BARN I BYEN / NUMMER 61 / BERGEN / HØST–VINTER 2014–15 / FOKUS: KULTUR TIL ALLE 26 FILMTIPS
KUNSTBLIKK
«Spray» En mann retter en sprayflaske mot en annen. Armene til den andre er skjult bak ryggen og hodet er erstattet av en solsikkelignende blomst. Hva er det som skjer? Tekst: Annette Marandon, Kunstpilotene
Et gys som gleder alle dukkeanimasjonsfans Tekst: Annette Marandon
Marerittet som utspiller seg i den musikalinspirerte dukkefilmen «Et førjulsmareritt», er en julefeiring ute av kontroll. Intensjoner om gode handlinger får uventede konsekvenser, men som i eventyr flest (og i Walt Disney-produksjoner) går kjærligheten av med seieren. Jack Skellington er den ultimate partyfikser. Som innbygger i Halloweenland er hans spesiale halloween, natten før allehelgensaften, den 31. oktober. Inspirert av klassisk skrekkfilm er Halloweenland befolket av mer eller mindre gysfremkallende figurer og ekle kryp, vampyrer, zombier, edderkopper og flaggermus. I hendene til produsent og manusforfatter, Tim Burton (f. 1958), blir beboerne i Halloweenland likevel mer fascinerende enn skremmende.
«For barn som har deltatt på halloweenfeiring, og for alle Tim Burton- og dukkeanimasjonsfans, er dette en film å glede seg over» Karakteristisk for Burton sine filmer handler det mer om savn og søken etter tilhørighet enn å holde seeren fast i angstskapende situasjoner typisk for skrekkfilmen. I «Et førjulsmareritt» føler Jack et sterkt savn i livet og mistolker følelsen av tomhet som en jakt på et nytt og spektakulært partykonsept; julen med sine farger og budskap om fred og glede i kontrast til halloweens svarte og makabre humor.
synger ut sine følelser og tolkninger av livet og de går heller ikke av veien for å danse. Musikken er fengende, og allerede etter første møte med filmen sitter du trolig igjen med en opplevelse av å ha hørt sangene før, ikke ulikt lydsporet fra klassikere som «Singing’ in the Rain» (1952) og «The Sound of Music» (1965). Mest imponerende er likevel den fantastiske figuranimasjonen, både i idémangfoldet av kulisser, skikkelser og handlinger, men også i selve illusjonen av bevegelse. Teknikken som er brukt er stop-motion animasjon hvor en fotograferer gjenstander bilde for bilde. Bildene får så illusjon av liv når de vises som sammenhengende film. Kulissene og figurene er med vilje gjort tydelig kunstige, et grep som forsterker Jacks glidende dansebevegelser i en uttrykksfull, langstrakt og skjelettaktig kropp, inspirert av kunstneren Alberto Giacomettis (1901–1966) tynne menneskeskulpturer.
I bildet du ser her er situasjonen snudd på hodet. Hånden holder ikke i en blomsterbukett, men retter en sprayflaske mot en annen, og ansiktet og hodet til den andre er skjult bak den store blomsten. Kanskje du blir litt forundret når du ikke ser en blomsteroverrekkelse som du hadde forventet, men i stedet en situasjon hvor et blomsterhode vannes med en sprayflaske? For mange voksne er dette verket en sterk påminnelse om krigens grusomheter. Verket med tittelen «Spray» er inspirert av den amerikanske fotograf- og fotojournalist Eddie Adams (1993-2004) sin fotodokumentasjon av en virkelig henrettelse fra Vietnamkrigen i 1968. På Adams fotografi holdt egentlig mannen med sprayflasken en pistol og den andre mannens hode var ikke skjult bak en blomst. Fotografiet viste krigens sanne ansikt.
