dalland Foto: Jan Inge Haga og NTB/Scanpix

V

i må jo redde planeten vår. Så enkelt er det.

Den tidligere Shell-­sjefen lener seg engasjert over kantinebordet på BIs campus i

Stavanger.

Utenfor skinner sola fra blå himmel over Nordsjøen. Langt der ute ligger oljeriggene som pumper olje opp fra dypet. Etter 37 år i oljeindustrien vet Tor Arnesen det meste om hva som rører seg i energibransjen. Nå gjør han alt han kan for å koble BI tett på det grønne skiftet. Derfor har han engasjert seg i BI Alumni Advisory Board, styret som sørger for at BIs utdanningstilbud svarer til behovene som finnes i næringslivet.

– Jeg hadde lyst til å bidra med de behovene jeg så, og spesielt fordi jeg etter tiden min innen olje og gass engasjerte meg innen fornybar energi. For å få fart på det grønne skiftet, må vi få så mange utdanningsinstitusjoner som mulig med på å bidra til endringene.

GIR TILBAKE TIL BI Omkring han rusler studenter som deltar på Næringslivsdagene. Tor Arnesen har hatt et tett forhold til BI i mange år. Ved siden av jobben i Norske Shell har han selv studert ved BI i flere omganger. Nylig fullførte han Executive

22 Advantage 2022

Master of Management-graden.

– Det er en del av den kontinuerlige læringen som jeg har forsøkt å opprettholde. BI har matnyttig læring som egner seg for de tidene vi lever i.

– BI har gitt meg mye, og jeg ønsker at flest mulig skal ha et godt møte med BI som institusjon, at BI skal være relevant og engasjert i mer enn seg selv, at de også skal være med på å utvikle et bedre samfunn, sier Tor Arnesen.

Denne formiddagen, på Næringslivsdagene til BI, har han, i tospann med sin samarbeidspartner, organisasjonspsykologen Endre Lima Løvås, nettopp holdt et foredrag om hvordan smarte bedrifter tiltrekker seg og beholder gode folk. For det var HR han arbeidet med i store deler av karrieren, før han ble toppsjef.

Nå deler Arnesen raust med BI-studentene.

Tor Arnesen Stilling: Partner og styreleder, PeoplewithE Bosted: Stavanger Utdannelse: BI – Executive Master of Management, Organizational Leadership

REN MAGI – De tre verdiene er like viktige. Dere er enige i det? Læring, engasjement og respekt, oppsummerer han for studentene.

Og der står næringslivslederen plutselig og tryller. For hvert poeng trekker han på magisk vis en taustump ut av ermet.

–Men det er ikke nok. Det må henge sammen.

Dere vil være en del av en kultur der disse verdiene skaper en helhet, slik at det blir verdens beste organisasjon sammen med dere, sier han.

Advantage 2022

23

ALUMNI

Vi trenger å få fart på energiomstillingen.

Og vi klarer ikke det uten å få industrialisert, for eksempel havvindmøller.

TOR ARNESEN, PARTNER OG STYRELEDER

Og vips, foran måpende studenter er de tre korte taustumpene blitt til et langt sammenhengende tau.

Tor Arnesen er en erfaren tryllekunstner, som ofte brukte magiske triks for å bryte isen med medarbeiderne i oljebransjen.

– Det er jo folkene som skaper verdier. Man må gå rundt og snakke med folk og vise omsorg, sier han til en student som ber om råd etter foredraget. Tor Arnesen tar seg god tid i samtalen.

LYTTER TIL DE UNGE Det var slik han tidlig forsto hvilke verdier som fantes blant unge mennesker, potensielle arbeidstakere i Shell. Med ansvar for HR-strategi var oppgaven hans på 80-tallet å gjøre Shell til en attraktiv arbeidsplass, også 15 til 20 år fram i tid. Han lyttet til de unge.

– Da skjønte jeg at vi måtte få Shell i gang med den grønne omstillingen. Vi måtte vise folk at vi mente alvor og at det ikke bare var ord. Vi startet selvfølgelig med å gjøre alt vi kunne for å

24 Advantage 2022

redusere utslippene, og så fortsatte det med: Kan vi også tjene penger på ren energi?

Her startet altså miljøengasjementet til han som skulle bli sjefen for Norske Shell. Men er folk fra oljebransjen virkelig de rette til å skape et miljøvennlig samfunn?

–Ja, det tror jeg. Mange av oss som har jobbet innen olje og gass lenge har etter hvert skjønt at det ikke lenger er mulig å utsette planeten vår for store klimagassutslipp. Forskningen og internasjonale rapporter viser at vi ikke kan leve med dette. Jeg var ikke klar over det da jeg begynte å jobbe innen olje og gass.

I dag er Tor Arnesen overbevist om at BI-studentene deler målet hans.

–De unge har over lang tid etterlyst «Hva er det vi skal leve av etter oljen?». Derfor er det viktig at beslutningstakere prøver å tilrettelegge for at de får oppfylt sine ønsker og behov, og at vi klarer å kombinere det samfunnet trenger med det folk er interessert i å jobbe med, sier han.

GRØNNE MÅL Som tidlig pensjonist bruker den tidligere oljesjefen nå tiden på å få fortgang på det grønne skiftet.

–Vi trenger å få fart på energiomstillingen.

Og vi klarer ikke det uten å få industrialisert, for eksempel havvindmøller, sier Arnesen, som bruker nettverket sitt for alt det er verdt.

Han har en rekke styreverv i organisasjoner som driver med industriomstilling og innovasjon. Blant annet er han styreformann i energiklyngen Norwegian Energy Solutions i Stavanger, med 120 medlemsbedrifter, blant andre BI. –Alle de store energigigantene som ønsker å redusere utslippene sine og være bedre på fornybar energi er med. I klyngen kobler vi dem opp mot akademia og mot småbedrifter som er gründere med alle de gode idéene, forklarer Arnesen.

Investorer bidrar også, til at gode idéer blir gjennomført. Teamarbeid er helt nødvendig for å få til det grønne skiftet, forklarer Arne-

sen. Han henter inspirasjon fra oppfinneren av lyspæren, Thomas Alva Edison. Alle hans oppfinnelser ble skapt i store, tverrfaglige team.

