JÆRBØNDER LEVERER KORN TIL MØLLA
Korn, et fint supplement til husdyrproduksjon Bjørn Lende har dyrket bygg i flere år, men startet først med havre i fjor. Ifølge ham er det lange tradisjoner for havredyrking på Jæren selv om det de siste årene har utgjort lite.
N
år havregryn produseres, tas skallet av havren, noe som utgjør rundt halv parten av kornavlingen. – Hos oss bruker vi dette i melkeproduksjonen. Totalt gir da hvert dekar med korn rundt 300 kilo havregryn i tillegg til 400 liter melk. Lager vi havregrøt av dette, blir det nok mat til ett menneske i et helt år, sier Lende i et intervju med Jærbladet. I tillegg til arbeidet som bonde er han også engasjert i mange forskjellige styreverv, blant annet som styreleder for friskolen Kongstun på Ålgård.
INTERESSANT REGNESTYKKE.
Lende synes det er ekstra kjekt å tenke på at havren fra egne marker nå skal gå til matproduksjon. I år er første gang han leverer korn til annet enn dyrefôr.
HAVRE PÅ JÆREN. I år har flere bønder på Jæren dyrket havre som ikke bare går til dyrefôr, men som kommer på bordet til deg og meg. Foto: Privat
– Jeg ble egentlig veldig imponert da jeg regnet på hvor mye mat jeg kunne lage av dette. Her ligger et kjempepoten sial, og i et kombinert-landbruk kan også alt utnyttes, sier han til avisa og drar gjerne regnestykket lengre. – Dersom vi utelukkende spiste havregrøt, ville vi med et så høyt areal utbytte hatt nok mat til hele den norske befolkningen på kun halvparten av det totale jordbruksarealet vi har i Norge i dag, sier han. IVRER FOR MER KORN. Lende
MILEPÆL. Bonde Bjørn Lende leverer i år for første gang havre til Stangeland Mølle, noe han har lyst til å gjøre mer av. Foto: Privat
bruker gjødsel fra kyrne og tilfører bare nitrogen, som utvinnes fra lufta. – Slik jeg ser det, er det vanskelig å se at matproduksjon kan gjøres mer bære kraftig, sier han. – Med økte krav til spredeareal av gjødsel, kan vi her på Jæren måtte redu sere husdyrproduksjonen. Da kan arealet benyttes til andre produksjoner, for eksempel korn, sier han. Selv om havren fra gården hans på Njå i Time kommer til å havne i havre grynsposene til Stangeland Mølle, har Bjørn en enda større drøm.
KORTREISET HAVREGRYN. – Tenk
om vi kunne lage heljærske havregryn. Det hadde vært «bøse», smiler han og legger til: – Det har vært et sjeldent godt år. Het fantastisk rett og slett. Vi har for første gang hatt tre slåtter på Njåfjellet, og havren er også veldig fin. Det er ikke sikkert vi vil klare det like godt hvert år, men målet må være at det skal være liv laga over tid, sier han videre og fastslår: – Norsk mat er populært, lokalmat er populært og havre er populært. Her er det muligheter.
KUN ÉN PROSENT. Jærbøndene er
først og fremst kjent for melk- og kjøtt produksjon på storfe, gris, sau og kylling. Rogaland produserer kun én prosent av den samlede norske kornproduksjonen, og det lille som produseres havner som regel ikke i frokostblandingen på norske bord, men i trauet til kua, som dyremat. Nå er imidlertid noe nytt i ferd med å skje. Ikke bare Bjørn Lende, men bønder over hele Jæren melder om en svært god sesong dette året, noe som lover godt for fortsettelsen. 9
