Blomsterdekoratøren: For den kreative som liker å stå på

FOR DEN KREATIVE SOM LIKER Å STÅ PÅ

Kjersti Hetland er attraktiv på arbeidsmarkedet. Hun er blomsterdekoratør, et yrke det akkurat nå er manko på folk til, selv om lønnsbetingelsene er gode og arbeidshverdagen svært variert.

Yrke: Blomsterdekoratør

Navn: Kjersti Hetland

Alder: 47

Arbeidssted: Floriss Ålgård og Floriss Kilden

Bosted: Ålgård

KUNDEKONTAKT. Kjersti Hetland trives spesielt godt med kundekontakten i yrket som blomsterdekoratør.

BLOMSTER TIL MOR.

Her er det to små kunder som kjøper blomster til mor.

–Jeg ble plutselig allergisk for litt over halvannet år siden, mest sannsynlig av en type plante eller blomst. Bare tanken på at jeg skulle måtte finne meg noe annet, var nesten uutholdelig. Jeg har ingen alternativer. Det er dette jeg vil, drive med, selv etter 30 år i bransjen, slår blomsterdekoratøren bak disken i Florissbutikken på Amfi Ålgård fast. Hun er på sin ukentlige tirsdagsvakt på hjemstedet.

Til daglig er hun mest å finne i Florissbutikken på Kilden i Stavanger der hun er butikksjef. Det hører med til historien at legen til slutt fant fram til allergitabletter som virket.

FRA ØKONOMI TIL BLOMSTER.

Kjersti Hetland begynte på Handelsskolen i Sandnes etter ungdomsskolen og var i gang med økonomistudiene da en venninne inviterte henne med på juleverksted i blomsterbutikken på Vågen i Sandnes. –Jeg husker jeg stod og kikket på de som holdt på. «Du må bare prøve å lage noe du også», oppfordret venninnen.

Ikke mange ukene etter begynte Kjersti i blomsterbutikken som lørdagshjelp. Dette var noe som falt i smak – på en helt annen måte enn økonomifagene på Handelsskolen. Etter et halvt års tid, hadde hun bestemt seg: Hun ville utdanne seg til blomsterdekoratør. –Jeg fikk lærlingeplass i butikken på Vågen og begynte på de fire årene som lærling.

ET EGET FAG. En kunde kommer inn og kjøper de gule rosene som ligger på disken. Kanskje hadde hun lagt dem av. –De er til meg selv, sier hun smilende og nesten litt triumferende. Kjersti sender henne et smil i retur mens hun småsnakkende pakker inn buketten i olivengrønt silkepapir. Kontakten med kundene er noe av det hun liker aller best med jobben.

På fagprøven måtte hun gjennom brudebinderi, sorgbinderi, buketter og dekorasjoner. –Jeg tror nok mange tenker at det ikke kan være all verdens å sette sammen en blomsteroppsats eller bukett, smiler hun. –De som prøver erfarer som regel at det er langt mer krevende enn de først hadde tenkt. I tillegg kommer kunnskapen om planter og blomster som vi også må ha orden på.

BUTIKK BEST. Med fire barn har det naturlig nok vært noen permisjoner oppigjennom. Etter noen år i blomsterbutikk, prøvde hun seg som selger til blomsterbutikker, men savnet kundekontakten. Hun var også innom blomsterbutikken på Magneten på Ålgård, kjøpesenteret som lå der Norwegian Outlet nå ligger. Etter noen år og noen unger til, gikk hun innom Annica på Floriss på Amfi Ålgård. –Hun hadde ikke noe til meg der og da, men noen uker etter fikk jeg en telefon: Om jeg kunne begynne likevel?

Lenge jobbet hun femti prosent, nå er hun oppe i åtti og jobber mest som butikksjef på Floriss-butikken på Kilden i Stavanger, men har beholdt noen faste vakter på Ålgård. Selv om de er en kjedebutikk, har de likevel stor grad av frihet.

KUNDEKONTAKTEN. –Tilbudsvarene til Floriss må vi naturlig nok ta inn, det samme med blomstene som hører til Interflora-sortimentet. Utover det står vi fritt til å ta inn det vi selv vil av potter, planter og blomster, sier hun.

En kunde har valgt seg ut to grønne planter og skal betale.

UTDANNING • Å bli blomsterdekoratør med fagbrev, tar fire år. Først går du to år på videregående skole, deretter to år i praksis.

• Du som har fullført ett år på videregående, kan ta resten av blomsterdekoratørutdannelsen som fagskoleutdanning som voksen, på hel- eller deltid.

• Alternativt kan opplæringen gjennomføres som fire års opplæring i bedrift.

TYPISKE ARBEIDSOPPGAVER: • Lage buketter og dekorasjoner, som for eksempel fødselsdagsbuketter, brudebuketter, bårebuketter og kranser

• Dekorere rom og lokaler til seremonier og høytider, både innen- og utendørs

• Betjene kunder og ta imot bestillinger

• Rydde og holde orden i butikklokalene

ARBEIDSSTEDER: • Blomsterdekoratøren jobber først og fremst i blomsterbutikker, men kan også jobbe for ulike tilstelninger og arrangementer.

