Advantage - BI Alumni Magasinet nr. 1 2021

Ledelse

Er du en utro lytter når andre snakker?

Innovasjon

Gründerne som filmer veier for å gjøre trening morsommere

Lederprofil

Ingvild gjør FN-karriere på bærekraft i Brooklyn

Advantage BI alumni-magasinet

Ut i verden

Studentene på BI kommer fra 100 ulike land. Det betød mye for Flladina fra Albania, som kom til Norge for å ta både master og doktorgrad på BI.

01 2021

Kunnskap gir muligheter Plutselig fikk vi kjenne på det alle sammen – verden er i endring.

Vi må tilpasse oss, tenke nytt og ha mot til å utvikle oss. Kunnskap har aldri vært viktigere. Fordi kunnskap gir muligheter for det vi skal gjøre i dag.

Og i morgen.

A Innhold Advantage 01 2021

Side 18

SANSENE STYRER

Sprer du lukt av sjokoladekjeks butikken, kjøper kunden flere søtsaker og usunne varer. Hvis du derimot sprer duft av rene klær, handlet vi mer fornuftige ting. Forskningsprofessor Anders Gustafsson forklarer hvordan sansene påvirker lommeboken.

Side 25

BI OG VERDEN

Flladina fra Albania kom til Norge og BI uten å kjenne en sjel, men ble en del av et stort og mangfoldig fellesskap: BI-studentene kommer fra 100 ulike land, og alle ser fram til verden kommer tilbake til normalen. Vi har møtt noen som kom hit, og noen som dro ut.

Side 39

FN-KARRIERE

Side 33

SYKLER FOR LIVET

Gründerne i Motitech vil gi demenspasienter et bedre liv ved å la dem sykle langs kjente veier – innendørs. Nå har de kunder i hele Norden, Storbritannia, Canada og Australia, og har fått god drahjelp av BIs akseleratoroprogram 100 Startups.

Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 N-0442 Oslo BI Alumni Web: www.bi.no/alumni E-post: alumni@bi.no Ansvarlig redaktør: Sigrid Tofte Røiri Redaktør: Bjørn K. Svendsen Bidragsytere BI: Eivind Lindkvist Johansen og Torbjørn Brovold

4 Advantage 01 2021

Ingvild Sørensen kom til New York som 24-årig intern i et lite spesialprosjekt i FN. Nå er hun strategisk leder i UN Global Compact, som nå er verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft. Vi har møtt henne hjemme i Brooklyn.

Bidragsytere Spoon: Geir Anders Rybakken Ørslien, Magnus Line, Torfinn Solbrekke, Marthe Jensen, Ruth Astrid L. Sæter, Nora Savosnick, Silje Katrine Robinson, Signe Fuglesteg Luksengard, Lars Owesson Advantage kommer ut to ganger i året.

Alumni kan abonnere på alumni.bi.no.

Abonnementet er gratis.

Rektor om:

Internasjonalisering - Denne utgaven av Advantage fokuserer på internasjonalisering. Et viktig tema for BI? - Definitivt. Næringslivet og arbeidslivet i Norge er i økende grad internasjonalt. Da må vi som utdanner de som skal bidra til økt innovasjon, produktivitet og konkurranseevne ha det samme fokuset. For BIs del har mange års målrettet internasjonal innsats vært en forutsetning for at våre forskere og alumni i dag påvirker internasjonal forskning, næringsliv og praksis.

- Dere er opptatte av at studenter skal reise ut i verden, både under og etter studiene. Hvorfor?

- For flere bedrifter er det helt avgjørende at ansatte har internasjonal erfaring. Derfor ser vi fram til at pandemien kommer under kontroll og verden etterhvert kan åpne igjen. For studentenes del handler det om å utvide egen kulturforståelse, språkkompetanse og sitt perspektiv på fag og studier, arbeidsliv og karrieremuligheter.

Vår ambisiøse målsetning er at alle BI-kandidater skal beherske det å arbeide og lede i en internasjonal kontekst.

- Hvilke tilbakemeldinger får BI fra norske arbeidsgivere?

- De etterspør i større grad kandidater med operativ erfaring og forståelse for hvordan globale selskaper jobber med strategiske utfordringer. Samtidig rekrutterer de stadig flere utenlandske kandidater. Når konkurransen om de beste hodene foregår på en internasjonal arena, har vi et viktig ansvar for å sikre at våre studenter evner å konkurrere på like vilkår, både i Norge og ute i verden.

- Hva kan BI tilby alumni som ønsker å utvide sitt internasjonale nettverk?

- BIs eget alumninettverk er et godt utgangspunkt, med utallige muligheter for å bygge relasjoner med tidligere studenter fra alle kontinenter.

Etter hvert som verden åpnes igjen blir det også gode muligheter for videreutdanning med utenlandsopphold, besøk hos internasjonale bedrifter og forelesninger fra internasjonale eksperter innenfor sine fagområder. I regi av BI, naturligvis.

Vår ambisiøse målsetning er at alle BIkandidater skal beherske det å arbeide og lede i en internasjonal kontekst.

Inge Jan Henjesand Rektor Advantage 01 2021 5

Online: Korte kurs Hold deg oppdatert på relevante og fremtidsrettede fagområder med våre nye korte kurs. Kursene gjennomføres i sin helhet online på tre uker. bi.no/kortekurs

Foto: Thomas T. Kleiven

OPPDATERT

Arbeidsliv

Tangen på talentjakt En smørblid Nicolai Tangen tok turen innom BIs campus i Nydalen i november for et direktesendt webinar for våre studenter med fokus på oljefondets historie, investeringsstrategier og talentprogram. NBIM-sjefen diskuterte også kompetanseutvikling med BI-rektor Inge Jan Henjesand, svarte på spørsmål fra studentene, ga karriereråd og kunne blant annet fortelle om tidligere BI-studenter som allerede jobber i fondet. Besøket ble rundet av med en tur innom BI sin egen podkast Karrierepraten, der Tangen blant annet delte tips om hvordan karriere kan kombineres med å ha det gøy.

Tangen svarte på spørsmål fra studentene etter sitt digitale foredrag.

Høyt rangert

#1 i Norge Financial Times rangerer Handelshøyskolen som Norges beste handelshøyskole for femte året på rad i sin årlige skolerangering for 2020.

BI er rangert som nummer 49 i Europa, sammenlignet med nummer 36 i fjor. I et unntaksår hvor BI ikke har deltatt i alle programrangeringer på grunn av Covid-19, er BI fortsatt godt plassert blant de 50 beste av de 90 europeiske skoler som har kommet med på årets liste.

Advantage 01 2021 7

OPPDATERT

BI-rektor Inge Jan Henjesand (t.v.) avbildet sammen med Kongsberg Innovasjons styreleder Erlend Fjøsna og daglig leder Svein-Olav Torø, samt BIs prorektor Amir Sasson.

Samarbeid

BI inn på eiersiden i Kongsberg Innovasjon Handelshøyskolen BI blir medeier i innovasjonsselskapet Kongsberg Innovasjon og akademisk partner i en ny felles satsing for å hjelpe norske teknologibedrifter å realisere vekstambisjoner i Kina, USA, og Europa.

– Vi ser et behov i markedet for å støtte norske teknologibedrifter som ønsker å skalere internasjonalt. Denne satsningen kobler det fremste fagmiljøet på skalering med Norges fremste industrimiljø.

Sammen med BI ser vi frem til å skalere norske teknologiselskap ut i det globale markedet, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Kongsberg Innovasjon skal bygge et økosystem for innovasjon og entreprenørskap for internasjonal skalering av norsk teknologi og industri.

– Dette er en viktig satsning som styrker samspillet med norsk industri og industrielle innovasjonsklynger i Norge og internasjonalt. Vi skal sammen etablere et ledende miljø for effektivt å kunne skape verdier for norske startups og scaleups. Sammen skal vi bygge fremtidens næringsliv, sier Inge Jan Henjesand, rektor ved Handelshøyskolen BI.

8 Advantage 01 2021

Startup

Yogapause var en av ni lovende oppstartsbedrifter som mottok finansiell støtte fra BI StartUp Aid i desember.

Forretningsideen deres er basert på å redusere stress på jobb, øke moral og kreativitet, og ikke minst redusere sykefravær.

– Vårt mål er å vokse og være et fore-

byggende bedriftstiltak som favner bredt, samt bidrar til bærekraftige arbeidsmiljø og redusert sykefravær. I dag har vi både store kunder, som Deloitte, og mindre kunder i både Kristiansand og Oslo, men vi ønsker å bruke anerkjennelsen og støtten fra BI StartUp til å tenke enda større og bringe lidenskapen og kompetansen vår ut til bedrifter i hele Norge, sier Rita Louise Haugeland, med-grunnlegger og daglig leder i Yogapause, her fotografert sammen med med-gründer og lege Vegard Jørandli.

Nytt masterprogram

Stipendprogram

Høsten 2021 lanserer BI et nytt masterprogram innen finans og bærekraft.

– Studenter som er ute etter en karriere innen finans trenger kunnskap om hvordan ESG-problemstillinger påvirker finansstyring og hvordan økonomiske begrensinger kan redusere eller støtte virksomheters bærekraftstiltak, sier Bruno Gerard, professor og Associate Dean for det nye masterprogrammet.

Siden 2010 har A. Wilhelmsen Foundation sikret internasjonale toppstudenter til BI gjennom sitt stipendprogram. I januar ble det klart at avtalen mellom BI og stiftelsen forlenges til 2024. Stiftelsen har gitt 21 studenter fra 19 ulike nasjoner muligheten til å ta sin mastergrad ved BI. Blant tidligere mottakere av stipendet er en nåværende PhD-kandidat ved BI og en førsteamanuensis ved CBS i Danmark.

Støtte til studentgründere

Bærekraftig finans

A.Wilhelmsen forlenger

Foto: Foto: Karen Johanne Lien Arnesen

Ledelsen i IBM og BI drøftet fremtidige planer i et lunsjmøte på BI i fjor høst: Fra IBM møtte CEO Hans-Henrik Merckoll, CTO Loek Vredenberg , Nordic Director of Innovation Thomas Anglero sammen med mangeårig kontaktperson og forretningsutvikler Bjørn Eirik Westby. Fra BI møtte rektor Inge Jan Henjesand, prorektor Amir Sasson, professor Peder Inge Furseth og Sigrid Tofte Røiri, Head of Outreach.

Forskningsbasert kunnskap

IBM og BI styrker samarbeidet

De siste 15 årene har IBM Norge bidratt sterkt med forskningsbasert kunnskap inn i BIs kurs og programmer for bedrifter, for Forskningsrådet og ikke minst for våre studenter på våre Executive Master of Management-program. Dette gjelder både leveranser inn i programmene i Norge og inn i egne moduler i San

Francisco og på IBM Research i Almaden, i San Jose, California. De siste tre årene har IBM spesielt bidratt i inn programmet «EMM Digitalisering, innovasjon og forretningsmodeller», både gjennom gjesteforelesninger på BI og besøk i IBM Watson Experience Center i San Francisco, hvor man vanligvis kun tar imot ett selskap av gangen.

IBM Norge har bidratt sterkt til at IBM Watson har gjort unntak for våre studenter, som selv representerer en rekke ulike norske selskaper. Tilbakemeldingene har

vært overveldende positive, og betegnet dette som et program i verdensklasse.

BI og IBM drøfter nå flere muligheter for videre og tettere samarbeid, blant annet Internship muligheter for BIs studenter.

Både BI og IBM ønsker å ligge i front på når det gjelder digitalisering innenfor sine respektive bransjer.

Beste student

Klokkeklar vinner Som den første QTEM-studenten noensinne stakk Knut Mehl av med den gjeve anerkjennelsen som beste Master of Science-student ved BI høsten 2020.

