10
Eric Breit, Lars Rowe & Pål W. Skedsmo
2.4
Satsingsområder
I de første tildelingsrundene fra BarentsKult (2008-09) var de prioriterte satsingsområdene (1) internasjonale samarbeidsprosjekter innenfor kunst og kultur med fokus på nordområdene, (2) arenautvikling, (3) kulturell næringsutvikling og (4) festivaler med potensial for å utvikle arbeidsplasser. Deretter ble festival som eget punkt tatt vekk, først og fremst fordi det ble ansett å være dekket av de tre andre. For perioden som helhet har satsingsområdene altså i praksis vært de samme. Hva legges så i de tre satsingsområdene som har vært gjennomgående for prosjektperioden? At prosjektene er preget av internasjonalt samarbeid med nordområdefokus, betyr slik vi forstår det primært at det internasjonale samarbeidet skal foregå mellom aktører basert i norsk og russisk del av Barentsregionen (etter hvert inkluderte man også St. Petersburg og Leningrad oblast), og at innholdet skal være relevant for utvikling av nordområdene, eller omhandle nordområdene på annen måte. I følge BarentsKults retningslinjer vektlegges i tillegg prosjekter som bidrar til kulturell nyskaping: «Vi ønska ikke et program der vi skulle ende opp med å sende Jørn Hoel ut på turné», som en informant uttrykte det. Med arenautvikling forstår vi at prosjektene skal bidra til etablering av varige nettverk mellom kunstnere og profesjonelle kulturaktører i regionen. Med andre ord er bærekraft et sentralt moment. Tilleggsmomenter her som vi har lagt vekt på i evalueringen er også likeverdighet mellom norske og russiske deltakere og informasjonsflyt mellom prosjektdeltakerne. Kulturell næringsutvikling forstår vi som bidrag til å skape kulturrelaterte arbeidsplasser i Nordland, Troms og Finnmark. Med dette noterer vi oss at ordningen har en klar kultur- og distriktspolitisk karakter for Norges tre nordligste fylker. Samarbeid med russiske aktører blir i denne sammenhengen et virkemiddel for å oppnå endring på norsk side av grensen. Dette gjør etter vårt skjønn BarentsKult til noe ganske annerledes enn de mange norske finansieringsmekanismene som er knyttet til Russland, der endring først og fremst skal skje i Russland.8 Det er vårt inntrykk at det å skape kulturarbeidsplasser vektlegges forskjellig i de tre fylkene, og at Finnmark fylkeskommune er mest opptatt av dette. Det henger sammen med at Finnmark lenge har hatt som mål å skape flere kulturarbeidsplasser.9 Anslagsvis har det blitt 362 nye kulturarbeidsplasser i Finnmark siden målet om 500 ble lansert av daværende fylkesordfører Helga Pedersen og vedtatt av fylkestinget i 2003.10 Hvor mange av disse som er 8
For en diskusjon av det norsk-russiske prosjektsamarbeidet mellom 1991 og 2010, se Geir Hønneland og Lars Rowe (2010), Nordområdene – hva nå?, Tapir Akademisk Forlag. 9 Finnmark Fylkeskommune 2008, Regionale kulturstrategier for Finnmark, s. 7-8. 10 Se http://www.ffk.no/emner-og-tjenester/naring/362-nye-kulturarbeidsplasser-ifinnmark.aspx