Og for 150 år siden forutså han at framtidens energikilder er sola, bølgene og vinden.

– Tidligere var det ikke mulig å tjene penger på alternativ energi. Men i dag har kostnadene for dette gått ned, både når det gjelder solenergi og havvind. Og vi ser på mulighetene for å gjøre det lønnsomt.

Også hydrogen kan bli en verdifull energikilde, og kombinasjoner av flere teknologier kan gjøre det lønnsomt. Da blir det lettere å tro på omstillingen, sier Arnesen.

Han oppfordrer BI til å ruste studentene til å bidra til endringene som må til.

–Mitt innspill til BI er at næringslivet trenger de som er innovative, kreative, de som blir entreprenører og som er omstillingsdyktige, sier Tor Arnesen.

–Næringslivet er i en veldig stor omstilling, men endringene går for sakte.

Når Tor Arnesen holder fordrag, har studentene spørsmål: Kurt Thorsø studerer internasjonal forretningsutvikling og international management, og får verdifulle innspill fra Tor Arnesen på veien.

Advantage 2022

25

ALUMNI

Stjerneskudd i New York Bare et halvt år etter at Fredrik Våland Fusdahl ble ferdig med masteren på BI, jobber han som analytiker på Manhatten i et team som forvalter svimlende summer for Oljefondet.

Tekst: Ingrid Asp Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien og NTB/Scanpix

H

øye skyskrapere, Brooklyn Bridge, Central Park – og milliarder av norske oljekroner. Det ble brått arbeidshverdagen for den 24 år gamle rogalendingen som for bare et drøyt år siden leverte masteroppgaven i kvantitativ finans på BI. Nærmest rett fra skolebenken fikk Fredrik Våland Fusdahl fast stilling i Norges Bank Investment Management (NBIM) høsten 2021.

Tre måneder senere ble han satt på flyet med kurs for oljefondets kontor i New York, der han som analytiker er én av fem personer som jobber med en av verdens største obligasjonsporteføljer.

– Hva skjedde, egentlig?

– Det har vært en nærmest absurd overgang fra studielivet. Og jeg skjønte nok ikke at dette var virkelig før jeg faktisk satt i flysetet på vei over til New York.

Hva skal til for å få slike muligheter så tidlig i karrieren? For Fredrik begynte det med et internship rett etter at masteren var levert. Da fikk han jobb som «summer intern» i NBIM med kontor på Bankplassen i Oslo.

Etter internshipet var det egentlig en

26 Advantage 2022

stilling i Sentralbankens forskningsavdeling som stod for tur. Det skulle imidlertid vise seg at dørene til arbeidslivet sto på vidt gap, og han fikk i stedet stillingen i New York.

– Hvordan føles det å ha ny jobb?

– Veldig gøy! Overgangen har vært travel, med en bratt læringskurve, men det er motiverende.

Hvis du ønsker å jobbe med finansielle markeder og forvaltning, og med de flinkeste folkene i verden, så er bare en plass, og det er her.

– Hva slags oppgaver har du i New York-teamet?

– Alt dreier seg om porteføljen.

Det er en kontinuerlig prosess der vi skal ha oversikt over markedet, konstant gjøre vurderinger og analyser for å bygge en portefølje rundt vårt syn på hvordan det kommer til å gå i markedet.

– De sender deg så og si rett fra skolebenken til New York, hva slags kvaliteter tror du at de så i deg?

– Jeg tror jeg viste at jeg duger til noe i løpet av det internshipet. Jeg bød også på meg selv, og det tror jeg er det viktigste. Du må så klart levere, men du må også vise at du virkelig er motivert og har lyst til å lære så mye du kan.

Fredrik Våland Fusdahl Stilling: Analytiker, Norges Bank Investment Management Bosted: New York Utdannelse: BI – Master of Science in Quantitative Finance

Fredrik Våland Fusdahl har foreldre som av og til fikk ham til å prøve ting han egentlig ikke var så gira på. Opplevelsene utenfor komfortsonen ga mersmak. – Nå trives jeg best når jeg har det litt ubehagelig, forteller analytikeren.

Advantage 2022

27

ALUMNI Norges Bank Investment Management (NBIM) har fem analytikere i New York, byen med verdens største aksjemarked på New York Stock Exchange på Wall Street.

TRIVES BEST UTENFOR KOMFORTSONEN Pågangsmotet har han med hjemmefra. Fredrik var aktiv i fotball og har flere ganger stått på Rogaland Teaters scene som skuespiller.

Moren hans har ennå ikke gitt opp drømmen om at sønnen en dag vil se lyset og velge en teaterkarriere.

Skoleinnsatsen på ungdomsskolen og videregående beskriver han selv som ganske gjennomsnittlig.

– Jeg var veldig vanlig, og gjorde egentlig bare det som interesserte meg. Så hadde du fortalt meg at jeg skulle ta en master i kvantitativ finans, så hadde jeg bare ledd av deg og sagt, «det tror jeg ikke noe på».

– Men jeg har blitt pushet, sånn er filosofien hjemme, smiler han.

Tvunget til ting jeg kanskje ikke hadde lyst til først, men som har vist seg å være en fin opplevelse etterpå.

Særlig teater, der ble jeg pushet av min mor til å gjøre masse ting jeg egentlig ikke hadde lyst til, men som jeg setter veldig pris på i dag.

– Den filosofien sitter igjen. At jeg prøver å pushe meg selv, og prøver å ha det litt ubehagelig. Jeg pleier å si at jeg trives best når jeg har det litt ubehagelig.

KAN IKKE JOBBE ET BEDRE STED Etter videregående var planen at Fredrik skulle ta et friår, men i frykt for å kjede seg, startet han på en bachelor i finans på BI. Valget av finans kom etter inspirasjon fra far samt interessen for risikoen i gambling og poker.

– Man kan se på finansmarkedet som et svært kasino, mange sammenligner jo finans med det.

Jeg leste også om alle disse skikkelsene i finans, de store guruene.

