I Gjesdal 4-21

l Gjesdal ÅRGANG 6 4-2021

NYTT OM FOLK OG NÆRINGSLIV I GJESDAL

NÅ OGS Å TIL SVILAN D + GJESDA L, FIGGJ O, HÅBA- O G BOGAF JELL

TEMA

GLEDEN AV Å GI

Flere på gjenbruksjakt «Du leter ikke, du finner» passer vel så godt på gjenbruksbutikken på Ålgård som på kjøpesenteret Kvadrat, men der stopper også likheten. For gjenbruksbutikken på Ålgård selger varer som andre har kjøpt og brukt, overskuddet går til mennesker som trenger det, og de som jobber i butikken får ikke lønn, men så mye annet...

06

STANGELAND MØLLE:

Anlegg i verdensklasse

34

PINNEKJØTT FRA DIRDAL:

I disken på gardsutsalget

44

STRIKKEDILLA:

Garnreiseturister i Oltedal

INNHOLD 4 LEDER

KONGSTUN ÅLGÅRD:

Åpner på Midtfjell høsten 2023?

14

6 Stangeland Mølle: Nå med korn fra Jæren 9 Korn, et fint supplement til husdyrproduksjon 10 Lokale arkitekter vant konkurransen 13 Til topps i frukt og grønt

DIRDALSTRAEN GARDSUTSALG:

14 Kongstun klar for Midtfjell høsten 2023?

Lokalt kjøtt til julemiddagen

TEMA: GLEDEN AV Å GI

34

16 Det å gi gjør oss lykkeligere 18 COOP GJESDAL: – Vi skal være med uansett 20 – En trofast samarbeids partner 20 – Avgjørende for oss 22 JÆDER: Vil gi tilbake 23 Butikken med det store hjertet 28 – Det gjelder å leve raust 30 22.000 kilo klær i Fretex-boksen på Opstad 32 SPAREBANKSTIFTELSEN: Oppfordrer folk til å søke 34 Lokalt kjøtt til julemiddagen 36 Nytt Bondens Marked på Ålgård lørdag

EIENDOMS­MEGLER 1

GJESDAL:

– Aldri har vi solgt så godt som nå

40

37 Gourmetsopp fra gammelt båsfjøs 38 Minglemat med "Smått & Godt" 40 – Aldri har vi solgt så godt som nå 43 SMÅNYTT 44 Skikkelig strikkedilla i Oltedal 48 SMÅNYTT 50 MAT 51 NYE SELSKAPER

SPINNERIET I OLTEDAL:

Skikkelig strikkedilla

44 2

VELKOMMEN TIL OBS BYGG

Julae-rked! m Søndagsåpent: 5. 12. og 19. desember kl. 14-19

e ven a g jule hos ” e rd pe ”ha u kjø ! e D d gg ka n s B y Ob

Vi har a lt som ska l til for å ska pe julestemning Juletre

Edelgran og kunstig

Nek

Dørkrans

Gravkrans

L yslenker ute/inne Adventsstake

Julestjerne

Halmkra ns

Blomster og julegrønt

ÅLGÅRD

7-21 (8-20) TLF: 51 61 20 00

Følg oss på Facebook og Instagram #obsbygg_aalgaard

BYGGEVARER - MALING - VERKTØY - BADEROM - GULV - DØRER - HAGE

LEDER DET ER NOE FINT NÅR STØRRE LOKALE BEDRIFTER, SOM KAN, VELGER Å DELE AV SITT OVERSKUDD MED LOKALSAMFUNNET DE ER EN DEL AV.

Et uavhengig magasin med mål om å belyse Gjesdals mang­foldige nærings­liv og bygge identitet og stolthet over alt som skapes og utvikles i kommunen.

UTGIVER

Tid og øyne som ser

M

ørketida er over oss, og snart kommer lysets høytid, som for mange er årets høydepunkt.

Vi har valgt å fokusere på det å gi i dette siste nummeret av I Gjesdal i 2021. I kronikken side 16 kan dere blant annet lese at vi blir lykkeligere av å gi, noe som også er vitenskapelig bevist.

Omdømme Når bedrifter velger å gi av sitt overskudd til veldedige formål, til lag og foreninger, er ikke det primært en altruistisk handling. Sponsor­virk­ som­­het dreier seg vel så mye om bedriftens omdømme som gleden av å gi, noe både Knut Mjølhus i Coop Gjesdal og Guro Espeland i Jæder under­streker. Mjølhus er også tydelig på at de forlanger noe tilbake og at de stiller krav til pengebruken. Likevel, det er noe fint når større, lokale bedrifter, som kan, velger å dele av sitt overskudd med lokalsamfunnet de er en del av.

Gi videre Å gi av sin overflod, er en gammel kristen tanke som hos mange fortsatt lever i beste velgående også i dag, spesielt i julen. At de som vokser opp i dag, får med seg at å dele er et gode ikke bare for den som får, men like mye for den som gir, er viktig å gi videre. I intervjuet med sognepresten framhever han at det å gi ikke primært dreier seg om penger, men like mye om tid og øyne som ser. Det er noe å ta med seg inn i høytiden som venter. Og så er det julegavene, da. Kanskje går det an å la seg inspirere av sognepresten og tenke at de gjerne kan være en kombinasjon av ting, tid og øyne som ser? Takk! Til slutt vil vi i I Gjesdal får ønske dere en flott adventstid og julefeiring når den kommer. Takk for at dere leser og heier på I Gjesdal – det setter vi stor pris på. Takk også til alle annonsørene som gjør i Gjesdal mulig.

Bethiforlag AS Skogsvingen 4, 4330 Ålgård bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29 Forsidefoto: Bethi Dirdal Jåtun Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun

FACEBOOK I Gjesdal

REDAKTØR Beth Iren Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com tlf: 450 440 29

ANNONSEBESTILLING bethiselskap@gmail.com

DESIGN Bodoni / Bethiselskap

PRODUKSJON Bethiselskap/ Bodoni

TRYKK Bodoni

DISTRIBUSJON

Og så er det jo når alt kommer til alt en skikkelig vinn-vinn-situasjon.

Schibsted

Flere må søke Banksjef i Sparebank 1 SR-Bank, Heidi Malmin, oppfordrer frivilligheten, spesielt de som ikke driver innen idrett, om å søke Sparebankstiftelsen om midler. De gir nemlig ut millioner hvert eneste år. Her er det mer å hente. Idretten er flinke til å søke, derfor får de ofte også mer, sier Malmin som veldig gjerne ønsker å gi mer til flere aktører I Gjesdal.

OPPLAG

4

7.500. Går til alle husstander og nærings­adresser i Gjesdal, Figgjo, Bogafjell og Håbafjell.

NESTE UTGAVE Utgis primo mars 2022.

Ledige næringsarealer til utleie!

Salget er i gang:

Sikre deg drømmeleiligheten i Kanalhuset Vi har et nytt og enestående prosjekt for salg, midt i sentrum av Ålgård! Kanalhuset vil bestå av næringslokaler i de to nederste etasjene og 39 leiligheter fra 3. etasje og oppover. I kjelleretasjen blir det parkeringsplasser tilrettelagt for ladestasjoner. Leilighetene blir fra 49 til 115 m². Alle har terrasse eller balkong med glimrende solog lysforhold fra morgen til kveld. Meld deg på nyhetsbrevet på kanalhuset.no for å være den første som får de siste nyhetene om prosjektet. Har du spørsmål? Ta kontakt med Bjarne Edland i Proaktiv Eiendomsmegling på telefon 474 16 895

Følg Kanalhuset på Facebook:

Se vår nettside for mer informasjon:

facebook.com/kanalhuset

www.kanalhuset.no

Megler:

39 leiligheter med glimrende lys- og solforhold

Utbyggere:

Stangeland Mølle:

NÅ OGSÅ MED

HAVRE FRA JÆREN – I min levetid får vi nok ikke et tilstrekkelig volum til å basere virksomheten på jærhavre, men at vi nå begynner å få havre fra lokale bønder igjen, er kult, sier Marianne Aareskjold i Stangeland Mølle på Skurve.

I LEDELSEN: På dette bildet mangler far Aareskjold (som dere finner side 8), men her er døtrene Marianne (t.v.) og Hege Aareskjold sammen med Ålgårds Simmer Vikeså som er markedssjef.

6

JÆRBØNDER LEVERER KORN TIL MØLLA

H

ovedtyngden av de mange tusen tonn havre som går gjennom mølla til Marianne Aaereskjold og familien kommer fra Hedemarken, der klimaet for korndyrking er godt og kvaliteten ypperlig. Men i høst har hun stått i en kornåker på Jæren, vel vitende om at denne skal bli til mathavre i egen mølle.

BYGG OG HAVRE. – I november får vi for første gang på veldig, veldig lenge inn havre fra Jæren som vi skal teste. Det er ganske fantastisk å kunne dra ut og se på åkeren, sier hun og forteller at dette ikke er helt nytt: Farfaren og broren fikk i sin tid nemlig mye havre fra Jæren, men siden da har det blitt stadig mindre og på et tidspunkt så å si ingenting. –Men nå er det mye spennende som rører seg, sier hun og trekker blant andre fram Sverre Grimstad i Jæren korn og malt som har fått med seg flere lokale bønder til å dyrke bygg. De samme bøndene dyrker også havre til Stangeland mølle, der altså den første avlingen snart er på vei inn. «JÆRKNEKKEN». – Så vil vi aldri kunne få dekket hele volumet på dette, men det er heller ikke målet. Det må være å se at vi hele tiden kan gjøre nye ting, smiler Marianne Aareskjold og forteller om «Jærknekken». Etter initiativ fra Bonden og kokken har de produsert en knekkebrødblanding bestående av blant annet solsikkefrø, havregryn, linfrø, steinmalt havremjøl og havrekli. Denne blandes med grønnsaker, som i utgangspunktet skulle ha gått til dyrefôr, og stekes hos Stavanger Conditori. Coop Mega og Obs i Sør-Rogaland

har tatt inn «Jærknekken» i ti av butikkene sine, deriblant Mega på Ålgård. Ellers selges grønnsaksknekkebrødene over disk i ulike gardsutsalg. –Å benytte defekte grønnsaker, som skulle ha gått til dyrefôr, - et B-produkt, og omdanne det til et A-produkt, er jo fantastisk, smiler hun. FLYTTER LINJER NÅ. Stangeland Mølle flyttet inn i sitt nye hypermoderne produksjonsanlegg på Skurve rundt juletider i fjor og er på plass med det meste av aktiviteter, bortsett fra selve mølla. Denne sviver fortsatt i de gamle lokalene i Oalsgata i Sandnes. –Vi begynner flyttingen av mølla nå i høst. På grunn av pandemien har vi ikke kunnet ta opp de folkene vi trenger fra Europa til det nye set-upet, men nå kan vi snart gå i gang og flytte linje for linje, forteller hun.

HYPERMODERNE. Det nye anlegget til tradisjonsrike Stangeland Mølle på Skurve i Gjesdal, kommer ifølge tyske eksperter til å bli Europas mest effektive.

7 STOR TRAFIKK. Flere biler levere og henter varer hos Stangeland Mølle på Skurve hver eneste dag.

2.

1.

1. STORE DIMENSJONER. – Vi har fått en helt annen høyde under taket og langt mer hensiktsmessige lokaler enn tidligere, sier Marianne Aarskjold.

Går alt etter planen er det nye anlegget, som ifølge tyske mølleeksperter kommer til å bli Europas mest effektive, i full funksjon til sommeren neste år. GODT SAMARBEID MED JÆDER.

Alle varer til dagligvarebutikker i Norge, pakkes og transporteres ut fra anlegget på Skurve allerede nå, og flere biler kjører til og fra hver eneste dag. På Skurve finner vi også det nye testbakeriet og administrasjonen. At valget for etablering av et nytt produksjonsanlegg falt på Skurve, henger ikke utelukkende sammen med Skurve som etablert industriområde, men også med hvilke andre bedrifter som holder hus i næringsparken i Gjesdal. MER EKSPORT. – Vi leverer en god del

varer både til Goman Jæren og gjennom ASKO. Med Jæder samarbeider vi i flere prosjekter, deriblant Norsk Vegetar. På søndag skal vi til Tyskland sammen, for å se nærmere på hva som rører seg på vegetar- og veganfeltet. Så naboene har betydning, bekrefter Aareskjold. Nesten 90 prosent av alt Stangeland Mølle produserer, fraktes østover i Norge. Den tradisjonsrike familiebedriften leverer til hele landet, til Coop, Norgesgruppen og Rema. De fleste produktene går ut som kundenes egne merkevarer, men Marianne Aareskjold er overbevist om at de framover også kommer til å satse mer på egne merkevarer, noe som blir viktig ikke minst med tanke på eksportmarkedet.

KUNDE I MIDT-ØSTEN. – Det norske markedet er begrenset, og med to store 8

2. JÆR-SAMARBEID. «Jærknekken», et knekkebrød med en blanding av korn og grønnsaker, er bare ett av flere lokale samarbeidsprosjekter Stangeland Mølle er med i. 3. PÅ GOLVET. Øyvind Aareskjold, far til Marianne og Hege, trives aller best når han får jobbe der det skjer, - i produksjonen. 3.

konkurrenter, er det vanskelig å tenke seg en økning av volumet her til lands, sier Marianne som forteller at de allerede eksporterer flere containere til en kunde i Midt-Østen. –Dette er en familiebedrift, som driver med import, og som er fan av «Nordic style». De er stadig på reise i Skandinavia for å kjøpet med seg vareprøver, og vår kontaktinfo stod på en av pakkene som de likte, og derfor tok de kontakt, forteller Marianne smilende. Kunden i Midt-Østen kjøper stadig mer og har nå også bestilt nye produkter, spesielt utviklet for dem. SER TIL ASIA. – Med den kapasiteten

og de topp moderne produksjons­ fasilitetene vi om ikke lenge har på plass her på Skurve, skal mye mer av det vi produserer gå til eksport, sier hun. –Forstår verden norske varer som noe ekstra? –Ja! I dette prosjektet har vi blant annet lært at det norske flagget er det som blir mest gjenkjent i Kina, etter det sveitsiske. Det gir oss jo enorme mulig­ heter. Jeg vet at det er ekstremt vanskelig og at de fleste feiler. Men om vi bare får

til en liten bit, kan det bli så mye større enn vi aner. Vi har derfor bestemt oss for å forsøke! De fleste tenker «havregryn» når de hører «Stangeland Mølle». Men Marianne & Co. driver med mye mer: KONTINUERLIG UTVIKLING. – Vi

har mange hundre varelinjer og driver i tillegg til mølla med import av varer fra hele verden, så som vaniljekremer, olivenoljer, krydder, rosiner og for­ skjellige frøvarer som går til ulike deler av næringsmiddelindustrien i Norge. I mølla produserer vi alt fra havregryn til spelt, bygg, spesialmel, müslier, kjøleskapsgrøter, instant-grøter og så videre. Til bakeriene lager vi mye brød- og frømikser i tillegg til de rene gryn- og melvarene. –Tyngdepunktet, hvor ligger det? –Vi har et enormt forsprang på havre og ser også videre utviklingsmuligheter der. Vi må hele tiden utvikle oss. Det er viktig å øke «rangen» og jevnt og trutt komme med nye produkter. Neste milepæl i selskapets historie blir når mølla er på plass på Skurve. Derfra kan veien videre bli ganske så eventyrlig. Alt ligger til rette for det.

JÆRBØNDER LEVERER KORN TIL MØLLA

Korn, et fint supplement til husdyrproduksjon Bjørn Lende har dyrket bygg i flere år, men startet først med havre i fjor. Ifølge ham er det lange tradisjoner for havredyrking på Jæren selv om det de siste årene har utgjort lite.

N

år havregryn produseres, tas skallet av havren, noe som utgjør rundt halv­ parten av korn­avlingen. – Hos oss bruker vi dette i melke­produksjonen. Totalt gir da hvert dekar med korn rundt 300 kilo havregryn i tillegg til 400 liter melk. Lager vi havregrøt av dette, blir det nok mat til ett menneske i et helt år, sier Lende i et intervju med Jærbladet. I tillegg til arbeidet som bonde er han også engasjert i mange forskjellige styreverv, blant annet som styreleder for friskolen Kongstun på Ålgård.