«Bytter du ut kuler og våpen med blomster og vann (eller kanskje spraymaling?) blir bildet et annet» I gatekunstneren DOLK (f. i Bergen, 1979) sin versjon av bildet er ansiktet en blomst. Kanskje ikke ulikt en sirkusklovn som overrasker sin bevæpnede «fiende» ved å omgjøre kulene fra våpenet som er rettet mot ham til en serie av fargerike silketørklær, eller en bugnende blomsterbukett? Kan det tenkes at mannen som blir beskutt gjør som sirkusklovnen, han avvæpner sin fiende ved å trylle hodet sitt om til en blomst og våpenet til en sprayflaske? Uansett forteller bildet noe om maktforholdet mellom mennene. Bytter du ut kuler og våpen med blomster og vann (eller kanskje spraymaling?) blir bildet et annet. Krig og vold erstattes av fred og kunst.
Da filmen fikk sin 11-års aldersgrense i 1994 i Norge, vektla en blant annet filmens halloween-tema som ukjent i Norge. Siden 2000-tallet har dette endret seg. Filmens scener er nok ikke tilgjengelig for de aller yngste. Men for barn som har deltatt på halloweenfeiring, og for alle Tim Burton- og dukkeanimasjonsfans, er dette en film å glede seg over. Om den også gir den «riktige» julestemningen kommer nok an på øyet som ser.
Jack sin drøm å ta del i den amerikanske kjernefamiliens julefeiring. I rollen som julenissen ønsker han å spre glede i de tusen hjem. Utkledd som nisse og bankende på barnas dør, vendes «knask eller knep»-leken («trick or treat») typisk for halloween til sin motsetning. Mens hyggen for barna utkledd i halloween-kostymer er å motta godterier, er hyggen for Jack å tilby et knep. Marerittet er et faktum når «de snille barna» belønnes med gaver de absolutt ikke har ført på ønskelistene. «Et førjulsmareritt» har et vell av referanser til amerikansk film- og populærkultur. Skildringen av halloween og jul er sterkt forankret i amerikansk tradisjon, likeså filmens lydspor med klare koblinger til musikalfilmgenren. Jack og hans medsammensvorne
Hva tenker du når du ser på bildet? Hvilket forhold har de to menneskene? Er de venner eller uvenner? De fleste forbinder blomster med noe positivt. Blomster er vakre å se på og vi gir blomster i gave for å glede hverandre. Et typisk bilde vil være en hånd som byr frem en blomst og en person som mottar denne.
DOLK; «Spray», gatekunst, stensil, Bergen.
Tittel: Et førjulsmareritt Original tittel: The Nightmare Before Christmas Regi: Henry Selick Produsent og manus: Tim Burton Genre: Animasjon (komedie, grøsser, fantasi) Produksjonsland: USA 1993 Spilletid: 1 time og 13 min Norsk tekst, engelsk tale Sensur: 11 år
Om «Gatekunst» DOLK har laget «Spray» på mange steder og i byer rundt i verden. Du finner også mange spor etter ham i Bergen. Som gatekunstner bruker DOLK spraymaling når han lager bilder; på vegger og stolper og over alt hvor det finnes en flate han kan jobbe på. Bilder i form av graffiti, plakater, sjablonger/stensiler eller klistremerker er alle teknikker som kan kalles «Street art» eller «gatekunst». Kunsten blir ofte kortvarig fordi den blir overmalt, tagget på, bearbeidet videre av andre, eller skadet av vær og vind. Noen gatekunstnere lager også versjoner av utendørsverkene som de presenterer innendørs i gallerier, og noen utendørsverk dekkes med glass eller plast for bevaring (det har skjedd med en av DOLK sine «Spray»-versjoner), men de fleste lager bilder som bare dukker opp og forsvinner her og der. Det er et stort gatekunstmiljø i Bergen og kikker du deg rundt i byen vil du oppdage mange verk, både signerte og usignerte. I boken «Street Art Bergen» (2014) og på websiden www.motveggen.com (mot veggen – gatekunst i Bergen) finnes det bilder av mange gatekunstverk i Bergen. KUNSTBLIKK er korte kunstartikler som presenterer et kunstverk eller en utstilling. Tekstene henvender seg direkte til barna og kan leses av dem alene eller sammen med voksne.