28 Advantage 2022

Jeg ble nysgjerrig på hva som ligger i det og synes det var spennende med risiko. Fikk en fascinasjon for «spillet» i det. Da jeg først fant interessen skjønte jeg at jeg også ville jobbe med finansielle markeder og forvaltning.

– Du må ha vært målrettet for å ende opp der du er nå?

– Ja, det ble jeg straks jeg fikk øynene opp for dette fagområdet.

Det er også mye større i USA enn det er hjemme i Norge. Jeg mener at jeg ikke kan jobbe på et bedre sted enn jeg gjør nå. Det er en annen type dynamikk som jeg setter pris på, og

jeg sitter helt perfekt for å lære mer om det jeg driver med.

– Hva tenker du om veien videre?

– Nå må jeg komme i gang her først, så får vi se hva som skjer senere. Jeg har lyst til å være i denne jobben en god stund og gjøre det bra.

– Mor må være glad for at hun har pushet deg, da?

– Altså, hun håper fremdeles at jeg skal bli skuespiller. Hun drømmer enda, ler Fredrik.

– Hvert år sender hun meg link til søknad for teaterhøgskolen og sier «du må bare søke, det er aldri for sent!».

Du må så klart levere, men du må også vise at du virkelig er motivert og har lyst til å lære så mye du kan.

FREDRIK VÅLAND FUSDAHL, ANALYTIKER

Advantage 2022

29

ALUMNI

Naturtalentet Da IKEA Slependen skulle satse enda hardere på bærekraft,ansatte de den nyutdannede siviløkonomen Christina. Selv hadde hun forberedt seg på dette siden hun var ti.

Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

D

a jeg var ti år, sa jeg til foreldrene mine at jeg skulle bli leder.

Det synes de var ganske rart, røper Christina Torgersen. Oppveksten på bygda sørøst for Oslo var ikke preget av akademiske drøftinger eller ambisiøse karriereplaner.

– Men jeg ville opp og ut! Hver eneste karakter, hver samtale med læreren, alt sånt ble viktig for meg.

Jeg visste allerede da at jeg måtte jobbe hardt for å kunne velge fritt senere.

Nå rusler Christina rundt i de 32 500 kvadratmetrene som utgjør IKEA på Slependen. Her er hun én av Norges to lokale bærekraftsledere i møbelkjeden, med ansvaret for å løfte klimavennlige og bærekraftige løsninger opp og fram i varehuset, slik at de kan bidra til at IKEA når sine grønne mål.

GJENBRUK SOM FORRETNINGSIDÉ – For meg er det et privilegium å komme rett fra studiet og inn i en slik rolle, sier hun mens vi vandrer gjennom varehuset på vei mot et av hennes favorittprosjekter: Den helt nye systua til «Sisters in Business».

På veien peker Christina bort mot en annen favoritt på huset: Gjenbruksbutikken.

– Dette skal vi skalere opp og gjøre så stort som det fortjener å være! IKEA startet jo med flatpakkede ting, nå har vi lansert tjenesten ««IKEA Kjøper Tilbake», et tilbakekjøpsverktøy hvor kunder kan selge et produkt tilbake mot et gavekort på kvalitetsverdien. Så havner de i gjenbruksbutikken her.

30 Advantage 2022

Christina Torgersen Stilling: Bærekraftsansvarlig IKEA Slependen Bosted: Moss Utdannelse: BI – Master of Science in Business, Major in Leadership and Change

Christina Torgersen ville finne ut hvordan bærekraftig utvikling kan kombineres med solid vekst. Derfor ble hun siviløkonom på BI – og bærekraftsansvarlig på IKEA.

Advantage 2022

31

– Hvordan har responsen vært?

– Langt bedre enn forventet! Folk kjøper gjerne møbler som har hatt et tidligere liv, så lenge kvaliteten er riktig. Men for tjue år siden hadde dette neppe gått. Det viser at vi går i riktig retning. Vi må jo fra en lineær til en sirkulær økonomi. Og der ligger noe av det som fikk meg til å ta masteren i business på BI, skyter hun inn.

– Jeg ville forstå hvordan vi kan skape endring og vekst på helt nye måter. Det får vi ikke til uten å forstå økonomien. Solid vekst lar seg kombinere med bærekraftig utvikling, men da må vi forstå markedsmekanismene. Da må vi se på nye inntektskilder og innstrømskilder.

Og her har vi tatt et lite steg på den veien, konstaterer Christina.

– Vi beveger oss fra å hogge skog for produksjon til å ta inn de materialene som allerede er i systemet, og gjenbruke dem på en smart måte.

Christina Torgersen ventet på drømmejobben, og fant den: Som ansvarlig for bærekraft hos IKEA Slependen får hun arbeide med det hun brenner for døgnet rundt.

VALGTE BUSINESS FOR Å FORANDRE VERDEN Som naturlig ambisiøs ble Christina økonom for å forandre verden.

Og med fersk master i hånda ville hun ikke søke på de første og beste jobbene som dukket opp.

– Jeg tok meg tid til å vente litt, for jeg ville jobbe med verdier jeg tror på. Bærekraft var søkeordet jeg brukte, og da jeg så denne stillingen, kjente jeg at alt klaffet. Dette var jobben jeg var ment for!

– Hvordan opplevde du å komme inn som nyutdannet i en slik rolle?

– Du kan ikke være redd for å ta plass og stille spørsmål når du skal bidra til endring, så det tok ganske kort tid før jeg oppsøkte ulike ledere i kontorlandskapet og begynte å stille spørsmål rundt det etablerte.

Her kommer det godt med at jeg opplever meg selv som en typisk relasjonsbygger, som er god på å engasjere flere rundt nye idéer.

Systua på IKEA Slependen er blant Christinas favorittprosjekter, og en del av satsingen på både gjenbruk og sosial bærekraft.

Engasjementet er ikke noe Christina legger fra seg på jobben. Det strømmer i blodet. Hjemme i Moss bor hun med en samboer, to katter og et kjærlig utvalg møbler og interiørdetaljer som har levd lenge før det havnet hos dem.

LEVER UTEN BIL – Jeg er vokst opp med at man arver og gir videre, man kaster ingen ting.