INTERESSANT REGNESTYKKE.

Lende synes det er ekstra kjekt å tenke på at havren fra egne marker nå skal gå til matproduksjon. I år er første gang han leverer korn til annet enn dyrefôr.

HAVRE PÅ JÆREN. I år har flere bønder på Jæren dyrket havre som ikke bare går til dyrefôr, men som kommer på bordet til deg og meg. Foto: Privat

– Jeg ble egentlig veldig imponert da jeg regnet på hvor mye mat jeg kunne lage av dette. Her ligger et kjempe­poten­ sial, og i et kombinert-landbruk kan også alt utnyttes, sier han til avisa og drar gjerne regnestykket lengre. – Dersom vi utelukkende spiste havre­grøt, ville vi med et så høyt areal­ utbytte hatt nok mat til hele den norske befolkningen på kun halvparten av det totale jord­bruks­arealet vi har i Norge i dag, sier han. IVRER FOR MER KORN. Lende

MILEPÆL. Bonde Bjørn Lende leverer i år for første gang havre til Stangeland Mølle, noe han har lyst til å gjøre mer av. Foto: Privat

bruker gjødsel fra kyrne og tilfører bare nitrogen, som utvinnes fra lufta. – Slik jeg ser det, er det vanskelig å se at matproduksjon kan gjøres mer bære­ kraftig, sier han. – Med økte krav til spredeareal av gjødsel, kan vi her på Jæren måtte redu­ sere husdyrproduksjonen. Da kan arealet benyttes til andre produksjoner, for eksempel korn, sier han. Selv om havren fra gården hans på Njå i Time kommer til å havne i havre­ gryn­sposene til Stangeland Mølle, har Bjørn en enda større drøm.

KORTREISET HAVREGRYN. – Tenk

om vi kunne lage heljærske havregryn. Det hadde vært «bøse», smiler han og legger til: – Det har vært et sjeldent godt år. Het fantastisk rett og slett. Vi har for første gang hatt tre slåtter på Njåfjellet, og havren er også veldig fin. Det er ikke sikkert vi vil klare det like godt hvert år, men målet må være at det skal være liv laga over tid, sier han videre og fastslår: – Norsk mat er populært, lokalmat er populært og havre er populært. Her er det muligheter.

KUN ÉN PROSENT. Jærbøndene er

først og fremst kjent for melk- og kjøtt­ produksjon på storfe, gris, sau og kylling. Rogaland produserer kun én prosent av den samlede norske kornproduksjonen, og det lille som produseres havner som regel ikke i frokostblandingen på norske bord, men i trauet til kua, som dyremat. Nå er imidlertid noe nytt i ferd med å skje. Ikke bare Bjørn Lende, men bønder over hele Jæren melder om en svært god sesong dette året, noe som lover godt for fortsettelsen. 9

NY TURISTHYTTE I HUNNEDALEN

Ny turistforeningshytte i Hunnedalen:

Lokale arkitekter vant konkurransen Sandnes-firmaet Holon med daglig leder Gabriel Schanche Gilje i spissen, gleder seg til å komme skikkelig i gang med turisthytteprosjektet langs stien til Blåfjellenden.

S

kissene ble levert inn 1. sep­ tember. Få uker etter kom til­ bakemeldingen som de hadde håpet på: Turist­foreningen hadde valgt deres løsning til den planlagte turist­foreningshytta for småbarnsfamilier i Hunnedalen. GJORT MYE PÅ ÅLGÅRD. – Det er nå

det virkelige arbeidet begynner, smiler Gabriel Schanche Gilje, som er oppvokst på Ålgård og som også har hatt flere prosjekter i Ålgård sentrum, deriblant Kanalhuset mellom Norwegian Outlet og Amfi Ålgård, der nå leiligheter og næringsarealer er lagt ut for salg.

Arkitekt Gabriel Schanche Gilje i Holon Arkiteter, som har tegnet hytta, er fra Ålgård. Foto: Holon Arkitekter

10

–Vi har et tett samarbeid med Masiv, sier han og forteller at de også stod bak utformingen av Norwegian Outlet på Ålgård. Det var like før sommeren at Turist­foreningens Preben Falck inviterte Giljes Holon, tidligere Plank Arkitekter, til arkitekt­konkurransen om hytteprosjektet i Hunnedalen, et område arkitekten fra Ålgård kjenner godt. Han har hytte i Øvstebødalen og er familiær både med turterreng og turistforeningens hytter i området. Det var derfor ekstra kjekt å få muligheten til å jobbe med dette prosjektet.

FOR BARNEFAMILIER. Den nye turisthytta som planlegges

KONSEPTET VIKTIG. Oppgaven var

å tegne en ubetjent hytte skreddersydd for barnefamilier og godt tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser. Tiden var knapp, det ble en intens arbeidsperiode i august før leveringen av skissene 1. september, forteller han. –Jeg tror mest av alt de falt for konseptet vårt. Hytta har som misjon å lære barn og unge - og kanskje også foreldrene - om kvalitetene ved en nøktern hyttebruk og det å ta vare på naturen og ikke forbruke den. Selv om det vil bli innlagt vann og strøm, er det viktig med historiefortellingen rundt ressursbruk og det å lære nøkternhet. Vi har for eksempel lagt inn et «trafikk­ lyssystem» slik at man kan se hvor mye strøm som til enhver tid går med i livet på hytta, oppgir Schanche Gilje.

TRE FORSKJELLIGE HYTTELIV.

– Visjonen for hytta er at barn og unge skal bli «eksperter i friluftsliv». Den skal gi grobunn for friluftsglede og turliv, og innholdet i hytta skal være med på å tilrettelegge for læring og lek som knytter seg til ferdigheter vi trenger i naturen, fortsetter han. Prosjektet de har skisset består av tre hytter der den ene, som har varme i golvet, er beregnet på de minste barna. Den andre er utformet med utfordringer og soverom som har ulike tema som vardebygging, bål­tenning, topptur og kart og kompass, mens den siste, kalt «Utforskerhytta», er en hytte uten innlagt strøm og vann og beregnet på de eldste barna.

ved inngangen til Blåfjellenden i Hunnedalen har barnefamiliene som målgruppe. Ill. Holon Arkitekter

Målet til Stavanger Turistforening (STF) er å starte byggingen neste sommer. Før de kommer dit, er det imidler­ tid mye som skal på plass. –Vi hadde første møte med velforeningen i går der vi fikk informert dem om prosjektet og tatt imot innspill og spørsmål. Mange mener mye, og ofte er det de kritiske røstene som roper høyest, noe vi er vant med. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger og mange konstruktive og kritiske spørsmål som vi skal ta med oss i det videre arbeidet med utformingen. Det er viktig å lytte til de som kjenner området godt, vi skal jo tross alt bygge i «deres nabolag». HYTTESTØRRELSEN. Å ha kommunen med på laget, er avgjørende. I dette tilfellet gjelder det å få dispensasjon til å bygge større enn 90 kvadratmeter, som er maksimums­ størrelsen på hytter i Gjesdal kommune. –Turistforeningen vil ikke bygge en hytte med en BYA på 90 11

NY TURISTHYTTE I HUNNEDALEN

SLIK KAN DEN BLI. Holon Arkitekter med Gabriel S. Gilje i spissen har skisset hytta på denne måten. Nå skal de i gang med jobben for å komme fram til hvordan hytta faktisk skal bli. Ill. Holon Arkitekter

kvadratmeter. Det blir for lite, sier han. –Hvor stor er den dere har tegnet? –Til sammen rundt 350 kvadrat­meter i BYA, men tomta i seg selv er like stor som fire-seks hyttetomter til sammen. Gabriel Schanche Gilje, som startet Plank Arkitekter i Sandnes i 2008, valgte i 2019 å slå seg sammen med et kontor i Hauge­sund og et i Bergen, noe som resulterte i det nye navnet Holon. –Vi er fortsatt lokalt eid og styrt, men har med sammenslåingen fått en kollektiv slagkraft slik at vi også kan kjempe om de større, nasjonale prosjektene, sier Gilje. Holon har rundt 70 ansatte, 13 av dem sitter i Sandnes. FJELLETS KOLLEKTIVTRANSPORT.

– Vi jobber etter visjonen om å skape arkitektur som elsker mennesker, noe som handler om å skape arkitektur som står seg i mange, mange tiår framover, sier han engasjert og understreker at turistforeningsprosjektet går rett inn i dette. 12

–Turisthyttene er på mange måter fjellets kollektiv­transport. Mange bruker dem, og mange får mye tilbake. Det liker vi. Med 550 hytter over hele landet har Turist­foreningen drevet med delings­ økonomi i over 150 år. FOR BARNEFAMILIENE. – Turbohytta

vil fylle et tomrom blant turisthyttene, som et attraktivt og lett tilgjengelig sted kun for barnefamilier. Dette skal ikke være stedet for den voksne vennegjengen som vil nyte ei flaske vin i fred og ro, sier Preben Falck i Stavanger Turistforening. Prosjektet har blant annet fått finansiering fra Inge Steenslands Stiftelse og Sparebankstiftelsen SR-Bank. I likhet med Gilje understreker Falck at prosjektet forutsetter god dialog med naboer og berørte myndigheter: – For å få til prosjektet er vi avhengige av at alle tillatelser kommer på plass. Takket være solide pengebidrag er vi i posisjon til å realisere Turbohytta ganske raskt, sier Falck.

KORT OM TURBOHYTTA • Tomta (gnr. 63 bnr. 7) eies av Stavanger Turistforening og ligger i Hunnedalen i Gjesdal kommune. Tomta har vann, avløp og strøm. Det blir ikke bygget vei til hytta. • Tomta ligger 10 minutters gange fra Riksveg 45. • Hytta ligger ved innfalls­ porten til hytte- og rute­ nett­verket i Frafjordheiene. Ved hytta går stien mellom Høgaleitet og Blåfjellenden og Sandvatn.

SMÅNYTT

Til topps i frukt og grønt

Store vindusflater gir en helt egen opplevelse av utsikten

Under Opplysningskontorets NM i frukt og grønt i Oslo 20. oktober i år, fikk Mega Ålgårds Elisabeth Dydland utmerkelsen «Årets frukt- og grøntambassadør 2021».

D

ette er en spesielt gjev pris da det er den eneste som går til en enkeltperson og ikke til butikken. Dydland deltok også i 2019 og ble da nummer tre. At det nettopp var hun som gikk til topps i år, tror hun skyldes følgende: VELDIG ENGASJERT. – Grunnen til jeg får prisen tror

jeg er på grunn av at jeg er veldig engasjert. Både i jobben min til daglig, men jeg har også fått bidratt mer hos Coop ved å kurse kollegaer, lage fagartikler og inspirasjonsvideoer samt mye annet. Jeg har prøvd å spre mitt budskap og i tillegg få frem alt det gode, uttalte hun til Gjesdalbuen etter kåringen.

Fleksible på det meste – bortsett fra kvaliteten

FLERE KRITERIER. Kriteriene for kåringen er at ved­

kommende viser kreativitet innenfor kjedens rammer, setter i gang effektive tiltak som deles med andre og bidrar til synlig vekst eller svært godt salg over tid. Dydland har jobbet hos Mega Ålgård i tolv år, de siste fem av dem i fruktavdelingen. Vi gratulerer Elisabeth med strålende innsats!

Foto: "Sykt godt" - Erik Sæter Jørgensen

Julesalg! Spar 25 % på alt ordinært porselen!* Se alt du kan glede deg til på figgjofabrikkutsalg.no *Fra 16.- 30. november. Gjelder ikke Lunch og Figgjo Ela.

VINNER. Elisabeth Dydland, frukt- og grøntansvarlig på Mega Ålgård ble kåret til "Årets frukt og grønt-ambassadør". Foto: Privat

mandag - fredag 10-17 | torsdag 10-19 | lørdag 10-16 | søndag stengt

13

Kongstun klar for Midtfj

Går alt som planlagt, kan Kongstun kristne friskole være på plass på Midtfjell på Ålgård med elever fra første til tiende trinn allerede høsten 2023.

Går alt som planlagt, kan Kongstun Kristne Friskole være på plass på Midtfjell på Ålgård med elever fra første til tiende trinn allerede høsten 2023.

F

orhåpentligvis vil da modul­ bygget, som Kongstun har en avtale om å overta fra en privat­skole på Karmøy, stå på skole­tomta på Midtfjell, klar til å ta imot elever fra første til tiende trinn. –Dette er dersom alt går etter planen, uten utsettelser eller forsinkelser, smiler Knut Heng, rektor ved den kristne friskolen på Ålgård, vel vitende om at det meste nettopp ikke har gått etter planen siden Jæren opplæringssenter først kjøpte hotelltomta på Opstad på Ålgård i 2017.

ET STORT LØFT. Målet var å starte

Gjesdals første kristne friskole i dette bygget, langs Figgjoelva, men politikerne sa nei til å omregulere tomta. Skolen fikk da leie lokaler hos Gjesdal IL på Solås, 14

der de fortsatt leier. Framstøtet om å bygge skolen på Ålgårdslåtten, fikk heller ikke politisk flertall. Nå synes imidlertid det meste å være klart for skolestart på Midtfjell. Spørsmålet er bare når, og det kommer ikke utelukkende an på politiske og byråkratiske prosesser. Den nødvendige finansieringen må også på plass: –Dette er en stor investering for oss. Bare tomta vil kreve millionbeløp, sier Heng som imidlertid ikke er i tvil om at de kommer i mål. INNSAMLINGSAKSJON. –Vi vet at mange brenner for skolen og vil støtte den økonomisk. Dessuten har vi et samarbeid med Jæren Opplæringssenter som eier hotellet på Opstad, og så driver vi så sparsommelig som mulig slik at overskudd på drift kan gå inn i den nye

skolen. Samtidig er vi avhengige av å låne penger, og for å komme helt i mål, trenger vi også innsamlede midler. Om ikke lenge kommer vi derfor til å gå ut med en inn­ samlingsaksjon og be om støtte, sier Heng. Skolen har allerede vokst seg ut av lokalene de leier av Gjesdal IL. Også bygget ved siden av klubbhuset leies, i tillegg har de også fått satt opp et toetasjes modulbygg for å få plass til dagens totalt 44 elever. Fortsatt står mange på venteliste. – Det er ellers ledige plasser både i 8. og 9. klasse, og det vil nok også være ledige plasser til høsten igjen, legger rektoren til. TRINNVIS UTVIKLING. –Vi har i dag elever fra femte til tiende trinn, men målet er og har hele tiden vært å tilby en skole fra først til tiende trinn, sier Heng.

DEN NYE SKOLEN PÅ MIDTFJELL

ell høsten 2023? FORELØPIG SKISSE. Her er de foreløpige skissene over den nye skolen til Kongstun som skal bygges på Midtfjell.

MIDTFJELL-UTBYGGINGEN

STARTER TROLIG NESTE ÅR Ved full klaff tror Kjell Fjeldheim i Midtfjell Utbyggingsselskap på anleggsstart allerede til neste år. Det nye boligfeltet på Midt­ fjell på Ålgård ligger ikke langt fra Rundaberget og har vært planlagt i flere år, med ulike aktører involvert. Nå er det Midtfjell Ut­ byggings­selskap AS som står bak prosjektet, med Kjell Fjeld­heim som daglig leder og Egil Skjæveland som styre­leder. Største aksjonær i selskapet er Aalgaard Bygg AS.

TRINNVIS. Ifølge rektor ved Kongstun, Knut Heng, ser de for seg å bygge den nye skolen i etapper.

Kongstun har godkjenning for opp til 120 elever. Modulbygget fra privatskolen på Karmøy rommer 90, altså dobbelt så mange som dagens elevtall. De ser for seg en trinnvis utvikling. –Vi har ikke mulighet til å bygge alt på en gang, men modulbygget gir oss tid og rom tid til å ta én ting om gangen. Mest sannsynlig starter vi med flerfunksjonsbygget, som inneholder gymsal, klasserom og skolekjøkken, pluss modulløsning, sier Heng som konkluderer: –Mange steiner har vært snudd, men slik det nå ser ut, tenker vi at vi sitter på den totalt beste løsningen. Beliggenheten på Midtfjell er veldig fin også med tanke på naturen rundt. Det er også et pluss at vi kan starte utviklingen av tomta med «blanke ark» uten at andre bygninger ligger der fra før av.

