BarentsKult - evaluering
Russland, der regjeringen ønsket å «legge til rette for at nordnorske fylkeskommuner, Sametinget, andre offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner og privatpersoner fortsatt kan bidra til en styrking av samarbeidet over grensene i nord». 4 Dette samarbeidet omfattet et høyt antall kultursamarbeidsprosjekter som for eksempel utvekslingsprogrammer for musikkensembler, kor og dansegrupper samt teaterutveksling og festivaler. En annen foranledning kom med den rødgrønne regjeringens program «Kulturløftet». Dette ble lansert i 2004 og inkluderte blant annet et mål om at én prosent av statsbudsjettet skulle gå til kulturformål innen 2014. Gjennom «Kulturløftet» satte altså regjeringen i gang en satsing for å fremme kulturfeltets betydning. Satsingen ble sett i sammenheng med den bredere samfunnsutviklingen, også i Nord-Norge. I Kulturdepartementets handlingsplan for 2009 ble det for eksempel avsatt særskilte midler til BarentsKult (dvs. Kulturdepartementets andel av bevilgningene) og til andre kultursatsinger i de nordligste fylkene.5 En fjerde foranledning – og dette har vist seg viktig ikke bare for selve tilblivelsen av BarentsKult, men vi vil hevde også for støtteordningens utvikling – var avviklingen av Nordnorsk Kulturråd i 2007. Nordnorsk Kulturråd hadde i lang tid forvaltet den regionale støtten til kulturarbeidere og kanaliserte midler fra de tre fylkeskommunene og staten, i tillegg til å fungere som interesseorganisasjon for landsdelens kulturliv. I tiden før avviklingen av kulturrådet ble det klart at fylkene ikke var fornøyde med hvordan midlene ble forvaltet. Kritikerne mente blant annet at for stor andel av støtten gikk til administrasjon og at for lite ble tildelt konkrete prosjekter.6 Uavhengig av de faktiske forhold i denne saken etterlot Nordnorsk Kulturråds bortfall et kunstpolitisk vakuum i regionen. Dette tomrommet synes delvis å ha muliggjort spleiselaget som resulterte i etableringen av BarentsKult. Støtteordningen må med andre ord ikke forstås som en isolert satsing fra Barentssekretariatet eller fra andre regionale eller statlige aktører, men snarere som et samarbeid mellom instanser på ulike nivåer, med dels ulike og dels overlappende ønsker og intensjoner. I hvilken grad de varierende motivasjonene som ligger bak BarentsKults tilblivelse har bidratt til målforvirring eller målkonflikter, vil vi komme tilbake til.
2.2
Organiseringen av BarentsKult
Organiseringen av BarentsKult skiller seg i stor grad fra Nordnorsk Kulturråds utforming. Dette kan, hvis man legger til grunn at BarentsKult
4
Ibid., s. 33. Kultur- og Kirkedepartementet 2009, Mulighetenes landsdel – handlingsplan for kultur i Nordområdene, s. 15-18. 6 Billedkunst Magasin, 6/2006. 5
5
