Tømreren: Et fag det er veldig greit å kunne

–Jeg har ikke funnet noe som er bedre, men tømreryrket begynner å bli så systematisert og effektivisert at man nesten ikke behøver å tenke. Det gjør at jeg nok kommer til å trekke inn etter hvert.

Og med det peker Tor Inge Bårseth på utviklingsmulighetene i faget. Som tømrer kan han etter hvert få seg jobb som prosjektleder eller en annen administrativ jobb i bransjen. Han har imidlertid ingen konkrete planer om det - enda. Enn så lenge spikrer han, og i dag er han på jobb i en omsorgsbolig på Ganddal i Sandnes der det skal listes. Å jobbe inne når gradene beveger seg ned mot null og det er vått og grått ute, er en stor fordel.

GANSKE TILFELDIG. –At det var tømrer jeg skulle bli, er i grunnen tilfeldig. Jeg hadde ingen langsiktig plan, men noe måtte jeg jo velge etter ungdomsskolen.

Han visste godt hva han ikke ville bli. En fremtidig kontortilværelse var for eksempel helt uaktuelt. –Til det er jeg for rastløs, sier han enkelt og forteller at han hadde tømrer som førstevalg og mekaniker som nummer to. Så å si alle kameratene valgte mekanikerlinja, selv takket han ja til førstevalget.

Fagbrevet som tømrer tok han i 2009, og så begynte han for alvor å spikre i 2011, hos Aalgaard Bygg, der han fortsatt er ansatt.

Jobber i Aalgaard Bygg.

IKKE ROMANTISK. –Når tømreryrket presenteres er det som regel med store smil i strålende solskinn - slik er det sjelden. Ofte står vi ute i kaldt, grått og vått vær. Dessuten er de fleste materialene vi benytter i dag, prefabrikkert, noe som gjør at det kreves lite tenkning.

Tor Inge Bårseth vet at han ikke kommer til å jobbe som tømrer resten av livet, men har ingen konkrete planer om veien videre akkurat for øyeblikket. –Jeg ser ingen alternativer som er bedre. Mest sannsynlig kommer jeg til å være i samme bransje også i framtiden, bare på en annen måte, sier han. –Men at du kan dette håndverket, må jo være en veldig fordel? –Det er det mest positive med faget, - jeg kan gjøre det meste i et hus, kommer det raskt.

Tømreren bor her, i Dirdal.

FLYTTET TIL DIRDAL. I fjor flyttet han og samboeren Elisabeth fra Kleivane i Sandnes til et gammelt hus i Dirdal der snekkerferdighetene allerede har kommet godt til nytte. –At vi flyttet til Dirdal, var i grunnen også tilfeldig, ler han og forteller: – Vi begynte å bli lei av å ha så liten plass rundt oss. Dessuten vet jeg godt hva en enebolig i Sandnes koster om vi skulle få det vi ønsket oss.

De la inn et søk på enebolig med god tomt, blant annet i Gjesdal, på Finn. no. Det skulle ikke gå lang tid før huset i Dirdalsvegen dukket opp i feeden – med nydelige epletrær, sol og sommer.

DET UTVENDIGE VAR TATT. –Hadde det ikke vært for at den forrige eieren, Kristian Haaland, allerede hadde fikset opp huset utvendig, vet jeg ikke om vi hadde tatt det... Men så lenge dette arbeidet var gjort, var det i grunnen ikke så mye å lure på.

Det unge paret flyttet til Dirdal i mars i fjor – til et hus med stor tomt, epletrær i hagen og med god plass på alle kanter. Innvendig gjenstod en del arbeid, noe Tor Inge har syslet med siden de flyttet inn. Han har blant annet rettet opp golv, lagt nye furugolv og listet. Og selv om epletrærne ikke blomstrer hele året og solen praktisk talt forsvinner bak fjellene i vinterhalvåret, trives han og samboeren godt i sitt nye hjem i Dirdal. –Jeg tror også vi har bidratt til å senke gjennomsnittsalderen en god del, ler han.