Livskvalitet vårnummer 2015

L ivskvalitet Et magasin om helse fra Banda

Nr. 1 • 2015 • 20. årgang

Bandagister leverer hjem

Side 18

Vi blir flere eldre Side 4

Bl

Gjør foten sommerklar

ad e ha t B r f an na ått dag vn ny is ! tt ten

Side 8

3

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Livskvalitet utgis av: Bandagistkjeden AS, Sandstuveien 12, 1178 Oslo Telefon: 23 38 48 58 E-post: livskvalitet@banda.no www.banda.no Ansvarlig redaktør: Markus Løveid Redaktør: Cecilie Kjos Øvrige i redaksjonen: Eva Engemobakken Rune Bergersen Pål Berg, journalist Gjertrud Lavik, journalist Torunn Løveid, korrektur/desking Forsidefoto: Pål Berg Utgivelser: 2 nummer pr år. Neste nummer utgis i november 2015.

Antall sider: 36 sider Opplag: Livskvalitet trykkes i 36.000 eks.

Distribusjon: Distribueres til butikkenes kunder og forbindelser. Bladet sendes til institusjoner, helsestasjoner og leger over hele landet.

Tidligere nummer finner du på www.banda.no.

Annonsebestilling: Kjedekontoret tlf: 23 38 48 58 Grafisk produksjon/MacDesign: Cecilie Kjos Reklamasjoner: Ansvar for feil begrenses til innrykningskostnadene. Avbestillinger skal meddeles skriftlig, og senest en uke før materiellfrist.

Kjære Bent Høie!

Hvorfor svekke bistand til kronisk syke?

Vi trodde at en regjering med Høyre og FrP virkelig ville få fart i et effektivt samspill med private aktører i helsevesenet, men slik gikk det ikke.

Tvert imot har regjeringen fremmet et forslag som i praksis kan rive grunnen under en etablert og viktig bransje i oppfølgingen av kronisk syke. Det som kan gi en kortsiktig økonomisk gevinst kan på sikt påføre Staten betydelig utgifter og pasientene unødvendige komplikasjoner og lidelser.

Vi har god dokumentasjon på rollen vi spiller i helsevesenet. Etter valget hadde vi håpet å få en regjering som ville bedre samspillet med private aktører, men i praksis ser vi det motsatte.

Den omfattende rådgivningen og oppfølgingen vi i dag gir kronisk syke blir finansiert gjennom det påslaget vi får lov til å ta på utstyret. Når regjeringen nå har redusert avansen på inkontinens og urinretensjon river den samtidig grunnen under denne finansieringen. Varslet om at dette også vil skje på andre områder kan i verste fall sabotere en hel bransje.

Forslaget fra regjeringen er farlig

Den politikken som regjeringen nå legger opp til er både skadelig og farlig.

Forslaget kan: • • •

Svekke tett faglig oppfølging av kroniske pasienter og øke antallet komplikasjoner. - Ref. Høyres program på å satse på forebygging.

Svekke framtiden til en utsatt bransje med dyktige kvinner som gjør en forskjell. Sabotere en hel bransje. Øke sosiale ulikheter ved at bare de med høy inntekt får tilgang på gode produkter. Høyere egenandel ved effektive innovative produkter.

Dette siste er i direkte motstrid til det dere beskriver på departementets hjemmesider der dere understreker at:

«Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi.»

Skal vi ta en prat?

Vi som er bandagister ønsker å spille på lag med regjeringen for å sikre at kroniske pasienter får god opplæring og oppfølging, men skal vi klare det må vi få økonomiske rammer som gjør det mulig å fortsette den gratis rådgivningen vi har gitt i lang tid.

Spill på lag med oss Bent Høie!

Trykk: Trykkservice AS Følg oss på: Facebook/Bandakjeden Markus C. Løveid Ansvarlig redaktør

4

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Vi blir flere eldre

Kappløpet for å finne løsninger I 2060 vil hver femte nordmann være over 70 år og én av ti vil være over 80. Det er ikke lenge til, bare spør de som prøver å finne ut hvordan samfunnet skal håndtere fremtidens enorme behov for helse-, omsorgs- og velferdstjenester.

Forklaringen på hvorfor vi får en eldrebølge er todelt. På den ene siden har vi en kraftig økning i levealder kombinert med store årskull av barn etter krigen.

På den andre siden viser tall og prognoser en reduksjon i antall

Hva blir konsekvensene av økt levealder.

fødsler, noe som gjør at andelen av unge under 15 år vil synke kraftig de neste tiårene. (se figur #1).

Med andre ord: Vi får flere eldre og færre unge i Norge de neste tiårene. Det betyr at andelen av yrkesaktive vil synke, samtidig som

det blir flere syke eldre og flere forbrukere av helse- og omsorgstjenester.

Store spørsmål

Dette etterlater mange store spørsmål. Et par av de viktigste er:

5

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Førsteamanuensis Laila Tingvold ved Senter for omsorgsforskning.

• Hvordan skal fremtidens helse-, omsorgs- og velferdstjenester finansieres når en stadig større andel av befolkninger blir pensjonister?

• Konsekvensene av en økt levealder er ikke opplagte, hverken for samfunnet som helhet eller for det enkelte individ. Vi vet for eksempel lite om hvordan sykdomsbildet endrer seg når levealderen øker. Ett scenario forteller at bruker vi sykehusene på samme måte som i dag, må helsevesenet ansette annenhver ungdom i fremtiden og fremskaffe 5.000 nye sengeplasser, tilsvarende 6 - 7 Ullevål sykehus, ifølge seniorforsker Stein Ø.

Petersen ved SINTEF Teknologi og samfunn. Det er en umulighet, så det må finnes andre løsninger, konkluderer de.

Skrekk-scenarioene er mange rundt hva som vil skje når eldrebølgen for alvor skyller inn over landet.

- Jeg ønsker ikke å bruke det begrepet, men det er klart at kommunene kan få noen store utfordringer når en så stor andel av befolkningen er eldre, sier førsteamanuensis Laila Tingvold ved Senter for omsorgsforskning Østlandet ved Høyskolen i Gjøvik.

Hun er en av mange forskere som studerer hvordan omsorgstjenestene har utviklet seg over tid, og hvilke utfordringer kommunene står foran når eldrebølgen kommer for alvor.

- En av de største utfordringene handler om å få flere hender inn i omsorgen, og hvordan klare det?

- Det er her vi ser at flere kommu-

ner er villige til å tenke nytt - både i organisering, men også i hvordan tjenestene fordeles mellom ulike brukergrupper, sier Tingvold.

- Det arbeides også mye med tjenesteutvikling og tiltak som muliggjør at de eldre er i stand til å bo lengre i egen bolig. Mange kommuner har for eksempel opprettet såkalte hverdagsrehabiliterings- team, der en tverrfaglig gruppe kommer raskt inn til brukeren med opptrening etter funksjonsfall. Målet er at eldre får støtte og veiledning til å klare seg lengst mulig selv i eget hjem. Innovasjon og mer utstrakt bruk av velferdsteknologi er også viktige stikkord, sier Tingvold, som også trekker fram at flere kommuner ønsker å nyttegjøre seg mer frivillig innsats i omsorgssektoren.

Mange myter

Selv om skrekk-scenarioene er tallrike, er det også mange som mener det er nødvendig å nyansere de mange mytene om eldrebølgen.

Slik blir det beskrevet i NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg»: «Ofte framstilles de demografiske endringene vi går i møte som en ukontrollert «eldrebølge» som skyller inn over verden nærmest som en tsunami. Det utvikles kriseperspektiver på pensjonssystemer, arbeidskraft og mangel på helse-

Større pleiebehov?

Figur #1: Andel barn, unge og eldre i befolkningen. Kilde: SSB

og sosialpersonell og utarbeides dramatiske framskrivninger av sykdomstilstand og omsorgsbehov i befolkningen.

Den såkalte «eldrebølgen» blir imidlertid krevende nok om vi ikke svartmaler den.»

Store lokale variasjoner

SSB sine tall viser store variasjoner i hvordan eldrebølgen vil slå inn i de ulike kommunene. Prognosene viser for eksempel at 93 småkommuner om 20 år vil ha mer enn en tredel av voksenbefolkningen på pensjon.

- Vi ser at kommunene forbereder seg på ulikt vis og at kommunene har ulike utfordringer.

Samtidig må vi huske på at det ikke bare er eldre som trenger et tilbud

6 fra den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Vi ser et økende behov for tjenester fra ulike grupper. Dette innbefatter yngre brukere som barn og unge samt mennesker med funksjonshemminger, personer med psykiske lidelser og mennesker med demens.

- I den sammenhengen ser vi at mange kommuner ønsker å bygge flere omsorgsboliger, fordi disse kan brukes til mennesker med

Figur #2: Antall menn og kvinner 100 år og oppover. Kilde: SSB

LIVSKVALITET NR. 1/2015

ulike hjelpebehov og sikre brukere mer privatliv enn de ville få i et sykehjem. Omsorgsboliger betraktes også som en mer fleksibel boform, som passer både yngre og eldre personer med behov for tjenester. Noen kommuner fremhever også at det er økonomiske fordeler ved å bygge omsorgsboliger, sier Tingvold.