KLAR. Daglig leder i Midtfjell Utbyggingsselskap, Kjell Fjeld­heim, håper på Midtfjellbyggestart til neste år.

REGULERINGSPLANEN VEDTATT. – Det er fortsatt en del møter og vedtak som skal gli igjennom. Alt fra andregangs­ behandling til lån som vi må diskutere med banken når de endelige planene er klare. Men om alt går klikk klakk, håper jeg vi kan trykke på startknappen til neste år, sa Fjeldheim til Gjesdalbuen etter formannskapsmøtet og nabobefaring i begynnelsen av oktober. Reguleringsplanen av Midtfjell er allerede vedtatt. Det var kun detaljer som ble diskutert under formann­skaps­ møtet denne dagen. STØYSKJERMING VIKTIG. At naboene fikk komme

med sine synspunkter, var viktig. De var blant annet opp­­tatt av støyproblematikk. Her ble det opplyst at kommunedirektøren har lagt til grunn at nødvendig støy­ skjerming skal være på plass samtidig som første bolig på Midtfjell tas i bruk. Når det gjelder vei, gang- og sykkelstier, så har en undergang ved starten av boligfeltet vært oppe til vurdering. Ifølge Fjeldheim kan det fortsatt være aktuelt å anlegge en sluse her.

15

TEMA: GLEDEN AV Å GI Du har sikkert hørt det sagt: Man blir lykkeligere av å gi. Mange kan nok skrive under på det, ja, endog til forskning understøtter påstanden. Vi har sett nærmere på det å gi og har blant annet snakket med lokale bedrifter som gir av overskuddet sitt til frivillighet og til en stiftelse som gjør det samme. På vei inn i høytiden for gaver og giverglede, har vi selvsagt også snakket med presten og bedt om hans refleksjoner på tema. God lesning, og god advent, kjære lesere.

Det å gi, gjør oss lykkeligere Hva motiverer mennesker til å være sjenerøse? Sosialøkonomer, psykologer og filosofer har grublet over spørsmålet i flere hundre år.

H

vis man antar at mennesker primært er motivert av egen­ interesse, virker det ulogisk å frivillig ofre seg for andres interesser. I et forsøk på å få svar på dette paradokset, har eksperter lagt fram teorier om at det å gi tilfredsstiller et behov om at man stiger i rang innenfor en sosial gruppe. Andre har foreslått at det styrker samarbeid og gir tettere bånd i stammesamfunn og at dette er nøkkelen til overlevelse. Atter andre forklarings­modeller går i retning av at mennesker bare gir fordi vi venter å få noe tilbake. Men det virkelige svaret, ifølge en studie som ble presentert for få år siden, er langt enklere: Det å gi, gjør oss lykkelige.

GODFØLELSEN. 50 mennesker

Helt konsekvent svarte test­per­ sonene at det å gi, var en opp­levelse som ga en god følelse. Sam­tidig viste bilder tatt ved hjelp av magnet­ resonanstomografi at det var for­ bindelser i hjernen mellom områder som var tilknyttet gav­mild­het og områder som var relatert til lykke­ følelse. – I studien ser vi evidens fra atferd og nervesystem som støtter opp om teorien at det er en forbindelse mellom sjenerøsitet og lykke, skriver forskningsteamet i tidsskriftet «Nature Communications». Deltakere i studien ble lovet 23 euro, eller om lag 230 kroner, i uken i en periode på fire uker. Halvparten ble bedt om å bruke pengene på andre mennesker, mens resten kunne bruke pengene på seg selv. Ingen av deltakerne mottok eller brukte faktisk pengene når det kom til stykket.

har deltatt i et eksperiment på et laboratorium i Zürich. Forskerne ba testpersonene om å beskrive nivået på lykkefølelsen etter å ha gjennomført en sjenerøs handling.

SKANNET HJERNEN. Etter å ha forpliktet seg til hvordan de skulle bruke pengene, ble deltakerne bedt om å svare på spørsmål mens

16

18 Samfunnsansvar 24 Hjertegodt COOP GJESDAL:

GJENBRUKEN:

28 Lev raust! PRESTEN:

30 Klær i tonnevis FRETEX:

hjernen deres ble skannet. Spørsmålene skulle mane fram scenarioer der deltakernes egeninteresse ble satt opp mot raushet og rund­hånd­enhet. Forskerne studerte aktiviteten i tre områder av hjernen: Et forbundet med altruisme og sosial oppførsel, et annet til lykkefølelse og et tredje til beslutningstaking. Gruppen som var villig til å gi bort pengene, rapporterte at de var lykkeligere enn de som brukte pengene på seg selv, fant forskerne – til tross for at de ennå ikke hadde gjennom­ført handlingen. Graden av lykke de rapporterte om, var uavhengig av hvilken sum de var villig til å bruke. VIKTIG I SAMFUNNET. Funnene har

betydning for utdanning, politikk, økonomi og offentlig helsevesen, mener forskerne. – Sjenerøsitet og lykke øker individets følelse av velvære og kan bidra til å gjøre framskritt i samfunnet, skriver de i artikkelen. – Men i hverdagslivet, under­vurderer folk forbindelsen mellom raus­het og lykke, og dermed blir fordelene ved å gi til andre oversett, heter det videre. Spørsmålet er om kommunika­sjonen mellom de ulike delene av hjernen kan bli trent opp og styrket, uttaler Soyoung Park ved Universitetet i Lübeck, som er medforfatter i studien. – Vil effekten vedvare når den brukes med overlegg, altså ved at en person bare opptrer gavmildt for å oppnå den gode følelsen, spør han. Hva tror du? (Kilde: forskning.no) 17

TEMA

GLEDEN AV Å GI

–Vi skal være med

UANSETT –Fast prosent? Nei, det varierer. Men det dreier seg om betydelige beløp, sier Knut Mjølhus, daglig leder i Coop Gjesdal, som sett over tid nok er en av de største sponsorene blant bedriftene i Gjesdal kommune.

L

ederen av Coop Gjesdal vil ikke oppgi hvor mye de setter av til sponsormidler i året, verken i beløp eller prosent. Sier bare at det dreier seg om mye penger. –For oss handler dette om å ta samfunnsansvar, noe vi mener vi skal gjøre. Vi er eid av medlemmene, som er kundene våre. Det vi skaper som ikke trenger å tilføres driften, gir vi tilbake til lokalsamfunnet gjennom sponsorater, sier han. TIL IDRETTEN. I likhet med blant andre Jæder gir også Coop Gjesdal mye til idretten. –Vi når veldig mange gjennom idretten. Dessuten er vi opptatt av å gi til aktiviteter for barn og unge, understreker Mjølhus. Han trekker også fram Blinkfestivalen, der Coop Gjesdal er en betydelig bidragsyter. –Ifølge Blinkens Odd Langhelle hadde det ikke fantes noe langløp i Gjesdal var det ikke for Coop Gjesdal og Masiv, sier han og blir ivrig når han 18

forteller om hvordan de ønsker å skape aktivitet i og rundt Ålgård for å gi noe tilbake til innbyggerne i kommunen og hvordan han mener langløpet bidrar til å sette Ålgård på kartet og bygger Ålgård som destinasjon. Han trekker også fram kommunen i den forbindelse og sier: –Samhandlingen med kommunen har vært helt avgjørende for å få dette til. BYGGER OMDØMME. Coop Gjesdallederen er tydelig på at sponsor­ virksomheten bygger omdømme, noe som også styrker de ansattes holdning til egen arbeidsplass: –Det er jo kjekt å oppleve at folk snakker positivt om Coop Gjesdal som en viktig bidragsyter. Mange av våre ansatte har jo også barn og unge i idretten, der det er tydelig at vi er aktivt med. Akkurat det tror jeg skaper stolthet. Han er opptatt av at dette ikke dreier seg om å gi almisser. Det følger krav med sponsorkronene fra Coop Gjesdal: SPONSORKRAV. – Vi forventer for

SAMFUNNSANSVAR. For Coop Gjesdal og daglig leder Knut Mjølhus er ansvaret for lokalsamfunnet gjennom sponsing en viktig del av verdigrunnlaget.

eksempel at de som sponses foretar innkjøpene sine hos oss, og vi forventer at de driver med organisasjonsutvikling. Å gi almisser, blir for enkelt. Det er viktig at folk lærer seg at de ikke kan ta ting forgitt. «Yt før du krever», sier vi i Round Table. Det er noe med det. Coop Gjesdal plasserer store deler av sponsorkronene sine hos de lokale idrettslagene. –Skal det bli noe, må vi konsentrere innsatsen, fastslår han. Det betyr likevel ikke at ingen andre tilgodesees. LOKALT FORANKRET. – En viktig forutsetning er at formålet må være

lokalt forankret. De vi støtter må ha et forhold til oss. En fruktkorg til en basar, stiller vi som regel alltid med, og noen pølsebrød her og der. Men vi kan ikke stille på alt. Skoleklasser som skal på tur for eksempel, er det vårt ansvar? I utgangs­punktet ikke. Det må i så fall være noe helt spesielt. Vi får også spørsmål om å sponse skoleavslutninger, noe vi også mener faller utenom ansvarsområdet vårt. Noen kan mene det er kjipt, men så sponser vi ungene deres gjennom idretten. DEL AV VERDIGRUNNLAGET. Han

får som regel et par tre henvendelser om sponsing i uka. Rådet er:

FOR OSS HANDLER DETTE OM Å TA SAMFUNNS­ ANSVAR, NOE VI MENER VI SKAL GJØRE. VI ER EID AV MEDLEMMENE, SOM ER KUNDENE VÅRE. DET VI SKAPER SOM IKKE TRENGER Å TILFØRES DRIFTEN, GIR VI TILBAKE TIL LOKAL­SAMFUNNET.

–Skal man få midler, må det ligge konkrete føringer bak, - et ansvar og en forpliktelse. For Coop Gjesdal ligger det å

tilbakeføre noe til lokalsamfunnet som en del av verdigrunnlaget til virksomheten. Det forplikter, noe Knut Mjølhus da også tar på ramme alvor. 19

TEMA

GLEDEN AV Å GI

TROFAST SAMARBEIDSPARTNER – Coop Gjesdal har vært sponsor for Ålgård Fotballklubb (ÅFK) så lenge jeg kan huske og er en god og markant samarbeidspartner. Terje Tjetland, daglig leder i ÅFK, er tydelig i sitt svar. Coop Gjesdal er hovedsponsor i klubben sammen med Jæder og Masiv og har derfor logoen sin på alt av drakter og treningstøy. FORUTSIGBARHET. Tjetland regner Coop Gjesdal som en trofast samarbeidspartner og en aktør som bidrar til å skape forutsigbarhet i klubben. –Takket være gode samarbeids­ ANSVAR. – Vår oppgave er å styre skuta vår slik at sponsorene synes det er interessant å være med, sider daglig leder i ÅFK, Terje Tjetland.

AVGJØRENDE FOR OSS – Coop Gjesdal er vår største sponsor og har vært det lenge, sier Marianne Tjetland i Gjesdal IL. – For oss, som ikke har et veldig stort budsjett, betyr den årlige støtten fra Coop Gjesdal enormt mye, understreker hun. Tjetland forteller at de som regel opererer med treårsavtaler og at det alltid knyttes spenning til hva som skjer når avtalen er i ferd med å utløpe. Erfaringen så langt er at det har blitt nytegning hver gang, uten det betyr at hun tar støtten for gitt. –Vi opplever at Coop Gjesdal er svært positive til å støtte opp om idretten i Gjesdal, noe som selvsagt også gjør at vi er bevisste på å gi så mye vi kan tilbake, sier hun.

20

STOR BETYDNING. For oss, som ikke har et veldig stort budsjett, betyr den årlige støtten fra Coop Gjesdal enormt mye, sier Marianne Tjetland i Gjesdal IL.

COOP GJESDAL SOM SPONSOR

partnere kan vi legge opp aktivitetene hos oss på en helt annen måte enn tidligere. Det er for lengst slutt på den tiden da medlemskontingent og dugnader var nok for å dekke aktivitetsnivået i klubben. I dag driver vi langt mer profesjonelt, noe også eksterne aktører ser verdien av, fortsetter han.

• Arbeidsrett

• Kontrakter og næringsliv

• Arv og dødsboskifte

• Odel og landbruksrett

• Barnesaker og barnevern

• Separasjon og skilsmisse

• Erstatning og forsikring

• Trygderett - NAV-saker

• Fast eiendom og entreprise

• Tvisteløsning og prosedyre

Foto: Ingeborg Skrudland

GI TILBAKE. I avtalen med Coop Gjesdal ligger også varetelling og varepakking i høytider, noe Terje Tjetland har sansen for. –Det er fint å kunne gi noe tilbake, sier han og understreker at de på ingen måte tar støtten fra Coop Gjesdal for gitt.

Tlf 51 77 76 20

MÅ VÆRE INTERESSANTE. – Vår oppgave er å

styre skuta vår slik at de synes det er interessant å være med. Generelt kan jeg jo si at vi blant annet arrangerer sponsorturer og julefrokoster for å bidra til at de ulike virksomhetene som støtter oss skal oppleve ÅFK som et spennende nettverk å være i, der de alle kan knytte gode og gagnlige relasjoner. Vi jobber derfor hele tiden med å knytte til oss nye.

Advokat Tom Erik Vestrheim

Advokat Liss Byrkjedal

Advokat Olav Hetland

- din lokale advokat for private og næringsdrivende Hetlandsgata 5, 4344 Bryne

www.jaeradvokatene.no

Økonomi kan være vanskelig Våre økonomiske rådgivere hjelper deg mer enn gjerne med det du måtte lure på. Det koster ingenting, og vil garantert lønne seg.

nav.gjesdal.okonomi@nav.no

90 70 01 74

21

TEMA

GLEDEN AV Å GI

Ønsker å gi tilbake – Mange av dem som jobber hos oss bor på Ålgård, der vi også har en lang historie og feirer 125 år i år. For oss er det viktig å gi noe tilbake til lokal­samfunnet som vi er en del av.

G

uro Espeland, daglig leder i Jæder AS, får ofte henvendelser fra lag og foreninger som ber om støtte til gode prosjekter og formål. – Det er jo kjekkest å si «ja», smiler hun. Likevel takker hun som regel nei. Jæder har bestemt seg for at de primært skal støtte prosjekter i lokal­ samfunnet, nærmere bestemt på Ålgård. ET UTVALG. –Vi er nødt til å prioritere og har de siste fem-seks årene konsentrert oss om aktiviteter for barn og unge i Gjesdal Idrettspark. I tillegg til Ålgård Fotballklubb, som vi jo «alltid» har støttet, støtter vi også turnen, håndballen og Gjesdal IL, forteller hun. Et viktig mål for Jæder er å gjøre sitt til at Ålgård skal være et godt sted å bo og vokse opp. –Fritidsaktiviteter for barn og unge er viktig for lokalsamfunnet generelt og for foreldre, foresatte og de unge spesielt. At mange av de Jæder-ansatte også bor på Ålgård, er i denne sammenheng også betydningsfullt. SAMFUNNSANSVAR. Tidligere støttet Jæder blant annet flere av de større fotballklubbene i regionen, men i løpet av de siste fem-seks årene har nedslagsfeltet blitt innsnevret til de lokale klubbene. –Det er ikke riktig å kalle dette for «giverglede», men vi er opptatt av å gi noe tilbake til samfunnet vi er en del av, noe vi opplever er en viktig del av vårt samfunnsansvar, sier hun. Tiden strekker dessverre ikke alltid til når det gjelder tilstedeværelse under kamper og arrangementer: SAMME VERDIER. –Det kan jeg noen 22

SATSER PÅ LOKALSAMFUNNET. – Et viktig mål for Jæder er å gjøre sitt til at Ålgård skal være et godt sted å bo og vokse opp, sier daglig leder i Jæder, Guro Espeland.

ganger kjenne på, men det viktigste for oss er uansett å bidra til at idrettslagene kan opprettholde og helst også videreutvikle tilbudet sitt til gutter og jenter på Ålgård, fastslår Guro Espeland. Støtten til idrettslagene på Ålgård stemmer også godt overens med Jæders tre verdier som er: «Innovativ», «trygg» og «engasjert». Hva de ansatte mener om dette, har Jæder så langt ikke undersøkt, men inntrykket er at det er ekstra stas når barn eller barnebarn av ansatte spiller med Jæderlogoen på brystet.