Det har vært i ryggmargen min helt fra starten. Så jeg lever sentralt uten bil, handler på fysiske og digitale bruktbutikker, arver av familie og venner, spiser kun plantebasert og er alltid på utkikk etter løsninger som drar meg i en mer ressursnyttig retning. Og gjenbruk er hjertebarnet, da.

Jeg er vokst opp med at man arver og gir videre, man kaster ingen ting. Det har vært i ryggmargen min helt fra starten.

CHRISTINA TORGERSEN, BÆREKRAFTSANSVARLIG

Advantage 2022

33

ALUMNI

Systua vår gir gratis lokaler til en sosial entreprenør, Sisters in Business, som skaper faste arbeidsplasser for kvinner med flerkulturell bakgrunn.

CHRISTINA TORGERSEN, BÆREKRAFTSANSVARLIG

Touran Najafi jobber hos Sisters in Business, en sosial entreprenørbedrift som får gratis lokaler hos IKEA. Christina setter stor pris på tjenestene de leverer i systua, som gjør gjenbruk enklere for alle.

Det merket en IKEA-kollega som kom gående med et teppe som skulle til kildesortering. Så langt kom det aldri. På veien møtte han nemlig Christina.

– Det var helt perfekt for meg! Så jeg bar det digre teppet med meg inn på toget hjem, det krevde faktisk et eget sete. Jeg ble nødt til å ringe samboeren og be ham komme og møte meg på stasjonen, for det ble for tungt! Men nå ligger det på soverommet hjemme, og de to kattene elsker det!

Vi stopper nær inngangen på IKEA Slependen, og hører lyden av en symaskin. Det handler fremdeles om gjenbruk. I et stort, lyst arbeidsrom sitter Touran Najafi og jobber, men hun er ikke ansatt på IKEA. – Systua vår gir gratis lokaler

34 Advantage 2022

til en sosial entreprenør, Sisters in Business, som skaper faste arbeidsplasser for kvinner med flerkulturell bakgrunn. Her kan kundene få skreddersydd puter, gardiner eller madrasstrekk – eller de kan komme og få sydd om eller reparert klær.

På verdensbasis har IKEAs samarbeid med sosiale entreprenører skapt 30 000 arbeidsplasser. Målet er å tredoble tallet innen 2025.

INNOVASJON FOR Å NÅ BÆREKRAFTSMÅLENE – Vi tjener ikke penger på at de tjener penger, men vi har tro på visjonen deres og samarbeidet bidrar til at vi kan tilby våre kunder noe ekstra. Derfor har Sisters in Business vært her i snart fem år, og derfor bygget vi nettopp en helt ny og stør-

re systue som er rigget for vekst og bedre arbeidsforhold Som bærekraftsansvarlig for vare­ huset på Slependen og deres rundt 500 ansatte, er Christina i gang med flere innovasjonsprosesser. En av dem handler om en lokal idé som de må skalere opp, flere detaljer vil hun ikke røpe før idéen settes ut i livet.

– Skal vi lykkes med å nå bærekraftsmålene, må vi noen ganger være first movers. Men det jeg virkelig liker, er at IKEA er åpne på at vi ikke har løst problemene og utfordringene som står foran oss. Vi har mye som må gjøres. Og jeg er glad for at dialog og samarbeid med andre prioriteres så høyt. For alt vi gjør, handler jo om å skape en bedre og mer bærekraftig hverdag for de mange menneskene.

Advantage 2022

35

Jakten på BIs beste idé

Christer Johansen og medstudentene i oppstartsbedriften Norse Performance gikk helt til topps i konkurransen, med et bærbart treningsapparat. – Startup-miljøet på BI er veldig bra, konstaterer han fornøyd.

Fra kapselmaskiner som gir deg den perfekte drinken, til HR-løsninger som senker terskelen for varsling i arbeidslivet.

I løpet av en hektisk uke reiste BI StartUp på roadshow på jakt etter BIs beste idé.

Tekst: Ingrid Asp Foto: Alexander Eriksson/BI

D

et summer i auditoriet i Nydalen. Rommet er fylt med studenter, alumni og representanter fra innovasjonsmiljøet i Oslo. I kulissene står spente, unge gründere klare for finale. I løpet av en intens uke har studenter på hver av BIs fire campuser pitsjet sin beste forretningsidé for en jury i en slags BI-versjon av programmet «Dragons Den».

Den beste idéen fra hver campus ble sendt videre til finalen i Oslo, og nå er tiden kommet. De fire beste lagene skal på scenen, ett lag fra hver BI-by: Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. Bare ett lag kan vinne.

BI StartUp Møteplass og øvingsarena for studenter, som på tvers av linjer og skoler setter opp tverrfaglige team.

Har kontorer til studentenes oppstartsbedrifter og plass til arrangementer for innovasjon og entreprenørskap.

Gir studenter mulighet til å øve på pitching og presentasjoner av sine forretningsplaner.

BI StartUp er både møteplass og øvingsarena for business-­ studenter med en knallgod forretningsidé. Våren 2022 møttes flere av dem på BIs campus i Nydalen for å kåre den aller beste.

HOVEDSPONSOR PÅ JAKT ETTER KLOKE HODER – Det har vært spennende å se de forskjellige ideene og presentasjonene til studentene. Jeg er imponert over profesjonaliteten i pitsjene, sier Siren Aarnæs, der hun står i mylderet av studenter. Hun er jurymedlem og senior forretningsutvikler i avdelingen for nyskaping og vekst i Gjensidige. Snart skal hun røpe vinnerlaget.

Gjensidige er hovedsponsor for BI StartUp Roadshow og mener kontakten med de unge lovende på BI er viktig for rekruttering av morgendagens utfordrere.

– For oss er det viktig å være delaktige i initiativ som dette. Vi vil få tak i kloke hoder som kan være med på å løse våre utfordringer, og rekruttere de som tør utfordre oss. For en tradisjonsrik bedrift som Gjensidige tror jeg

dette er ekstra viktig, fortsetter Aarnæs, og går tilbake til de to andre i juryen: Hans Christian Bjørne i The Factory og Oliver Halvorsrød i Entrepedia. Sammen har de vurdert studentenes ideer, sørget for tilbakemeldinger og kåret vinner-teamet.