Sjekk fremtiden i din kommune

Godt utviklet omsorgstrapp

Her får du svar på:

- Det er mye som tyder på at vi er nødt til å tenke litt annerledes om hvordan vi skal gjøre jobben i fremtiden. Mange politikere snakker om enkeltrom som det store målet.

Og det er jo viktig med nok institusjonsplasser. Samtidig tenker jeg at vi trenger en godt utviklet omsorgstrapp med mange ulike tilbud i pleie- og omsorgstjenesten for å møte fremtidens utfordringer, avslutter Laila Tingvold.

Tekst og foto: Pål Berg

Figur #3: Antall personer som er registrert bosatt i Norge

Denne nettsiden er en gullgruve for alle som er interessert i hvordan det vil se ut i barnehage, skole og eldreomsorg i min kommune i fremtiden - i år 2020 og 2040.

• Blir det flere eldre eller flere unge innbyggere i 2020 og 2040?

• Hvor mange vil være mottakere av institusjons- og hjemmetjenester i fremtiden?

• Hva er behovene for årsverk i institusjons- og hjemmetjenestene i 2040?

Her finner du også behov for årsverk i barnehage og skoler.

Her finner du nettsiden: http://turl.no/ulz

7

LIVSKVALITET NR. 1/2015

3M Cavilon Barriereklut for inkontinenspleie TM

TM

Rengjør skånsomt, gir fuktighet til tørr hud og danner en beskyttende hudbarriere • Parfyme-, paraben- og alkoholfri • Biologisk nedbrytbar, kastes ikke i toalettet • Er ikke klissete, svir ikke på skadet hud

NYHET!

Ved behov for ytterligere hudbeskyttelse, brukes i tillegg:

3M Cavilon Barrierekrem TM

TM

Forebygger, behandler og beskytter.

Gir langvarig barriere uten å redusere absopsjonsevne i bind. Tilfører tørr hud fuktighet.

3M Cavilon No Sting Barrierefilm TM

TM

Forebygger, behandler og beskytter. Gir en svært langvarig hudbarriere. Anbefales ved diaré og til allerede skadet hud.

Cavilon-produktene er tilgjengelig på blå resept til inkontinens og stomi

Barrierkluter: NAF-nr: 877131 (8 kluter/pakke) På blå resept til irritasjonsdermatitt ifm. inkontinens. Det gis refusjon for maks 1 klut pr døgn.

Barrierekrem: NAF-nr: 948576 (92 g tube) og 834929 (28 g tube). På blå resept til inkontinens og stomi.

Barrierefilm: NAF-nr: 901569 og 913485 (28 ml spray), 957498 og 864344 (1 ml og 3 ml skumapplikator). På blå resept til inkontinens og stomi.

Bandagisten 2015 cavilon.indd 1

3/17/2015 4:06:04 PM

8

LIVSKVALITET NR. 1/2015

- Jeg hadde ikke klart m - Det er veldig betryggende å ha disse damene på Elverum som jeg kan spørre om alt mulig og få råd om utstyr som hjelper meg i hverdagen. Jeg hadde ikke klart meg uten! Ikke sant Mira, sier Gisle Haugen og klapper turkameraten.

Tekst og foto: Pål Berg

Vi sitter i stuen til Gisle Haugen i Nybergsund. Kona Kari har stekt lapper. Rømme og hjemmelaget syltetøy står på bordet og kaffekjelen er klar. Det er kokemalt som gjelder her i de dype skoger.

Gisle Haugen er en av mange som denne torsdagen får besøk av Birgit Stræte Nordbekk og Gro Rønes fra Helseartikler på Elverum.

De er på sin faste tur i distriktet for å levere varer til pasienter og brukere. Det er ikke første gangen de er innom Gisle for å høre hvordan det går.

Tøft å få beskjeden

- Det er klart det var tøft. Det gikk mange slags tanker gjennom hodet da jeg fikk beskjeden, fortsetter Gisle - og forteller om den dagen for fem år siden da han fikk beskjed om at han måtte legge ut tarmen.

- Spørsmålene var mange da jeg

Birgit Stræte Nordbekk (t.v.) Gisle Haugen og Gro Rønes.

lå på sykehuset på Hamar og ventet på operasjon. Men takket være enestående sykepleiere der nede fikk jeg en veldig god start på den nye tilværelsen. De var fantastiske!

For det er en helt ny tilværelse å være stomipasient.

- Jeg var veldig usikker i begynnelsen. Hvordan skal dette gå?

Tenk om det begynner å lekke - alt det der. Det er mye å sette seg inn i, mange slags hjelpemidler. Men du finner raskt ut at noe fungerer bra og andre ting ikke.

Og hva finnes egentlig av hjelpemidler der ute - jeg klarer ikke å følge med. Det er da disse damene kommer hjem til meg, viser hva som finnes og gir råd. Det er jeg takknemlig for, sier Gisle.

- I starten var det også mye tanker rundt hvor åpen jeg skulle være med denne posen på magen. Jeg valgte heldigvis å være åpen med venner og familie helt fra starten av. Det har vært en stor fordel for meg. Nå kan jaktkompisene mine spøke med det - og det er bra!

For Gisle er en aktiv kar. I går hadde han vært på isfiske, fikk bare noen «abbor-pinner» ifølge ham selv. Og jakt med gode kamerater er en lidenskap, han jakter både elg, rype og storfugl.

- Joda, vi har tre frysere i kjelleren, kommer det tørt fra kona Kari.

Gisle ler høyt.

- Det er klart jeg må være forsiktig og ta hensyn, men jeg tenker ikke så mye på det når jeg er på jakt eller isfiske. Det går av seg selv, for nå har jeg funnet fram til en type utstyr som fungerer for meg. Det gir meg trygghet i hverdagen og det betyr enormt mye, sier Gisle Haugen.

Kjører 12.000 km i året

Vi takker for lapper og kaffe og drar videre. Nå mot Trysil; Gro og Birgit

Gisle Haugen med hunden Mira.

har mange stopp igjen på turen før de kan vende hjemover.

12.000 kilometer kjørte den velbrukte varebilen i fjor for å levere varer på døren til pasienter. Bleier, stomiutstyr og ernæring er stablet til taket bak i bilen.

- Jeg tror du skal ned her til venstre, den lille veien der borte.

Pass deg for brøytekanten! Er det ikke det røde huset der borte?

Nummer ni. Jo det er det! Gro peker og prater ivrig og er imponerende lokalkjent.

- Det er sjelden vi reiser to på slike turer, men av og til kan det være greit. Særlig når man skal finne fram i grisgrendte strøk. Det er ikke alle veiene og husene her oppe som er merket av på GPS for å si det slik, sier Birgit og tar en slurk kaffe fra termosen.

- Men det er jo dette vi liker da, sier Gro. Å komme seg ut til brukere som venter på oss. Vi liker å ta oss god tid hos brukerne. Det er ikke fritt for at vi skjemmer de litt bort, sier Gro.

9

LIVSKVALITET NR. 1/2015

meg uten disse damene!

- Vi har bare positive opplevelser med Helseartikler, sier sykepleier Sølvi Søgaard. De kommer når vi ber om det - ordner og styrer. Og arrangerer kurs for oss, slik at vi kan informere våre pasienter om nytt utstyr på markedet, forteller hun.

Som i går kveld, da Birgit var på dialogmøte med hjemmesykepleien i Trysil for å utveksle erfaringer og informere om nye produkter.

Nå gjenstår bare noen få besøk og varebilen svinger nord- over mot Drevsjø.

- Her har vi fått beskjed om å sette varene i vedboden, for de er ikke hjemme, sier Gro og småløper av gårde med to kartonger.

- Sånn, da er vi vel ferdig for i dag, sier Gro og dobbeltsjekker bestillingene for siste gang.

Seks timer senere er de tilbake i butikken i Elverum. Der venter Kristin Glorvigen, som har «holdt fortet» mens de to har kjørt rundt med varer. I morgen skal Gro på en messe for å se på nye varer.

- Døm ringer om alt! ler Birgit.

- Og samtidig er det service vi overlever på, sier Birgit, som er daglig leder for butikken med fem ansatte og 3,2 årsverk.

Hun er utdannet sykepleier og tok over som daglig leder i 2012.

Kollega Gro er helsefagarbeider og har jobbet i firmaet siden 1998.

For konkurransen er hard. I Elverum er det for eksempel ikke mindre enn fem apotek.

- Da må vi finne vår styrke, og det er service og personlig oppfølging, sier Birgit.

- Få med at det er en fantastisk arbeidsplass da, og at Birgit er en fantastisk sjef, utbryter Gro lattermildt.

- Når jeg sitter her ved siden av deg så kan du vel ikke si noe annet, ler Birgit.

Ny stopp. Brukeren får to kartonger med bleier, men hadde glemt å bestille noe. Da får han beskjed fra Gro: Jammen jeg kjører forbi her på vei til hytta på lørdag, da kan jeg stikke innom og levere. Så slipper du å vente så lenge.

- Det kaller jeg service! kommer det fra Birgit.

