BarentsKult - evaluering
midler. BarentsKult har disponert mellom ni og 14 millioner kroner årlig. Til sammenlikning var Nordnorsk Kulturråds samlede tilskudd på i overkant av to millioner kroner årlig, eksklusive administrative utgifter.
2.3
Målformuleringer i styrende dokumenter
Som vi var inne på ovenfor, kan man forvente en viss målforvirring all den tid spleiselagets forvaltningsorganer befinner seg på ulike nivåer, er hjemmehørende i ulike områder og er satt til å håndtere ulike oppgaver. Det er for eksempel rimelig å se for seg at fylkeskommunene i stor grad motiveres av andre mål enn de som ligger til grunn for Utenriksdepartementets engasjement. På samme måte er det ingen selvfølge at de tre fylkeskommunene har sammenfallende interesser i ett og alt. Kulturavdelingene i Finnmark, Troms og Nordland svarer primært for utviklingen på kulturfeltet i sine nedslagsfelt. Heller ikke Barentssekretariatets eller Kulturdepartementets motivasjon behøver å sammenfalle med de andre bidragsyternes. Før vi går nærmere inn på målformuleringene som finnes i utvalgt dokumentasjon fra BarentsKults overordnete nivå, vil vi allerede her antyde at spleiselaget i stor grad ser ut til å ha taklet eventuelle målkonflikter på en god måte. Vi kan her snakke om en felles erkjennelse av at det samme middelet, tilskudd til profesjonelle kulturprosjekter med norsk og russisk deltakelse, med en viss rett kan sies å lede til mål som hører hjemme under ulike politikkområder. Målene som ligger til grunn for BarentsKults virksomhet har en påfallende spennvidde. På samme tid som støtteordningens bidragsytere ønsker å bidra til å skape flere kulturarbeidsplasser i nordnorske kommuner, skal programmet understøtte en ønsket politisk utvikling i et stort naboland. BarentsKults øvrige mål ligger mellom disse ytterpunktene. For denne rapportens formål ønsker vi å kategorisere målene innenfor fire hovedtyper: (1) de kulturpolitiske (som primært retter seg mot utvikling av kulturfeltet), (2) de distriktspolitiske (som tangerer tradisjonelle mål som økt sysselsetting i fylkene), (3) de regionalpolitiske (som tar sikte på å utvikle Barentsregionen) og (4) de utenrikspolitiske (som relateres til overordnete mål for den norske politikken overfor Russland). Det kan i en god del tilfeller synes uhensiktsmessig å operere med tydelige skiller mellom disse kategoriene, da enkelte mål ofte tangerer to eller flere politikkområder samtidig. Inndelingen er først og fremst brukt for å lette framstillingen av analysen. Den observante leser vil ha registrert at kategoriene korresponderer med de primære interessene til BarentsKults finansieringskilder. I det følgende vil vi presentere både de erklærte målene i BarentsKults styrende dokumenter så vel som enkelte underforståtte eller indirekte målformuleringer som framkommer i de samme tekstene. Av plasshensyn vil vi ikke her gå inn i omkringliggende avtaler og strategier, som Nordnorsk kulturavtale, ulike bilaterale avtaler mellom norske og russiske aktører, fylkenes strategidokumenter og Regjeringens Nordområdestrategi, men nøye oss med å konstatere at BarentsKult henviser til disse.
7