VI ER NØDT TIL Å PRIORITERE OG HAR DE SISTE FEM-SEKS ÅRENE KONSENTRERT OSS OM AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE I GJESDAL IDRETTSPARK.

ANNONSE

Godt gjort er bedre enn godt sagt Han var klar over det lenge før han etablerte Byggfirma Tønnes Lura i 2005: Skulle han lykkes i markedet, måtte han ha kvalitet for øyet. Alltid.

ANNONSE ANNONSE

Spesialister på skreddersøm Spesialister på skreddersøm

Arbeidsbilen han kjører, bærer samme kvalitets­ Mercedes­Benz og Peugot varebiler hos Bertel O. igjen. Mercedes­Benz jobber etter slagordet «Kvalitet i arbeid», noe som like mye handler om merke. En ny, spesialtilpasset Mercedes­Benz Steen på Forus. Han poengterer: – –ViViSprinter leverer både varebiler og traktorer leverermed både varebiler traktorer somsom er tilpasset kundenes kundebehandling, salgsprosesser og service, som automatgir og og firehjulstrekk. erbehov, tilpasset behov, sier daglig bilene selv. –Trekkraften avgjørende. kjører ofte med GODE RÅD sier kundenes dagligerleder John Vi Inge Øgreid hos Ålgård Landbrukssenter leder John Inge Øgreid Ålgård –Vi lever av fornøyde kunder, noe vi må huske lastet hos og gjerne også krevendeAS på–Med så mange muligheter, er det ekstra viktig og stillashengere, salgssjef fortungt varebiler hos Bertel O.iLandSteen Forus, på i alt vi gjør, sier han. terreng. Å vite at bilen gjør jobben, er utrolig viktig med gode råd fra selger slik at vi sammen med brukssenter og salgssjef for varebiler hos Svend Erik Håland. Tønnes Lura klager i alle fall ikke der han står spesielt med tanke tiden alltid er en kritisk kunden kommer fram til de beste løsningene. Bertel O. Steen ASpå påatForus, Svend Erik For Svend Erik Håland, John Inge Øgreid og Anniken Lima Øgreid er det viktig at kjøretøyet foran sin nye Sprinter, spesialtilpasset både når faktor, sier Lura, som nå kjører sin femte Sprinter. Kunden skal få det produktet han trenger, verken Håland. passer til kundens behov. det gjelder utstyr og innredning. Den gamle, som mer eller mindre. De toSPESIALTILPASSET bedriftene samarbeider godt. Mens Bertel O. God kommunikasjon er også en kvalitetsformel er rundt ti år gammel, legger han ut for salg. Steen ASÅlgård har stort varebiler fra Merce-drar –Jeg så meg at jeg kanskje kunne får –Den førsteetfikk jegutvalg i 2005, av medstår manuell gir. Så hosnytte i Byggfirma Tønnes Lura. Utenfor Landbrukssenter et stort utvalg av hverandres kunnskap og kompetanse Rykker ut for med egen verkstedvogn des-Benz og Peugeot, har Ålgård Landbrukssenkan, sier Anniken, økonomi– «Kvalitet i arbeid» er jeg mottoet til Mercedes-Benz av traktorer fra New Holland og Case rundt en tredjedel av hva i sin tid ga for den, ble det automatgir på den neste, og IH da side jeg enom gang så ofte –Vivijobber målrettet medsom dette,erhver enesteog terside traktorer Newmeg Holland og Case og rettermarkedsansvarlig nyttekjøretøy, og dette enfåarbeidsfilosofi vi på landbrukssenteret. og nyterfra frafast, sola. Like ved men ifølge ekspertene kanerjeg en god del mer. opplevde åstrålene kjøre bestilte jeg inngangsfireIH hjuls­ dag, sier han og understreker at de i likhet med seg mot landbruket ogentreprenører. jobber utfra i detseg daglige. skal oppleve døra speiler nabobilen i den nyvaskede, svarte Sprinteren holder utroligKunden godt i pris. trekk. Opplevelsen avseg at dørene en kald vinter frøs Bertel O. Steen er opptatt av å veilede kunden samme kvalitetErik hosHåland oss som forhandler, Mercedes-Benz Vito-en medgikk oransje logovarmer, fra Bertel Profesjonell Ifølge Svend er en stor styrkesom medi slik at de fårhjelp det detilerskreddersøm ute etter, enten det gjelder igjen, at jeg også for diesel – Hos ossgjorde får døra kundene hjelp av profesjonelle folkBertel selve produktet, forklarer Svend Erik. O. Steen har rundt 150 ansatte, mens Ålgård O. Steen. Idet åpnes høres kjappe replikker Sprinteren at den ikke er en større utgave av en ler han ogbransjen. legger til at Vi hanlytter er veldigderes fornøydbehov og nybygg, rehabilitering eller andre ting. som kjenner etterfulgt av høy latter. Det er høyttilunder taket Landbrukssenter har 20. De ansatte er spesialister mindre varebil, men bygges som en stor varebil. –Vi jobber etter slagordet «Godt gjort er bedre med at Mercedes­Benz kan skaffe ham alt dette utfordrer dem de trenger, og sammen og drøsen går på lett hva når Svend Erik Håland tar turen dis-på skreddersøm, og veileder kundene til å velge – For bedriftskundene våre er det viktig at kjøretøyet –Det gjør at den tåler en helt annen bruk enn enn godt sagt», noe som forplikter, understreker ekstrautstyret. kuterer vi oss fram til den beste løsningen, sier det kjøretøyet som har det nødvendige utstyret. fungerer optimalt, og det er avgjørende at nedetiden innom samarbeidspartnerne John Inge Øgreid andre varebiler, som seg! han. At kundene setter pris på hold ningen, er –De har enormt mange valgmuligheter. Nå, i John Inge. For Svend Erik Håland (t.v.), John Inge Øgreid og Anniken Lima Øgreid erlønner detViviktig at kjøretøyet på utstyret, er noe minst mulig. har begge egen verk– Hos oss får kundene hjelp av profesjonelle folk og Anniken Lima Øgreid på landbrukssenteret. passer til kundens behov. tydelig. Byggmester Tønnes Lura har mange faste forbindelse med den nye Sprinteren, måtte jeg gå stedvogn som rykker ut ved behov, og tilbyr låne- og som kjenner bransjen. Vi lytter til deres behov – Trenger despek­lista for eksempel en bil tilganger å40-årsdrafor en tungogkunder. gjennom med flere utfordrer dem på hva de trenger, og sammen leiekjøretøy dersom kjøretøyet skulle bli stående. Ålgård Landbrukssenter AS,selger som feirer henger, eri år, Mercedes-Benz Vitofått valget.diskuterer ––Det Vi strekker oss forenåmindre bistå kundene, og for å begynner kanskje jobb, å forsikre meg om atforhandler jeg hadde medbeste meg alt, vi oss fram tillangt denmed beste løsningen, jubileum har vært fordet A-K maskiner Muskelkraften i kombinasjon meden automatgirkasyte best mulig service vi en922 egen verkstedvogn Espen Grov 08 183 som å sette iGrov ny dørHaugsgjerd, eller skiftehar et vindu, ogmeste, så08 smiler han. sier John Inge. siden 1997. I 2008 ble A-K maskiner del av Mercedes-Benz nyttekjøretøy tåler922 det menTar hvisseg du tid til kundene Espen Haugsgjerd, 183 sen er uslåelig, understreker Svend Erik, mens som vi rykker ut med ved behov, utdyper John Både Bertel O. Steen og Ålgård Landbrukssenter Bertel –Skreddersøm O. Steen-konsernet. Mens Bertel Steen AS ender det kanskje opp med at vi tar hele huset, er et varemerke hosO.oss. Bertel allikevel skulle trenge oss, har vi eget kundemottak og verksted Aksel Oanæs, 909 13 617 Aksel Oanæs, 909 Grov 13forteller 617 Haugsgjerd, 08 183 John Ingepånikker enig. retter Ålgård LandbruksInge. Begge har etEspen stort lager med ethan. godt 922 gjør det bra, og trekløveret mener suksessfaktoren er store nyttekjøretøy, deg fall sometnæringskunde. ellerforibedriftene alle større prosjekt, O. Steen leverer spesialbygde biler til så vel Aksel Oanæs, 909 Bertel O.O.Steen Rogaland AS13 617 er at de tar seg tid til å besøke kundene. Bertel Steen Rogaland AS senter seg mer mot og landbruket og entreprenører. utvalg som dekker de fleste behov. Dersom politiet, forsvaret ulike droneselskaper som til Tlf. 982 17 772/51 61 19 40 Det er viktig for kundene at kjøretøyet fungerer opti-kundene – Vi ikke tilbyr låneog leiekjøretøy, kunBertel O. Steen Rogaland ASav – Du må ikkeTelefon: være redd for by på deg selv, og det skreddersøm kan deog få mange håndverksbedrifter som Byggfirma Tønnespå Lura, KVALITET Iønsker ARBEID 976det 84åbeste 595 Ålgårdslåtten 2A,er 4330 Ålgård Når kun er godt nok, malt, og det er avgjørende at nedetiden utstyret, dene har henteog bringetjeneste som en del av Når kun det beste godt nok, er viktig å treffe kundene på deres arena, mener – Viforteller utfyllerSvend hverandre, har et godt samarbeid og kjøretøyet omgående. Epost: tonneslura@icloud.com Svend Erik Håland i Bertel O. Steen kjenner seg Erik Håland, som er salgssjef for post@alg-land.no ved service eller skade, er minst mulig. rammeavtalen, legger Svend Erik til. dukun med ellernok, Aksel det Espen beste er godt Svend Erik. snakkerNår

Når ergodt godtnok, nok, Nårkun kun det det beste beste er snakker du med Espen eller Aksel Når detEspen beste ereller godt snakker dukun med Aksel De tøffeste velger ofte detnok, tøffe!

snakker du med Espen eller Aksel BYGGFIRMA TØNNES LURA

snakker du med Espen De tøffeste velger ofteeller det Aksel tøffe!

snakker du med Espen eller Aksel

Fra venstre: Aksel, Espen og Arill

Espen Grov 922 08183 183 Mercedes-Benz nyttekjøretøy tåler922 det meste, men hvis du Espen GrovHaugsgjerd, Haugsgjerd, 08 allikevel skulle trenge oss,13 har vi eget kundemottak og verksted Aksel Oanæs, 909 617 Aksel Oanæs, 909 13 617 Espen Grov Haugsgjerd, 922 08 183 for deg som næringskunde. Aksel Oanæs, 909 Bertel Rogaland AS13 617 BertelO.O.Steen Steen Rogaland AS

Størst i distriktet

Bertel O. Steen Rogaland AS

Bertel O. Steen Rogaland AS, Vassbotnen 9, Stavanger. Tlf. 51 70 70 70. www.bosrogaland.no

Bertel O. Steen Rogaland AS, Vassbotnen9,9,Stavanger. Stavanger. Tlf. Bertel O. Steen Rogaland AS, Vassbotnen Tlf. 51 51 70 7070 7070. 70.www.bosrogaland.no www.bosrogaland.no Fra venstre: Aksel, Espen og Arill

Butikken med det

STORE HJERTET «Du leter ikke, du finner» passer vel så godt på gjenbruksbutikken på Ålgård som på kjøpesenteret Kvadrat, som lanserte slagordet for noen år siden. Men der stopper også likheten.

F

or gjenbruksbutikken på Ålgård selger varer som andre har kjøpt og brukt. Overskuddet går til mennesker som trenger det, og de som jobber i butikken får ikke lønn. Men de får mye annet: KOSELIGE FOLK. –Det er kjempekjekt

å være med her. Først og fremst fordi vi 24

treffer så utrolig mange koselige folk. Og så er det spennende. Folk kommer hit med ulike behov, og noen vil gjerne også bare prate litt, sier Turid Gilje som er på plass i dag sammen med søsteren Karen Byrkjedal. De to pleier å jobbe sammen, noe som også er et pluss. –I butikken har vi oppkjøpere som kommer og skal ha ting til sine spesielle utsalg, samlere som leter etter gammelt

verktøy, symaskiner og porselen eller ting som vi nesten ikke vet hva er en gang og ellers folk på jakt etter ulike ting. En god del finner fine serviser her og småmøbler selger vi en god del av, fortsetter hun. LEVERER PÅ DØRA. Med sine

30 frivillige butikkmedarbeidere og flere hundre «leverandører», som nok

TEMA

GLEDEN AV Å GI

BORDLEVERING. Han kommer med et rokokkobord i bagasjerommet, som Arnfinn Gilje tar imot.

ikke utelukkende har gitt med tanke på at andre skal få nytte av deres overskuddsting og -tang, men som også er glad over å kunne bli kvitt tingene, er NMS Gjenbruk bak Rema-butikken i Meierikrossen på Ålgård, et sted stadig flere legger turen innom, som for eksempel mannen som akkurat nå kjører inn foran inngangen med et rokokkobord i bagasjerommet. –Kan dere komme ut og se? Han står i døra. Arnfinn Gilje blir med mannen og kommer smilende inn igjen med rokokkobordet under armen etter

en trivelig drøs om både kjennskap og vennskap. En kjapp rådføring med søstrene bak disken resulterer i en prislapp på 700 kroner. SOSIALT OG KJEKT. –Folk kan komme

når som helst i åpningstiden. Tirsdag til fredag holder vi åpent fra 1100 til 1700 og lørdager fra 1100 til 1500. Gjelder det møbler og større ting, oppfordrer vi folk til å ringe oss først, så vi får sett på tingene og eventuelt også avtalt hvordan vi skal gjøre det, opplyser Gilje som stortrives i gjenbruksbutikken og har vært med siden starten i 2005. Da jobbet

han i Tine, men var mer enn klar for å bidra. –Hvordan kan det ha seg? –Jeg liker konseptet, og så er det veldig sosialt og kjekt. Spesielt man­dagene har jeg sansen for. Da er vi en god gjeng som går gjennom varene som er blitt levert i uka som gikk, vi sorterer og setter priser. Noen ganger går diskusjonene livlig, smiler han og henter den røde permen der de har både avis­utklipp, bilder og notater helt fra starten av. I begynnelsen drev de fra et relativt trangt butikklokale i Krambugata på Ålgård. I dag har de 500 kvadratmeter og skal snart utvide med hundre til. 25

2.

3.

5.

6.

1.

1. STORTRIVES. Arnfinn Gilje har vært med på Gjenbruken på Ålgård siden starten – og stortrives. 2. HISTORIEN. Det begynte i et lite lokale i Krambugata på Ålgård. I dag har de mye, mye bedre plass.

4.

3. SERVISE. Mange kommer til Gjenbruken på Ålgård for å finne servise. 4. EGET BOKROM. Gjenbruken på Ålgård har et eget bokrom, der Odd Magne Fjermestad er ansvarlig. Han er gjerne innom flere dager i uken. 5. TO SØSTRE PÅ JOBB. – Vi treffer så utrolig mange koselige folk, og så er det spennende, sier søstrene Turid Gilje (t.v.) og Karen Byrkjedal. 6. PÅ JAKT. Det er første gang Anette fra Sandnes er på Gjenbruken på Ålgård, og selv om hun ikke fant stolen hun var på jakt etter, fant hun andre skatter. 7. HJERTEKRUS. På veggen til høyre når du kommer inn, er veggen dekorert med krus i fasongen av et hjerte.

26

ENDA STØRRE PLASS. –Konsulentene (red. anm.: de

ansvarlige for gjenbruksbutikkene i Norsk Misjonsselskap (NMS)) mener at denne butikken har et stort potensial, sier Arnfinn Gilje og legger til at de nylig var på inspirasjonstur til NMS Gjenbruk i Kristiansand. Som i vanlige butikker er også vareeksponeringen viktig i gjenbruksbutikken. Målet er å selge mest mulig, og da er det viktig å skape en ryddig og oversiktlig butikk som er lett å orientere seg i. Arnfinn viser hvordan de for eksempel har hengt opp lampene langs vinduene og hvordan bilder og malerier har fått plass i hyller på veggen.