– Det har vært dødskult, sier Hans Christian Bjørne.

– Det er gøy å se bredden i casene og kreativiteten i det studentene jobber med. At BI tar entreprenørskap på alvor er viktig. Vi trenger innovasjon, nye krefter og nye løsninger.

Startup- og vekstselskaper har en egen evne og kraft til å løse problemer, ofte er den bedre enn det mange store selskaper har. Derfor har vi tro på samspill mellom etablert industri og vekstselskaper.

BI KOBLER SEG PÅ INNOVASJONSMILJØET Det var nettopp dette som var målet i 2017, da startskuddet gikk for BI StartUp, en møteplass og øvingsarena for studenter med en gründer i magen. Nå er det blåst nytt liv i satsningen etter pandemien, og Dan-Åsmund Bjørke kikker seg fornøyd rundt i auditoriet denne finaledagen. Han er leder for innovasjon på BI, og glad for at konkurransen engasjerer studentene.

– Roadshowet ble en kickoff for vår satsning på innovasjon og startups. Vi så at engasjementet blant studentene sank under pandemien, så nå henter vi det opp igjen. Da er det viktig å koble oss på innovasjonsmiljøet rundt campusene og få med næringslivet, forteller Bjørke.

Advantage 2022

37

Leser gjerne motstrøms Som innovasjonsforsker lar Heidi Wiig seg inspirere av de som går mot strømmen, oppdager nye veier – og kjemper hardt for å nå toppen sammen. Her er hennes anbefalinger.

BIs fagfolk deler

TRE TING SOM INSPIRERER MEG

– Jeg er imponert over profesjonaliteten i pitsjene. Vi trenger i kloke hoder som kan løse våre utfordringer, sier Siren Aarnæs, jurymedlem og senior forretningsutvikler i Gjensidige.

– Vi ønsker at det studentene jobber med, både skal være noe som Norge trenger og at det skal være koblet til norsk industri og næringslivets behov. Roadshowet som besøker alle våre fire campuser, gir oss mulighet til å vise næringslivet at våre studenter kan være en ressurs for å løse de problemene de har.

NYVINNENDE TRENINGSAPPARAT TIL TOPPS Så stiger et jubelbrøl mot taket i BIs auditorium.

Det er teamet i Norse Performance som stikker av med seieren, med sitt innovative treningsprodukt. Et bærbart apparat som vil gjøre det mulig å trene lett og tung styrketrening i stua hjemme, på reise, eller til og med på ubåt, som Forsvaret nå leker med tanken på.

Det unge selskapet drives av bachelorstudenter på entreprenørskap-studiet på BI. For daglig leder Christer Johansen, har Start­Upmiljøet på BI vært viktig for å få bedriften dit den er i dag. I tillegg til interesse fra Forsvaret og Olympiatoppen har de nå støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

– Det er gøy å se at ideen vår får oppmerksomhet og interesse fra så store aktører. Start­ Up-miljøet på BI er veldig bra. For det første

38 Advantage 2022

er det mange flinke studenter der med ulik kompetanse, flinke ansatte, gratis kontorlokaler og et fint sted å jobbe sammen.

HÅPER PÅ ÅRLIG ROADSHOW Bakerst i auditoriet i Nydalen står en mann og smiler ekstra bredt mens vinnerlaget feirer.

Det er primus motor bak hele uka, BIs egen Dan-Åsmund Bjørke.

- Dette har vært en kjempesuksess! Og det har vært gøy å se responsen fra de som har vært med, sier Bjørke.

– Jeg håper dette blir en årlig tradisjon og at enda flere studenter kaster seg på. Skal vi klare å ta posisjon i de nye verdikjedene må vi øke kompetansen på hvordan man tar markedsposisjon. Derfor er det så viktig at vi setter fokus på innovasjon.

BIs fokus på startups er viktig også for Gjensidige. Forsikringsgiganten har en ambisiøs vekstagenda, og satser på eget innovasjonsmiljø.

– Vi gjør jo dette også for å få input og inspirasjon og er det noen som kan gi meg det så er det studenter som tenker helt nytt og annerledes, smiler Siren Aarnæs i Gjensidige.

HEIDI WIIG ER PROFESSOR VED INSTITUTT FOR STRATEGI OG ENTREPRENØRSKAP PÅ BI, OG VISEREKTOR FOR BIS MASTERPROGRAM I KINA – BI-FUDAN (SHANGHAI).

1 The Godfather of Innovation studies Joseph Schumpeter Økonomen Joseph Schumpeter (1883-1950) inspirerer fordi han utfordret datidens økonomer i sin forståelse av hva som driver økonomisk utvikling. Hans fokus var spesielt knyttet til samspillet mellom innovative individer, entreprenøren, og deres sosiale omgivelser. I sin forståelse la han vekt på samspillet mellom teknologi, organisasjoner og institusjoner samt at historie har betydning. Et slikt perspektiv respekterer at vi er stiavhengige samtidig som stier kan brytes opp å vi kan alle bidra til å lage nye. Forskning og utdanning handler jo om dette!

2 Fridtjof Nansen Carl Emil Vogt Marco Polo – reisen til verdens ende Torbjørn Færøyvik Jeg synes fremdeles det er inspirerende å lese bøker om oppdagelsesreisende, som disse to. Hva drev dem, hvordan håndterte de alle de uforutsette utfordringer?

Trodde folk på dem når de kom tilbake? Ble kunnskapen brukt? Det handler jo om å begi seg ut i det delvis ukjente, akkurat slik entreprenøren gjør det, og som innovasjonsprosjektet en bedrift starter opp. Hvor leder det og hva skal til for et godt resultat?

Det vet vi sjelden på forhånd, men kunnskap vil være den viktigste innsatsfaktoren – og læring er prosessen.