I januar, under særdeles koronavennlige omstendigheter, mottok Mehl endelig den tradisjonelle klokken med personlig inngravering som et synlig bevis på bragden.

Mehl, som for tiden jobber i konsu

lentselskapet Bain & Company, avsluttet studietiden med et imponerende GPA-karaktersnitt på 5.0. Den tidligere NTG-eleven skiftet i 2015 fokus fra håndball til BI, business og casekonkurranser. I 2020 ble han for øvrig den første BI-studenten på mange år som kan vise til to «Beste student»-klokker i klokkeskapet.

Mehl ble nemlig best i sitt kull også som bachelorstudent i 2018!

Advantage 01 2021 9

OPPDATERT

Vi må samarbeide smartere for å styrke vår konkurranseevne og vekst gjennom nye måter å stimulere til mer kunnskap og livslang læring.

KRISTIN RUUD

Medlemmer i Alumni Advisory Board Maalfrid Brath, ManpowerGroup Arbab Umar Dar, EY Solveig Hellebust, Yara Trond-Morten Lindberg, BDO International Karen Marie Gunnerud, Oslo Kommune Tor Arnesen, Norske Shell/ONS Foundation Tonje Sandberg, Accenture Norge Thomas Skovli, Solar Group Carl-Erik Moberg, TicketCo Bjørn Granviken, OSM Aviation Javad Mushtaq, Katapult, Nordic Impact Investment Torgeir Sølsnes, Næringsforeningen i Trondheimsregionen Hege Hodnesdal, Finans Norge Ivar Kroghrud, MagicGarden AS Ingjerd Blekeli Spiten, DNB Ellen-Marie Bjerknes Nygård, Gnist Consulting Rolv Erik Ryssdal, Adevinta Erik Skorstad, BISO Marius Clem, BISO Kristin Ruud, Nye & Kloke Hoder

10 Advantage 01 2021

BI Alumni Advisory Board

Kristin Ruud ny leder

Med sin erfaring fra ledende stillinger innen HR, kommunikasjon og employer branding, vil Kristin Ruud fortsette å styrke forholdet mellom BI-studenter, akademia og næringslivet.

Kristin Ruud er for tiden Partner i innovasjonsstudioet «Nye og kloke hoder» og har tidligere hatt roller som HR-direktør i Microsoft Norge, direktør for markedsføring, merkevare, kommunikasjon og mennesker i Atea og global leder for employer branding og omstilling i Nordea.

Som nyvalgt leder for BI Alumni Advisory Board blir hun medlem av et høyt kompetent utvalg bestående av lederrepresentanter fra kjente selskaper som Ernst & Young, Telenor, Finans Norge, Yara og BDO. Alumni Advisory Board består av mennesker med ulik alder og erfaring fra en rekke yrker i offentlig og privat sektor, nyetableringer, scale-ups og veletablerte selskaper.

– Dette gir et solid grunnlag for å utfordre, utvikle og skape nye løsninger og relevante innspill. Slik jeg ser det, er Alumni Advisory Board en spennende læringsarena der vi kan eksperimentere, diskutere, skape, lære og justere, sier Ruud.

Alumni Advisory Board ble etablert i 2017 for å fremme forholdet mellom alumni, studenter og næringslivet. I tillegg skal utvalget fungere som en katalysator for kommunikasjon og alumniengasjement. Rådet har også mandat til å gi råd og innspill for å sikre relevans ved utvikling av nye utdanningsprogrammer.

– Mangfold i tankesett gir en dynamikk som kan føre til kreativitet og innovasjon.

Vi må samarbeide smartere for å styrke vår konkurranseevne og vekst gjennom nye måter å stimulere til mer kunnskap og livslang læring. Jeg synes det er spennende at BI tilrettelegger for denne typen medskapingsarena, som jeg ser frem til å utvikle videre sammen med resten av rådet, sier Ruud.

Kristin Ruud erstatter Maalfrid Brath, regional Administrerende direktør i Manpower Group, som har vært styreleder de siste tre årene.

– Alumni Advisory Board er en viktig måte å videreutvikle BIs Alumni-konsept og aktiviteter, få kontakt med næringslivet og sørge for at programmene våre gjenspeiler bransjeperspektivene. Når BI forbereder seg på en fremtid der arbeidsmarkedet vil gjennomgå raske endringer, vil dette samspillet være mer avgjørende enn noensinne, for å gi nåværende og tidligere studenter relevant kompetanse, sier Inge Jan Henjesand, rektor ved Handelshøyskolen BI. – Vi ser frem til å ønske Kristin Ruud velkommen som styreleder for BI Alumni Advisory Board for å fortsette det store arbeidet fra Maalfrid Brath og resten av styret, legger Henjesand til.

FAG Side 14 Et streif av duft, en stor mannlig butikkansatt som står ved inngangen kan avgjøre hvor mye penger du bruker på handleturen, skriver forskningsprofessor ANDERS GUSTAFSSON Side 16 De fleste ønsker seg topp presterende medarbeidere eller såkalte stjernemedarbeidere. Men flere stjernemedarbeidere er ikke nødvendigvis bedre, skriver professor BÅRD KUVAAS Side 18 Bare i underkant av sju prosent av innsatte for hvitsnippkriminalitet i Norge er kvinner. – Det er ikke sannsynlig at så få kvinner begår økonomisk kriminalitet, skriver professor emeritus PETTER GOTTSCHALK.

Illustrasjon: Magnus Line/Spoon

Side 18 Lyttende lederskap handler også om å håndtere hierarkiet i rommet. At det ikke alltid er like enkelt, har førsteamanuensis ØYVIND KVALNES selv erfart.

Nordmenn vegrer seg for en utstasjonering

Borte bra, men hjemme best Utfordringen med å rekruttere ansatte til utenlandsopphold er godt kjent, både innen forskning og blant norske organisasjoner og bedrifter med internasjonal virksomhet.

>

R NJÅL ANDERSEN Visiting phd candidate Institutt for ledelse og organisasjon

DAVID GUTTORMSEN Forsker II Institutt for kommunikasjon og kultur

esultatene fra en undersøkelse i UD som viser at ansatte vegrer seg for utenlandstjeneste (Aftenposten 15. november) er derfor ikke overraskende.

Undersøkelsen identifiserer flere grunner for den lave interessen, da særlig utfordringer knyttet til partners karriere, økonomisk belastning og avstand til eldre familiemedlemmer.

FÆRRE KVINNER VIL UTENLANDS Problemene er særlig synlig for norske selskaper som rekrutterer til stillinger i utlandet, som har utfordringer med å finne kvalifiserte kandidater som har anledning når stillingen er ledig.

Det ser ut til å være særlig utfordrende å motivere kvinner til å søke. Dette vet en ut fra at blant flere tusen ansatte fra store norske bedrifter som har deltatt på forberedelseskurs før en utstasjonering de siste 15 årene, så har ca. 85 prosent av påmeldte arbeidstakere vært menn.

Det kan være flere grunner til dette, men det vi hører oftest, er at mannlige partnere sjelden er villig til å sette karrieren på vent og risikere at egne jobb-kompetanser foreldes, slik at partneren kan ta en jobb i utlandet. Forskning viser at dette kan bli en akseptert sannhet i en

12 Advantage 01 2021

del selskaper, som resulterer i at flere blir ikke forespurt, da det antas at kvinner vil takke nei.

I flere store selskaper er et utenlandsopphold et viktig steg i karrierestigen.

Skjevfordeling av kjønn kan være negativt for karrieren TRENGER STØTTE FRA FAMILIEN Det er viktig å bli godt kjent med den internasjonale delen av virksomheten for å tre inn i ledelsen. Skjevfordelingen av utstasjonerte kan dermed slå negativt ut på fremtidige karrieremuligheter for kvinner som ikke har tatt en stilling i utlandet.

Utfordringene nevnt over er reelle for de som er på oppdrag i utlandet. En nylig publisert meta-analyse som tar for seg resultater fra 94 forskningsartikler, viser at støtte fra familie, og særlig ledsager, er kritisk for at arbeidstaker skal prestere på jobb i utlandet, og påvirker hvorvidt utstasjoneringen avsluttes for tidlig.

Forskningsstudier om ledsagerrollen, viser at de som har noe meningsfylt å gjøre mens de er i ute, er mer positive og trives bedre. Hva som betegnes som «meningsfylt» varierer. De vanligste ønskene er å tilbringe mer tid med barna, særlig i småbarnsperioden, å ta med seg jobben sin ut og jobbe fjernt, eller en «sab-

batsperiode», der de gjør noe annet, slik som studier eller annen type arbeid.

TILRETTELEGGER FOR LEDSAGER Universitetssektoren i USA og Australia har tatt grep for å finne løsninger for par der begge ønsker å fokusere på karrieren sin. For å tiltrekke seg de beste forskertalentene, er det ofte satt ekstra fokus på ledsager. På enkelte universiteter i Australia kan en for eksempel søke som et forskerpar og begge får eventuelt jobbtilbud. I utlysningsteksten på en akademisk stilling på et universitet i USA, blir søkere oppfordret til å ta kontakt med skolens «Partner Opportunitets Program», som bistår ansatte med å finne en passende stilling for partner. Dette er et godt utgangspunkt, for partnere som vurderer å følge med til utlandet trenger gjerne hjelp til å finne gode løsninger på jobb- og familiesituasjonen.

Skal vi rekruttere de beste hodene til utenlandstjeneste, både i UD og norske bedrifter, bør vi bistå mulige ledsagere som skal orientere seg om muligheter i utlandet fra Norge, på tvers av språklige og kulturelle barrierer, mens de selv står i full jobb. Det medfører nok at mange kandidater ikke søker seg ut.

Problemer vi ofte hører fra HR-ledere i store

norsk bedrifter er at det vil være for dyrt og resurskrevende å finne en stilling for en partner, at det er begrensinger med visum, at de ikke skal gripe inn i privatlivet til den enkelte ansatte og at det rett og slett er for vanskelig.

Så hva kan gjøres?

FOR DYRT Å IKKE GJØRE NOE Det finnes ingen enkle løsninger. Dette er et sammensatt problem, som vil kreve investering, kreativitet og fleksibilitet fra de som ønsker å skape bedre løsninger. Muligens kan et samarbeid mellom UD, handelskamre og store selskaper med internasjonal virksomhet være et sted å starte. Alternativet med å fortsette å se på problemet som for vanskelig å gjøre noe med, blir dyrt for samfunnet på sikt. Nordmenn i utenrikstjenesten, og på oppdrag i utlandet for norske bedrifter og organisasjoner spiller en viktig rolle i å skape internasjonale relasjoner, kompetanseoverføring og arbeidsplasser.

Vi trenger flere, både kvinner og menn, med internasjonal erfaring i den norske samfunnsstrukturen. Som aktive forskere på området, er undertegnede klare for å bidra i debatten og utvikling av global mobilitet og utstasjoneringer.

Referanse: Innlegget ble først publisert på Nettavisen 26.12.20.

Advantage 01 2021 13

FAG

Markedsføring

Sansene kontrollerer lommeboka Et streif av duft, en stor mannlig butikkansatt som står ved inngangen, hva har de til felles? De er tilsynelatende ubetydelige opplevelser som kan avgjøre hvor mye penger du bruker på handleturen.

H

ANDERS GUSTAFSSON Forskningsprofessor Institutt for markedsføring

vem har kontroll over fornuft og følelser i butikken? At vi er rasjonelle mennesker, bør stå for fall.

Sansene styrer oss i stor grad og valgene våre tas stort sett i underbevisstheten.

Anders Gustafsson er professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI. Siden han stadig gjennomfører eksperimenter ute i butikker, vet han hva som får kunder til å åpne lommeboken.

Gustafssons forskning er interessant både for dem som driver butikk, og er nyttig for oss forbrukere for å vite mer om hvor påvirkelige vi er.

VÅR OVERARBEIDEDE HJERNE - Sansene våre er direkte koblet til den mest primitive delen av hjernen vår, og vår overlevelse har tradisjonelt vært på grunn av

14 Advantage 01 2021

automatiserte responser på impulser vi mottar på den måten, og dette har ikke endret seg over tid, forklarer Gustafsson.

Fra vi er barn lærer vi oss å bruke sansene til å orientere oss. Gjennom lukt, lyder, synsinntrykk og berøring får vi informasjon som hjelper oss til å valg, gjerne uten at vi reflekterer over dem eller går i dybden av beslutningen. Siden vi tar rundt 35.000 valg hver dag, er åpenbart at det er umulig for oss at alle disse blir tatt bevisst.

DUFTEN AV SJOKOLADEKJEKS Lukt er en av de tingene vi sjelden kan skjerme oss fra. Vi kan lukke øynene, men vi kan ikke slutte å puste inn omverdenen. Hva har ulike dufter å si for hva vi handler? Gustafsson har gjort flere eksperimenter på dette.

- I et eksperiment testet vi ut hva som skjedde om vi sprutet ut lukt av chocolate chip cookies i en butikk, da kjøpte kunden flere søtsaker og usunne varer, forteller Gustafsson.

- Om vi derimot spredte duft av rene klær i butikken, handlet kundene langt mere fornuftige varer.

Litt duft av sjokoladekjeks og vips handler vi mer av det søte og usunne.

- Luktesansen vår er faktisk bedre enn vi tror. Hjernen vår kjenner igjen veldig små luktpartikler og leder oss til å lete etter eller unngå det som gir opphav til dem, uten at vi faktisk er klar over det. Vi ser dette ikke minst i øyesporingstester vi gjør, der forskjellige dufter utløser søkeatferd for det som gir opphav til duften.

Triks som åpner lommeboka til underdanige menn Gustafsson har også forsket på effekten av å plassere produkter og ansatte ved inngangen av butikker. Det viser seg å være tiltak som kan ha meget stor betydning for kjøpsopplevelsen og hvor mye kundene handler for.

De fleste kunder synes det er trivelig å bli møtt av butikkansatte, men i en studie oppdaget Gustafsson at noen kunder blir mer påvirket av en bestemt type butikkansatte enn andre.

- Etter å ha plassert ut kvinnelige og mannlige ansatte i ulike butikker, avdekket vi at større mannlige ansatte gjerne fikk små menn til å handle mer, sier Gustafsson.

Og hva betyr dette? At synet av røslige menn med klassiske maskuline trekk utløser følelsen av underdanighet hos menn som er følsomme for disse signalene. De ender med å handle mer som svar på å bli dominert.

BETYDNINGEN AV BERØRING Gustafsson har også testet ut hva som skjer med kunden når de blir berørt på ulike måter.

- Vi har blant annet testet ut effekten av knuffing og det er helt tydelig at vi bruker mindre penger når vi blir dultet borti på handleturen, selv når den som dyttet borti ber om unnskyldning, forklarer Gustafsson. Han poengterer at effekten ikke er den samme om

vi bare handler for moro skyld.

Gustafsson har også gjort gjentatte studier som viser at selgere som tar på andre tjener klart mer penger og er langt mer fremgangsrike.

Likevel holder mange selgere igjen, de er nemlig redde for at den andre misliker å bli tatt på.

DEN GODE HANDLEOPPLEVELSEN Vi trigges altså ekstremt av subtile impulser. Vi har et innlært mønster og hjernen tar valg uten at vi tenker bevisst over det selv. Gustafsson oppfordrer butikkansatte til å eksperimentere mer, og spille på følelser fremfor fornuft.

Selv små endringer i butikken kan gi høyere sluttsum på kassalappen og bidra til at kunden kommer tilbake, igjen og igjen.

For oss som forbrukere, vil dette bidra til at vi stadig vil oppleve bedre handleopplevelser, selv om effekten kan bli at vi går ut av butikken med færre kroner i lommeboka.

Referanse: Lederens verktøykasse med Anders Gustafsson, «Kundenes lommebok – styres den av følelsene?», 27.11.20

FAG

Organisasjon

Hvor mange stjernemedarbeidere bør man ha?

«Jo flere, jo bedre» gjelder sannsynligvis ikke for andelen stjernemedarbeidere i en arbeidsgruppe.

D

e fleste organisasjoner ønsker seg topp presterende medarbeidere eller såkalte stjernemedarbeidere.

Spesielt etter at McKinsey ga ut rapporten «The war for talent» på slutten av 1990-tallet, har oppmerksomheten rettet mot å rekruttere og beholde slike medarbeidere vært stor.

BÅRD KUVAAS Professor Institutt for ledelse og organisasjon

POSITIVE OG NEGATIVE EFFEKTER I forskningslitteraturen defineres stjernemedarbeidere som dem som leverer synlige ekstraordinære resultater og som har høy status i eller utenfor organisasjonen de jobber for. I tillegg til å bidra til ekstraordinære resultater kan slike medarbeidere også ha en positiv effekt på sine kolleger ved å fungere som rollemodeller og inspiratorer. Studier viser derimot også at stjernemedarbeidere kan ha en negativ effekt på sine kollegers prestasjoner dersom de ikke er villige til å dele ressurser eller

16 Advantage 01 2021

samarbeide med andre. Effektene av stjernemedarbeidere kan derfor være både positive og negative. Men til nå har mesteparten av forskningen vært gjort innenfor idretten, hvor resultater av prestasjoner er spesielt synlige.

Det å forstå stjernemedarbeideres påvirkning på «vanlige» medarbeidere også i arbeidslivet er viktig av flere grunner. For det første består kjernen av medarbeidere i de fleste organisasjoner av vanlige medarbeidere.

For det andre er det typisk for stjernemedarbeidere at de ofte bytter jobb. Derfor er de fleste organisasjoner helt avhengige av at også de vanlige medarbeiderne leverer gode arbeidsprestasjoner.

KONKURRERER OM STATUS OG SYNLIGHET I motsetning til forskning som har undersøkt konsekvensene av en enkelt stjernemedarbeider, har en nylig publisert studie undersøkt andelen av stjernemedarbeidere i en arbeids-

gruppe. Med bakgrunn i sosial læringsteori argumenteres det for at viss andel av stjernemedarbeidere er gunstig for de vanlige medarbeidernes prestasjoner. Hovedargumentene er at stjernemedarbeidernes resultater er synlige og det vil falle naturlig for deres kolleger å forsøke å lære av og kopiere hvordan de utfører jobben slik at de vanlige medarbeiderne kan oppnå gode resultater.

Ettersom andelen stjernemedarbeidere i en arbeidsgruppe øker kan derimot de positive effektene på de vanlige medarbeiderne forsvinne eller til og bli negative. Også stjernemedarbeidere jobber på forskjellige måter og når andelen av slike øker kan det være vanskelig for kollegene å vite hvilken adferd de skal forsøke å lære av og kopiere. I tillegg vil en større andel stjernemedarbeidere kunne gjøre deres status og synlighet i arbeidsgruppen blir mindre som igjen kan redusere sannsynligheten for at de vil fungere som rollemodeller for kollegene.

Disse argumentene betyr at den positive effekten av stjernemedarbeidere avtar ettersom andelen øker. Det kan imidlertid også argumenteres for at en større andel stjernemedarbeidere kan ha negativ innvirkning på kollegenes arbeidsprestasjoner. Dette vil skje dersom flere stjernemedarbeidere konkurrerer om ressurser, lar være å samarbeide med hverandre og begrenser informasjonsflyten i en arbeidsgruppe. Dette vil redusere gruppens funksjonalitet og på den måten kunne redusere de vanlige medarbeidernes prestasjoner.

FORSKNINGSSTUDIE I tråd med hypotesene fant forskerne bak studien en omvendt U-form mellom andelen stjernemedarbeidere og de vanlige medarbeidernes arbeidsprestasjoner i to ulike utvalg.

Det ene utvalget besto av sykepleiere på et amerikansk sykehus, hvorav 122 var stjernearbeidere og 1304 vanlige medarbeidere i til sammen 214 arbeidsgrupper. I dette utvalget var den optimale andelen stjernemedarbeidere 18 prosent. Det andre utvalget besto av 85 stjernemedarbeidere og 305 vanlige arbeidere i til sammen 64 arbeidsgrupper i et amerikansk eiendomsmeglingsfirma.

Her var den optimale andelen stjernemedarbeidere noe større, nemlig 29 prosent. Dette betyr at det for opptil henholdsvis 18 og 29 prosentandel stjernemedarbeidere er det en positiv sammenheng med vanlige medarbeideres arbeidsprestasjoner, mens sammenhengen blir negativ for høyere prosentandeler.

Selv om det bør gjøres mer forskning på dette området kan det være fornuftig å ikke konsentrere for mange stjernemedarbeidere i samme arbeidsgruppe. Om mulig kan organisasjoner forsøke å fordele slike medarbeidere på flere grupper. Til tross for relativt store arbeidsgrupper med et gjennomsnitt på 37 medlemmer i utvalget av sykepleiere var for eksempel cirka 85 prosent av gruppene helt uten stjernemedarbeidere, mens cirka 12 prosent hadde to eller flere. Uansett kan det være greit å være klar over «jo flere, jo bedre» sannsynligvis ikke gjelder for stjernemedarbeidere.

Referanse: Matthew L. Call med flere. Shining with the Stars?

Unearthing how group star proportion shapes non-star performance. Personnel Psychology (2020), DOI: 10.1111/ peps.12420.

Innlegget ble først publisert på DN.no 10.01.21.

Advantage 01 2021 17

Jus

Er kvinner mindre kriminelle enn menn?

– Det er tryggere for kvinner å begå økonomisk kriminalitet fordi de i mindre grad blir mistenkt i utgangspunktet, sier forsker.

L PETTER GOTTSCHALK Professor emeritus Institutt for ledelse og organisasjon

a oss si du har arvet en tomt i strandsonen der det er ulovlig å bygge. Du vil likevel få det til, og tar med deg en konvolutt med 500 000 kroner til rådhuset.

Byggesaksavdelingen har to ansatte, med samme posisjon og lik myndighet til å godkjenne byggesøknader. Eneste forskjell er at den ene er mann, og den andre er kvinne.

Hvem gir du konvolutten til?

BI-professor Petter Gottschalk har forsket på og forelest om hvitsnippkriminalitet i en årrekke. Når han stiller studentene dette spørsmålet vil over 90 prosent bestikke mannen.

– Kvinner blir i mindre grad mistenkt for økonomisk kriminalitet. Når man snur dette resonnementet på hodet, blir det tryggere for kvinner enn for menn å begå økonomisk kriminalitet, sier han.

I sin forskning har Gottschalk sett nærmere på såkalt hvitsnippkriminalitet blant kvinner, både empirisk og gjennom studier av forskningslitteraturen.

IKKE SANNSYNLIG AT DET ER SÅ FÅ Det finnes ikke statistikk om forbrytere som slipper unna fordi vi – av naturlige årsaker – ikke har informasjon om forbrytelser som ikke oppdages.

– Forskningslitteraturen på området viser at kvinner til en viss grad begår færre forbrytelser enn menn, og at de som oppdages, i mindre grad fengsles enn menn, sier Gottschalk.

En studie Gottschalk publiserte i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of

18 Advantage 01 2021

Law, Crime and Justice i 2015 viste at i underkant av sju prosent av innsatte for hvitsnippkriminalitet i Norge er kvinner.

– Det ikke sannsynlig at så få kvinner begår økonomisk kriminalitet, sier han.

I en annen av sine undersøkelser spurte Gottschalk studenter ved handelshøyskoler om oppfatninger av kriminelle blant menn og kvinner. Basert på svarene han fikk anslår han at risikoen for å bli avslørt er tre ganger høyere for menn enn den er for kvinner.

RETTFERDIGGJØR PÅ ANDRE MÅTER - Kort sagt trenger en forbryter motiv, mulighet og vilje til å begå en forbrytelse. Forskning på kvinner har tradisjonelt hevdet at de mangler alle tre, sier Gottshcalk.

I flere av sine studier har Gottschalk stillt spørsmål ved dette, og undersøkt hvordan kvinnelige kriminelle rettferdiggjør sine forbrytelser.

– I flere studier oppgir kvinnelige forbrytere at de motiveres av å støtte folk de bryr seg om.

Dette tyder på at kvinnelig moral vektlegger det sosiale i større grad enn det materielle. For mannlig moral er det motsatt, sier Gottschalk.

For eksempel intervjuet forskerne Klenowski, Copes og Mullins 20 kvinnelige hvitsnippforbrytere i 2011. Følgende sitat illustrerer viktigheten av det sosiale: «Det som egentlig skjedde var at mine to døtre ble seksuelt misbrukt av sin far da de var tre og fem år gamle i 1990 og 1991. Jeg oppsøkte noen som kunne betale de juridiske utgiftene mine i kampen for omsorgsrett og som kunne slåss for rettferdighet i den sammenhengen.

Jeg er vel her på grunn av det jeg gjorde, og det er riktig at jeg er her, men jeg synes ikke jeg bør være her på grunn av motivet mitt. Jeg føler at jeg gjorde det jeg måtte som en mor.»

Et annet viktig motiv for økonomisk kriminalitet er at forbryteren vil unngå stress. Kvinner møter andre former for stress enn menn.

– Kvinner opplever at de må kjempe hardere enn menn for å beholde sine posisjoner.

For eksempel viser ny forskning at kvinnelige toppledere har høyere risiko for å miste jobben enn mannlige toppledere, sier Gottschalk.

Han viser til den vitenskapelige artikkelen You’re Fired! Gender Disparities in CEO Dismissal publisert i Journal of Management i 2018.

Kvinner utsettes også for ulike former for diskriminering. De ekskluderes for eksempel ofte fra mannsdominerte karrierenettverk.

MISTENKES SJELDNERE Den viktigste forskjellen mellom kvinner og menn når det gjelder mulighet er ifølge Gottschalks studier at kvinner i langt mindre grad mistenkes for økonomisk kriminalitet.

– Kvinner uttrykker ofte sterkere støtte til etisk ansvar enn menn gjør. De viser også ofte følelser i større grad enn menn, og reagerer i større grad på beskyldninger ved å gråte enn menn gjør, sier han.

Kvinner kan også unngå beskyldninger ved å gjemme seg bak sine ledere, som tar ansvar for forbrytelsene. I perioden 2009-2015 i Norge handlet flertallet av økonomiske forbrytere i grupper. I grupper bestående av både kvinner og menn var kvinner alltid medløpere, og aldri ledere.

Som nevnt må kvinner ofte jobbe hardere enn menn for å oppnå like resultater. Viljen til å begå forbrytelser kommer i den sammenheng fra en overbevisning om rett til likebehandling.

– En kvinnelig toppleder kan med utgangspunkt i dette føle at hun har rett til å underslå, sier Gottschalk.

- Det er kanskje litt færre kvinner enn menn som begår forbrytelser, men de er ikke nødvendigvis mer lovlydige i utgangspunktet, avslutter han.

Referanser: Michael L. Benson og Petter Gottschalk: Gender and white-collar crime in Norway: An empirical study of media reports. International Journal of Law, Crime and Justice, 2015. Doi.org/10.1016/j.ijlcj.2015.01.001.

Petter Gottschalk: Stage model for female criminals: business school students’ perceptions of white-collar offenders. Journal of Gender Studies, 2019. DOI: 10.1080/09589236.2019.1617115 Petter Gottschalk: Gender and Crime: Convenience for Pink-Collar Offenders. Deviant Behavior, 2020. DOI: 10.1080/01639625.2020.1794270 Vishal K. Gupta mfl.: You’re Fired! Gender Disparities in CEO Dismissal. Journal of Management, 2018. Doi. org/10.1177/0149206318810415

Advantage 01 2021 19

Ledelse

Ledere som lytter Ledere trenger å lytte aktivt til hva folk sier, og ikke bare passivt høre på dem.

F ØYVIND KVALNES Førsteamanuensis Institutt for ledelse og organisasjon

or noen år siden ble jeg beskyldt for å være en utro lytter. Det var en sviende og skarp melding, som jeg ikke har klart å glemme. Den dukket opp i et seminarrom på La Manga i Spania. Der holdt jeg kurs om ledelse for norske fotballtrenere.

En del av jobben min var å være ordstyrer under en diskusjon om godt lederskap i fotball. En av trenerne ba om ordet. Mens han snakket, saumfarte jeg rommet for å se om andre meldte seg på. Underveis må treneren ha fått en fornemmelse av at jeg ikke fulgte med på hva han sa. Plutselig stoppet han opp, så på meg og sa «Øyvind. Du er en utro lytter.» Så satt han seg taust ned, med armene i kors foran seg.

HIERARKI I ROMMET Det fantes et uuttalt hierarki i dette rommet.

Noen av trenerne var tidligere landslagsspillere. En av dem hadde vært med på å slå Brasil i Marseille i 1998. Høy status gjorde at enkelte brukte flere ord og møtte større interesse fra resten av forsamlingen enn andre. Utbruddet mot meg var nok et uttrykk for en frustrasjon over at her var det bare noen utvalgte som fikk lov til å ta stor plass. Denne skjevheten kunne jeg gjort mer for å utjevne. Jeg kunne vært ekstra oppmerksom på bidragene fra dem som ikke befant seg helt i toppsjiktet blant trenerne.

AKTIV LYTTER Det hører med til godt lederskap å være en aktiv og engasjert lytter. Det å lytte til hva en annen har å si er noe mer enn bare å høre etter. Lytting er en aktiv handling, noe som gjerne krever høy grad av konsentrasjon. Du må være mentalt til stede. Det er bortimot umulig å lytte mens du holder på med andre ting. Å høre på noen innebærer ikke noe annet enn at ørene dine fanger opp lyden fra den andres stemme. Du kan høre på en annen uten

20 Advantage 01 2021

å få med deg noe som helst av budskapet.

Søren Kierkegaard skrev at den som vil hjelpe en annen person, må starte opp med å finne ut hvor den andre befinner seg. Uten å forstå den andres ståsted, er det ikke mulig å hjelpe effektivt. En hjelper som ikke oppsøker den andre der vedkommende er, er trolig mer opptatt av å skinne selv enn å hjelpe.

Noe av det samme gjelder for ledelse. Den som vil være leder for andre, trenger å finne ut hvor de befinner seg, og møte dem der de faktisk er. Da er det avgjørende med engasjert, målrettet og konsentrert lytting.

En aktivt lyttende leder er nysgjerrig, og graver etter flere detaljer i det den andre snakker om: • Har jeg forstått deg riktig når jeg oppfatter at du mener a, b og c?

• Hva mer skjedde? Hvordan utviklet det seg videre?

• Hvilke andre ting synes du er viktig?

• Hva tror du bør gjøres videre?

Slike spørsmål er med på å markere at det er den andre som er hovedperson. Den lyttende lederen lener seg fremover og prøver å finne mening i det medarbeideren forteller.

ENDESTASJONER SOM EN SAMTALE Det kan være ulike endestasjoner for en samtale hvor lederen har vært en aktiv lytter. Er det meningen å komme til en konklusjon? Er det forventet at lederen trekker noen slutninger og bestemmer veien videre? Her er det om å gjøre å ikke ødelegge det gode arbeidet som er gjort frem til dette tidspunktet.

Det kan godt hende at punktum for samtalen skal settes av medarbeideren. I denne omgang var det nok å bare få luftet tankene sine for en lyttende leder. Nå er ting klarere.

Lederen trenger ikke å komme med fasiten med to streker under. Forsøk å på å gjøre dette, kan legge mye godt lyttearbeid i grus.

Lyttende lederskap handler også om å håndtere hierarkiet i rommet, noe jeg ikke mestret så godt på La Manga den ettermiddagen. Det er ikke de som allerede tar stor plass som trenger mest oppmerksomhet. Lederen kan kompensere for ujevnhetene ved å løfte frem stemmene til folk som ikke kan flyte på tidligere meritter. Nøkkelen til å komme videre kan ligge hos dem som har en mer beskjeden personlig historie, men som forstår den aktuelle situasjonen bedre enn noen annen.

Referanse:Innlegget ble først publisert på DN.no 31.01.21.

ALU MNI Side 24 ARTEM MYREEV fra Russland, WASITA KAMNERDMONGKHOL fra Bankok, LAURA BECHERU fra Romania og HOANG-DUNG NGUYEN fra Vietnam valgte alle BI og Norge.

Side 24 HEIDI FIGENSCHAU tok det siste året av sin bachelor i Australia. Tre år senere er hun den lokale reklamegründeren som surfer bølgene rett utenfor stuedøra

Heidi Figenschau og forretningspartner Lindsay Russell bor begge tett på stranda i Sawtell, Australia, og tar mer enn gjerne kontortiden utendørs.

BI og verden På BIs fire campus i Norge finner du hundre nasjonaliteter blant studenter og ansatte, som alle gleder seg til verden kommer tilbake til normalen. Her møter du seks av de som elsker å krysse grenser for å lære mer.

Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien

>

ALUMNI

Det at jeg ikke kjente en sjel fra Norge, gjorde det hele mer spennende. Da jeg så på studiestedene i Norge, var BI et opplagt valg innen finansfagene.

FLLADINA ZILJA

Flladina Zilja elsker å reise, enten det er til Taj-Mahal i India eller norske fjell i Lofoten.

Flladina Zilja

Stilling: Assistant Professor of International Business, Copenhagen Business School Hjemby: Vlore, Albania Bosted: København, Danmark BI-grad: Master i finans, PhD i strategisk ledelse

– Du forsvarte din doktorgradsavhandling på BI våren 2020. Hva jobber du med i dag?

– Som assistant professor i internasjonal business ved Copenhagen Business School driver jeg både undervisning i statistikk, veiledning og forskning. Noe jeg legger stor vekt på, er å sikre at studenten får en solid forståelse av hvordan faget faktisk anvendes ute i praksisfeltet. Nylig brukte vi for eksempel enkle statistiske metoder for å replisere effektiviteten av de ulike sars-covid-19-vaksinene! Når det kommer til forskning, så undersøker jeg nå politisk risiko og hvordan endringer i diplomatiske forhold mellom stater påvirker selskapers investeringsbeslutninger.

– Hva ser du på som den største utfordringen i ditt arbeid nå?

22 Advantage 01 2021

– Den mest interessante utfordringen har vært å takle overgangen til en fullstendig digital undervisnings- og læringsopplevelse, og samtidig ta vare på så mye som mulig av den «virkelige» opplevelsen av å være en del av en ekte campus. Hvordan skal vi engasjere og forstå studenter som befinner seg bak en svart Zoom-skjerm? Hvordan skal vi i denne situasjonen ta vare på empatien vi trenger overfor både studenter og kolleger? Det er en stor utfordring.

– Hva var den viktigste årsaken til at du valgte BI som studiested?

– Jeg søkte meg bevisst til et «eksotisk» land, et land som sett fra Albania er både underlig og uvanlig – og svært ulikt mitt eget hjemland. Det at jeg ikke

Andel faglig ansatte med internasjonal bakgrunn:

35% Antall nasjonaliteter blant studentene på BIs fire campuser:

100 Andel nasjonaliteter blant BIs faglige ansatte:

45 Antall BI-studenter som i 2020 tok et helt år utenlands som en del av sin bachelor i internasjonal markedsføring:

90

(79 reiste hjem under pandemien, 11 ble værende. Tallet i 2019 var 213.)

kjente en sjel fra Norge, gjorde det hele mer spennende. Da jeg så på studiestedene i Norge, var BI et opplagt valg innen finansfagene – masterprogrammet i finansiell økonomi er svært solid. Jeg er også takknemlig overfor Wilhelmsen Foundation som ga meg et stipend for å støtte studiene mine i Norge!

– Når du ser tilbake, hvilke erfaringer setter du mest pris på fra studietiden?

– Det internasjonale perspektivet betydde mye for meg, det å være en del av et internasjonalt miljø der vi kunne se på de samme fenomenene med ulike perspektiver, samtidig som vi alle lærte om nye steder, idéer og tradisjoner. Men det virkelige høydepunktet var doktorgradsarbeidet, der jeg kom tett på og

samarbeidet med svært kunnskapsrike fagpersoner på mange felter. For meg ble BI et intellektuelt stimulerende sted, som virkelig har betydd mye for min egen kontinuerlige læringsprosess.

– Hva er dine råd til de som vurderer å studere utenlands?

– Hvis du kan, så gjør det! Uansett om det er ett semester eller et komplett studium, vil det tvinge deg ut i verdifulle erfaringer. Min erfaring er at det også er smart å være den som tar det første steget når det kommer til det å få nye venner.

Og når det gjelder å få norske venner: Vær klar for å ta mange første steg – her lønner det seg å være utholdende…

Venner gjør studiet så mye mer underholdende!

Antall stipender utdelt til bachelor- og masterstudenter i 2020:

47

(fordelt på 15 nasjonaliteter og 4 kontinenter)

Våren 2020 hadde BIs campus i Oslo 178 bachelorog 96 masterstudenter fra internasjonale partnerinstitusjoner. Noen valgte å reise hjem, men mange synes det var tryggere å bli igjen i Norge enn å returnere til sine hjemland under pandemien.

Advantage 01 2021 23

ALUMNI

Artem Myreev

Stiling: E-commerce Business Controller, H&M Hjemby: Yakutia, Russia Bosted: Stockholm, Sweden BI-grad: Master i business, fordypning i marketing MIN JOBB I DAG: – I min rolle som business controller for e-commerce et av H&Ms netthandelsmarkeder, handler det meste om å øke salg og maksimere lønnsomhet. Jeg har ansvar for budsjettering og salgsprognoser, og det betyr mye analysearbeid. Vi følger salgstrendene tett, og måler disse opp mot våre egne langsiktige planer for å se hvilke kommersielle grep som må tas. Den store utfordringen er kundeadferden som endrer seg raskt, ikke minst nå i pandemien – som har akselerert netthandelen på alle fronter. Den krever at vi hele tiden svarer med å dekke kundenes behov, raskt.

DERFOR VALGTE JEG BI: – Jeg så på internasjonale rankinger og statistikker som sier noe om andelen som kommer raskt i jobb etter studier. Da sto BI ut som en ledende skole. Med min bakgrunn fra en liten by nord i Russland ønsket jeg meg hit for å lære om skandinavisk likhetskultur og ledelseskultur.

«Soft skills» er viktige for meg. Der leverte BI masse gode impulser med stort fokus på åpne diskusjoner og gruppeoppgaver, i tillegg til muligheten for internships og arbeid i studentorganisasjoner. Alt dette har hjulpet meg å utvikle personlige egenskaper som virkelig hjelper meg i min egen karriere.

24 Advantage 01 2021

Wasita Kamnerdmongkhol

Laura Becheru

Hoang-Dung Nguyen (Raphael)

MIN JOBB I DAG: – Jeg jobber tett med Booking. com-kolleger i Thailand, Vietnam, Kina, Singapore, Laos, Kambodsja og Laos , og sørger for at ansettelsesforholdene er i tråd med lover og regler i hvert land. Nå jobber vi hjemmefra, og den store utfordringen er å ta vare på engasjement og motivasjon når vi kun sees på hverandres skjermer. Det er krevende, særlig for oss i Asia, som ofte bor i storfamilier med masse distraksjoner hjemme. Mange av oss er nødt til å jobbe fra kjøkkenbordet med begrenset kontorutstyr. Hvordan skal vi sikre at denne nye modellen fungerer, både fysisk og mentalt. Det jobber vi hardt med å løse nå.

DERFOR VALGTE JEG BI: – Jeg likte spesielt godt at du kan skreddersy masterprogrammet i business til mine spesifikke interesser! Dermed valgte jeg strategi som fordypning, noe som vil være nyttig uansett hvilken stilling jeg får. Og hele programmet var en fabelaktig øvelse i lagarbeid, kommunikasjon, effektivitet og selvdisiplin. I et kulturelt perspektiv er jeg glad for å ha studert sammen med nydelige mennesker som ga meg en åpnere holdning til samarbeid og en følelse av gjensidig tillit basert på en direkte og ærlig væremåte. Alt dette ble faktisk en viktig basis for både personlige og profesjonelle relasjoner for min del.

DERFOR VALGTE JEG BI: – Norge er rangert som et av verdens beste land å bo i, med majestetisk natur og høy levestandard. Da var det ikke et vanskelig valg. Selv om jeg til slutt valgte å ikke søke PhD, tok jeg jobb som forskningsassistent og undervisningsassistent for å øke sjansene mine – og det lærte jeg utrolig mye av. Ved siden av det rent faglige, gjorde tiden på BI meg langt sterkere på kommunikasjon og det å holde presentasjoner for et publikum. Det er nyttig for meg nå. I banknæringen hvor konkurransen blir stadig hardere, blir jo de menneskelige faktorene som bygger tillit stadig viktigere.

DERFOR VALGTE JEG BI: – Svært mange studenter fra Asia velger å reise til Storbritannia når de skal studere utenlands, så det at jeg heller valgte Norge som studieland var nok overraskende for mange.

Men for meg dukket det opp en enestående mulighet da BI tilbød meg et stipend, og ikke minst: Det var veldig kult og uventet å finne et psykologi-studium i en business-rettet skole som BI. Jeg hadde allerede en bachelor i psykologi, så for meg ble det viktig å kunne bygge videre på dette – men nå i en ny kontekst, nemlig næringslivet.

MITTT RÅD TIL ANDRE: – Hvis du virkelig vil vokse som menneske, er du nødt til å bevege deg ut av din egen komfortsone.

Det skjer når du reiser utenlands.

Du blir mer klar over hvem du er, du oppdager noen nye dimensjoner ved deg selv som menneske – og det lærer deg å verdsette mangfold!

De som kommer til Norge og BI, vil møte et fellesskap der mange føler seg hjemme i mer enn ett land. Og når du reiser hjem, har du et fantastisk nettverk av medstudenter og venner over hele verden. Mitt råd er enkelt: Reis ut!

Stilling: Human Resource Generalist, Booking.com Hjemby: Bangkok Arbeidssted: Bangkok BI-grad: Master i ledelse og organisasjonspsykologi

Stilling: Investor Relations Expert i OMV Petrom Hjemby: Giurgiu, Romania Bosted: Bucharest, Romania BI-grad: Master I business og strategi

Stilling: Associate Director, Relationship Manager, Standard Chartered Vietnam Hjemby: Hanoi, Vietnam Bosted: Ho Chi Minh City, Vietnam BI-grad: Master i Quantitative Techniques in Economics and Management (QTEM)

MITT RÅD TIL ANDRE: – Vurderer du å studere i et annet land, ha et åpent sinn! Nordmenn virker ganske reserverte i begynnelsen, men jeg ble etterhvert tatt i mot med åpne armer ved å vise oppriktig interesse for både språket og kulturen. Julemiddagen hjemme hos studievenner i 2017 er nok høydepunktet i min studietid på BI! Vennskapene jeg fikk i løpet av disse årene vil bety masse for meg livet ut.

Til andre internasjonale studenter på BI: Heng med på så mange aktiviteter du rekker utenom selve fagene, der får du enda flere erfaringer som hjelper deg når du skal ut i jobb!

Advantage 01 2021 25

Heidi Figenschau

Stilling: Markedsstrateg i Fluke & Fern Hjemsted: Storfjord i Troms Bosted: Sawtell, Australia BI-grad: Bachelor i internasjonal markedsføring

Dro jorda rundt for å bli gründer Heidi Figenschau tok det siste året av sin bachelor i Australia.

Tre år senere er hun den lokale reklamegründeren som surfer bølgene rett utenfor stuedøra.

– Det tar meg kanskje ti sekunder å løpe ned til vannet, sier Heidi Figenschau og kikker ut av vinduet. Hun er BI-studenten som reiste halve jorda rundt for det siste studieåret i internasjonal markedsføring – og ble værende.

Vi møtes på Zoom, der hun sitter hjemme i stua hun deler med samboeren Steve i kystlandsbyen Sawtelll – femti mil nord for Sydney. Her driver hun Fluke & Fern, markedsføringsbyrået hun startet sammen med vennen Lindsay Russell i 2020. Energisk pågangsmot, faglig styrke og et godt nettverk har forlengst gitt dem kunder både lokalt og regionalt.

BIs bachelor-program i internasjonal markedsføring inkluderer et helt år til enten Australia, USA, Frankrike, Tyskland, Kina, Spania eller England.

Antall internasjonale partnerinstitusjoner som har avtale med BI om utveksling:

230

26 Advantage 01 2021

JOBB OG FRITID – Jeg har alltid hatt lyst til å starte noe eget, og etter studiet innså jeg at det ikke var bare enkelt å skaffe seg en relevant markedsføringsjobb i området hvor vi bor. Ved en tilfeldighet møtte jeg en amerikansk bekjent da vi som frilansere på samme dag var i hvert vårt møte med en lokal oppdragsgiver. Etterpå innså at vi hadde mange felles mål og idealer.

Dermed tok vi sjansen, og startet eget marketing-byrå!

I løpet av kort tid dro de i land et stort prosjekt fra byrådet i Coffs Harbour, som ville markedsføre mulighetene for opplevelser og livskvalitet i nærområdet – for innbyggere som på grunn av pandemien ikke kan reise ut.

– Det passet oss perfekt. Vi har valgt mental helse og bærekraft som våre to prioriterte fokusområder, og merker

allerede at vi tiltrekker oss kunder som identifiserer seg med verdiene våre. Og det er virkelig ikke vanskelig å markedsføre kvalitetene vi har rundt oss her, sier Heidi – med kveldssola i ansiktet.

Utenfor vinduene er det grønt og frodig nå i mars. Hun flyttet til Sawtell fordi hun fikk en kjæreste som bor her. Men hun visste også at det var her hun ville bo.

– Hele området her langs Coffs Coast er som et paradis! Vi har ikke snøen og fjellene som jeg elsker der hjemme i Storfjord, en time øst for Tromsø. Men vi har uendelige strender for surfing, regnskog rett bak oss med fossefall og elver. Når vi har fri, pakker vi Land Cruiseren som Steve har bygget om med kjøkken og seng, tar surfebrettene på taket og stikker av.

OPPDAGET EN EKSTRA KOMFORTSONE Heidi hadde to fine år på BI i Bergen, der hun engasjerte seg i Næringslivsutvalget på campus – både som bedriftskontakt og markedsansvarlig, samtidig som hun tok de to første årene av sin bachelor. Men hun visste at hun ville benytte anledningen BI gir til å ta det siste året ute i verden. Dermed ble det Australia, et land hun ble kjent med som backpacker for sju år siden.