ET «FRISTED». –Vi har hver vår mening alle som jobber her, ler han og forteller at de med årene har blitt flinkere til å si «dessverre, dette får vi nok ikke solgt». –Får vi ikke solgt ting, må vi likevel kvitte oss med dem, legger han til og oppfordrer flere om å bli med i arbeidslaget. –Vi skulle gjerne hatt flere folk med oss. Dette er en fantastisk plass å være. Mange kaller det et «fristed», noe jeg kan skrive under på, sier smiler han. Omsetningen har økt hele tiden. Foreløpig er det ikke de store summene det er snakk om, men årsomsetningen ligger

TEMA

GLEDEN AV Å GI

7.

på rundt 800.000 kroner. Arnfinn Gilje regner med at de skal ytterligere opp­ over. For sin del jobber han mer bak kulissene enn i butikk, men får de ikke fylt opp listene, stiller han gjerne. Kona er også med, og stortrives. KUNDENE. En kunde beveger seg målrettet rundt i lokalet. Det virker som om hun er på jakt etter noe spesielt: –Jeg er egentlig på jakt etter en stol, og har også vært innom flere andre bruktbutikker i dag, smiler Anette fra Sandnes som er her for første gang og som har plukket med seg fire fine glass. En eldre dame lar blikket gli over møblene i rommet: –Jeg skal bare kikke litt. De har jo så mye fint, men jeg har nesten ikke plass til mer hjemme. Hun ler. –Jeg er innom her av og til, - bor jo

her på Ålgård, - og så treffer jeg alltid kjente. Det er veldig koselig. BOKROMMET. Odd Magne Fjermestad

har hovedansvaret for bøker, filmer og CD-rom og er stort sett innom butikken daglig. –Det er godt å være her, sier han og viser stolt fram «bokrommet» der bøkene står sortert, tett i tett i hver sin hylle, filmene i en egen reol og CD-platene i en annen. –Det var en gjeng innom her forleden, rimelig bevandret i gjenbruksverdenen. Ifølge dem var denne bokavdelingen en av de ryddigste de hadde vært innom, smiler han fornøyd. –Finner du mye til deg selv når du pakker ut og plasserer i hyllene? –Vi har en policy om at vi ikke skal legge til sides ting til oss selv, men få dem ut i butikken først.

NÅ OGSÅ KLÆR. Så når gjenbruken på Ålgård nå også starter med klær, kan du komme over skatter også der. –Vi tror det er et marked for dette og oppfordrer folk til å levere klær til oss på samme måte som de leverer ting, men husk, lever dem rene, oppfordrer Arnfinn Gilje idet han hjelper til med å henge opp gardinet i det nye prøverommet i enden av lokalet. Dette blir spennende.

Mens I Gjesdal har vært på besøk, har det summet i stemmer fra kunder som har kommet og gått. Det synes å være et jevnt sig i gjenbruksbutikken på Ålgård, som ikke utelukkende er et sted for kjøp og salg, men like mye et godt sted å være for både pensjonistene som jobber der og for de mange ulike menneskene som kommer innom enten de finner det de leter etter eller ikke. Ofte dukker skatten opp. Neste gang. Eller gangen etter der igjen. 27

TEMA

GLEDEN AV Å GI

–Det gjelder å leve raust – Jeg ønsker meg et sam­ funn der vi blir flinkere til å ta imot. Som nord­menn tror jeg vi er redde for å være til bry, men det er viktig å gi andre muligheten til å gi.

D

ette sier sogneprest i Ålgård menighet, Leif Inge Norland Brekke når vi ber ham si noe om det å gi. For hva er mer naturlig enn å gå til en prest med spørsmålet om hva det betyr å gi. Giverglede anses jo som en god, kristen dyd. Men «å gi» kan jo innebære så mye mer enn det å gi av sin overflod som nok for mange av oss er en nærliggende tanke. GI ANDRE MULIGHETEN TIL Å GI.

– Jeg vil oppfordre folk til å legge bort stolthet eller beskjedenhet og trene seg på å si «ja takk, gjerne». Både fordi det er godt for oss å ta imot, men også fordi det er viktig å gi andre muligheten til å gi. Å gi og få, henger sammen. Sogne­ presten i Ålgård menighet er opptatt av å løfte fram det han kaller en «raus livs­stil» når det gjelder å gi og ta imot. Utgangs­ punktet hans er at vi er gitt mye, eller sagt på en annen måte: Vi har fått mye. –Vårt utgangspunkt er at Gud har gitt oss jorda, ressursene, pengene og tiden. Når vi er gitt så mye, ønsker vi å fram­elske en livsstil der vi kan være rause og gi noe videre til andre. Jeg tror det skjer noe med oss når vi ikke blir opptatt av å grabbe til oss mest mulig, men heller våger å tenke stort om det vi har fått, sier han. –VI SKAL GI OG FÅ. Sognepresten peker på hvordan forvaltningen av jorda har fokus i dag, på bærekraft, ivare­ta­kelsen av miljøet og på kloden vi bor på. –Men jeg tenker at vi skal forvalte alt vi har fått, ikke bare naturen rundt oss, men tiden, ressursene og alt vi har. Vi har et uttrykk som sier at «vi skal gi og ta», men jeg vil heller si at vi skal gi og få. Han oppfordrer oss til å ta eierskap over tiden. Mange lever travle og hek­tiske liv, men det å stoppe opp og bestemme seg for å sette av tid enten det er på idretts­banen, 28

VÅRT UTGANGSPUNKT ER AT GUD HAR GITT OSS JORDA, RESSURSENE, PENGENE OG TIDEN. NÅR VI ER GITT SÅ MYE, ØNSKER VI Å FRAMELSKE EN LIVS­STIL DER VI KAN VÆRE RAUSE OG GI NOE VIDERE TIL ANDRE.

PRESTEN OM Å GI

i kiosken på fritidsklubben, på dugnaden til skolen eller til kaffekoppen naboen inviterer på, handler om å leve raust.

JULEKONSERTER I ÅLGÅRD KIRKE

SE MENNESKER RUNDT OSS. – Når

julen nå står for døra og giver­gleden står i høysetet mer en noen annen tid på året, hva vil du si til folk? –Kanskje særlig i denne tiden, når forbruket vårt går i skyene, er det viktig å utfordre oss selv til å leve raust. Det handler ikke om å gi de dyreste gavene, men mer om hvordan vi kan bruke penger, arbeid og tid – også i en travel tid – til å se menneskene rundt oss; naboen, småbarnsfamilien som strever, klassekameraten til sønnen din... Ikke fordi vi kan eller vet mer, men fordi vi alle trenger å få gi og noen ganger også ta imot. Han peker på at kirken må våge å ha en tydelig stemme i en tid der forbruk, travelhet og vellykkethet er på høygir. –Men det viktigste er det vi som menig­ het og enkeltmennesker gjør hele året. Det gjelder å våge å leve raust, - hver dag, opp­ fordrer sogneprest Leif Inge Norland Brekke.

30. NOVEMBER KL 19.00 Lewi Bergerud, Maria Solheim og Ole Børud. 13. DESEMBER KL 21.30 Wenche Myhre, Jørn Hoel, Emil Solli-Tangen, Frøydis Grorud og Trond Lien. 16. DESEMBER KL 20.00 Øklands julekonsert 17. DESEMBER KL 19.30 Ingvild og Kristin Fjeldheim, John Willy Torp og Øystein Nybøe med band. 19. DESEMBER KL 14.00 Evy og Jan 21. DESEMBER KL 20.00 Dirdals julekonsert: Ida Celine Dirdal, Caroline Dirdal, Bethi Dirdal Jåtun, Unni Christin Hjorthaug og Ragnar Dirdal.

Lokalmegleren Vi kjenner nabolaget, gatene, folkene og miljøet. Det er vi som selger flest boliger i Gjesdal. Kontakt oss når du skal selge! Torill Kalsaas torill.kalsaas@em1sr.no 959 06 795 Gro Anita Nøkland gro.anita.nokland@em1sr.no 900 14 328

29

TEMA

GLEDEN AV Å GI

Årlig puttes 22.000 kilo kl i tøyboksene til Fretex på De to Fretex-tøyboksene på parkeringsplassen ved den tidligere Jokerbutikken på Opstad på Ålgård, samler inn totalt 22.000 kilo brukte klær og sko hvert eneste år.

I

Rogaland totalt henter Fretexbilene rundt 25.000 kilo klær og sko hver eneste uke, noe som gir en årlig tøyinnsamling på 1,3 millioner kilo. Mye av dette sorteres i tøysorteringsavdelingen til Fretex i Sandnes. UTSTYRT MED SENSOR. Torger Nærland, som er produksjonsleder ved Fretex i Sandnes, forteller at de har opp mot 250 tøyinnsamlingsbokser bare i Rogaland. Fem av dem står i Gjesdal. Foruten de to på Opstad, står også tre Fretex-bokser ved Spinneriet i Oltedal.

–Hvor ofte tømmer dere boksene? –Når de begynner å fylles opp, smiler produksjonslederen og forteller at hver boks er utstyrt med en sensor. –Det gir oss god oversikt og ikke minst muligheten til å planlegge utkjøring og henting i tråd med behovet, sier han.

PÅ OPSTAD PÅ ÅLGÅRD. De to tøy­boksene på parkeringsplassen utenfor den tidligere Joker-butikken på Opstad samler inn totalt 22.000 kilo brukte klær i året.

TIL BUTIKKER I HELE NORGE.

En god del av det som samles inn i tøyboksene selges i de ulike Fretexbutikkene rundt omkring i Norge. Slik sett kan det veldig godt være at vinterjakken du la i posen sammen med beltet som stilmessig begynte å gå ut på dato og regnsettet som var blitt for lite til sønnen din, havner i en av Fretexbutikkene langs kysten fra Egersund til Kirkenes. Tøysorteringsavdelingen i Oslo forsyner Fretex-butikkene på Østlandet opp til Trondheim. – Vi får inn bestillinger fra de ulike Fretex-butikkene én gang i uken, - x 30

antall bukser, kjoler, topper, jakker osv., alt etter hva de har behov for i sin butikk, og så sørger vi for at de blir levert, forteller Torger Nærland. Det er altså klær, sko og belter som kan leveres i Fretex-boksene. Nærland oppfordrer folk om å legge tøyet i lukkede plastposer eller -sekker. FLERE KONKURRENTER. –Boksene

er ikke hundre prosent tette. Skulle tøyet bli vått, må vi dessverre kassere det. Skittent tøy må vi kaste, derfor er det viktig at det som leveres inn er helt rent og tørt, minner Nærland om. Han regner med et svinn på rundt 15 prosent, et tall han helst skulle sett enda lavere. I dag er ikke Fretex lenger alene om bruktbutikk-konseptet. De siste femten årene har stadig flere aktører kommet på

FRETEX-BOKSENE PÅ OPSTAD

lær Opstad

FLERE PÅ BANEN. I dag er ikke Fretex lenger alene om bruktbutikk-konseptet. De siste femten årene har stadig flere aktører kommet på banen, noe de selvsagt merker.

20 millioner kroner. Dette kommer Fretex-systemet til å fortsette med i årene som kommer, samtidig som stadig flere butikker legges over til frivillig-modellen, tror Nærland. MATERIALGJENNVINNING ET POTENSIALE. Han forteller at de

banen, noe de selvsagt merker. –I Fretex-butikkene lønner vi de ansatte og betaler moms på varene våre. Flere av de nyere gjenbruksbutikkene, som drives av frivillige organisasjoner og som stort sett har frivillige pensjonister i butikk, betaler verken lønn eller moms, sier han og forteller at Frelsesarmeen nå også er i ferd med å legge om flere butikker etter samme modell. Av de seks

Fretex-butikkene i Rogaland, drives i dag både butikken i Eigersund og den på Bryne av Frelsesarmeen selv, noe som gjør at de kan ha frivillige medarbeidere og drive etter samme modell som andre. Fretex er 100 prosent eid av Frelsesarmeen, som er en stiftelse. Fretex betaler ti prosent av den årlige bruttoomsetningen til Frelsesarmeens sosiale arbeid i Norge. I fjor var beløpet

merker konkurransen og at de de siste årene har tapt omsetningskroner. –Fra 2019 til 2020 opplevde vi en nedgang i innsamlet tøy på 12 prosent for Rogaland og Agder, sier produksjonslederen som imidlertid ikke tror at gjenbrukstaket på langt nær er nådd. –Fortsatt kastes nok klær og ting som kunne ha gått til gjenbruk, i restavfallet. Dessuten ser vi også et større potensiale i materialgjenvinning, men foreløpig er avsetningsmulighetene her svært begrenset. Noe av tøyet går til produksjon av såkalte avrenningsmatter til store bygg, og klesplagg og sengetøy i bomull blir i noen grad også klippet opp og solgt som pussefiller. Men omfanget er enda relativt lite. Torger Nærland er imidlertid overbevist om at materialgjennvinning kommer til å bli et større felt framover, og der skal Fretex være med. 31

TEMA

GLEDEN AV Å GI

Oppfordrer flere til å søke Siden Heidi Malmin begynte som banksjef på Ålgård i 2015, har hun på vegne av Sparebankstiftelsen SR-Bank delt ut til sammen 10 millioner kroner til mange forskjellige lokale formål. Nå oppfordrer hun flere til å søke.

BENYTT ANLEDNINGEN! Siden

etableringsåret i 2012 har Spare­bank­

OVER 30 BUTIKKER Coop Mega Cubus Dressmann Feel Floyd Floriss Frisørstuå Gullfunn Hey Honey Cofeebar Hey Honey Home Herligheden Irinas systue KappAhl Kitch’n Magnetne Sport (Sport Norge) Me amore Nille Norli Posten Princess Ringo Reidun Salongen SR-Bank /EM1 Sunkost Sushi Way The Loox Vinmonopolet Vitusapotek Zavanna Ålgård Sko

FØLG OSS FOR INSPIRASJON, INFORMASJON & NYHETER 32

stiftelsen SR-Bank til sammen delt ut 488 milli­oner kroner i nedslagsfeltet Roga­land, Agder og tidligere Hordaland. Gavene er muliggjort gjennom overskuddet fra banken. Gjesdal og Bjerkreim, som Malmin har ansvar for, har fått sin del av disse, men ifølge banksjefen på Ålgård har de enda mye mer å gå på – om de bare søker. –Folk sitter gjerne igjen med inn­ trykket av at idretten får spesielt mye, men det handler mest om at idretten er flinke til

VELKOMMEN TIL AMFI ÅLGÅRD EL-BIL LADING • GRATIS PARKERING • GRATIS WIFI

AMFI Mye å glede seg til. Alltid.

I

det denne utgaven av I Gjesdal går i postkassen, eller i alle fall rundt disse tider, inviteres de som får midler i forbindelse med høstens tildeling til banklokalet på Amfi Ålgård der de tar imot pengegaven på vegne av laget, foreningen eller formålet de representerer.

10-20 (18) AMFI.NO/ALGARD

FLERE BØR SØKE OM MIDLER

HØSTEN 2018. Her tar Marianne Tjetland på vegne av Gjesdal IL imot 15.000 kroner fra Sparebankstiftelsen. Heidi Malmin oppfordrer nå flere til å søke.