Lovord fra hjemmesykepleien En stopp hos hjemmesykepleien på Trysil blir det også tid til. Her kommer det mange lovord om de to driftige bandagistene:

- Det er viktig å være der det skjer, og få med seg nyheter vi kan ta inn til butikken vår. Vi må ha det beste for våre brukere, sier Birgit Stræte Nordbekk som allerede er i gang med å planlegge neste kjøretur til brukerne om noen dager.

Tre av damene på Helseartikler i Elverum - fra venstre Gro Rønes, Kristin Glorvigen og Birgit Stræte Nordbekk.

10

LIVSKVALITET NR. 1/2015

- Bandagistene blir enda viktigere i fremtiden!

- I et scenario der stadig flere eldre trenger oppfølging i kommunene er jeg overbevist om at bandagistene har en viktig rolle. Det trengs private aktører som kan supplere det offentlige og tilby rådgivning og levering av utstyr hjemme hos brukerne, sier adm. dir. i Bandagistkjeden, Markus Løveid.

- Vi merker det allerede nå. Bare i år regner vi med å øke antall bandagister med 10 prosent.

Fagfolk fra helsevesenet ønsker å starte opp egen virksomhet fordi de ser betydningen av at pasienter får riktig utstyr, sier Løveid.

54 butikker landet over

I dag finnes Bandagistkjeden på 54 steder i landet. En bandagist er en helsearbeider som driver butikk med salg av helseartikler, formidling av sykepleieartikler, informasjon og brukerstøtte. I de 54 butikkene er mer enn 200 helsearbeidere engasjert for å formidle hjelpemidler til kronisk syke, og drive informasjonsvirksomhet, opplæring og personlig oppfølging av enkeltpasienter (les mer på www.banda.no).

- Samtidig er vi også spent på Samhandlingsreformen og regjeringens signaler om at private aktører vil få en viktig rolle i fremtidens helse- og omsorgsutfordringer. Vi sitter og venter på hva dette skal bety i praksis. Den debatten ser ut til å ha stoppet opp og det er synd, for vi har ikke noe

tid å miste dersom vi skal håndtere de utfordringer helsevesenet står overfor de neste årene, sier Løveid.

Tid og service

- Hva er det bandagistene kan bidra med?

- Først og fremst service, og tid til å følge opp pasienter med informasjon og rådgivning slik at de blir trygge på at de har de beste hjelpemidler. Vi ser dessverre at aktører som apotekene har dårligere tid til å følge opp pasienter som kommer for å få veiledning om riktig utstyr.

De har ikke tid til oppfølging. Vi ser for eksempel at når det gjelder stomi og inkontinens så er Bandagistkjeden markedsledende - fordi vi investerer tid i pasientene, sier Løveid.

- Det er som regel en bandagist som formidler hjelpemidler og sykepleieartikler til pasienter via «blåreseptordningen.» Kronisk syke bruker ofte flere typer moderne medisinsk utstyr flere ganger hver dag og da er det viktig at pasienten, pårørende og eventuelt hjemmesykepleieren vet hvordan dette skal brukes. Feil bruk kan i

Markus Løveid, adm. dir.

verste fall skade pasienten ved at det oppstår komplikasjoner. Av den grunn bruker vi som er bandagister en stor del av vår tid til å gi pasienter og hjemmesykepleiere gratis kunnskap og trening i bruk av dette utstyret, sier Løveid.

- Våre mer enn 200 medarbeidere i 54 butikker ser hver eneste dag viktigheten av dette samarbeidet med hjemmesykepleien og denne overføringen av kunnskap til fagfolk og pasienter.

Der har vi vår styrke, og derfor tror jeg at bandagistene blir viktigere og viktigere for å kunne håndtere fremtidens eldrebølge, sier adm. dir. Markus Løveid i Bandagistkjeden.

Tekst: Pål Berg Foto: TORUNN LØVEID

Spørsmål og svar om din resept - Helsedirektoratet svarer 1. Hvem eier resepten?

SVAR fra Hdir: Det er pasienten som eier resepten.

2. Er alle blåresepter skrevet ut samme dato til samme pasient, er å betrakte som en resept.

SVAR fra Hdir: Ja, så lenge de er skrevet av samme lege.

3. Hvilke rettigheter har pleie- og

omsorgstjenesten overfor blåresepter, utstedt til pasienter?

SVAR fra Hdir: Hjemmesykepleien kan hente ut produkter på blåresept for pasienten etter fullmakt.

4. Pasienten bestemmer selv hvor pasienten vil hente ut produktene som er beskrevet på resepten.

SVAR fra Hdir: Ja

5. Pasienten kan hvis vedkommende ønsker dele opp resepten og bare ta ut deler av det som er forskrevet. Pasienten kan velge å ikke ta ut noen ting.

SVAR fra Hdir: Ja 6. Kan pasienten ta ut noen produkter ett sted og andre produkter et annet sted?

SVAR fra Hdir: Ja

11

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Conform2 – todelt stomisystem

Funktionell behandling med moderna ortoser

Trygt og fleksibelt!

En ny serie moderna knäortoser där ortoserna och materialet har fått förbättrade egenskaper.

Ortoserna har särskilt utformats för att klara av de viktigaste utmaningarna i vardagen och idrott.

Diskresjon

Air Flow 300mm2 filter

• Unik filterkonstruksjon gir balansert luftgjennomstrømming • Aktivt kullfilter forhindrer sjenerende lukt og lekkasje • Vanntett – ikke behov for ekstra filterbrikke Pose

• Lydsvak posefilm med luktsperre • Diskret under klær • Stort utvalg i størrelser; 1-delt og 2-delt • Belteørene er plassert på posen – for økt sikkerhet

Urostomipose

• Flerkammer for jevn fordeling av urin • Myk og komfortabel tappekran • Følbar indikasjon på åpen / lukket ventil

Otto Bock Scandinavia AB • Tel. +46 11 280600 • www.ottobock.se

Annons_Knän_2015.indd 1

2/17/2015 9:43:45 PM

FlexWear m/tape for Styrke og Fleksibilitet

• Kryssbundet materiale for større motstandsdyktighet • Hudvennlig tape i ytterkant • Kleberen beveger seg med huden – gir maksimal fleksibilitet • Ideell for uro-, ileo- samt colostomi med diare

3-delt kvalitetssikring

• Løftbar ring – enkel i bruk for alle; Se – Kjenn – Hør • Settes sammen uten trykk mot magen • Koblingssystemet låser ringen til hudplaten - et feste du kan stole på • Maksimal bevegelsesfrihet

Vi hjelper deg gjerne med utfyllende informasjon og vareprøver e-post: kundeservice.norge@hollister.com eller telefon: 66 77 66 50

Nye

SenSura® Mio For alle stomityper

Passer perfekt. Føles riktig Føl deg sikker og trygg hele dagen Nye SenSura Mio® har en elastisk hudplate som passer til individuelle kroppsfasonger og følger kroppens bevegelser når du bøyer og strekker deg.

Nye SenSura Mio er også meget diskré. Den er laget av et mykt tekstilmateriale som gjør at posen føles mer som et klesplagg. Den nøytrale grå fargen er spesielt valgt for at den ikke skal synes under klær, selv under hvitt.

Bestill gratis vareprøver Bestill gratis vareprøver på www.coloplast.no eller på telefon 22 57 50 00.

Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. © 2015-01 Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark.

13

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Norilco på vei inn i en ny tidsalder Den nye daglige lederen i NORILCO ser for seg en fremtid med faglig fokus og politisk aktivitet. Med tydelige mål som mer synlighet vil vi frem mot 2016 kunne se en mer aktiv og synlig organisasjon.

Tekst: Eva Engemobakken Foto: Markus Løveid

Martin Kaasgaard Nielsen

Da Bandagistkjeden møter Martin Kaasgaard Nielsen smiler han litt av vårt første spørsmål: - Du er jo en ung mann i en gammel organisasjon, hvordan tror du bransjen vil se at NORILCO påvirkes av nye krefter?

- Ja, NORILCO er absolutt inne i en ny tidsalder, svarer Martin.

Kreftene og ressursene vi har brukt på å snu skuta har ført til gode resultater for 2014.

På nasjonalt nivå satser vi på ungdom, familier og gruppen + 35 år. NORILCO satser på ungdom fordi ungdom er fremtiden! Jeg har selv hatt stort utbytte av erfaringer jeg har opparbeidet meg ved å jobbe i ungdoms- organisasjoner.

Arbeid med unge bygger fremtidige ledere og engasjerte samfunnsborgere, fortsetter Martin.

Fremtiden vil være et systematisert samarbeid på flere nivåer, for å skape en bedre situasjon for brukere og pasienter.

Utredning av sykepleieartikler

Tall fra HELFO viser at det per år er ca. 18.000 unike resepter på stomi.

En viss andel av disse gjelder utstyr til midlertidige stomier, så vi kan derfor anta at det realistiske antallet kroniske stomiutstyrsbrukere i Norge ligger på ca. 12 – 14 000. HELFO har et pågående prosjekt om å utrede sykepleieartikler på blåreseptordning. Hittil har inkontinens og urinretensjon vært utredet. Vi ser at denne prosessen har ført til at en del tilleggs-

Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft.

utstyr har blitt fjernet fra listene.