3 Into thin air Jon Krakauer Høye fjell inspirerer, selv om denne boken beskriver bestigningen av Mount Everest som endte med tragedie for mange av deltagerne. Kjernen i boken handler om gruppedynamikk og beslutninger basert på usikkert grunnlag, om ledelse under stress og litt om tilfeldighetenes spill. Vi kan ikke sikre oss mot alt, det er alltid mye som samspiller, noe ganger på vår side andre ganger ikke. Men, kunnskap og erfaring kan legge et godt grunnlag for gode avgjørelser, også på tur i fjellet.

Advantage 2022

39

LEDERPROFILEN

Plutselig så jeg potensialet i det å forstå hvordan mangfold kan skape verdier.

Sumeet Singh Patpatia har alltid hatt det gøy på jobb, men savnet det han virkelig kunne brenne for. Så hentet Schibsted ham inn som Head of Diversity, Inclusion and Belonging.

Tekst: Cecilie Klem Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

40 Advantage 2022

Advantage 2022

41

LEDERPROFILEN

I

nkludering og mangfold skal inn i hver krik og krok av virksomheten, lover Schibsted. Til å lede arbeidet for å få det til, har de Sumeet Singh Patpatia. Han som til slutt, nærmere bestemt i september 2021, fikk drømmejobben som kombinerte kompetanse og lidenskap.

DET VAR NOE SOM MANGLA Patpatia er siviløkonom fra BI med tilleggsutdannelse i kunst og design. I tolv år hadde han det gøy på jobben. Han var dyktig, reiste masse og fikk til mye. I Telenor jobbet han med transformasjonsprosesser og synergieffekter på tvers av landegrenser. I Rambøll var jobben hans blant annet å skape entusiasme rundt digitalisering og etablere en innovasjonsakselerator for kundeinnsikt og designtenkning.

Likevel var det noe som manglet.

– Jeg har alltid likt jobben min, hatt det gøy og vært veldig heldig, men samtidig har jeg hele veien misunt de vennene mine som har jobber som gjør at de ikke klarer å sove om natten fordi de tenker på greia si. Der har jeg jo ikke vært. Før nå.

Sumeet Singh Patpatia

I Schibsted har Sumeet hele 5 700 kolleger i ti land, rundt 3 300 av dem er i Norge. Her er han på kontoret i Akersgata, i prat med Talent Programmes Lead, Kristina Gribaleva.

Stilling: Head of Diversity, Inclusion and Belonging i Schibsted Bosted: Oslo Utdannelse: BI – Master of Science in Business and Economics, Major in Strategy. Tilleggsutdanning i kunst og design ved Høgskolen i Oslo og Akershus

STOR SPENNVIDDE I LIVET Jobben som mangfoldsdirektør i Schibsted er drømmejobben for Sumeet. Her får han brukt all kompetansen sin. Både den han har opparbeidet seg som en av veldig få med ikke-norsk bakgrunn under oppveksten på Bogstad i Oslo vest, og den han har fra det å være en fra Oslo vest i Sikh-tempelet på Alnabru.

– Jeg har vært nødt til å ha en stor spennvidde i livet. Jeg gikk stadig fra den urnorske Bogstad-tilværelsen til den urindiske opplevelsen av å være i sikh-tempelet. Den fleksibiliteten etter å ha gått ut og inn av så ulike rom, har gitt meg den mangfoldskompetansen jeg har.

SÅ PLUTSELIG SAMMENHENGEN Oppveksten ledet ham til et prosjekt han beskriver som «et idealistisk arbeid på hobbybasis». Sumeet Singh Patpatia er nemlig mannen bak Den norske turbandagen.

– Det som startet i det små, involverer nå 3-400 frivillige og trekker 20-30 000 mennesker hvert år. For oss har Turbandagen hele tiden hatt et tydelig mål og vi kan vise til helt konkrete resultater. Aksepten for sikher og aksepten for turban har vokst i samfunnet på grunn av prosjektet vårt, sier Patpatia.

42 Advantage 2022

Advantage 2022

43

LEDERPROFILEN

– En øyeåpner av et program

Turbandagen ble prosjektet han glødet for, det som holdt ham våken om natta og hvor han fikk brukt mange av de egenskapene han har.

– Plutselig så jeg sammenhengen mellom det jeg gjorde på hobbybasis og det jeg drev med i næringslivet. Jeg så plutselig likheten mellom å jobbe med movement i business og skape movement i samfunnet, forklarer han.

SKAL BLI DET BESTE STEDET Å VÆRE ANNERLEDES Han har sett mange eksempler på at det å jobbe med mangfold i næringslivet er noe man gjør på si, noe som henger utenpå det egentlige verdiskapningsarbeidet i virksomhetene.

– Det har vært en nice to have-greie. Plutselig så jeg hvor stort potensiale det var i å forstå hvordan mangfold kan skape verdier. Og da var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle jobbe med.

Nå jobber jeg med visjonen og drømmen min, og det er at Norge skal være verdens beste sted å være annerledes.

I Schibsted skal han gjøre mangfoldet i arbeidsstokken om til en superkraft.

– Schibsted er det beste stedet å jobbe med dette. De har en modenhet i innstillingen til mangfoldsarbeidet som gjør at jeg kan ta med meg hele drømmen min på jobb hver eneste dag.

– Hvilke utfordringer ser du som mest spennende i din rolle i 2022?

– Utfordringen min er å knytte mangfoldsarbeidet til oppgaveløsningen i Schibsted.

Hvis vi ikke klarer det, blir mangfolds­ledelse­ bare et sosialt hobbyprosjekt på siden av kjernedriften. Vi dedikerer ressurser til det og skjønner at det er et lederansvar. Min stilling bør være overflødig i 2030, da burde dette være business as usual. Så min jobb er å gi Schibsted verktøyene, og designe prosessene. Som leder må man rett og slett bruke tid på dette i den daglige driften. Det kan ikke jeg gjøre.

– DET MÅ SKAPES REELL TILHØRIGHET Når vi ber Sumeet om å definere hva god mangfoldsledelse er, forklarer han en prosess i tre deler.

– Først må det oppstå et mangfold, via rekruttering og prioriteringer. Så må ledelsen ha den riktige kompetansen som gjør at de utnytter dette mangfoldet de har skapt i den daglige driften. Og for at det skal skje, må det skapes en reell tilhørighet for de som ikke tilhører majoriteten. Minoritetene må inviteres inn, få en stemme og dele rommet. Men for at den stemmen skal bli hørt, er det viktig at de som er invitert inn er psykisk trygge nok til å bruke hele seg og ikke prøver å passe inn, forklarer han.