DISSE LOKALE TILTAKENE FIKK MIDLER FRA SPAREBANKSTIFTELSEN I VÅR: • Oltedal Fotballklubb, flerbrukshall: 1 million kroner • Bjerkreim Idrettslag, idrettshall: 1 million kroner • Bjerkreim kommune, sandvollyballbane anlegg: 250.000 kroner • Gjesdal Idrettslag, brakke/hus til volleyballen: 45.000 kroner • Ålgård Fotballklubb, «For alle!*»: 30.000 kroner • Ålgård Fotballklubb, treningsutstyr: 30.000 kroner • Oltedal Turn, airtrack: 25.000 kroner • Gjesdal IL, «For alle!»: 20.000 kroner • Ålgård Svømmeklubb, våtdrakter og svømmebøyer: 20.000 kroner • Ålgård Rideklubb, materiell: 20.000 kroner • Ålgård Håndballklubb, basistreningsrom: 20.000 kroner • Gjesdal Skytterlag, ombygging av utstyr: 20.000 kroner • Ålgård Håndballklubb, åpen-hall-utstyr: 15.000 kroner *For alle! Er Sparebankstiftelsen SR-Bank sitt særlige løft for barn og unge som lever med konsekvenser av lavinntektsutfordringer. Stiftelsen oppfordrer til å søke om midler til slike formål.

og slik bidra til å skape en merverdi i det lokalsamfunnet vi er en del av, sier Heidi Malmin. SAMFUNNSØKONOMISKE RESULTATER. Hennes erfaring er at

å søke. Jeg vil oppfordre flere til å benytte seg av anledningen. Stiftelsen ser etter tydelige prosjekter som kommer mange til gode. Prosjekter som utløser betydelig egeninnsats og støtte fra andre prioriteres. Sjansen for å få, er stor, men da gjelder det å være på banen, smiler hun. NOE ULIK TEMATIKK. Neste tildelings­

periode er våren 2022. For at søknaden skal vurderes, må den være innlevert en gang mellom 19. februar og 19. mars. Søknadsskjema ligger på srstiftelsen.no. Høstens søknadsperiode er mellom 19. august og 19. september. –Det er viktig å nevne at de to søknads­­­ periodene har en noe ulik tema­tikk. For vårens søknadsbehandling er det idrett, kultur og oppvekstmiljø som er prioritert, mens høstens tildeling har sam­funns­ sikkerhet, friluftsliv og opp­vekstmiljø i fokus.

EN MERVERDI. Oppvekstmiljø går igjen i begge tildelingsrunder, og Heidi Malmin framhever konseptet «FOR ALLE!», som er Sparebankstiftelsens ønske om å gi et spesielt løft til barn og unge som lever med konsekvenser av lavinn­tekts­utfordringer. Aktiviteter som bidrar overfor denne målgruppen, har store mulig­­heter for å få prioritet. –Det er veldig stas å få dele ut midler

midlene fra Sparebankstiftelsen SR-Bank blant annet bidrar til å øke kapasiteten slik at stadig flere barn og unge få være med i ulike fritidsaktiviteter. –Jeg er også opptatt av den samfunns­ øko­nomiske siden ved dette. Gode møteplasser og et mangfoldig fritids­ tilbud har mye å bety for hvor folk velger å bosette seg. Indirekte er dette også med på å øke verdien på boligene i området, smiler hun. UNGDOMMENE PÅ LAGET. Hvem

som får hva er det primært styret i Sparebankstiftelsen som bestemmer. Alle søknader med beløpsstørrelser på over 100.000 kroner skal styrebehandles. Beløper under 100.000 kroner bestemmes

imidlertid av anbefalinger fra den enkelte lokale banks kunderåd. I løpet av de siste årene har etableringen av idrettshaller på Ålgård, i Dirdal, Oltedal og Bjerkreim fått milliongaver. Selv framhever Malmin det hun kaller «ungdomsanlegget» i Ålgård sentrum, der ungdommene var med på å bestemme hvordan det skulle bli. FRAMHEVER DUGNADEN. Så langt i år har Sparebankstiftelsen SR-Bank delt ut 47 millioner kroner til 306 ulike formål i Rogaland, Agder og tidligere Hordaland. Så blir det spennende å se hvem som tilgodesees når høstgavene deles ut. En ting er i alle fall sikkert: –Det er enormt mye bra dugnadsarbeid som gjøres rundt omkring både her på Ålgård, i Oltedal, Dirdal og Bjerkreim. Dugnadsånden er ikke bare en viktig, men en avgjørende del av dette. Pengene alene får ikke gjort så mye. Det er sammen vi får ting til å skje.

TILDELING VÅREN 2020. Her er fra tildelingen våren 2020 da Heidi Malmin (t.v.) på vegne av Sparebankstiftelsen delte ut 600.000 til idretten på Ålgård. Foto: Privat

33

LOKALMAT

Lokalt kjøtt til julemiddagen

2.

Det nærmer seg jul, og for de som liker det lokalt, kan årets pinnekjøtt fås både hos Søya Gardsutsalg på Søyland eller i det nye gardsutsalget på Dirdal.

T

rolig lønner det seg å være tidlig ute. Søya har mange faste kunder som bestiller hvert eneste år, og hos Bente og Tore Hommeland på gardsutsalget i Dirdal har flere av kundene allerede sikret seg dirdalsau og -lam til julemiddagen. –De har gått i heia her oppe. Tore smiler mens han holder fram et vakuum­ pakket fenalår, tydelig merket med gards­ utsalgets egen logo. PINNER OG BOG. Det er Nortura som

slakter dyret og Malmin og Orre på Klepp som tilbereder og ferdiggjør kjøttet. Selv er de godt fornøyd med resul­tatet og har også fått godord fra de ytterst få som har hatt pinnekjøtt på middags­bordet så tidlig som i oktober. Nå gleder de seg over å kunne tilby pinne­kjøtt til julaftenmiddager i Gjesdal fra egen gårdsproduksjon og er spente på responsen. I frysedisken ligger også lammelår og grytekjøtt av lam sammen med biffkjøtt av mange ulike slag, også det fra egen produksjon. 1.

FØRSTE ÅR. Tore Hommeland i Dirdal Gardsutsalg viser stolt fram lammelår fra egen produksjon.

34

3.

5.

4.

1. PINNEKJØTT FRA DIRDAL. Mange har allerede sikret seg pinnekjøtt fra Dirdal. 2. I MANGE ÅR. Søya Gardsutsalg har i mange år solgt pinnekjøtt og fenalår og lettsalta lammelår på bestilling. Foto: Søya Gardsutsalg

GRØT OG GLØGG. Gardsutsalget i

Dirdal har ikke fått på plass julepynten når I Gjesdal er innom i slutten av oktober. Når den er oppe, er fortsatt ikke helt klart. Bente mener det er for tidlig med 1. november, mens Tore antyder det må være greit etter Haloween. Det tid­ ligere handelslaget i Dirdal får i alle fall julelys over det hele, og de som kommer for å handle, kan også sette seg ned med risengrøt og gløgg. For det skal kokes på den gamle, svarte komfyren. –Og så får vi kakaomaskin neste uke, ivrer Tore, som er godt fornøyd også med høstens salg.

FORTSATT BRA SALG. –Husk, vi

har ikke drevet mer enn i tre måneder. I sommer tok det jo helt av, langt over for­ven­tningene. Nå visste vi at det kom til å bli roligere, men vi selger fortsatt godt. Spesielt kjekt er det at også mange lokale jevn­lig kommer innom for å handle, under­streker han. I sommer hadde de åpent hver eneste dag, nå holder gardsutsalget åpent fra torsdag til søndag, og denne fredags­ kvelden i oktober prøver de seg på noe nytt: Intimkonsert. –Vi har lyst til å gjøre mer av dette og planlegger en konsert like oppunder jul også, forteller de to.

3. VILLAKS. Mange er interessert i å kjøpe villaks fra INTIMKONSERTER. De Dirdalselva. 40 billettene til kveldens konsert forsvant etter 4. HAVREKJEKS. Fra den gamle oppskriftsboka til halvannen uke, og i handelslags­bestyreren på 1930-tallet har Bente og Tore fått bakt havrekjeks som de selger i gardsutsalget. formiddag har de smurt mat til kvelden: Nydelig 5. GODT BESØK. Tore og Bente Hommeland er godt focaccia med pålegg fra fornøyd med kundetilstrømningen også i høst. eget bruk, selvsagt. Laks som hovedingrediens på den ene og storfekjøtt på den andre. –Vi tenker jo at mye handler om å –De er helt unike, bakt på en gammel prøve ut forskjellige ting dette første oppskrift fra kokeboka til kona til den driftsåret. Alt er jo nytt, og må vi se og gamle handelslagsbestyreren tilbake på kjenne på hva som funker og ikke. 1930-tallet, forteller de to. –Se! Bente henter den gamle boka der GAVEPAKKER TIL JUL. Nå til jul oppskriftene er skrevet med blekk, i sirlig har de satt sammen ulike gavepakker løkkeskrift. for bedrifter som skal gi julegaver til Joda, det foregår mye i gardsutsalget kunder og ansatte, noe de kommer til å på Dirdal, som trolig kommer til å markedsføre utover i november. besørge julematen hos flere gjesdalbuer –Men også gavepakker for denne julen. privatpersoner som skal gi gaver til venner og bekjente har vi tenkt på, påpeker Bente som gleder seg til å ønske Det kan veldig godt være kundene velkommen til julehandel.

PS:

UNIKE HAVREKJEKS. Ulike typer stearinlys kommer til å få sin plass i Gardsutsalget i tiden før jul, sammen med mange andre, lokale varer, som for eksempel havrekjeks.

at flere av sauebøndene i Gjesdal tilbereder og selger pinne­kjøtt. I så fall hører vi veldig gjerne om det. Kontakt oss gjerne på Messenger via i Gjesdal på Facebook.

35

LØRDAG 20. NOVEMBER

Nytt Bondens Marked på Ålgård lørdag Etter suksessen i september blir det et nytt Bondens Marked på Ålgård lørdag 20. november.

K

jekjøtt, spekepølser, grønn­ saker, sopp, hjorte­kjøtt, syltetøy, rabarbrasaft og -gløgg, dørkranser til jul, knekkebrød, cupcakes, håndarbeid, ull og garn, fiskeprodukter, ja, kanskje til og med juleribbe finner du på torget på Ålgård når initiativtaker Anita Johnsen og Hallvard Veen inviterer til et nyttn Bondens marked på Ålgård i november.

FACEBOOKGRUPPE. –Hver måned

blir det nok ikke, men vi er allerede i gang med planleggingen av et nytt marked på nyåret, lover Anita Johnsen som er fra Trondheim, men som har bodd på Ålgård i ti år. –Jeg var vant med Bondens Marked fra Trondheim og undret meg over at vi ikke brukte det fine, nye torget i Ålgård sentrum til noe liknende. Jeg forhørte

DISSE KOMMER TIL ÅLGÅRD 20. NOVEMBER • Aleksander Gjedrem, honning • Fjord og fjell sunn kost (fisk, hjort) • Fladene Gard • Holen ullversksted • Kari Tjessem Surdal, moltesyltetøy • Køhlerpaviljongen, rabarbrasaft og -gløgg • Madlagris • Minglemat • Smiå • Sunnhet, økologisk saft • Toppsopp • Veen Gaardsmat • Ørnaberget, grønnsaker • Ålreite design, nå blant annet med dørkranser til jul

36

GOD OPPSLUTNING. Ålgårdsbuen stilte opp da Bondens marked ble holdt for første gang i september i år. Nå håper Anita Johnsen at minst like mange kommer lørdag.

INITIATIVTAKER. Anita Johnsen er initiativ­ taker til Bondens Marked på torget i Ålgård sentrum. Lørdag 20. november arrangeres Bondens Marked her for andre gang.

meg derfor med lokale folk på Facebook. Sammen med Jan Ove Sikveland opprettet hun Facebook-gruppa «Lokalt samspill Ålgård/Figgjo» for noen år tilbake.

folk samles i sentrum, smiler hun og understreker at det var avgjørende å få Hallvard Veen med på laget. –Han har blant annet telt for leie, slik at de som ikke har teltselv, kan låne av ham, sier hun. Til daglig jobber Anita Johnsen som renholder i Stangeland Maskin. Markedet er en hobby som innimellom likevel blir som en jobb. For det er en god del ting som skal gjøres, men når «betalingen» er fullt torg, er hun mer enn fornøyd.

FOLK KOM. –Noen nevnte Hallvard Veen som er leder for Bondens Marked i Rogaland. Jeg tok kontakt med ham, sier hun enkelt. Det tok ikke lang tid før ballen begynte å rulle, og historiens første Bondens marked på Ålgård ble arrangert med stor suksess i september. –Jeg har vært på ett Bondens Marked før, på Bryne. Da ble jeg litt skuffet over at det ikke var mer folk. Men dette er over all forventning. Dette er skikkelig torg, sa Kenneth Haga, en av utstillerne på Ålgård i september, til Gjesdalbuen. Han solgte grønnsaker og hadde hendene fulle. GIVENDE HOBBY. –Hva gjør at du

engasjerer deg på denne måten? –Belønningen er å se folkelivet. Det er utrolig tilfredsstillende å oppleve at

OVERVELDET. –Jeg ble overveldet over hvordan Ålgårdsbuen stilte opp i september. Nå håper jeg at minst like mange finner veien til torget denne gangen, smiler hun. Trolig blir det rundt tjue boder til sammen. Når I Gjesdal snakker med henne har hun rundt femten på blokka, men regner med at flere blir med. –Jeg ringer gjerne en ekstra gang. Det lønner seg som regel, sier hun og ønsker velkommen til et nytt Bondens Marked lørdag.

BONDENS MARKED LØRDAG 20. NOVEMBER

Bondens Marked:

Gourmetsopp fra gammelt båsfjøs I et gammelt båsfjøs på Jåttå i Stavanger dyrker Joakim S. Aarrestad, Ingrid Sandvik og Kasper Brun gourmetsopp til restauranter, gårdsutsalg og Bondens marked.

K

valitetssoppen, som trioen dyrker er allerede å finne i frukt- og grønt­avdelinger i utvalgte daglig­vare­ butikker. Mega på Madla tilbyr allerede den eksklusive soppen i disken, og Mega Ålgård er på gang. Lørdag 20. november er Topp Sopp også på plass på Bondens Marked på torget på Ålgård, der de også var med i september.

DIREKTE SALG. De første soppene i fjøset poppet opp bare én måned etter at Norge stengte ned i mars i fjor, noe som gjorde at de ferske soppdykerne måtte tenke nytt nærmest før de hadde begynt. Planen var å levere til restauranter og spisesteder, men med covid-restriksjoner

og uforutsigbare nedstengningsperioder var det naturlig nok ingen av de poten­ sielle kundene som våget å binde seg opp til noe som helst. De måtte derfor tenke nytt og seler derfor sopp direkte fra eget gjøs og på ulike markeder rundt omkring i området. –Folk synes det er så kult det vi holder på med. Som regel selger jeg ut alt når jeg er ute, noe jeg også gjorde sist jeg var på Ålgård, forteller Ingrid.

DYRKER SOPP. Ingrid Sandvik leverer blant annet sopp til restauranten Hemmeleg på Bryne. Foto: Privat

MYE Å GJØRE. Markedet er på vei opp

og restaurantene melder sin interesse igjen. Trioen i soppfjøset på Jåttå har fullt opp og vel så det. Målet er å produsere mellom 200 og 300 kilo sopp i uka. Om alt klaffer, kan

trolig kapasiteten komme opp mot et halvt tonn i uken, forteller de tre, men det krever mer utstyr, noe de tenker kommer etter hvert.

Foto: Nina Carlsen

Kjolene er fra Stars and stripes på Figgjo.

5161 9070

Med hud og hår AMFI ÅLGÅRD 2 etg.

5161 0009

37

BONDENS MARKED LØRDAG 20. NOVEMBER

Bondens Marked:

Minglemat med smått og godt bakverk Bak Minglemat står mor og datter med et lidenskapelig forhold til mat som ser bra ut og som smaker godt. De to kommer til Ålgård torg lørdag 20. november.

D KRANSEKAKEHJERTER. Varemerket til Minglemat er kransekakehjerter, men de har også mer å by på når de kommer til Ålgård lørdag. Foto: Privat

et var naturlig å ta utgangs­punkt i kranse­kaka da Randi bestemte seg for å etablere sin egen bedrift i 2020. Hun har nemlig over 40 års erfaring med kransekakebaking fra bunn av. Den første laget hun til sin egen kon­firmasjon. I bedriften «Minglemat», som hun driver sammen med datteren Helene, selger hun blant annet kranse­kake­hjerter, som allerede er blitt et varemerke for den lille bedriften. Randi og Helene har imidlertid mer å by på, både av søtt og salt. Gardsutsalget i Dirdal har blant annet fått Minglemat til å bake havre­kjeks på egen oppskrift som de selger i utsalget.