Brukerne har nå tilgang på færre produkter, og dermed dårligere valgmuligheter.

- Hva tenker du om HELFOs planlagte utredning av stomiproduktene i 2015?

- I NORILCO er vi opptatt av medlemmenes velferd og vi er bekymret over hvordan denne utredningen kan påvirke hverdagen til de vi representerer. Som pasientorganisasjon er vår oppgave å sørge for god produktkvalitet til brukerne.

Samarbeidsavtaler

For å skape et mer regulert og forutsigbart forhold oppretter vi sentrale og landbaserte samarbeidsavtaler med de største leverandørene. Offentlige rammeavtaler gir mer gjennomsiktighet og lokale samarbeidsavtaler gir økt tillit til distriktsavdelingene.

Resepter i nettbutikk?

- Det er ingen tvil om at internett har kommet for å bli, nikker Martin, og nettbaserte løsninger er vi positive til. Verden utvikler seg hele tiden og jeg tror at vi fremover vil se bedre, enklere og sikrere nettløsninger.

En annen sak som engasjerer Nielsen er den politiske mistenkeliggjøringen overfor enkelte pasientgrupper. På samme måte som et amputert bein ikke plutselig vil vokse ut igjen og forandre situasjonen, er det lite sannsynlig at en stomibruker vil kjøpe for mye av et produkt om han eller hun ikke trenger det.

- Jeg tror at denne politiske frykten for misbruk skaper tungvinte og gammeldagse løsninger.

Kompetanseløft

- Ved å heve kompetansen i vår egen besøkstjeneste vil utfordringene medlemmene våre står overfor bli godt varetatt. Vi ønsker også å bidra ved å jobbe tettere med stomisykepleierne, slår Nielsen fast. Det faglige arbeidet på sykehusene lider under en hektisk hverdag, men med NORILCO som et kompetansesenter håper vi å være det mellomleddet mange pasienter ønsker seg.

NORILCO i fremtiden

- Vi har invitert mage- og tarmkreftpasientene inn i organisasjonen, uavhengig av om de er operert eller ikke. Dette gjør at organisasjonene må jobbe på et bredere plan, fastslår Martin. I vårt eget fagblad NORILCO-Nytt legges det vekt på forskning og nyheter som forteller hvordan fremtiden vil se ut. Både arbeidet med et sterkt fagblad og politisk aktivitet er saker som går hånd i hånd. Jeg tror at tett samarbeid mellom de forskjellige partene er sentralt.

- Hvordan vil du få politikerne mer oppmerksomme på utviklingen?

Myndighetenes mål er jo mest mulig oppegående og velfungerende samfunnsborgere. Det er ingen tvil om at et samarbeid mellom Banda, NORILCO, sykepleiere, leverandører og andre pasientorganisasjoner vil gjøre politikerne mer bevisste på pasientene. Det er det vi jobber for: en enklere hverdag i en ellers vanskelig situasjon. ■

14

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Brystkreft:

Kvinner må passe på egen helse før det er for sent!

Denne oppfordringen kommer fra Kjersti Solvoll Jølberg, dedikert innehaver og daglig leder av en av Norges største bandagistforretninger Helsevekst Medikal, som befinner seg i Drammen.

I tillegg er hun aktiv i Banda kjedens styre og har et stort engasjement for helsepolitiske saker og bandagistbransjens kår. Vi har tidligere snakket med Kjersti i forbindelse med både jubileum og nye lokaler.

Men i dag er det mer alvorlige ting som står på agendaen, for Kjersti har fått brystkreft og rollene er på mange måter byttet om.

Plutselig er jeg pasienten

– Det er veldig rart å plutselig være i en situasjon hvor det er jeg som er blitt pasienten, sier Kjersti, men jeg har jo ikke noe valg og jeg har selvfølgelig nytte av at jeg har litt kunnskap om dette fra før. Nå kommer jeg til å ta med meg egne erfaringer videre i mitt arbeid som bandagist.

Kjersti er 45 år og forteller at hun har gått til regelmessige mammografiundersøkelser på eget initiativ i flere år allerede. Man blir ikke rutinemessig innkalt før man har fylt 50 år, men siden Kjerstis mor har hatt brystkreft ville Kjersti være føre var. Hun vet at genetikk spiller en rolle ved noen former for brystkreft. Den årlige screeningen i begynnelsen av desember 2014

Kjersti Solvoll Jølberg.

resulterte i videre undersøkelser og det ble raskt konstatert at Kjersti hadde en ondartet svulst i det ene brystet.

Helsevesenet er fantastisk

– Jeg må skryte uhemmet av helsevesenet sier Kjersti, det tok bare 10 dager fra jeg fikk diagnosen til jeg ble operert like før jul. Jeg har blitt veldig godt tatt vare på absolutt alle måter. Sykehuset i Drammen er kjent for å være flinke på brystkreft og de har godt innarbeidede rutiner og inngir ro og trygghet.

– Så når først galt skulle være har jeg vært heldig med at jeg får all behandling i nærheten av der jeg bor. Jeg får forholde meg til helsepersonell som jeg etterhvert blir kjent Kjersti oppsøker naturen på tunge dager. med og slipper lange reiser.

Fem uker etter operasjonen startet Kjersti på en FEC cellegift– Hittil har jeg hatt tre behandkur som består av fire behandlinger linger. De første dagene etter med 3 ukers mellomrom. Når vi cellegiftkuren er jeg helt slått ut, snakker med Kjersti i begynnelsen sier hun. Så begynner jeg gradvis av mars er det omtrent 2 uker til å føle meg litt bedre og føler meg hun får den siste av disse behandnesten helt grei når neste runde lingene. Etter dette venter 12 uker skal gjennomføres. Jeg merker at med behandling hver uke med det blir litt verre for hver gang og en annen type Taxol cellegiftkur. at kroppen virkelig reagerer på de Deretter venter ytterligere 5 uker tøffe behandlingene og alle medisimed daglig strålebehandling. Da nene man får i tillegg. Medisinene er vi kommet til oktober måned og som gis skal blant annet dempe det er nesten et år siden sykdombivirkninger og prøve å styrke det men ble oppdaget. Kjersti har ikke stakkars immunforsvaret som får spredning av kreften og slapp å kjørt seg så hardt. fjerne brystet. Likevel er det en tøff behandling som må til for at man Trening er viktig for meg skal være sikker på å få bukt med – Jeg var i god form før jeg ble syk, kreftcellene! forteller Kjersti, jeg trente 4 - 5 dager i uken og var en skikkelig Det er tøft energibunt både på jobb og privat.

Kjersti legger ikke skjul på at det er Jeg er sikker på at dette medvirker slitsomt. til at jeg har tålt behandlingene

15

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Fakta om brystkreft • Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner • Hver 12. kvinne opplever å få brystkreft. I 2013 fikk 3220 kvinner brystkreft • Også menn kan få brystkreft.

• Risikoen for brystkreft øker med alder, ca 80 prosent av dem som rammes er over 50 år. Risikoen for brystkreft er svært liten for dem under 30 år • Antall som overlever brystkreft er stigende. 5-10 % av alle brystkrefttilfeller skyldes arv • Omtrent halvparten av alle kvinner som får brystkreft må fjerne brystet www.brystkreftforeningen.no ganske bra hittil. Men det er først og fremst tiden på Beitostølen mellom cellegiftkurene at jeg har samlet de ekstra kreftene.

Langrennsturene er gull verdt og ikke minst det å være ute i fjellheimen i frisk luft. Slike turer anbefales alle for både fysisk og psykisk velvære. Alle skulle oppsøke naturen når man har litt tunge dager, konkluderer hun.

Kjersti forteller at hun fortsatt trener flere dager i uken i de gode ukene. Hun er forberedt på at det kan komme perioder da hun kanskje ikke klarer å trene.

– Jeg er overbevist om at det er

viktig å holde seg i form i den grad sykdommen tillater det understreker hun, men jeg stikker ikke under en stol at det føles helt forferdelig å gå 10 meter fra huset og føle seg så utmattet at man ikke vet hvordan man skal komme seg tilbake på egen hånd!

Pass på hva du spiser

Kjersti er også blitt mer opptatt av hva hun spiser: hvitt sukker er mat for kreftcellene, fastslår hun, men de samme cellene er ikke spesielt begeistret for rotgrønnsaker heller.

- Etter at jeg ble syk lager vi mesteparten av maten fra bunnen av, da har vi kontroll på sukkeret og får pøst på med alt som er bra, sier hun med et smil.

Positiv innstilling

– Jeg overbevist om at det hjelper å ha en positiv innstilling. Det at man selv kan ta noen grep som er nyttige, er faktisk veldig motiverende. Samtidig er det naturlig at man blir deprimert og lei seg, gråter, føler avmakt og gruer seg når man blir så skremmende tappet for energi.

Livet blir overtatt av kvalme, svimmelhet og håravfall, bare for å nevne noen av de vanligste bivirkningene av behandlingen.