44 Advantage 2022

Det nye masterprogrammet skal gjøre ledere i stand til å håndtere multikulturelle og multi­ religiøse utfordringer. Både i sin egen hverdag, overfor kunder og samarbeidspartnere.

K Mangfold skal altså føre til produktivitet og økt innovasjon, det er målet. Men det krever kompetanse, forklarer Patpatia.

– For det er selvsagt vanskeligere å lede et mangfoldig team enn et team med helt like folk. Det krever mer av ledelsen når spennvidden i mangfoldet øker. Man trenger tid og ressurser til å skape positiv friksjon.

ursleder Sut I Wong vil by på en øyeåpner av et program med Multicultural Leadership. BI ønsker å tilfredsstille et behov som har vokst de siste årene.

– Vi ønsker å gi ledere verktøy som gjør det lettere å navigere i et stort spekter av situasjoner hvor mangfold er en utfordring, sier Wong.

Blant annet skal vi gjøre ledere i stand til å jobbe med HR uten å ta beslutninger basert på forutinntatte holdninger, forklarer hun.

– I offentlig sektor har man lenge vært bevisst på hvor viktig det er å ha kompetanse på mangfoldsledelse. Nå ser vi at kunnskapen trengs sårt i privat sektor. Den globale trenden i absolutt alle sektorer er at det blir mindre og mindre homogene arbeidsmiljøer. Det er ingen vei utenom, sier Wong.

ne som ligger i et fellesskap på tvers av ulikheter, forklarer hun.

– IKKE LENGER MULIG Å SKJULE AT MAN ER GAMMELDAGS Sumeet er optimistisk på vegne av norske bedrifter, men mener det fortsatt er et stykke igjen.

– Det er fortsatt en vei å gå, men jeg tror de nye talentene. De beste som kommer ut av høgskoler og universiteter nå, ser etter bærekraft, mangfold og inkludering. I tillegg har alt blitt så gjennomsiktig, det går ikke lenger an å skjule at man er gammeldags. Det er bare å ta en tre-fire telefoner så vet man alt om hvordan ting ligger an.

Ingen må tro det holder å ha et bilde på hjemmesiden med mennesker fra ulike befolkningsgrupper, mener Patpatia.

– Hva du gjør i dybden og hvilken kultur virksomheten representerer, blir bare viktigere og viktigere.

– Nå som du endelig har fått drømmejobben: Ligger du våken om natta og tenker på jobb nå, da?

– Ja, Jeg snakker ikke om annet med venner eller hjemme heller. Dessverre.

– MANGFOLD ER ALT SOM ER ANNERLEDES Med programmet i multikulturell ledelse vil BI utfordre de nasjonale myndighetene.

– Vi er overrasket over at det ikke er blitt jobbet mer for å få fram kvalitetsutdanning på dette fagfeltet.

Det må gjøres et systematisk arbeid for å få opp kvaliteten på kunnskapen om dette i næringslivet. Dette masterprogrammet er BIs forslag og vårt bidrag for å få ting til å skje.

Hun ser at diskusjonen om inkludering og mangfold i norsk næringsliv ofte bare handler om kjønn.

– Men mangfold er alt som er annerledes enn normen. Det er alder, sosial bakgrunn, etnisitet, trosretning, legning, utdanningsbakgrunn, og jeg kunne fortsatt og fortsatt. Listen er lang. Mangfoldsledelse handler om å være i stand til å se mulighete-

– TILLIT ER EFFEKTIVT – Hva håper dere masterstudentene tar med seg til arbeidsplassene sine etter endt studium?

– Forskning viser at mangfold i alle typer virksomheter har svært mange positive effekter. Men det krever en god mangfoldsledelse. Det er ikke nok å bare være inkluderende når man rekrutterer. Da ender man fort opp med en reaktiv ledelsesstrategi, sier Wong.

Hun forteller at forskning viser at ledere som klarer å skape gode, tillitsbaserte relasjoner rundt seg, er de mest effektive. Denne kunnskapen er et viktig grunnelement i programmet, forteller hun.

Kursledere er Sut I Wong og Steinar Bjartveit. Sistnevnte er kjent for å ha bygget opp masterprogrammet Ledelse; makt og mening, som ifølge Wong er blitt et flaggskipprogram på BI.

Multicultural Leadership Høsten 2022 lanserer BI et nytt executive masterprogram i multi­kulturell ledelse.

Gjennom fem moduler vil deltakerne drøfte dilemmaer innen temaer som multi-religiøse utfordringer, identitetspolitikk, kjønn, rettigheter og mangfold.

Målgruppen er ansatte og ledere med flerkulturelle utfordringer.

Første studiesamling blir i Istanbul, der hovedtema er multikulturell og multi-religiøs sameksistens.

Advantage 2022

45

FAGPROFILEN

KRIGENS LÆRDOM

Mens Ukraina-krigen ryster Europa, samler BI norske ledere til et masterstudie som ruster dem for både krig, terror og kriser. Der sørger professor Nick Sitter for at næringsliv, politi, forsvar og organisasjoner også lærer av hverandre.

Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien og NTB/Scanpix

46 Advantage 2022

Advantage 2022

47

FAGPROFILEN

S

ikkerhetsutfordringene i verden er enorme, og som handelshøyskole kan vi bidra med innsikter som er både unikt og annerledes enn «bombs, tanks and guns», sier Nick Sitter med ettertrykk.

Han snakker om BIs masterstudie i sikkerhetsledelse og kulturforståelse. Det ble opprinnelig utformet på oppdrag fra forsvaret, men er nå åpent for ledere og fagpersoner fra alle sektorer.

MAGISKE ØYEBLIKK – Det magiske med dette studiet, er diskusjonene vi får når erfarne offiserer, politifolk, næringslivsledere og operativt mannskap i humanitære organisasjoner sitter ved samme bord og drøfter samfunnssikkerhet, energiforsyning og kulturforståelse.