Tannregulering og tannbehandling på Ålgård Colosseum Ålgård Tannregulering knytter nå til seg allmenntannlege. Timer utenfor ordinær arbeidstid kan avtales ved særskilte behov. Christina Maria Langhelle Allmenntannlege

Spyros Psonis Spesialist i tannregulering Utdannet tannlege ved Universitet i Aten i Hellas og spesialist i kjeveortopedi ved Universitet i Göteborg, Sverige. Spyros har 7 års klinisk erfaring som spesialist og utfører alle typer behandlinger med tannregulering: • • • • •

Ordinær tannregulering Usynlig tannregulering (Invisalign: retter opp tenner med gjennomsiktige plastskinner ) Skjult tannregulering (Incognito eller WIN: limte klosser på innsiden) Behandling som krever kjeveortopedisk mini-implantat Behandling som trenger kombinasjon av tannregulering og kirurgisk tannbehandling

51 60 91 00 • algard@colosseum.no Krambugata 1, 4330 Ålgård 38

Utdannet ved Universitet i Oslo, med 10 års klinisk erfaring. Christina utfører alle typer moderne tannbehandling: • • • •

implantatbasert protetikk digitale avtrykk/scanning datastyrt anestesi (smertefri bedøvelse) estetisk tannbehandling (f.eks bleking)

procontra Foto: Tommy Ellingsen

Åpner på Ålgård januar 2022!

Vi deler med deg! Bli kunde nå – få utbytte til våren Jæren Sparebank innfører kundeutbytte! Alle får: Om du er privatkunde, bonde eller bedrift. Om du har mye eller lite i lån og innskudd. Til deg som foreløpig ikke har valgt lokalbanken på Jæren: Blir du kunde nå, får du utbytte til våren. Summen beregnes ut fra hvor lenge du har vært kunde, men noe får du. Året etter og året etter der igjen, blir det full pott. Velkommen til Jærens egen bank.

Les mer på jaerensparebank.no Ring 915 03290 for å bli kunde 39

MANGE SOM I UTGANGSPUNKTET VILLE HA KJØPT SEG BOLIG I SANDNES, BOSETTER SEG NÅ PÅ ÅLGÅRD ELLER OLTEDAL OG GJERNE OGSÅ LENGRE INNOVER I KOMMUNEN.

TRIO TIL TOPPS. Disse tre ble kåret til EiendomsMegler 1s beste kontor i 2020, da de oppnådde all time high. 2021 ser ut til å bli enda bedre.

40

EIENDOMSMARKEDET I GJESDAL

EiendomsMegler 1 Gjesdal:

–ALDRI HAR VI SOLGT SÅ GODT SOM NÅ Det er så de må klype seg i armen. 2021 ser ut til å bli et enda bedre år enn fjoråret, da trekløveret i EiendomsMegler 1 Gjesdal fikk utmerkelsen «Beste kontor» blant EiendomsMegler 1 sine til sammen 46 kontorer i region Sør-Vest.

–K

lart det var en «boost», men aller mest var det en bekreftelse på at vi jobber riktig og at hardt arbeid betaler seg, sier Torill Kalsaas, Gro Anita Nøkland og Margunn Serigstad nøkternt. I Gjesdal møter de tre en morgen mot slutten av oktober, Gro Anita med et skjøte i hånda som en selger er på vei innom for å signere.

GODT TEAM. –Når noen skal selge en hytte og ikke har papirer på at de eier den, må vi i gang med detektiv­arbeid, kommenterer Gro Anita halvt henvendt til I Gjesdal, halvt til Margunn som jobber «back office» i en førti prosents stilling og som har vært i eien­doms­ bransjen i et par tiår. Hun smiler fornøyd. Dette er midt i hennes gate, noe de to eiendomsmeglerne priser seg lykkelige over. De har nemlig mer enn nok med å følge opp kunder og prosjekter. –Vi er et godt team, noe jeg tenker gjenspeiler seg både i resultater og i møte med kundene våre, sier Torill Kalsaas. Hun forteller at hun og Gro Anita drøfter prosjekter og gjerne også deler kontakter med hverandre for at hvert prosjekt de jobber med skal bli best mulig for kunden. Ifølge Margunn er dette bemerkelsesverdig.

ÅPENHET AVGJØRENDE. –Ofte er det konkurranse meglerne imellom. Man tjener jo på hvert salg man får inn, og mange meglere holder derfor kortene tett til brystet, sier hun. –Slik jeg opplever det, tjener vi på å være åpne og dele med hverandre, sier Gro Anita som begynte som megler på Gjesdal-kontoret i 2018. –Torill ha vært en viktig mentor for meg. Hun er jo herfra og kjenner området utrolig godt. Vi er virkelig den lokale megleren i Gjesdal, noe som fordrer god oversikt og kjennskap til alle områder både på Ålgård, Oltedal, Gilja og Dirdal, sier hun. ØNSKER SEG FLERE OBJEKTER.

Akkurat nå opplever de for første gang på lenge at de har for få objekter i omløp. Bare 15 enheter, og når to av disse er gårds­bruk, sier det seg selv at det ikke akkurat er mye å velge mellom for de som har sett seg ut Gjesdal som et sted å flytte til. –Akkurat nå skulle vi gjerne hatt flere både eneboliger, rekkehus og leiligheter å selge. Erfaringsmessig vet vi imidlertid at ting snur fort. Det er nettopp slike ting som gjør denne bransjen spennende, sier de tre. For et par år siden var eiendoms­ markedet i Gjesdal preget av interne kjøp med flytting fra hus til leilighet eller fra

rekkehus til enebolig. I dagens marked gjør tilflytterne seg gjeldende. –Jeg solgte for eksempel nettopp et hus i Dirdal til et par fra Ganddal i Sandnes. Ellers ser vi at mange som i utgangspunktet ville ha kjøpt bolig i Sandnes, nå bosetter seg enten på Ålgård eller Oltedal og gjerne også lengre innover i kommunen, påpeker Gro Anita. MARKEDET STYRER. –Hvor lenge vil dette vare? De to meglerne ser på hverandre. Det er vanskelig, for ikke å si umulig å svare på. –Vi kan i alle fall slå fast at det er markedet som styrer. Det så vi ikke minst i forbindelse med koronapandemien og nedstengningen av Norge i mars 2020. Plutselig stoppet alt opp, og vi ble permittert i 50 prosent nærmest over natten. Men så tok det ikke mer enn en måned før vi begynte å få mer enn noen gang å henge fingrene i, og plutselig var vi tilbake i full jobb igjen, også det over natta, forteller de to meglerne på Ålgård. Per midten av oktober i år har de solgt til sammen 97 boliger i Gjesdal. Totalt har de i samme periode solgt 177 objekter. –Vi selger jo også hytter både i Hunnedalen, i Sirdal og også noen på Stavtjørn. I tillegg kommer noen spredte boligsalg på Figgjo, oppgir de. 41

EIENDOMSMARKEDET I GJESDAL

HØY MARKEDSANDEL. De to eiendomsmeglerne er ydmyke i forhold til kundene og deres historier. Det er mange forskjellige grunner til at folk går til salg av bolig. Som megler kommer du tett på, sier de. Ekstra spesielt var det under pandemien da de som meglere ofte var den eneste som hadde vært innenfor døra hos kunden på ukesvis. Eiendomsmegler 1 Gjesdal har en markedsandel på seksti prosent. –Konkurranse er viktig. Den skjerper oss og holder oss våkne. Når det gjelder markedsandelen på seksti prosent, er det et svært gledelig tall. Vi er tilbake på samme høye nivå som vi hadde tidligere, og der skal vi være, smiler trioen. PÅMELDINGSVISNINGENE FORTSETTER. Under korona­pande­

mien ble det slutt på åpne visninger. «Påmeldings­visningene» kom, noe eiendomsmeglerne på Ålgård har fortsatt med sammen med resten av bransjen.

42

VI ER ET GODT TEAM, NOE JEG TENKER GJENSPEILER SEG BÅDE I RESULTATER OG I MØTE MED KUNDENE VÅRE. –Påmeldingsvisningene gir for det første en langt større forutsigbarhet for kunden. De vet nøyaktig hvem og hvor mange som kommer og kan forberede seg deretter. Det samme kan vi. Jeg vil si at visningene har blitt langt bedre for alle parter med dette systemet, så påmeldingsvisningene er kommet for å bli, fastslår Torill. –Det var også fascinerende å oppleve hvor raskt kundene tilpasset seg det nye visningsregimet. Det var som å trykke på en knapp. Alle gjorde som de skulle. Fascinerende, sier Gro Anita som er utrolig glad i jobben. MÅLES KONTINUERLIG. –Det er

utrolig kjekt å jobbe med dette, smiler hun. –Spesielt når vi begge har såpass god oversikt over markedet og kan hjelpe hverandre med å finne fram til intere­ ssenter dersom en visning står litt i stampe eller vi ikke treffer det ned­slags­ feltet vi hadde sett for oss, sier hun. De blir målt på det meste, ikke bare på resultatene. Eiendomsmegler 1-systemet måler alt fra omsetningstall til marginer, kundetilfredshet og nøyaktighet i forhold til faglig kvalitet. –Det holder oss skjerpet, - det sammen med konkurransesituasjonen. Og selvsagt kundene våre. Det er de vi er her for, avslutter Torill.

SMÅNYTT

JÆDER OG GRILSTAD INN I NYE GUDBRANDSDAL SLAKTERI Et tett og godt samarbeid med kommunene har gjort det mulig for Jæder og Grilstad å gå inn som eiere i nye Gudbrandsdal Slakteri. Kommunene og mange bønder i Nord-Gudbrandsdal har jobbet for å få på plass et nytt slakteri på Otta helt siden Nortura for to år siden la ned sitt slakteri. Vertskommunen Sel stiller med tomt til det nye slakteriet og er aksjonær i eiendomsselskapet sammen med nabokommunene Vågå, Nord Fron og Lom. Det skriver Jæder på sin nettside og fortsetter: Gudbrandsdal Slakteri skal bruke lokale ressurser og skape lokale arbeidsplasser. Husdyrproduksjonen i området er betydelig og skal nå foredles lokalt. Ambisjonene til det nye slakteriet samsvarer med målene til Jæder og Grilstad. De legger avgjørende vekt på kvalitet, gode, norske råvarer og et bærekraftig landbruk. Alt dette er på plass med etableringen av Gudbrandsdal Slakteri.

Lokale Bønder og Jæder får med seg Grilstad på eiersiden i nye Gudbrandsdal slakteri. Foto: Jæder

Terje Wester er ansatt som daglig leder i det nye slakteriet. Han kommer fra stillingen som daglig leder i Fatland Jæren AS og tiltrer 1. januar 2022.

SHOWAKADEMIET VIL ETABLERE SEG PÅ ÅLGÅRD I høstferien inviterte Showakademiet as, der ålgårdsbuen Janne Østerhus er styreleder, til «ShowCamp» for 1.-7. trinn. Stedet var Solås barneskole på Ålgård. Her kunne barn som liker å synge og danse, spille roller og utfolde seg på en scene melde seg på. Programmet var kjente musikaler med øvelser hver dag fra 08.30-16.00 og et for­ryk­ende avslutnings­show for foreld­rene fredagen. VIL MER. –Showakademiet ønsker

på sikt å etablere seg både i Sand­ nes og på Ålgård. Opplegget i høst­­ferien ble en fin test på hvordan inter­essen er, og så håper vi å kunne arrangere både ukeskurs og helge­kurs fram­over, sier Janne Østerhus til I Gjesdal. Hun er fra Ålgård, men bor i Sand­n­es og sier det er ekstra stas

å kunne lansere tilbudet på hjem­ plassen. MUSIKAL TIL JUL. Sammen med to

venninner startet Janne Østerhus opp Showakademet i sommer og hadde da til sammen 150 unger på showcamp. Nå i høst har de hatt 100 barn på ukeskurs og setter også opp en musikal til jul. –Responsen har vært over all forventning og det gleder oss å se at vi kan tilby barn og unge et fritids­ tilbud hvor de opplever mestring og glede. Det har lenge vært lange køer og ventelister for å komme inn på kulturskoler og barneteater. Vi føler oss heldige som nå får skape et tilbud for flere, sier Østerhus.

SANG & DANS. Showakademiet AS, der Janne Østerhus (bildet) er styreleder, ønsker å etablere seg på Ålgård. Foto: Showakademiet

43

Skikkelig strikkedilla 1.

–Hvis dere er her halv seks, begynner lokalet å fylles opp, råder Solveig Børkja når vi kontakter Spinneriet i Oltedal for å finne utav når de strikkeglade er å finne på den ukentlige strikkekafeen.

K

afeen åpner klokken 1600 og stenger klokken 2000, får vi vite, og på den nest siste torsdagen i oktober svinger vi inn foran Spinneriet halv fem, én time før foreslått tid med håp om at i alle fall noen strikkeglade har ankommet denne regn­tunge ettermiddagen i oktober. Bekymringen er ubegrunnet. Her er det om ikke akkurat stappfullt på parkerings­ plassen, så i alle fall ikke langt unna.

way» ikke strikker, men har funnet plass ved jær-bordet der han sitter i hyggelig passiar med en av damene fra Vigrestad som også denne torsdagen, med Henriette Ulrikke Skeie i spissen, har funnet veien til Oltedal. Henriette Ulrikke tar gjerne også en ekstra tur til strikkeutsalget på toppen av Oltedal, betror hun oss. –I dag har jeg med meg barnebarnet mitt, hun i blå strikkekjole der bort, - lik min, ja. Jeg har strikket dem begge.

GJERNE TO GANGER I UKEN.

FAST GJENG FRA JÆREN. Henriette

Innenfor summer det i stemmer. Flere bord i kafeen er allerede fylt opp av damer som strikker i ulike farger, med ulikt garn og pinner av forskjellige dimensjoner og antall. På bordene ligger oppskrifter, ekstra garn og pinner ved siden kaffekopper, smørbrød, og Spinneriets egen softis med jordbærsysltetøy. Ved den ene bordenden sitter endog til en mann, som «by the 44

Ulrikke, som har arvet navnet fra sin mormor, er iført kongeblått strikk. –Først strikket jeg en lik i rustrødt, litt for romslig, og måtte derfor vaske den litt i håp om at den skulle bli akkurat passe. Men så vasket jeg den litt for mye... Hun ler. –Så da ble det blått istedenfor. Henriette Ulrikke har i tillegg til

barnebarnet med seg tvillingsøsteren pluss søsteren og hennes venninne. Hun skryter uhemmet av betjeningen på Spinneriet. –De er fantastisk kjekke her oppe, - og hjelpsomme. Spør jeg om noe, er det aldri nei å få. De hjelper oss til det ytterste. Jeg kan rett og slett ikke få skrytt nok av dem. Hun slår inn feil kode på bank­ terminalen i alt snakket og må stoppe opp noen sekunder. En annen dame kommer mot disken og lurer på om Solveig har noen ullsokker hun kan kjøpe. DATTEREN MED. – Det var mye

kaldere i dag enn jeg trodde, sier hun og forteller at hun har kjørt fra Vatne på Sandnes over Sviland og videre over heia til Oltedal. –Det var helt hvitt enkelte steder. Martine Børkja Svendsen, datteren til Solveig, jobber også i Spinneiet

SPINNERIET I OLTEDAL

3.

1. GOD HJELP. Solveig er opptatt av å hjelpe så godt hun kan, noe strikkerne vet å sette pris på. 2. STRIKKEKAFÉ. Hver torsdag er det strikkekafé på Spinneriet øverst i Oltedal.

4.

3. GODE TILBUD. Mange gode tilbud på Outleten. Solveig oppfordrer ny­ begynnere til å kjøpe garn her – for å prøve seg fram.

2.

4. SOLVEIG. Hun elsker jobben sin og får også masse skryt fra damene som er innom. Solveig Børkja har jobbet på Spinneriet siden 2014. 5. STRIKKEGLEDE. Mange kommer langvegsfra for å handle garn og oppskrifter på Spinneriet.

i dag. Hun er 17 år og har fram til nå jobbet mest på onsdager, på motorsykkelkafeen. –De er glade i is, smiler hun. –Men noen ganger kjøper de gjerne også en genser på outleten eller kanskje til og med garn. Det er vel helst damene, da, men det hender at noen av karene også kjøper, på oppdrag hjemmefra. Hun strikker også, forteller hun, men er ikke så god på strikkeoppskrifter enda, noe man skal være om man står i disken, som moren. STRIKKER ALLTID. – Du strikker mye? – Alltid! Solveig Børkja, som bor mellom Sviland og Seldal, har jobbet i Spinneriet siden 2014. –Jeg har strikket siden jeg var firefem. Det var bestemor som lærte meg opp. Da barna var små, strikket jeg mye til dem. Nå strikker jeg gjerne til meg selv – og typisk julepresanger til venninner og sånn. En ny kunde står ved disken og Martine, datteren, overtar samtalen. –Det pleier å være god stemning når vi kjører strikkekafé, begynner hun før blikket beveger seg mot kaféområdet der hun ser at det har begynt å flokke seg til foran matkdisken.

5.

–Oi, jeg må gå. Hun farer over golvet for å hjelpe kollegaen som allerede har hendene fulle. STRIKKETUR FRA GRIMSTAD. Fra outlet-området i butikken kommer to damer gående, den ene med handlekorga full av garn. –Vi er på garnreise, stråler de to og forteller at de er fra Grimstad.

–Jeg har hatt to nattevakter på rad, men det har gått kjempefint å kjøre, smiler den ene og forteller at de har vært på Lafthuset og skal videre til Sandnes Garn. Deretter blir det hotellovernatting og kos i Sandnes før de mest sannsynlig stikker innom de samme garnutsalgene også i morgen og setter så nesa hjemover mot Grimstad. –Er det strikking hele veien på dere? 45

SPINNERIET I OLTEDAL

1.

2.

4.

1. FRA NÆRBØ. Henriette Ulrikke fra Nærbø er på Spinneriet minst et par ganger i uken. 2. STUDERER MØNSTER. Hva skal man strikke? Mange muligheter og mange oppskrifter å velge blant. 3. FRA GRIMSTAD. Hun og venninnen kom fra Grimstad i dag og har funnet mye allerede. Hotellovernatting i Sandnes venter, og så er planen å komme innom i morgen også. 4. MARTINE 17. Hun er datter av Solveig og stortrives på jobb i Spinneriet. 3.

–Hele veien! Jeg har snart 14 barne­ barn, og hun har også flere oldebarn, ler Anne Lovise Rasmussen som er overveldet over alt hun har funnet. –Dette er knallgøy! MANGE TILREISENDE. Ifølge Solveig

hører dette mer til regelen enn unntaket. De har mange tilreisende kunder, noe som økte ytterligere på under koronaen. –Det begynte for alvor i fjor sommer. Folk dro på garnreise. Det ble et fenomen på sosiale medier. Mange fylte opp bilene sine og reiste fra utsalg til utsalg. Vi hadde kunder fra Nord-Norge, MidtNorge, ja, fra de fleste steder, smiler Solveig som synes det er inspirerende å jobbe i Spinneriet. –Å treffe så mange folk med så mange ideer som er på jakt etter garn til ulike prosjekter, det er kjekt! De har mange faste kunder, sier hun. Mange av dem kommer gjerne to ganger i uken. En av dem som ofte er innom 46

heter Hilde Martinsen Søyland, også hun fra Nærbø. –Jeg har strikket siden jeg var seks, sier hun. – Da lærte jeg å strikke slik at det ble begripelig. I dag er jeg 68. Hun smiler der hun står i en brun, selvstrikket jakke. FAVORITTSTEDET. Spinneriet er favorittstedet. Hun liker kvaliteten på garnet, alpakkaulla aller best. Mohair av og til også, men mest alpakka.

–Jeg strikker bare til andre. Det hender jeg detter innpå noe til meg selv, men det er sjelden. –Finner du rekreasjon i strikking? –Ja, absolutt. Å strikke er både avslapning og terapi på en gang. Når jeg strikker, glemmer jeg andre ting. Men mest av alt strikker jeg fordi jeg liker det! I dag har hun kjøpt rustrødt garn til en høyhalset, genser som både datteren og datterdatteren ønsker seg.

–Og så ser jeg at sjalene begynner å komme. Nei, ikke de trekantede, men slike runde, som svære halvsirkler. Det tror jeg kan bli spennende. SNART JUL. Snart skal strikkeutsalget øverst i Oltedal julepyntes. Kundene har allerede spurt etter det en stund. –I tillegg til garnet og alle gaveartiklene blir det selvsagt pinekjøtt – og riskrem. Det er alltid en slager, smiler Solveig Børkja som tydelig stortrives i jobben, noe kundene vet å verdsette. Det er nok ikke bare garnet de kommer igjen for.

KODLIDALEN

– flotte familieboliger på nytt byggetrinn – Ålgård

T IL SALG S N Å!

Illustrasjonen kan avvike fra faktiske forhold.

Kodlidalen ligger i naturskjønne og attraktive omgivelser, og allikevel sentralt. Like i nærheten finner du både Kodlidalen barnehage og Flassabekken barnehage, Solås skole, Gjesdal ungdomsskole, samt et stort idrettsanlegg med mange tilbud som bl.a. kunstgressbaner og to idrettshaller.

FEM VESTVENDTE ENEBOLIGER MED FLOTT BELIGGENHET I BLINDVEI!

Her er det barnevennlig med lekeplass og grøntområder. Alle boligene er innholdsrike med gode kvaliteter fordelt på tre etasjer; fire eller fem soverom, tre stuer, to bad og carport.

Pris kr 5 990 000,+ omkostninger kr 33 640,BRA/P-rom: 178/172 m2 *Prisen forutsetter egeninnsats på gulv og maling/sparkling på tørre rom.

For mer informasjon, kontakt: Siv M. Westergård, Eiendomsmegler MNEF m 977 46 629 / siv.jatten@em1sr.no Paul Haneferd – Hellvik Hus, salgssjef m 474 51 571 / paul.haneferd@hellvikhus.no

www.hellvikhus.no

SMÅNYTT

GRATULERER, OBS BYGG! I oktober ble Obs Bygg Ålgård kåret til «Årets butikk» blant alle de 56 Obs Bygg-varehusene i landet, noe som er litt av en bragd. – Det er en bekreftelse på at våre medarbeidere gjør en fantastisk god jobb, sier varehussjef Arnt Undem til Gjesdalbuen. DE ANSATTE VIKTIGE. Kriteriene for prisen er lønnsomhet og vekst som bedrift, og ikke minst tilbake­ meldinger fra kundene i kunde­ målingene. Varehussjef Arnt Undem mener de ansatte i butikken er grunnen til de gode resultatene.

– Vi får veldig bra tilbakemeldinger på de ansatte. Det er de som gjør jobben, sier han om sine 25 butikk­ medarbeidere. HARD KONKURRANSE. Varehuset

på Myrå er bare en av alle butikkene i bransjen som hadde et godt 2020.

NORGES BESTE. Obs Bygg på Myrå på Ålgård gikk til topps blant alle de 56 Obs Byggvarehusene i Norge. Foto: Obs Bygg Ålgård

Undem sier at det nok var hard konkurranse i toppen om å vinne denne prisen. Han syns det er veldig kjekt å få tilbakemeldinger fra kundene at de gjør en god jobb.

– Det er veldig stas å vinne denne prisen. Det er en bekreftelse på at våre medarbeidere gjør en fantastisk god jobb. Det vi gjør er bra, og det er alltid godt å vite, sier han.

Øster Hus selger unna i Kodlidalen I midten av oktober solgte Øster Hus den siste enheten på B14feltet i Kodlidalen på Ålgård, der de til sammen skal opp med seks boliger. –Vi har fortsatt fire eneboliger igjen på B12, og så begynner vi snart med de ti rekkehusene som skal opp på B19, opplyser prosjektleder Kristine Marie Nødland som er godt fornøyd med progresjonen.

GODT SALG. Øster Hus skal snart i gang med ti nye rekkehus i Kodlidalen på Ålgård. Foto: Nils Arne Johnsen

48

TORGET

Meierikrossen, Ålgård: 51 61 91 91 // Opstad: 51 61 00 02

Man-fre: 10.00-16.00 Tors: 10.00-18.00 Lør: 10.00-13.00

HVER TIRSDAG. Idrettsklubbene på Solås inviterer Ålgårdungdom i alderen 8. klasse til 1. videregående til gratis allidrett i Ålgårdhallen hver tirsdag kveld.

Nytt aktivitets­ tilbud til ungdom på Ålgård I Ålgårdhallen på Solås, hver tirsdag klokka 20002100, kan ungdom fra 8. klasse til og med 1. klasse på videregående, komme til Ålgårdhallen der det blir allidrett med ulike aktiviteter, alt etter hva ungdommene selv foretrekker. –Vi har nylig begynt og håper at så mange som mulig vil komme. Dette er et lavterskeltilbud der vi skal ha det gøy sammen enten vi spiller basket, innebandy, kanonball eller hva ungdommene selv har lyst til, sier Marianne Tjetland i Gjesdal IL. Sammen med Ålgård Fotballklubb, håndballen og turnen har de gått sammen om dette gratistilbudet til ungdom på Ålgård som kanskje har vær aktive innen idrett tidligere, eller som bare har lyst til å treffe andre og ha det gøy sammen en tirsdagskveld i uken. –Så kan det jo være at det utvikler seg til noe mer, - det vil vise seg, sier Marianne Tjetland som håper at så mange som mulig vil benytte seg av tilbudet der det alltid er trenere til stede, som har ansvar for opplegg og ungdom den tiden de er der.

901 90 355 // rolufsen.no

BYGGFORNYELSE

WEB: rygehus.no TLF: 951 19 007

MAT

Linsemasala Dette er en sånn rett du kan lage en stor porsjon av. Den er like god dagen etter, og passer godt å ha med i matpakken. Toppingen med smak av chili og karve, setter en ekstra spiss på smaken.

Glad av mat «Glad av mat» tilbyr koke­bøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Bjelland (bildet) fra Bjelland i Gjesdal kommune der hun også holder matkursene sine. Hun sier:

DETTE TRENGER DU: 4 personer

«Vi formidler enkle oppskrifter som gir kraft og energi gjennom dagen og lager mat til både hverdags og fest. Det er viktig for oss å utforske hva som skjer med kropp og sinn når fokuset rettes mot alt det gode naturen har å by på. Helt enkelt. På våre matkurs trenger du ikke delta i matlagingen, - her er det bare å komme og nyte og bli inspirert!

• • • •

Mer på www.gladavmat.no

50

• • • • • • •

2 løk
 2 kinesiske hvitløk
 1 tommel fersk ingefær 
 1 laurbærblad
 400 g hermetiske tomater
 250 g tørkede, grønne linser
 6 dl kraft eller vann + 1 ss glutenfri grønnsaksbuljong
 150 g tørkede, røde linser
 400 g hermetiske kikerter 50 g smør (kan utelates) salt og pepper

TOPPING: • 1 løk
 • 1 kinesisk hvitløk
 • ½ fersk chili • 1 ts karve • 1 dl mild olivenolje • 50 g smør

DETTE GJØR DU: • Bruk en tykkbunnet gryte du kan gjøre retten ferdig i. Hakk løk, hvitløk og ingefær og fres i olje til løken er myk. • Tilsett laurbærblad, hermetiske tomater, grønne linser og kraft eller vann og grønnsaksbuljong. • Kok i 20 minutter, legg i røde linser og tilsett mer kraft eller vann om nødvendig. • Kok videre i 10–20 minutter til linsene er møre. Rør inn kikerter og smør, og smak til med salt og pepper.

Strimle løk tynt og hakk hvitløk og chili. Fres løk, hvitløk, chili og karve i litt av oljen til løken er mør. Tilsett resten av oljen og smøret og server dette som en dressing på linsemasalaen.

NYE VIRKSOMHETER I GJESDAL AHMED TAXI Organisasjonsnummer: 927 899 981 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadr.: Ole Nielsens vei 3, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 11.10.21

Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadr.: Blåklokkeveien 47, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 12.09.21 Registrert i Enhetsregisteret: 04.10.21

JULIE SELE

ANNE-KARI LIMA Organisasjonsnummer: 927 696 754 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadr.: Jærbubakken 8, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 09.09.2021

G GILJE

BROEK INVEST AS Organisasjonsnummer: 927 892 537 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadr.: Blåklokkeveien 47, 4331 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 12.09.2021 Registrert i Enhetsregisteret: 08.10.21

GURO MAUDAL

COSTIN TROSOPPLÆRING

Organisasjonsnummer: 927 793 547 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadr.: Fiolveien 2, 4331 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 23.09.21

EGELAND SERVICE

Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadr.: Kuhagen 28, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 21.10.21 Organisasjonsnummer: 927 772 078 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadr.: Kroveien 197, 4335 DIRDAL Registrert i Enhetsregisteret: 19.10.21

Organisasjonsnummer: 827 760 242 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadr.: Monabekkveien 24, 4335 DIRDAL Registrert i Enhetsregisteret: 17.09.21

OBSIDO HOLDING AS

Organisasjonsnummer: 827 908 622 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadr.: Ånundlia 30, 4330 ÅLGÅRD Stiftelsesdato: 22.08.21 Registrert i Enhetsregisteret: 12.10.21

Organisasjonsnummer: 927 897 032 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadresse: Torvmyrveien 13, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 08.10.21

PERFECT CLEAN PATRYCJA KASZUBOWICZ

HANSEN CATERING

Organisasjonsnummer: 927 888 025 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadr.: Kuhagen 15, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 07.10.21

HELIDE AS

Organisasjonsnummer: 927 982 994 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadr.: Torgveien 3, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 22.10.21

Organisasjonsnummer: 927 835 541 Organisasjonsform: Aksjeselskap Forretningsadr.: Monabekkveien 4, 4335 DIRDAL Stiftelsesdato: 06.09.21 Registrert i Enhetsregisteret: 29.09.21

FORMULASHOP AS

INGRID IDLAND

Organisasjonsnummer: 927 866 099

Organisasjonsnummer: 927 974 290

Organisasjonsnummer: 927 820 544 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadr.: Nutveien 12B, 4330 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 29.09.21

SALTE BYGGDRIFT

Organisasjonsnummer: 927 823 918 Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak Forretningsadr.: Sikvalandsvegen 1377, 4334 ÅLGÅRD Registrert i Enhetsregisteret: 28.09.21

REGNSKAP OG RÅDGIVNING

l.

Tid

al

sd Gje

kap

ns reg

REGNSKAP FOR LANDBRUK OG BEDRIFT TAKST & EIERSKIFTE / LØNN & PERSONAL / IT & SYSTEM 51

Fine utenpå. Supre inni!

Kodlidalen | B12 | Ålgård

Visning på tomt hver tirsdag, hele dagen. Meld deg på!*

FAMILIEBOLIGER PÅ KREMPLASS HUS FOR EN ENKLERE HVERDAG Eneboliger | Fra kr 4 730 000** | BRA: 156 m2 | | P-rom: 142 m2 | Soverom: 4(5) | Bad: 2 | Stuer: 2

Kodlidalen har super beliggenhet med tanke på barnehage, skoler og idrett. Er du glad i fjell og mark, starter turen på din egen trapp. Bra plass fortjener bra hus. Vi byr på supereffektive boliger der det kan foregå mye samtidig. I husene på delfelt B12 kan dere få hele fem soverom, hvorav ett har egen garderobe. Tre uteplasser er plassert på forskjellige plan og i ulike retninger. Alt er lagt til rette for å gjøre hverdagen god for en aktiv familie. Kjøp huset mor, far og alle kidsa drømmer om. Kodlidalen neste!

VI BYGGER UANSETT! OSTER-HUS.NO

Våre visninger skal være trygge for alle. Ta kontakt for å avtale tid. Markedets beste betalingsbetingelser: kr 0,- ved kontrakt. 2,5 % avgift til staten, kun av tomteverdi, kommer i tillegg. ** Forutsetter egeninnsats. *

Petter Løberg Klavenes | 95 90 96 32 | petter@oster-hus.no