–Jeg opplevde massedød i vinter, sier hun, men disse to skal ført og fremst erstatte julerosene som jeg har hatt helt frem til nå... Hvor mye vann trenger disse, forresten? –Denne er ganske tynn i bladene, så den bør du nok vanne to ganger i uken. Den andre klarer seg med én, er svaret.

Kunden nikker, får en pose til plantene, betaler og går fornøyd ut i kvelden.

STOR VARIASJON. Kjersti forteller om varierte dager med ulike arbeidsoppgaver. –Når du åpner butikken, må først alt ut og fram. Det skal jo også se fint ut. Så må du begynne på bestillingene som skal kjøres ut og deretter lage opp til salg i butikk. Kundene kommer innimellom, og så skal du vaske litt, vanne litt og rydde litt.. Det er ikke mye tid til å sette seg ned i løpet av en dag – ikke at jeg har lyst heller. Jeg liker at det skjer ting. –Er dette et yrke du vil anbefale til andre? –Ja! Men du må like å stå på. Det er en travel bransje. –Rik blir du vel ikke akkurat heller? –Jeg er godt fornøyd med lønna. Med fagbrevet tjener du godt, synes jeg.

FRAM FOR FAGHANDELEN. –Noen favorittblomster? –Nei, faktisk ikke. Tidligere var det pioner, men nå er jeg mest oppsatt av sammensetningene.

Til slutt understreker den erfarne blomsterdekoratøren: –Det er synd at vi skal måtte konkurrere med dagligvarebutikkene. Jeg håper og tror at folk ser verdien av fagforhandlerne.

ADVOKATENS RÅD

FREMTIDSFULLMAKT

- HVA ER DET, OG TRENGER JEG DETTE?

En fremtidsfullmakt er i korte trekk en fullmakt, hvor du gir en eller flere personer rett til å representere deg, dersom du på grunn av demens eller annen sinnslidelse, eventuelt alvorlig svekket fysisk helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta dine egne interesser. På godt norsk gir du noen rett til å ta avgjørelser for deg når du ikke lenger er ved sans og samling, og dette er bekreftet av lege.

En fremtidsfullmakt gir deg større grad av selvbestemmelse, enn ordningen som det tradisjonelle vergemålet innebærer. Vergemålsordningen er også et mer tungrodd system, og det er ikke sikkert du får de løsningene du selv ville ønsket fra en offentlig oppnevnt verge.

Den som oppretter fremtidsfullmakten, kalles fullmaktsgiver. Den som gis fullmakten, kalles fullmektig.

Du står fritt til å velge hvem som skal ta vare på interessene dine i fremtiden. Ofte velges samboer eller ektefelle til fullmektig. Dersom man har barn, velger mange å sette inn disse, enten samlet eller utpeke en, gjerne etter at ektefelle eller samboer er indisponerte. Man kan også utpeke et søsken, søskenbarn, barnebarn, en venn eller en advokat, og man kan velge hvem som skal tre inn i vedkommendes sted dersom det er nødvendig. Det viktigste er at du velger en person du har særlig tillit til. Det er du selv som bestemmer hva fremtidsfullmakten skal regulere og hvilke beslutninger fullmektigen skal kunne gjøre på dine vegne. Fullmakten kan omfatte både økonomiske og personlige forhold, eller den kan begrenses til nærmere angitte forhold.

Når det gjelder personlige forhold, kan du for eksempel bestemme at fullmektigen skal kunne representere deg i forhold til det offentlige, herunder NAV, kommune og sykehjem.

Når det gjelder økonomiske forhold, kan du for eksempel bestemme at fullmektigen skal betale dine regninger, kunne opprette og avslutte bankkontoer, fond og lignende. Mange velger at bolig og annen fast eiendom skal kunne selges, når man selv har flyttet varig på institusjon. Fullmaktsgiver kan også beslutte at det skal kunne deles ut gaver og forskudd på arv, eventuelt bestemme at et minstebeløp til enhver tid skal stå igjen til egen disposisjon.

En fremtidsfullmakt må være skriftlig, og må signeres av fullmaktsgiver og to nøytrale vitner for å være gyldig. For ektefeller, samboere og andre nærstående, er det mulig å skrive felles og gjensidig fremtidsfullmakt. Når fullmakten trer i kraft, må den originale fullmakt fremlegges av fullmektig. Det er derfor svært viktig å oppbevare original fullmakt betryggende.

Fullmakten vil ikke tre i kraft før de medisinske betingelsene er til stede, og som bestemt i fullmakten. Vanligvis gir man fullmektig rett til å innhente en bekreftelse fra lege på dette. Fullmakten vil være gyldig selv om den ikke er bekreftet av Statsforvalteren, men dersom fullmakten innebærer rett til å selge fast eiendom, må Statsforvalteren stadfeste fullmakten før dette kan gjøres.

En fremtidsfullmakt gir gode muligheter for å skreddersy gode løsninger. Et viktig råd er å skrive fremtidsfullmakt mens du fremdeles er frisk nok til å tenke gjennom hvordan du ønsker å ha det.»