Det er en helt unik arena i Norge, forteller Nick engasjert fra sin plass i fjerde etasje hos BI i Nydalen.

48 Advantage 2022

Bomberegn og gassledninger.

Diktaturer og business. Borgerkrig og terrorisme.

Dette er stikkord fra fagfeltet til professor Nikolai Sitter, som til daglig kalles Nick. Blant utallige bøker i hylla ved siden av ham er også «Terrorismens historie», hans egen bok.

Sitter er professor ved BIs Institutt for rettsvitenskap og styring, aktiv samfunnsdebattant og kjent som en av Europas fremste eksperter på terrorisme og internasjonal politisk økonomi.

Nå snakker han om noe han er lidenskapelig opptatt av: Undervisningen og gruppediskusjonene på BIs masterstudie i sikkerhetsledelse og kulturforståelse.

– For politiet og forsvaret har sikkerhet alltid vært jobb nummer én.

Hovedoppgaven. Men for næringslivet? Der har sikkerhet oftest bare vært sett på som en utgiftspost.

Men nå endrer det seg, forteller Sitter.

Executive Master of Management med spesialisering i sikkerhets­ ledelse og kulturforståelse Studiet består av flere delprogrammer hvor sikkerhets- og kulturtemaer går som en rød tråd, og er bygget opp for å kunne fullføres over tre år på deltid.

Dette er programmene: • Kulturforståelse og etikk i sikkerhetsledelse • Digital sikkerhet for ledere • Terrorisme og terrorbekjempelse • Organisering for det uventede • Kriseledelse og logistikk • Sikkerhetsledelse og konflikthåndtering Studiet er spesielt rettet mot ansatte i politi, forsvar og bistandsorganisasjoner, samt kommuner og departementer. Studiet passer også for private virksomheter som har fokus på beredskap eller jobber internasjonalt.

Alle programmene er utviklet for å kunne inngå i en åpen Master of Managementgrad for de som ikke ønsker spesialiseringen.

HELE SAMFUNNET TRUES – Ukraina er bare ett eksempel på hvordan hele det sivile samfunnet i Europa også rammes. I den kalde krigen handlet sikkerhet bare om trusler mot staten. Nå er det mer som trues. Nå handler det om samfunnssikkerhet, energiforsyning, klima og miljøsikkerhet, om hele integriteten til våre politiske systemer.

Nick Sitter flytter seg litt lengre fram på stolen.

– Så hvorfor skal selskaper i norsk næringsliv bruke ressurser på å bygge opp en sterk sikkerhetskultur? Ganske enkelt fordi verden endres raskt, og evnen til å gjøre gode sikkerhetsanalyser ikke bare kan redde liv, men være svært lønnsomt, konstaterer Sitter.

Han er kjent for sitt skarpe overblikk på feltene der energipolitikk, næringsliv og militær makt krysser hverandre.

Et eksempel på hvordan norsk næringsliv brått havner i skuddlinjen, kom i den nordafrikanske ørkenen i 2013.

I den kalde krigen handlet sikkerhet bare om trusler mot staten. Nå er det mer som trues.

Nå handler det om samfunnssikkerhet, energiforsyning, klima og miljø­ sikkerhet, om hele integriteten til våre politiske systemer.

Nick Sitter har i flere år forsket på energisektoren og demokrati­ utviklingen i Øst-Europa, og har en unik innsikt i faktorene som er i spill rundt Ukraina.

NICK SITTER

Advantage 2022

49

FAGPROFILEN

EQUINORS DYREKJØPTE ERFARING In Amenas er Equinors enorme gassanlegg nord i Algerie. Da tungt væpnede islamister angrep i januar 2013, ble det raskt klart hvor viktig en god sikkerhetskultur er – og hvordan det går når denne kulturen ikke har vært godt nok etablert.

Equinor skulle på minutters varsel jobbe tett med norsk UD, britisk UD samt lokale myndigheter og militære i Algerie. Samspillet fikk hard medfart i evalueringsrapporten, og de lokale myndighetene gikk løs på situasjonen med skarpe våpen.

Da angriperne til slutt overga seg, lå 40 gisler og 29 gisseltakere døde.

– Her var det ikke gjort et godt forarbeid, og her ble det helt tydelig hvor viktig det er å bygge opp en solid sikkerhetskultur. Det må til for å styrke beslutningsprosessene i et selskap og gjøre det mulig å gjennomføre tryggere investeringer i risikofylte områder, konkluderer Sitter.

DELER TIDEN MELLOM OSLO OG WIEN Nå følger han situasjonen i og rundt Ukraina tett, med sin unike kombinasjon av spisskompetanse. Nick har forsket på både energisektoren og demokratiutviklingen i Øst-Europa i en årrekke, og arbeider både ved BI i Oslo og ved Central European University i Wien, der han bor med kona (statsviter som også underviser ved CEU) og to barn på 8 og 9 år.

50 Advantage 2022

Terrorangrepet på Equinors store gassanlegg i Algerie i 2013 ble en vekker for mange i norsk næringsliv. Evalueringsrapporten avdekket flere mangler i sikkerhetskulturen.

Og igjen peker han på hvordan masterstudiet i sikkerhetsledelse og kulturforståelse er så viktig, både for næringslivet og de andre aktørene.

– Dette studiet er skreddersydd for ledere og andre som opererer i virksomheter der sikkerhetsutfordringene i verden påvirker oppdraget. Og dette er utfordringer som ikke kan løses av politiske eller militære ledere alene, påpeker BI-professor Sitter.

– Verdenssamfunnet er helt avhengige av bidragene fra både frivillig, privat og offentlig sektor. Og dette masterstudiet er i dag den eneste norske, åpne arenaen hvor alle disse aktørene møtes ved samme bord for å få ny og bedre innsikt.

Dette studiet er skreddersydd for ledere og an­ dre som opererer i virksomheter der sikkerhets­ utfordringene i verden påvirker oppdraget.

NICK SITTER

Advantage 2022

51

BI ALUMNI – en verden av muligheter Bli en del av et globalt nettverk med over 200.000 alumni, aktiver din alumni-profil allerede nå: