BarentsKult - evaluering
5
Konklusjoner og anbefalinger
Under pkt. 2.3 viste vi spennvidden i målene som ligger bak BarentsKult. Vi delte støtteordningens egne målformuleringer inn i fire kategorier: (1) de kulturpolitiske, (2) de distriktspolitiske, (3) de regionalpolitiske og (4) de utenrikspolitiske. Som det forhåpentlig framgår klart av denne rapporten, mener vi at BarentsKult fungerer svært godt som et kulturpolitisk tiltak. Midlene fra programmet har gjort det mulig for profesjonelle aktører å gjennomføre nyskapende prosjekter de sannsynligvis ikke ville igangsatt uten denne støtten, og de har gjort dette med russiske aktører som i liten grad har samarbeidet med norske kunstnere før. Resultatene i form av en lang rekke vel gjennomførte prosjekter er imponerende. BarentsKult er også vellykket som et distriktspolitisk tiltak. Ordningen har bidratt til å styrke nordnorsk kulturnæring gjennom støtte til prosjekter som øker profesjonaliseringen av kulturlivet i Nordland, Troms og Finnmark. BarentsKult bidrar til å skape kulturarbeidsplasser og gir dermed kulturnæringen bedre og mer forutsigbare rammebetingelser. Gjennomføringen av gode prosjekter i landsdelen bidrar i følge flere informanter til å bygge kulturell identitet som skaper engasjement i regionen. Kunnskapen om – og muligens interessen for – BarentsKult er ujevnt fordelt blant kulturmiljøene i Nordland, Troms og Finnmark. At kulturmiljøer i Nordland orienterer seg i andre retninger enn aktører i Øst-Finnmark gjør, synes å være en naturlig konsekvens av geografiske forutsetninger. BarentsKult er i kraft av sin utforming og størrelse et viktig tiltak innenfor det regionalpolitiske feltet. Ordningen utgjør en stor og viktig del av prosjektordningene som forvaltes av Barentssekretariatet. Den bidrar til å styrke kulturaktører på norsk side, gjennom samarbeid med russiske aktører. Ordningen støtter ikke bare opp under samarbeid som delvis eksisterte allerede før dens tilblivelse, men synes også å bidra til en bevisstgjøring av den nordnorske regionens særlige forutsetninger for kunstnerisk samarbeid med russiske partnere. Vi anser at BarentsKult er mindre relevant som utenrikspolitisk virkemiddel. Det er vanskelig å få øye på konkrete og dokumenterbare konsekvenser for det norsk-russiske forholdet, og i enda mindre grad for den interne politiske utviklingen i Russland. I vår oppfatning har støtteordningen altså først og fremst politisk relevans langs de tre første aksene: BarentsKult har størst virkning som kulturpolitisk og distriktspolitisk tiltak, og det regionale Barentssamarbeidet åpner opp for å trekke veksler på russisk kulturliv og den kompetansen som finnes der. Hovedmålene til BarentsKult er «å stimulere til samarbeid mellom profesjonelle kunstnere og kulturaktører i Barentsregionen (inkludert St. Petersburg og Leningrad oblast), og skape internasjonale møteplasser for
37