– Selv om jeg liker å reise og tok andre året på videregående i Argentina, så kjente jeg at det var en prøvelse å starte på et helt nytt universitet i et annet land, innrømmer Heidi.

– Jeg ble virkelig presset ut av komfortsonen, men da oppdaget jeg noe interessant: Jeg hadde på en måte en ekstra komfortsone der, utenfor den jeg kjente fra før! Jeg pushet meg selv til å si ja til rare opplevelser og lærte meg nye ting jeg ikke kunne noe om fra før.

Disse erfaringene ga henne en mestringsfølelse, selv om mye ved både språkform og kultur fremdeles var fremmed.

– Det at jeg faktisk trivdes utenfor den tryggeste komfortsonen, var en veldig nyttig erfaring! Ikke minst nå som jeg har startet eget firma, der vi ofte må ta på oss oppgaver vi ikke helt vet hvordan vi skal løse. Men når vi tar med laptopen ut i det fri og utfordrer hverandre, så skjer det som Pippi Langstrømpe ofte blir sitert på: Dette har jeg aldri gjort før, så det får jeg sikkert til.

Foto: Hannah Withers-Ehlefeldt

Heidi Figenschau dro på utveksling til Australia da hun studerte internasjonal markedsføring ved BI. Nå bor hun ved stranda i Sawtell, der hun startet sitt eget byrå i 2020.

Advantage 01 2021 27

100 SCALEUPS

Når de eldre kan gjenoppleve kjente veier mens de trener inne, sykler de mer, spiser mer og sover bedre.

Foto: Motitech

28 Advantage 01 2021

I et gammelt skolebygg nord for Bergen sitter gründerne som vil motivere eldre og demenspasienter til å sykle innendørs – ved å koble ergometersyklene til videoer av barndommens veier og gater.

Vil erobre verden med videosykling for eldre Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Foto: Silje Katrine Robinson

Advantage 01 2021 29

100 SCALEUPS

Med egenutviklede kameraløsninger har Motitech nå gjort 2000 filmopptak fra veier i 38 land. Etterhvert som nye kunder kommer til, reiser filmteamet ut for å dekke stadig nye ruter som brukene ønsker seg.

Konseptet ble til på et sykehjem i Bergen i 2012. Nå har selskapet Motitech kunder i nær halvparten av Norges kommuner, og arbeider hardt for å ekspandere i Canada, Storbritannia og Australia.

– Når de eldre kan sykle innendørs samtidig som de ser ekte film fra veiene de kjenner, ser vi at det skjer store ting. Demenspasientene spiser bedre, sover bedre, er mindre engstelige og mindre urolige, forteller fungerende daglig leder Torbjørn Langeland i Motitech.

I 2012 var Langeland styremedlem i et lite, lokalt filmselskap i Meland kommune, som fikk en henvendelse fra nabokommunen Bergen. Kunne de lage noen filmer som viser en ferd gjennom gatene i byen, minutt for minutt? Målet var at sykehjemsbeboere med

30 Advantage 01 2021

demens kunne få se kjente trakter mens de satt på ergometersykkelen, og dermed bli motivert til å bruke den mer.

Konseptet fungerte over all forventning.

2000 FILMER FRA 38 LAND Resultatene var så overbevisende at filmskaperne etablerte et nytt selskap for å spre idéen til flere. Navnet ble Motitech, og sykkel- og videoteknologien markedsføres under navnet Motiview. Til nå har de laget hele 2000 filmer fra 38 land – til glede for for 500 kunder i hele Norden, Storbritannia, Canada og Australia.

– Det vi så i Bergen i 2012, ser vi nå overalt hvor de eldre får sykle foran skjermene som viser dem kjente trakter og musikk de er glade i. Resultatene er så fascinerende at vi nå sam-

Torbjørn Langeland, Ingrid Woldseth Kleiva og Erlend Mongstad studerer kartet over Trondheim kommune, som nylig er blitt kunder hos Motitech. Nå planlegger de hvilke nye veier og ruter som skal filmes for de nye brukene i området.

arbeider med en hjerneforsker i Canada. Han forsker på minne, og studerer hva dette gjør med demenspasienter, forteller Langeland.

– Vi ser igjen og igjen at personer med demens som til vanlig verken snakker eller kommuniserer stort, begynner å snakke om gater og bygninger straks de ser noe de har lagret i minnet. Hos et sykehjem i Canada så vi at beboere som var oppvokst i India ikke reagerte på filmer fra Canada. Men da vi laget filmer som viste veier og ruter fra hjemlandet, begynte de å snakke.

STARTET EGET SYKKEL-VM I 2016 fikk Motitech «Etablererprisen 2016» i Bergen. I 2017 ble de ikke bare utropt til «Årets sosiale entreprenør» av Ferd, som eies av Jo-

Resultatene er så fascinerende at vi nå samarbeider med en hjerneforsker i Canada. Han forsker på minne, og studerer hva dette gjør med demenspasienter.

TORBJØRN LANGELAND, DAGLIG LEDER I MOTITECH

Advantage 01 2021 31

100 SCALEUPS

han Andresen – de startet også Sykkel-VM for eldre: Et arrangement som etterhvert skulle samle over fire tusen deltakere fra sju land, som alle deltar på Motiview-sykler på dagsentre og sykehjem.

– Alle får medalje, og for mange er dette den første medaljen de får i livet. Flere går med den i ukevis! Vårt mål er å gjøre «Road Worlds for Seniors» til verdens største idrettsarrangement, fastslår Torbjørn Langeland.

I 2018 gikk Ferd Sosiale Entreprenører inn med 10 millioner kroner, i en emisjon som priset Motitech til rundt 50 millioner. Men selv om oppmerksomheten tidvis er stor og planene enda større, finner du ikke tech-gründerne i et fjongt glassbygg på en hipp adresse.

De holder fremdeles til på Frekhaug i Meland, der de startet på kontoret i det gamle bedehuset. Nå har de flyttet til et nedlagt skolebygg som de kjøpte for noen år siden, der de ti ansatte holder til i andre etasje over en lokal kassefabrikk.

– Det er viktig for oss å skape arbeidsplasser her vi bor, sier Langeland med ettertrykk. Da BI Advantage er på besøk, sitter han og kollega Erlend Mongstad og tar en siste sjekk på datamaskiner med programvare som skal sendes ut til kunder. Lunsjbordet brukes som pakkeplass.

På nabokontoret har markedsutvikler Ingrid Woldseth Kleiva fått inn et nytt videoønske, denne gang fra Melhus i Trøndelag. Hun studerer kartet over Trondheim kommune, som nylig er blitt kunde hos Motitech.

– De vil gjerne ha filmer som eldre beboere fra Melhus kan kjenne seg igjen i. Da må vi sende oppover et videoteam dit!

Motitech og BIs «100ScaleUPs» I 2018 var Motitech ett av åtte utvalgte selskaper i BIs akselerator-program «100 Scaleups», som bidrar til å rigge etablerte tech-selskaper for internasjonal vekst. Programmet gjennomføres sammen med GCE Ocean Technology, VIS, Verdane, Investinor og Argentum.

32 Advantage 01 2021

I løpet av tolv intense uker fikk Motitech bruke skreddersydde rammeverk og verktøy, samtidig som de ble fulgt opp av eksperter med lang erfaring fra investeringsbransjen.

– Jeg er veldig glad for det vi fikk ut av dette, sier Roald Kvam. Han er Chief Strategy Officer i Motitech og en av de som var med på samlingene.

– Jeg fikk brynt meg på ny og nyttig kunnskap, og så at mine egne konklusjoner nok var modne for ny gjennomtenking. En ting var at vi møtte dyktige folk

både som forelesere og mentorer. Men det var også interessant å høre om de andre selskapenes dilemmaer, barrierer og løsninger, forteller Kvam.

– Vi deltok i den første pilot-runden, og selv om vi ikke fikk til bedriftsbesøkene som var planlagt, var det nyttig å komme tett på de andre deltakernes prosess. Det var også verdifullt å komme til Boston og MIT, og både gøy og nyttig å jobbe fram en pitch til internasjonale investorer – selv om USA ikke var noe prioritert mål for oss den gangen.

Fem viktige grep Hva er viktige faktorer bak Motitechs suksess? Torbjørn Langeland lister opp fem av dem:

Kvam har en viktig påminner til gründere som er klare for å ekspandere videre: – Det er helt meningsløst å finne opp kruttet alene. Folk har startet selskap før deg. Løft blikket ut av ditt eget kontor, og du vil se at det finnes kunnskapsbanker og verktøy der ute som du kan lene deg på med stor trygghet. BIs «100 Scaleups» er et slikt sted der du kommer tett på dyktige folk som har mye å fare med i din sektor.

Ingrid Woldseth Kleiva og Erlend Mongstad rydder på plass esker med VM-medaljer fra «Road Worlds for Seniors».

Motitech er opptatt av å skape arbeidsplasser i hjemkommunen Meland. Torbjørn Langeland og kollegene har ingen planer om å flytte kontoret inn til Bergen, selv om virksomheten vokser.

1

STARTET SALG RASKT Produktet var et direkte svar på markedets egne ønsker, og vi startet salg umiddelbart. Vi ringte samtlige kommuner på vestlandet og spurte om de hadde hørt om sykkeprosjektet i Bergen.

Dermed fikk vi vår første kunde bare åtte uker etter oppstart.

2

NÆRKONTAKT MED FAGMILJØET Vi snakker mye med både forskere, fagarbeiderne ute i felten og helsepolitikere.

Da blir vi også invitert rundt. Vi har for eksempel møtt helsekomiteen på Stortinget to ganger, og fått mye god respons fra Sykepleierforbundets faggruppe innen ortopedi.

3

STERKE NETTVERK Innovasjon Norge har vært viktig for oss her, det samme har Canada-programmet til Norway Health Tech og 100 Scaleups i regi av BI. Da prins William og Kate kom til Norge i 2018, sørget Innovasjon Norge for at vi fikk presentere vårt produkt for de kongelige. Det skapte mye positiv oppmerksomhet.

4

EGET SYKKEL-VM Da Bergen fikk Sykkel-VM i 2017, ville vi gjøre vår egen vri for brukene av Motiview. I 2019 hadde vi over fire tusen deltakere i «Road Worlds for Seniors» som til sammen syklet over 100 000 km i løpet av konkurransedagene. Og alle får medalje, noen for første gang i sitt liv.

5

TIDLIG UT I VERDEN Vi deltok i «Nordic Independent Living Challenge»-konkurransen i 2015, uten å vinne. Men deltakelsen ga oss kontakter i de andre nordiske landene, og inspirasjon til å ta nye kontakter der. Ett år senere hadde vi kunder i Sverige, Danmark, Finland og Island!

Advantage 01 2021 33

Ingvild A. Sørensen Stilling: Senior Manager Bosted: New York BI-program/utdannelse: Bachelor i internasjonal markedsføring og ledelse, med opphold i Mannheim, Tyskland. Deretter en master i Advanced Management Practice i Bath, Storbritannia.

34 Advantage 01 2021

LEDERPROFILEN

Business i bærekraft Ingvild Sørensen kom til New York som 24-årig intern i et lite spesialprosjekt i FN. Nå er UN Global Compact blitt verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft, med Ingvild i en strategisk lederrolle.

Tekst: Ruth Astrid L. Sæter Foto: Nora Savosnick

Ingvild Sørensen går gatelangs i morgenlyset i Prospect Heights i Brooklyn. Hun er på vei til jobb, i byen hun kom til for 12 år siden.

Her i New York skulle 24 år gamle Ingvild tilbringe fem måneder som intern i UN Global Compact, der hun skrev sin masteroppgave om antikorrupsjonsarbeid.

– Da jeg begynte i UN Global Compact, var det en av de minste organisasjonene i FNsystemet. Den ble etablert i 2000 som et spesialprosjekt under generalsekretærens kontor, og da jeg kom dit i 2009, var vi 20 stykker, forteller Ingvild.

UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og har vokst i stort

tempo: I dag er nærmere 12 500 bedrifter i 160 land medlemmer, noe som gjør det til verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft.

Og hovedkontoret ligger i det som nå er blitt Ingvilds egen hjemby. Hit kom hun med en bachelor i internasjonal markedsføring og ledelse fra BI, og en master i Advanced Management Practice fra Bath, Storbritannia.

Hun hadde nettopp fullført et internship hos Procter & Gamble-selskapet Wella, og var godt rigget for en karriere i business.

Men Ingvild og UN Global Compact viste seg å være en perfekt match. De siste fire årene har hun hatt rollen som Senior Manager for Strategic Development. Målet er å hjelpe beAdvantage 01 2021 35

LEDERPROFILEN

drifter over hele verden til å gjøre bærekraftsutfordringer til konkrete business-muligheter.

– Det å anerkjenne bedrifters rolle i den store samfunnsveven var noe nytt i FN da dette prosjektet ble startet, sier Ingvild på vei mot kontoret hun det siste året har leid, siden pandemien har stengt hovedkontoret.

– Denne tilnærmingen var heller ikke helt akseptert. Men i dag har vi rundt 100 ansatte på hovedkontoret her i New York og nærmere 70 nettverk av bedrifter rundt omkring i verden. Det er blitt en helt annen organisasjon.

Mange av oss tenker nok automatisk på miljø når vi hører begrepet bærekraft. Ingvild understreker at begrepet omfatter mye mer.

– De 17 bærekraftmålene viser hvilke utfordringer verden står ovenfor, fra utrydding av fattigdom og bekjempe ulikhet til å stoppe klimaendringene innen 2030. For meg er det helt avgjørende at bedriftene klarer å forholde seg til bærekraft som et ledelsestema og ikke som et enkeltstående prosjekt.

– Hvordan opplevde du å komme til New York som 24-åring og jobbe i FN? – Det var så absolutt spennende. Jeg kom inn med businessbakgrunn, noe som ikke var vanlig. Men det betydde også at jeg kunne involvere meg i mange av prosjektene fra starten av. Glamorøst var det definitivt ikke, vi jobbet på korte kontrakter og hadde lange dager. Det føltes på mange måter som en startup, egentlig. Først i 2011 fikk jeg fast stilling.

VERDENSOMSPENNENDE POTENSIAL Per i dag er rundt 200 norske bedrifter med også. Faktisk har Norge et av de lokale nettverkene med størst medlemsvekst. Det kan høres stort ut, men likevel: – 12 000 bedrifter er jo ikke mye når du ser det i et globalt perspektiv. Men det er akkurat der UN Global Compact har en unik posisjon, fordi vi står med én fot i FN-systemet og én fot i privat sektor. Vi kan pushe bedriftene med større tyngde enn andre initiativ der ute.

Vi kan rett og slett få dette til å bli en global bevegelse, påpeker Ingvild.

En bedrift som melder seg inn i UN Global Compact forplikter seg til å følge FNs ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. De gir føringer for hvordan en bedrift kan sikre ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø. Dette arbeidet må medlemsbedriftene rapportere på – hvert år.

36 Advantage 01 2021

MYE ARBEID GJENSTÅR – Denne rapporteringen er kanskje noe av det viktigste bedriftene gjør for å vise verdenssamfunnet at de faktisk jobber med bærekraft og ansvarlighet. Rapportene er nemlig noe alle medlemmene må publisere, åpent og tilgjengelig for alle, sier Ingvild og legger til: – En viktig del av vår jobb i UN Global Compact er å få bedriftene til å forstå at de må ta dette arbeidet seriøst. Hvis lederne ikke gjør bærekraft til en del av kjernevirksomheten i bedriften, klarer de heller ikke å legge forholdene til rette for bærekraftig drift og vekst. Det er veldig få bedrifter som har greid å knekke den koden, så her trengs mye forbedringsarbeid.

Selv om veien til et omstilt og bærekraftig næringsliv er lang, ser Ingvild Sørensen mange lyspunkter: – Det er fantastisk å se når noen av verdens største merkevarebedrifter og investorer sammen bruker kraften sin til å skape sunne og gode verdikjeder, fordi de faktisk vil være med å endre samfunnet. Da ser vi at det vi gjør har en betydning, at agendaen vår vokser i viktighet. Det er et skikkelig rush, sier hun med et smil.

VIKTIGE VERKTØY – Du har en bachelor fra BI i Bergen, innen internasjonal markedsføring og ledelse, med tre semestre i Tyskland. Så dro du til Storbritannia og tok en master der. Har du alltid tenkt at du skulle jobbe internasjonalt?

– Jeg er vokst opp i oljebyen Stavanger, der det var et stort internasjonalt miljø. Jeg ville ha en utdannelse som ga meg muligheter.

Business var spennende, og jeg hadde lyst til å kombinere karriere med å utforske verden.

Etter hvert ble bærekraft et stadig viktigere tema for meg.

– Bruker du mye av det du lærte om ledelsesfaget i jobben din i dag?

– Ja. Noe av det viktigste jeg har tatt med meg, er den helhetlige og strategiske tilnærmingen som ligger i det å lede bærekraftig. Det å kunne forstå hvordan bedriftene tenker og fungerer, hvordan de styres. Den kunnskapen har gitt meg verktøy jeg bruker daglig, når jeg skal legge til rette for at andre kan jobbe bærekraftig. Å se hvordan alt henger sammen, at vi trenger kollektiv handling for å endre noe. Det er det som gir meg motivasjon.

Ingvild A. Sørensen oppfordrer norske bedrifter til å bli medlem i i Global Compact: – Her får man nyttige kontakter, inspirasjon og muligheten til å utvikle egen bedrift, sier hun.

Hvis lederne ikke gjør bærekraft til en del av kjernevirksomheten i bedriften, klarer de heller ikke å legge forholdene til rette for bærekraftig drift og vekst.

INGVILD A. SØRENSEN

Advantage 01 2021 37

GRØNN GRÜNDER

Smaken av suksess Det siste året har Hanne-Lene Dahlgren startet forlag, gitt ut en bestselger av en klimamerket vegetar-kokebok og ansatt sin første kollega. Målet er å få oss til å spise like lite kjøtt som vi gjorde i 1989.

Tekst: Marthe Jensen Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Det lages mat i et romslig kjøkken i Lier. Men denne maten skiller seg litt ut: Ikke bare er den uvanlig lekker å se på. Den er også vegetarisk – og den skal om litt deles med over 35 000 ivrige følgere på Hanne-Lene Dahlgrens Instagram-konto.

Dahlgren har skapt sin egen arbeidsplass som kokebok-forfatter og nasjonal inspirator for et grønnere kosthold. Og i dag er hun ikke alene på kjøkkenet: Hennes ferske og nyansatte kollega Live Sørdal flyttet nylig tilbake fra London med masse vegetarerfaring i bagasjen.

Nå skal hun hjelpe Dahlgren med å bygge merkevaren større.

– Jeg er jo vant til å være mye alene på hjemmekontoret, men det siste året har jeg har savnet møter og lunsjer med andre mennesker

38 Advantage 01 2021

i byen. Nå som vi er blitt to på kontoret her, er det endelig mer sosialt på jobb!

At Hanne-Lene Dahlgren skulle bli grønn gründer har kanskje ligget i kortene. Hun visste det bare ikke selv. Gjennom studiene på BI var hun innom entreprenørskolen, og som barn vokste hun opp i en gründerfamilie.

– Likevel så jeg aldri for meg at jeg skulle bli gründer! Jeg har vært mer opptatt av innovasjon i bedriftene jeg har jobbet i, sier Dahlgren.

Etter endte studier i markedskommunikasjon på BI jobbet hun flere steder, til sist i en analytikerstilling i TV3 før hun ble kontaktet av Google i 2012. Der ble hun værende i fire og et halvt år.

Samtidig begynte hun å utforske vegetarmat.

– Det startet med et ønske om å spise litt grønnere, og plutselig var jeg blitt vegetarentusiast, sier hun.

Fra hjemmet i Lier driver Hanne-Lene Dahlgren eget selskap, der hun lager egne kokebøker og sprer inspirasjon på Instagram – i samarbeid med kommersielle partnere.

Jeg må hele tiden tenke på hva som må til for at folk flest vil spise mer plantebasert. Ikke hvordan jeg velger å spise.

HANNE-LENE DAHLGREN

Mobilen er multiverktøyet når maten skal presenteres for nær 40 000 følgere på Norges største vegetarkonto på Instagram.

Hanne-Lene gir Live rutinerte tips under opptaket.

SKREV KOKEBOK I PERMISJONEN Den nyfrelste vegetarkokken måtte stadig skrive ned oppskrifter til venner og familie som var på middagsbesøk, og ideen om en kokebok ble til.

– Google er et fantastisk sted å jobbe, men det var ikke lett å skrive en bok ved siden av.

Derfor bestemte jeg meg for å skrive kokeboken da jeg skulle ut i min siste fødselspermisjon. Det var en spesiell strategi, men jeg så på det som min eneste mulighet, sier Dahlgren.

Hun hadde ikke store forhåpninger da hun kontaktet Gyldendal. Men allerede etter første møte sa forlaget ja til å gi ut kokeboken. I skriveprosessen lærte Dahlgren så mye om hvordan kjøttindustrien påvirker klimaet og dyrevelferden, at hun følte hun ikke hadde noe annet valg enn å jobbe videre med å spre det viktige budskapet.

– I Google har jeg fått utfolde meg, lært mye og bidratt mye. Likevel føltes det ikke viktig nok. Da jeg kom tilbake etter endt permisjon,

40 Advantage 01 2021

innså jeg allerede etter et kvarter at jeg ikke hadde tid til å være der.

SIN EGEN FORLAGSSJEF Dermed startet hun for seg selv. Og det har gått langt bedre enn hun turte å håpe på. «En skikkelig digg kokebok» lå på bestselgerlisten i 28 uker. Da hun i november i fjor ga ut oppfølgeren, Norges første klimamerkede kokebok, var det på eget forlag. Boken ble nominert til Årets kokebok 2020 og er i skrivende stund Norges fjerde mest solgte bok i generell litteratur.

– Ved å gi den ut på eget forlag øker jeg inntektene og kan bestemme over alle delene av utgivelsen selv, forklarer hun.

At boken er klimamerket betyr at du kan se hvor mye CO2-utslipp hver rett forårsaker.

For når vi skal få ned verdens klimagassutslipp, mener hun det vi har på tallerkenen spiller en viktig rolle.

– En fjerdedel av klimagassutslippene kommer fra det vi spiser. Målet mitt er at nord-

GRØNN GRÜNDER

menn skal spise 30 prosent mindre kjøtt innen 2025 enn de gjør i dag, slik vi spiste i 1989. Det burde være mulig.

BRUKER MÅLGRUPPEN AKTIVT Dahlgrens viktigste virkemiddel for å nå dette målet er matglede. Og matglede er det mye av i kanalene hennes på Instagram og Facebook.

Her deler hun daglig gode matopplevelser, oppskrifter og tips til hvordan folk kan spise mindre kjøtt og mer grønt. Og selv om hun er ferdig som analytiker i Google, har hun ikke lagt sine analytiske evner til side.

– Jeg er opptatt av å bruke målgruppen min aktivt i prosessen. Jeg spør ofte følgerne mine om tilbakemeldinger og innspill. De bestemte til og med forsiden på min siste bok!