Men det er veldig viktig å ikke grave seg ned, jeg er heldig som har et nettverk av familie og venner som bare vil meg vel. En mann

og barn som støtter meg 100 % hele tiden og som er der for meg når jeg trenger dem. Det er jo også et nesten ufattelig sammentreff at jeg har en venninne som har hatt samme type brystkreft som meg. Hun har vært gjennom akkurat samme behandling som jeg får, sier Kjersti. Å se hvordan hun har klart seg og ha noen å spørre og dele erfaringer med som står meg så nær, er helt uvurderlig og egentlig et stort privilegium, fortsetter hun.

Annet perspektiv

– Man får et litt annet perspektiv på ting når man plutselig står oppe i en slik sykdomssituasjon, sier Kjersti. Jeg har alltid vært en person som setter stor pris på livet.

Selv om det sikkert høres ut som en klisjé, setter jeg enda mer pris på de gode stundene og de små øyeblikkene nå. Jeg er så takknemlig over alt livet allerede har gitt meg og jeg er veldig innstilt på at livet har mye mer å by på! Det er et stort tankekors at hvis jeg hadde ventet med mammografi til jeg ble innkalt rutinemessig om 5 år hadde det kanskje vært alt for sent for meg.

Derfor er jeg veldig opptatt av å få formidlet budskapet om at kvinner må ta ansvar for sin egen helse i tide, avslutter Kjersti.

Tekst: Gjertrud Lavik Foto: Markus C. Løveid

Kjersti er ofte på farten og prøver å trene jevnlig i de gode ukene mellom behandlingene.

16

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Bien AS

Bandagist i 20 år - Vi har ikke noen fysisk butikk, vi baserer oss på blåreseptprodukter som blir kjørt ut til kundene, forteller Sveinung Wetterhus når vi ringer for å gratulere virksomheten med 20 år som bandagist i fjell-Norge!

Sveinung eier og driver Bien AS på Torpo sammen sin kone Else, som er hjelpepleier. I tillegg er det ansatt en hjelpepleier, som i likhet med Else, kjører ut varer til kunder hver uke. De kjører hver sin bil og har faste kjøreruter. Sveinung forteller at de er innom øvre og nedre Hallingdal, Valdres, Numedal, Sigdal og Krødsherhad ukentlig.

Dekker ett stort område

- Vi dekker et stort geografisk område med lange avstander. Men når varene leveres hjemme hos brukeren, er det av et kjent menneske som har kompetanse og tid til å svare på spørsmål, gi veiledning og å finne de løsningene som er best

for brukeren, sier Sveinung. Vi har et godt samarbeid med Hallingdal sjukestue, hjemme- sykepleien og legekontorer i de ulike kommunene, og holder jevnlige lunsjmøter med dem for å informere om og drive opplæring i bruk av produkter, fortsetter han.

Vi er til for pasientene

- Når pasienter skrives ut fra sykehusene i Drammen eller Ringerike henvises de gjerne til oss, dersom de sokner til vårt område og har stomi eller annen problematikk hvor vi kan bistå, sier Sveinung videre. Til å begynne med var vi grossist og leverte utelukkende til institusjoner i området. Men etter hvert har vi valgt å legge fokus også på private brukere, sier han.

- Vi omsetter mest innenfor stomi og inkontinens, men vi bistår også på alle andre blåreseptområder med vår erfaring og kompetanse, avslutter han med et smil.

Else Wetterhus, en av eierne.

Vi tilføyer at vi er imponert over hvordan ekteparet Wetterhus så et behov og et mulig marked, og måten de har løst utfordringer til varierte problemstillinger og store avstander. Sunne og økende omsetningstall vitner om at konseptet var - og er - liv laga.

Vi gratulerer med jubileet og ønsker mange fremgangsrike år videre!

PROFESSIONAL CARE

Beskytter, lindrer og reparerer hudutslett ved inkontinens hos voksne Praktisk sprayflaske, enkel i bruk Ingen innvirkning på bleiens absorpsjonsevne Klinisk testet, uten parabener

D E R MA

For sensitiv hud

Y ALL

G TOLO IC

D

TESTE

www.attends.no

y!

N

Følg oss på Facebook!

Attends Helse og Omsorg

17

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Halsen Sykepleieartikler AS

10 år i vekst på Stjørdal I år er det 10 år siden Brynhild Forbord åpnet bandagistforretningen på Stjørdal. Siden har det bare gått oppover med virksomheten som sysselsetter fire fast ansatte, to vikarer og en sjåfør. I tillegg kommer Brynhild selv, som er eier og daglig leder.

God fagkompetanse

Alle de ansatte har syke- eller hjelpepleierutdannelse. Også Brynhild er utdannet sykepleier med spesialisering innen stomi, sårbehandling og smerte. Kompetansen er med andre ord veldig god hos bandagisten på Stjørdal!

- Jeg er opptatt av faget og ønsker å drive en tradisjonell og faglig godt forankret bandagistvirksomhet, sier Brynhild. Vi skjønner behovet for personlig og tett oppfølging og er opptatt av at våre kunder skal ha en så god livskvalitet som overhodet mulig.

Ved siden av bandagistvirk-

somheten, holder Brynhild kurs innenfor sine fagområder og deler sine erfaringer som bandagist for helsepersonell, pårørende og andre interesserte. Etterspørselen etter disse kursene er økende.

Øker jevnt

Halsen Sykepleieservice AS har økt omsetningen hvert år siden oppstarten og Brynhild ser ingen tegn til at det vil stagnere med det første.

- Vi har økt jevnt og trutt på levering av stomi- og sårutstyr, men det siste året har vi også sett en god økning i brystproteser, ernæring og kompresjonsmateriell, forteller Brynhild. I tillegg har vi et godt salg av Joya-sko, fortsetter hun. Vi erfarer at mange som har problemer med hofter og knær opplever at de har veldig god nytte av disse skoenes gode demping- og avlastningsegenskaper.

Virksomheten dekker Stjørdal,

Brynhild Forbord, eier og daglig leder.

Malvik og omkringliggende kommuner. Varer leveres en gang per uke og ellers ved behov, og hjemmebesøk er en selvfølgelig del av hverdagen.

- Vi har mange faste og fornøyde kunder, sier Brynhild og legger ikke skjul på at de har en travel, men givende hverdag. Vi kommer jo til å markere våre 10 første år på forskjellige måter før året er omme.

Vi gratulerer Halsen Sykepleieartikler AS med 10-årsjubileet!

18

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Gjør foten

sommerklar Om du har fot- og neglproblem, lider av diabetes eller bare ønsker behagelig pleie, har Banda alt du trenger.

Vi anbefaler at du tar turen innom din lokale bandagist for inspirasjon og veiledning til å gjøre vintertrøtte bein klare for sommeren.

Hjemme-Spa

Pleie av føttene er viktig, det finnes ett stort utvalg av fotfiler og andre fotpleieprodukter.

Gjør en investering og skaff deg ditt eget profesjonelle manikyr- og pedikyrsett for hjemmebruk.

Settet består av 10 ulike tilbehør med 30 stk engangstilbehør av sandpapir. Siden du enkelt kan justere både hastighet og rotasjon passer det ypperlig til din hjemmespa avdeling.

Bruk den til dine kunstige negler, eller enkel fjerning av hard hud og liktorn.

Fotkrem

Selv om du går regelmessig til fotterapeut/pleier er det viktig med kremer og tilbehørende produkter som kan holde huden smidig, sunn og sterk mellom besøkene på klinikken.

Banda fører kremer som er forebyggende mot sopp, har høyt innhold av lipider og fuktighetsgivende ingredienser.

Mange av produktene har i tillegg en barrierefunksjon mot sår og infeksjoner.

(Norsk Ukeblad Nr.24,2014 kåret «Soft Feet Cream» fra Gehwol til testvinner i konkurranse med 10 andre fotkremer.)

Plaster

La ikke gnagsår hindre deg i å ta på deg de lekre sandalene dine. Velg et plaster som diskret både heler og skjuler. Om du lider av liktorner, helsprekker eller vonde blemmer skal du ikke ligge søvnløs.

Banda fører plaster som lindrer, beskytter og demper hverdagens påkjenninger på føttene dine!

19

LIVSKVALITET NR. 1/2015

a d n a B er

l a f e b n a

Kompresjonsstrømper

Trodde du at kompresjonsstrømper kun kommer i variantene sort og beige? Ønsker du å møte sommeren med spreke mønstre og farger?

Bandagistene satser kun på profesjonelle aktører innen kompresjon, og fører optimale produkter som dekker de fleste behov. Alt fra lette forebyggende strømper til kraftig medisinsk kompresjon. Den siste utviklingen innen materialer gir bedret komfort, holdbarhet og gir unike løsninger.

Du finner et stort utvalg av moderne kompresjonsstrømper, både i standard størrelser og produsert etter spesialmål.

Såler

Har du en sko som ikke er ortopedisk korrekt kan det være lurt å skifte såle.

I dag lever vi med å gå på harde veier og gulvbelegg, og en dårlig sko kan føre til at støt fra underlaget føres tilbake opp i bena slik at leddene belastes ugunstig.

Sålens viktigste funksjoner er å gi stabilitet, støtte og større kontaktflate for foten. Dette gjør at hjernen får bedre informasjon fra underlaget om hvor kroppen befinner seg, slik at du får en bedre muskelkontroll og teknikk.