Den samme arbeidsmetoden har hun brukt i arbeidet med begge kokebøkene sine.

– I kokebok nummer to brukte jeg 300 testfamilier, som fikk prøve ut oppskrifter og gi kommentarer og innspill på disse. På denne

måten sikret jeg at oppskriftene ville fungere for målgruppen jeg ønsket å nå, forklarer hun.

Dahlgren mener dette er noe av det smarteste hun har gjort i gründerprosessen.

– Jeg må hele tiden tenke på hva som må til for at folk flest vil spise mer plantebasert. Ikke hvordan jeg velger å spise. Det er også grunnen til at jeg kaller meg vegetarentusiast, ikke veganer eller vegetarianer. Ved å spre vegetarentusiasme og matglede tror jeg at man får flere til å spise mer klimavennlig.

NY KOLLEGA PÅ HJEMMEKONTORET Å være selvstendig næringsdrivende under koronaperioden har vært utfordrende for mange. Heldigvis for Dahlgren har interessen for matlaging økt i denne perioden. Og nå som hun har ansatt en kollega, blir det også ekstra hyggelig i lunsjen på hjemmekontoret.

– I dag får jeg noe til lunsj som jeg aldri har smakt før og som jeg ikke har laget selv. Det skjer jo ellers aldri!

Som analytiker i Google fulgte Hanne-Lene Dahlgren utviklingen i hva vi leter etter på nett, og så at interessen for vegetarmat stadig økte. Som forfatter og inspirator leverer hun nå innhold som får stadig flere til å bytte ut kjøtt og prøve noe nytt.

Advantage 01 2021 41

FAGPROFILEN

Ralf Müller Stilling: Professor i prosjektledelse ved BIs Institutt for ledelse og organisasjon. Editor-in-Chief for Project Management Journal. Adjunct Professor ved University of Technology Sydney. Gjesteprofessor ved Dalian University of Technology i Kina.

Driver også rådgivningsselskapet PM Concepts AB. Utdanning: Doctor of Business Administration and Project Management (Brunel University, UK). MBA General Management (Heriott Watt University, UK).

42 Advantage 01 2021

Ledestjernen BI-professor Ralf Müller er ikke bare den introverte dataingeniøren som ble akademisk verdensstjerne innen prosjektledelse. Han er også den klassiske gitaristen som har hatt den samme papegøyen i 43 år.

Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Foto: Lars Owesson

Advantage 01 2021 43

FAGPROFILEN

Svært mange av mine artikler er skrevet mens jeg venter på neste fly.

Når det kommer en beskjed om forsinkelse, er jeg ofte den eneste som smiler fornøyd.

RALF MÜLLER, PROFESSOR VED INSTITUTT FOR LEDELSE OG ORGANISASJON PÅ BI

– Det stemmer, sier Ralf Müller blidt fra hjemmekontoret i Malmö, der han bor med kona og det fjærkledde familiemedlemmet.

– Han er en blåfrontet amazon som har fulgt meg siden 1978, den siste gjenlevende av tre. Nå er han som en eldre mann. Litt stiv i hoftene, og svært opptatt av å få lunsjen servert til riktig tid!

Ralf Müller er professor ved institutt for ledelse og organisasjon på BI, og anerkjent som en av verdens fremste forskere på faget prosjektledelse. Han kom til Norge og BI i 2008, etter ni år som professor ved universitetet i Umeå. Før han tok doktorgrad og viet yrkeslivet til forskningen, gjorde han karriere i IT-giganten NCR i Tyskland, Danmark og USA – der han til slutt hadde rollen som Worldwide Director of Project Management.

Merittlisten som forsker er usedvanlig fyldig, utmerkelsene mange, gjesteprofessoratene likeså, og listen over publisert arbeid nok til å ta pusten fra hvem som helst. Ved siden av forskning og undervisning driver han også sitt eget konsulentselskap, der han bruker både akademisk og praktisk erfaring fra sitt arbeid i over 50 land over hele kloden.

EN MANN SOM ELSKER SITT FAG Men Ralf Müller selv er helt rolig. Han snakker i behagelig tempo, uten å heve stemmen.

– Nøkkelen til et produktivt yrkesliv er først og fremst at jeg elsker det jeg gjør. En annen metode, er at jeg fyller tomrommene. Jeg skriver på flyplasser, i venterom, i hotellrom.

44 Advantage 01 2021

Svært mange av mine artikler er skrevet mens jeg venter på neste fly. Når det kommer en beskjed om forsinkelse, er jeg ofte den eneste som smiler fornøyd. Da rekker jeg å skrive ferdig!

Men den lidenskapelige innsatsen har hatt sin pris. Han betalte dyrt en morgen i Paris for ti år siden, da han våknet med et hjerteinfarkt som endret livet hans.

– Det tvang meg til å bremse ned, og det var nok på tide. Da legen undersøkte meg, så han at jeg var en normalvektig ikke-røyker uten andre hjertesyke i familien. Han konkluderte med at jeg var overarbeidet, og hadde rett.

Derfor la jeg om rutinene.

– Hva betyr det i praksis?

– Jeg spiser sunt, forsøker å avslutte arbeidsdagen før kl 18, og går en time utendørs hver dag. Jeg har også tatt opp igjen den klassiske gitaren, og har alltid en reisegitar på hotellrommet når jeg er i Oslo. Det er gode vaner. Og jeg får fortsatt utrettet det jeg skal!

BLE TIDLIG LAGT MERKE TIL Den unge Ralf Müller ble først ansatt i NCR i hjemlandet Tyskland som spesialist på IBM-nettverk. Hans pedagogiske evner i krevende kundemøter ble lagt merke til. Han var en brobygger, og fikk raskt mer ansvar som prosjektleder. Han var ikke den som snakket høyest, men han var den som folk lyttet til.

Etterhvert ble han sendt verden rundt for å hjelpe andre prosjektledere å redde prosjekter som var i trøbbel.

Papegøyen Archie har fulgt Ralf Müller i 43 år, og er fremdeles i god form – tross en litt sliten hofte.

Ralf Müller har arbeidet i over 50 land med å hjelpe prosjektedere som strever.

Erfaringene derfra bruker han daglig som professor i prosjektledelse på BI. Basen har han hjemme i Malmö, der han bor sammen med kona.

Sammen har de en voksen sønn som jobber i IT-bransjen i Sveits.

Advantage 01 2021 45

FAGPROFILEN – Der så jeg noen klare mønstre i det som hadde gått feil. Det handlet svært ofte om kommunikasjonsproblemer. Prosjektledere som følger prosessen og metodikken blindt, og ikke ser at nøkkelen finnes hos menneskene de leder. Mange forsto ikke at de først må sikre at medarbeiderne har det bra og fungerer godt. Du kan ikke være prosjektleder og drømme om å være helten i historien. En virkelig prosjektleder fokuserer på teamet sitt, på menneskene. Det vil i sin tur også gjøre kunden fornøyd.

Ralf Müller så mønstre, og ville ha mer innsikt. Han tok en MBA ved siden av jobben.

Han grunnla den europeiske delen av organisasjonen Project Management Institute. Til slutt tok han doktorgrad i business admistration, og innså at akademia hadde mer å by på.

– Mitt problemet i næringslivet, var at jeg bare kunne snakke med én prosjektleder og ett prosjekt av gangen. Da jeg gikk over til akademia og kunne forske og undervise, kunne jeg snakke til dusinvis eller hundrevis av prosjektledere av gangen. Det at jeg kan hjelpe mange flere i den rollen jeg har nå, er en stor motivasjon. Og etter å ha arbeidet over hele verden, ser jeg ikke på de kulturelle forskjellene som så viktige for faget prosjektledelse.

Det er mange myter om dette. Min erfaring er at du kommer langt med en ydmyk, lyttende holdning og en god, sosiale fingerspissfølelse for andres signaler.

FOLKET VIL HA KRIGSHISTORIER På slutten av hvert kurs på BI, spør Ralf Müller sitt publikum om hva han kan forbedre.

– Svaret er alltid det samme: «Flere krigs

Du kan ikke være prosjektleder og drømme om å være helten i historien. En virkelig prosjektleder fokuserer på teamet sitt, på menneskene.

Det vil i sin tur også gjøre kunden fornøyd.

RALF MÜLLER, PROFESSOR VED INSTITUTT FOR LEDELSE OG ORGANISASJON PÅ BI

46 Advantage 01 2021

historier!». De vil ha eksempler fra virkeligheten. Og selv om jeg bruker 30-40 prosent av tiden i klasserommet på praktiske eksempler fra prosjekter jeg har hjulpet, vil de alltid høre mer. Og det at jeg fremdeles gjør konsulentarbeid, gjør at jeg stadig har tilgang på ferskt materiale.

Det interessante er at han ikke opplever det samme i motsatt ende. Praktisk erfaring scorer høyt i klasserommet. Ue i praksis er professortittelen oftere en sperre.

– Noen prosjektledere forteller meg at de er praktiske folk som ikke er interessert i teorier eller det store bildet. De vil bare ha et kjapt svar. Noen blir så skeptiske når det kommer en professor inn for å gi råd, at jeg som konsulent er blitt nødt til å lage to sett med visittkort: Ett med og ett uten noen signaler om min akademiske bakgrunn.

Men at forskningen settes pris på, finnes det håndfast dokumentasjon på: De siste 15 årene har han og hans team av forskere mottatt 15 utmerkelser for fremragende arbeid.

– Som forsker med praktisk bakgrunn fra næringslivet, er det viktig for meg å bruke tiden på problemstillinger som har en klar praktisk relevans. Alle utmerkelsene tar jeg som et godt tegn på at jeg arbeider med spørsmål som betyr mye for de praktiserende.

De siste 15 årene har Ralf Müller og hans forskningsteam vunnet 11 utmerkelser for fremragende forskning. Her fra konferansen til International Project Management Association i Zagreb i 2019, der han tok hjem en ettertraktet IPMA Award.

BIs fagfolk deler

TRE TING SOM INSPIRERER MEG

MONA KRISTIN SOLVOLL ER FØRSTEAMANUENSIS VED INSTITUTT FOR KOMMUNIKASJON OG KULTUR PÅ BI.

Blikket bak fasaden Mona Kristin Solvoll lar seg inspirere av BI-studenters blogger, dyktige fagkolleger på andre skoler – og ikke minst: Historiene bak legendariske stjerner, som røper at ingen er bare det du ser.

1

2

3

Krumsvik & Co

Studentenes arbeid

Dokumentarer om stjerner og legender

Dette er en podcast drevet av Arne Krumsvik, som er professor i medier og kommunikasjon og rektor ved Handelshøyskolen Kristiania. Han inviterer kollegaer til samtaler om temaer de forsker på eller fag de underviser i. Jeg synes dette er en utmerket måte å bli kjent med både folk og saker på.

Dette er raus forskningsformidling på sitt beste!

I to av kursene på bachelor i Digital Kommunikasjon og markedsføring lager studentene innhold som de publiserer på Instagram og som blogg. Her er det utrolig mange gode ideer og imponerende høyt nivå på det visuelle uttrykket. Det varmer en gammel foreleser å se hvordan studentene setter teori ut i praksis!

Se for eksempel estetiskebergen.com og melkesyren.no

Jeg blir fascinert av enkeltmennesker som oppnår stor suksess, men som dessverre også opplever mye motgang og personlige tragedier. «Billie» fra 2019 regissert av James Erskine kan anbefales for de som blir rørt og inspirert av historien om Billie Holiday.

Advantage 01 2021 47

BI ALUMNI – en verden av muligheter Bli en del av et globalt nettverk med 50.000 aktive alumni.

• Faglig påfyll og kompetanseutvikling • Spennende arrangementer • Eksklusive medlemsfordeler Les mer på bi.no/alumni