Sandal

Med eller uten hæl, elegant eller sporty? Røde, blåe, beige eller klassisk sort?

La ikke komfort stå i veien for eleganse, og ta turen inn til din lokale bandagist for å få gode råd om hvilken sommersko som passer deg.

Vi har fokus på stabilitet, høy komfort og godt fotfeste når vi velger ut sesongens skosortiment.

Vi gleder oss til å se deg i butikken.

20

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Banda feirer 20 år

Fra kirurgens knivsliper til pasientens rådgiver

Bandagistene har sine røtter fra profesjonelle knivslipere som etablerte seg ved sykehusene for å tilby kirurgene skarpe kniver. Og kirurgene brukte knivene ganske ofte til å kutte lemmer av folk og disse pasientene trengte i neste omgang kunstige lemmer – og vips – en ny profesjon hadde sett dagens lys.

I tillegg til skarpe kniver og kunstige lemmer var glassøyne sentrale produkter.

Den første som kalte seg bandagist var i henhold til Erling P. Bøckman (som har skrevet boken «Ortopediteknikk i Norge 18421996») en mann ved navn Jean Mette. I en Osloavis i 1842 presenterer han seg som «chirurgisk instrumentmaker og bandagist.»

Norges eldste nåværende bandagist er «Carl Stückrath EFTF AS» i Trondheim. De har holdt det gående i mer enn 150 år og i dag er det femte generasjon som regjerer.

I god bandagisttradisjon startet han med å spesialsy eller spesialbygge ulike hjelpemidler.

Inn i vår tid delte bransjen seg etter hvert i to: ortopeder og bandagister. Bandagistene konsentrerte seg om engangsprodukter som bleier, stomiutstyr og kateter, mens ortopedene rendyrket sitt fag. De som etablerte de første rene bandagistene var erfarne og entusiastiske sykepleiere som startet små spesialbutikker rundt om i landet.

Bandagistkjeden startes

mene. Hardt arbeidende kvinner, og noen få menn, landet rundt.

Dette i motsetning til apotekene som i dag i hovedsak eies av store, upersonlige multinasjonale selskap som setter profitten i høysetet.

Skreddersøm og oppfølging

I bransjens spede start laget bandagistene spesialkniver og spesialutstyr til den enkelte kirurg og «skreddersydde» proteser til pasientene. I dag sørger bandagistene for at konisk syke med inkontinens og stomi får godt tilpassede produkter, god opplæring og tett oppfølging for å forebygge unødvendige og fordyrende komplikasjoner. Denne skreddersydde oppfølgingen sparer Staten for betydelige utgifter hvert eneste år, men mest av alt: bandagistene sikrer pasientens livskvalitet.

Bandagistkjeden eies av medlem-

en er den dominerende aktøren i oppfølgingen av pasienter med tyngre inkontinens og stomi. I tillegg ser vi at brystproteser blir et stadig viktigere produkt for mange av våre medlemmer.

Sentralaktør i oppfølgingen

Ikke alt på netthandel

Den første logoen.

Tekst: Gunnar Angeltveit Foto: fra boken til E. P. Bøckman

Dagens bandagistverden består av rundt 70 butikker og 250 helserådgivere over hele landet som forvalter «blåresepter» for over 400 millioner kroner per år. Bandagist-

Den 22. mai 1995 kom en gruppe entusiastiske bandagister sammen for å etablere det som i dag er Banda. De første årene var det 30 medlemmer og i jubileumsåret er det 54 bedrifter som er med i kjeden. Banda var opprinnelig et rent innkjøpssamarbeid, men har utviklet seg til en fullverdig kjede med flere ansatte, et eget kundemagasin og felles markedsføringsog utdanningsprogram.

En kjede eid av kvinner

Annonse fra C. BROSE i 1905.

I et Norge der datakjeden www. komplett.no har fått bevilgning som apotek og legemiddelgrossist er Banda en viktig motkraft.

- Joda, vi skal også drive med netthandel og har en god løsning for dette, sier Markus Løveid som er administrerende direktør i Banda.

- Men det som skal særprege Banda er det personlige møtet mellom kompetente helsearbeidere og pasienter som trenger personlig tilpasning, god omsorg og tett oppfølging. Dette er litt vanskelig bak skranken i en nettbutikk. H2H (human to human) er et viktig begrep for oss.

21

LIVSKVALITET NR. 1/2015

En litt sunnere hverdag En god ting kan ikke sies for ofte, derfor tar vi en liten repetisjon på enkle, billige og lite tidkrevende triks du kan ha for å gjøre hverdagsmaten litt sunnere.

Tekst: Gjertrud Lavik Foto: ISTOCK

Utgangspunktet i dag er kåringen av våre fem sunneste matvarer på NRK Forbrukerinspektørene høsten 2014.

Vi begynner nederst på lista fra faktaboksen og jobber oss oppover til førsteplassen på lista over hverdagslige råvarer som er bra for oss:

Melk

Dersom du bruker «posemat» som grunnlag for gryteretter eller supper må du ikke nødvendigvis bruke de oppgitte mengdene av melk, fløte eller rømme. Dette kan fint erstattes med ekstra lett melk eller vann og litt lett matfløte. Spar den feite melka og ekte fløten til den reale festmaten, men bruk gjerne litt lettere varianter til å spe ut med, da også!

Blåbær

Friske, selvplukkede bær er aldri feil! Blåbær inneholder mye antioksidanter som er viktig for blant annet immunforsvaret.

Importerte og frosne bær inneholder gjerne ting vi helst ikke vil ha, så her er selvplukk en forutsetning. I tillegg til sunt tilbehør til pannekakene, brødskiva eller havregrynene får man en flott tur i skogen på kjøpet. Absolutt en vinn-vinn-situasjon for folkehelsa!

Havregryn

Det er det jeg alltid har sagt altså: havregryn to the people! Kan spises som grøt, suppe eller rå.

(Kan også bli verdens beste godteri hvis man rister dem i stekepanna med sukker og smør, men dette bør muligens spares til lørdagskosen). Lag grøt eller velling med vann og ekstra lett melk. Eller bruk

havregrynene rå med kald ekstra lett melk, sleng på litt selvplukka blåbær så har du plutselig tre av våre sunneste matvarer i ett måltid med null tidsforbruk og verdens beste samvittighet!

Makrell i tomat

Her må jeg bare innrømme at jeg sliter altså… Makrell i tomat er noe jeg har prøvd å like hele livet, dessverre uten å lykkes. Jeg vil likevel gratulere store deler av Norges befolkning med at de har noe av det sunneste man kan tenke seg på brødskiva til frokost, lunsj og kvelds!

(Forutsatt at man holder mengden majones på et edruelig nivå). Kaviar, sardiner i tomat, torskerogn eller tunfisk kan være et godt alternativ dersom man ikke klarer å bli venner med makrellen. Hvis du ikke liker fisk på generell basis, bør kosttilskudd med omega 3 være en daglig selvfølge!

Mat spalten

Gulrot

Gulrota er norskprodusert og lett tilgjengelig hele året. Serveres både rå og kokt, er lett å ta med som mellommåltid og stort sett veldig godt likt av alle! Inneholder masse fiber og vitaminer og er en god smakstilsetter i de aller fleste retter.

Løk

For egen regning er jeg nødt til å legge til løk. At løk er «alle sausers

mor» er neppe noen underdrivelse.

Løk kommer i mange varianter og er en fantastisk smakstilsetter i både rå og varmebehandlet tilstand. Løk kan blant annet forebygge hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og kolesterol, beskytte mot visse former for kreft og ha en antidiabetisk virkning.

Mitt beste og veldig enkle og sunne hverdagstips er rett og slett å tilsette løk og gulrøtter i alle middagsretter! Kokt, stekt eller rå, løk og gulrot setter god smak og passer til nesten alt.

Til slutt må dere ikke glemme å kose dere med friske grønnsaker og bær i den fine tiden som ligger foran oss. God sommer!

Sunt for kroppen!

1. Gulrot - inneholder mye fiber og vitaminer hvorav karoten er et av de viktigste 2. Makrell i tomat-rik på omega 3, proteiner, A og D-vitaminer 3. Havregryn - fiberrik kilde til B-vitamin, jern og mineraler vi har bruk for 4. Blåbær - er rik på antioksidanter 5. Ekstra lett melk - inneholder kalsium og er tilsatt D-vitamin («solvitaminet») Løk inneholder antioksidanter og mineraler samt A, B og C-vitaminer.

22

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Rekker jeg alt?

Gjesper. Vekkeklokken varsler, nå er det på´n igjen!

Opp, titter meg i speilet - er du klar for en ny dag?

Bustete hår, blek i ansiktet, det er en hverdag i januar. SÅNN kan jeg ikke møte brukerne, jeg må bruke noen minutter foran speilet.

Av sted til kontoret. Rapport skal mottas, arbeidslister deles ut via arbeidsmobiltelefon. Hverdagene våre blir mer og mer digitale, det er ikke andre alternativer. Denne mobilen registrerer antall minutter og sekunder vi er inne hos brukerne.

Skal noen av mine til dagsenter i dag? Andre har avtale med lege, fysioterapeut eller andre behandlere. Beskjeder mottas og registreres. Jeg må ha planlagt dagen min før jeg går fra kontoret.

Nummererte nøkler hentes fra det låsbare skapet.

Utstyr til sårstell og bandasjeringer hentes fra lageret vårt. Hvis det er kroniske sår har brukeren utstyret hjemme. Det kan gjøres avtale med bandagist om levering på døren. Kostnadene dekkes av HELFO. Dagsenter-, diabetes-, frokost-, strømpe- og dusjbesøk skal gjennomføres.

Reiser ut til brukerne

Det kan gå opptil en time før jeg er hos første bruker. Ringer på, bruker nøkkel hvis jeg har den. ”God morgen!” hilser jeg smilende. Hun står nesten klar til drosjen.

Sjåføren har ringt, han kommer om fem minutter. Akkurat nok til at jeg får sjekket dosetten; hun har tatt morgenmedisinene. Jeg drypper øynene hennes og signerer for at det er gjort. Sjåføren står allerede smilende i døren og spør om hun er klar. Hun smiler enda bredere, glad for å kunne komme ut. På

Utstyr på blå resept skrives ut for pasienter med kronisk sykdom hvor det er behov for langvarig behandling.

dagsenteret får hun en god frokost sammen med andre brukere.

Nestemann går det også greit hos. Diabetespasienten trenger tidlig besøk for blodsukkermåling og insulinsetting. Frokosten har han laget selv, jeg signerer og ønsker ham en god dag. Han skal av sted på dagsenter, han også.

Turen går videre

Tredjemann skal få levert ny multidoserull for en uke. På hver pose står det navn på bruker, og hvilke medisiner som er i posen. Noen greier seg med dette ene besøket i uken, andre stikker vi innom opptil flere ganger daglig for å se til at medisiner tas riktig.

Fjerdemann er en kvinne med høyresidig hjerneslag. Hun trenger hjelp opp av sengen, opp på toalettstol, inn til vask og påkleding. Hjemmet er tilpasset hennes handicap med sykeseng og fjernstyring av gardiner og dører. Badet er romslig, slik at det er plass til både brukeren, rullestolen og oss.

Hun får hjelp på kjøkkenet med frokost og medisiner. Hun har afasi (taleproblemer) men er likevel takknemlig og blid, og takker meg når jeg er på vei ut av døren.

Hjemmesykepleier Astrid Hoff.

håndkle rett fra tørketrommelen.

Såret får sin spesialkompress, før hele foten og leggen blir surret inn i en ny bandasje. Dette gjøres en gang i uken, hvis det ikke er grunn til å åpne igjen på grunn av smerter eller annet som tilsier en sjekk.

Dagen går mot slutten

På vei ut av denne døren tenker jeg på lunsj. Det skal gjøre godt!

Enkelte dager blir det enten veldig sene lunsjer, andre ganger rekker vi knapt inn før vi må ut igjen på nye besøk.

Rapport og samtaler med kolleger er viktig når vi jobber så alene som vi gjør. Etter lunsj er det kortere og lettere besøk, som for eksempel middagsoppvarming ofte kombinert med doseringer, små sårstell og toalettbesøk for de brukerne som ikke greier dette selv.

Nytt vaktskift venter på rapport kl. 15:00. Hvis jeg skal gi noen beskjeder må jeg rekke dem, før jeg avslutter min arbeidsdag en halv time senere.

Ofte går jeg hjem med en følelse av at jeg burde ha rukket så mye mer. Fikk jeg gitt brukerne nok tid, fikk jeg skrevet en god nok rapport, slik at de som kommer etter meg får nok informasjon?

mem e j h n E ers´ i e l p e k sy bok dag

Dagens siste besøk

Det siste besøket er hos en mann med leggsår. En spesiell kompresjonsbandasje skal tas av, før føttene og leggene settes i fotbad. Selve såret skylles også. Mens jeg jobber snakker vi hyggelig om hverdagslige ting som vær, hva som har skjedd siden sist og gjerne barn og barnebarn. Lett tørking med tørre kompresser eller et helt rent

Mange i min jobb blir utbrent og velger andre typer jobber. Jeg er glad for at jeg fremdeles brenner for hjemmesykepleien!

Hilsen Astrid Hoff

24

LIVSKVALITET NR. 1/2015

NY

Soft Convex generasjon

Dansac NovaLife Soft Convex Med sin myke og fleksible konstruksjon, kan den nye NovaLife Soft Convex gi den perfekte balansen mellom en flat hudplate og en fast konveks løsning.

P 1 2 ( c ) - 5 6 0 - 2 0 0 03/2014 © 2014 Dansac A/S onthefront.dk

Den myke konveksiteten gir et lett trykk som skaper et forsterket feste. Dette gir større sikkerhet og opprettholder hudens integritet.

Den nye Dansac NovaLife Soft Convex leveres som en 1-delt pose, både lukket og tømbar, med EasiView™ som gir mulighet for innsyn.

Når du trenger Den Perfekte Balansen

Oppdag mer på dansac.no

Alle husker vi første gangen …

Bestill gratis vareprøver på www.lofric.no eller ring 815 59 118

Wellspect HealthCare •Karihaugveien 89, 1086 Oslo Telefon 815 59 118• lofric.no@wellspect.com • www.lofric.no

Designet for å være ditt Startkateter

© 2015 Wellspect HealthCare, a DENTSPLY International Company. All rights reserved. 76066-NO-1502. LoFric® is the registered trademark of Wellspect HealthCare

The next generation

25

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Den store «sålejungelen» Føles beina trette etter en lang arbeidsdag? Sliter du med diabetes, plattfot, pronering eller andre fotplager? Å velge rett såle i skoen kan være et godt virkemiddel for mange når det gjelder å bedre problemer i fot, kne, hofte og rygg.

Foten har ulike oppgaver. Den skal være en stabil grunnmur, hjelpe kroppen med å bevege seg fremover og fungere som en støtdemper mot underlaget. Når du løper eller går på et flatt underlag, jobber foten med å tilpasse seg underlaget ved å pronere så mye den kan.

Begrepet pronasjon betyr fotens rotasjon om ankelleddet i hvert skritt og er nøkkelbegrepet i forbindelse med det å velge såler til sko. Blir rotasjonen for stor eller for kort, snakker vi om at foten blir feilbelastet.

Ortopedisk korrekt?

Selv om du nettopp har kjøpt nye sko er det ikke sikkert at sålene er riktige for deg. Dette skyldes i dag at mange sko masseproduseres for å passe gjennomsnittsfoten. Ikke alle sko leveres med god støttefunksjon i

sålene heller. Mange sko leveres med en såkalt sock-liner, en såle av skumgummi for å beskytte foten mot sømmer inne i skoen. Dette er altså ikke en ortopedisk såle.

Støtte og stabilitet

Sålens viktige funksjoner er å gi stabilitet, støtte og større kontaktflate for foten. En god såle sørger for at hjernen får bedre informasjon fra underlaget om hvor kroppen befinner seg, slik at du får bedre muskelkontroll og teknikk. Dårlige sko på harde veier og gulvbelegg kan føre til at støt fra underlaget føres tilbake opp i bena slik at leddene feilbelastes.

Selv om vi alle liker komfort og

det er fristende å gå for det mykeste alternativet, kan dette være mer skadelig for en ustabil fot. En myk såle uten god opp- bygging og støtte vil etter hvert bli tråkket ned og over tid miste formen.

Slik finner du rett såle

På www.banda.no finner du mer informasjon fra flere såleleverandører. For å unngå at du går deg vill i den store jungelen der ute, anbefaler vi at du tar turen innom din lokale bandagist. Her får du god hjelp til å finne sålen som passer best til nettopp deg. I tillegg til et stort sålesortiment tilbyr de fleste bandabutikkene flere skomodeller med ortopedisk oppbygging av høy kvalitet. Banda hjelper deg å ta vare på føttene dine.

Tekst: Eva Engemobakken Foto: ISTOCK

26

LIVSKVALITET NR. 1/2015

En enklere hverdag:

Trygge relasjoner og høy fagkunnskap - Vi har tid til deg, sier din lokale bandagist, og vi har kunnskapen til å finne den rette løsningen når du trenger det mest.

Våren 2015 inngår Banda et samarbeidsprosjekt med CityMaid, HjemmeBest og Seniorstøtten.

CityMaid HjemmeService er det største selskapet i Norge innen privat hjemmehjelp og hjemmeservice. HjemmeBest og Seniorstøtten springer ut fra CityMaid.

Siden 1987 har bedriften tilbudt skreddersydd hjelp.

- I dagens samfunn kan vi se et økende behov for privat assistanse enten det er vaskehjelp, hjemmehjelp for eldre eller personlig assistanse for de med nedsatt funksjonsevne, forteller Charlotte Sagvik; markedsansvarlig for de tre tjenestene. Alle trenger stabile, personlige relasjoner for å føle seg trygge og alle fortjener individuell behandling, fortsetter hun.

Hjelp i hjemmet

Det mest aktuelle for Bandas lesere

er kanskje hjemmehjelp som er organisert i Seniorstøtten.

De har over 130 dyktige og pålitelig hjemmehjelpere som man kan kjøpe tjenester fra privat eller via kommunen, hvis man har vedtak.

Hjemmehjelpen utfører praktisk arbeid, husarbeid, mat- laging og personlig stell. Når det gjelder personlig assistanse har HjemmeBest 60 assistenter ute i daglige oppdrag.

Ordningen er beregnet for personer med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, og målet er å bidra til at kunden får et mer aktivt og mest mulig uavhengig liv.

Brukerstyrt personlig assistanse er rettighetsfestet og HjemmeBest er en godkjent leverandør for denne tjenesten.

CityMaid HjemmeService tilbyr sine tjenester til travle, yrkesaktive

Hjemmehjelpen i arbeid.

mennesker som kanskje også har et ansvar som pårørende.

Kvalitet og kompetanse

- For oss er Banda en naturlig samarbeidspartner, sier Sagvik.

Høy fagkunnskap og et miljø som er opptatt av å gi gode helseråd til sine kunder, er verdier vi ønsker å sammenlikne oss med. HjemmeBest eksisterer fordi du skal kunne leve det livet du ønsker, uten for mange begrensninger. Seniorstøtten er et tilbud til eldre mennesker, slik at de kan bli boende hjemme så lenge som mulig.

- Vår viktigste oppgave er å lytte, forstå, respektere og bistå kundene våre. Den samme opplevelsen du får av et besøk hos din lokale bandagist, skal du ha når du får hjelp av oss, avslutter Charlotte.

Hjemmehjelp kan kjøpes privat eller via kommunen hvis man har vedtak.

Tekst: Eva Engemobakken Foto: CityMaid

Beveg deg på en ny måte!

Vannsålen som skaper bevegelse og føles god under foten

!

T E H Y N

Mykt og behagelig bomullsstoff på overflaten!

MEDICOVI vannsåle Front God avlastning av foten når du står og går.

Spesielt egnet ved forfotsproblemer.

MEDICOVI vannsåle Twin Heel Lik modellen Front, men med dobbel hæl. Spesielt egnet ved hælspore, og problemer med knær, hofter og rygg.

• • • • • •

dobbel hæl

Avlaster hæl, kne, hofte og rygg Reduserer smertepunkter under foten Reduserer tretthet i føtter og ben Skaper bevegelse Øker blodsirkulasjonen Utviklet i samarbeid med leger Hælspore

Hælspore kan utvikles ved lang tids feilbelastning av de store seneflatene under fotsålen, og kan gi store smerter i hælen. I et forsøk på å reparere gjentatte småskader i senen begynner kroppen å avleire kalk der hvor senen hefter til hælbenet.

Etterhvert utvikles et lite kalkhorn på hælen (hælsporen).

Plantar fasciit

•

Plantar fasciit er en betennelse i fotsålens seneplate der den fester seg til hælbenet, og gir smerter når du tråkker ned på hælen. De fleste tilfellene skyldes overbelastning av plantarfasciens feste i hælbeinet (f.eks. ved langvarig ståing, mye gåing eller løping på hardt underlag).

Ved begge lidelsene er det viktig med god avlastning, og undersøkelser har vist at innleggssåler og støtdempende hælinnlegg kan hjelpe deg i å bevege deg enklere og redusere smerter i hælen.

Fornøyde brukere sier: “Har slitt med kalde føtter i årevis. Takket være vannsålene fra Medicovi har jeg endelig fått varmen tilbake.”

Kjetil, Oslo “I flere år har jeg slitt med en utrolig vond hælspore, og smertene har vært så ille at jeg ikke lenger klarte å bevege meg slik som før. En venn tipset meg om vannsålen Twin Heel, og nå kan jeg endelig gå mine daglige turer uten smerter. Takk!”

Lisa, Drammen “Smertene i knærne mine er blitt mye bedre etter at jeg begynte å bruke Medicovi vannsåler.

Anbefales på det varmeste!”

Vegard, Tromsø

by

Importør: Evexia as, P.b. 6, N-1556 Son • Tlf: 815 0077 • Epost: post@evexia.no • www.evexia.no

28

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Ny brosjyre på plass hos din Banda-forhandler: ADL-produkter og enkle hjelpemidler

TRENER DU UNDERLIVET ?

Ny Bekkenbunn trener SENSATONE KR 1400,-

›2015‹ w w w.b and a.n o

Akkurat som alle andre muskler i din kropp, blir bekkenbunns muskler sterkere, jo mer du trener. Kvinner med en sterk bekkenbunn har større kontroll over blære, øket vaginal styrke og økt følelse under samleie. SensaTone er et nytt revolusjonerende apparat som gjør denne jobben for deg.

r for En kle hje lpe mi dle g en let te re hver da

FOREBYGGER /BEHANDLER SensaTone har et eget program som heter forebygging og 3 program som behandler stress, urge og blandings inkontinens.

Dette er like viktig for deg som er 20-30-40, 50år - eller eldre.

Alle kvinner i alle aldre, trenger å trene bekken muskulaturen. © Bandagistkjede

www.banda.no

n AS | Tlf: 23 38 48

58 | www.banda.no

• • • • • • www

.b and a.n o

Revolusjonerende oppstrammende effekt Godt dokumentert Anbefalt av helsepersonell 4 forhånds innstilte programmer En sterkere bekkenbunn gir bedre følelse under samleie Genial for opptrening etter fødsel.

Kjøpes hos post@ecomed.no, din lokale Bandagist butikk eller www.banda.no/nettbutikk

29

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Bandabutikken AS

Lindås imponerer Det er ikke mer enn fire år siden sykepleier Janne Berger åpnet Bandabutikken AS på Lindås Senter i Nordhordland, men hun har allerede rukket å gjøre seg bemerket innenfor Bandakjeden. Jammen dro hun ikke avgårde med vandrepokalen til Årets Bandagist under Bandakjedens høstmøte i 2014!

I juryens begrunnelse står det blant annet at Bandabutikken AS får prisen for sitt gode omdømme i lokalmiljøet, samt sin kompetanse, markedsføring, tilstedeværelse og lojalitet til kjeden.

For mange kronikere i området er hun blitt en viktig hjelp i hverdagen. I tillegg berømmes Janne for sitt bransje-engasjement, en omsetning i stadig vekst og for at hun bidrar til nye arbeidsplasser.

Juryen anfører at de vet hvor vanskelig det er å bygge opp en bandagistvirksomhet fra bunnen av og er imponert over hva Janne og medarbeiderne hennes har oppnådd i løpet av kort tid.

Stor overraskelse

– Jeg ble veldig overrasket og veldig, veldig glad da vi ble kåret til vinnere, smiler Janne. Hun legger ikke skjul på at de arbeider hardt og sier at prisen har gitt mye inspirasjon og ny energi til å stå på videre.

– Det er flott å være med i Bandakjeden, sier hun, det å være del av et fellesskap som arbeider sammen og har like mål er en god støtte i bandagisthverdagen. Dessuten har vi et kjedekontor og et styre som jobber hardt for sine medlemmer.

Til sammen betyr dette at jeg har mange flinke og hyggelige kollegaer rundt om i landet, fremholder hun.

Vi rådfører oss med

Maren Berger (t.v.) og eier og daglig leder Janne Berger.

hverandre, hjelper hverandre og samarbeider om forskjellige ting.

Nye lokaler

Høsten 2014 flyttet Bandabutikken AS til nye og større lokaler på Lindås Senter.

- Vi har fått tre ganger så stor plass, forteller Janne fornøyd, og butikken er blitt mer kundevennlig, fordi kundene nå i større grad kan kikke og plukke varer selv.

Dette har blitt godt mottatt.

Dessuten har vi fått et sårt etterlengtet samtalerom og et eget prøverom, fortsetter hun.

For tiden har Janne kun hjelp til driften av sin datter, Maren, som er ansatt som butikkmedarbeider. Hun er i skrivende stund i ferd med å ansette en ny sykepleier, noe som vil styrke tilbudet og være til glede for

Årets Bandagist 2014

både kundene og (håper vi) henne selv.

- Vårt mål er alltid å finne riktig produkt til riktig problem, gi god veiledning i bruk av produktet og sørge for tett oppfølging av den enkelte. Vi ønsker å gi en service som hjelper kunden eller brukeren til å få bedre livskvalitet. Nå har vi også en flott butikk som er stappfull av gode helseprodukter som alle trenger, avslutter hun stolt.

Vi gratulerer hjertelig med velfortjent pris. Bandabutikken AS er et forbilledlig eksempel på at det går an å oppnå gode resultater, selv om man befinner seg i mindre sentrale strøk!

Tekst: Gjertrud Lavik Foto: Kvarstein Vabø

30

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Vinnere av x-ord i nr 2-14: 1. premie 25 Flaxlodd: Kolbjørn Rognes - Bodø. 2. premie 15 Flaxlodd: Astri M. Hagen - Skien. 3. premie 5 Flaxlodd: Liv Annfrid Røssaak - Drammen. Løsningsord var: Elsk din niste som deg selv.

H J E R N E T R I M Send løsningsforslaget innen 1. oktober 2015 på brev eller postkort til: Bandagistkjeden AS, Sandstuveien 12, 1178 Oslo. NB! Husk avsenders adresse!

Eller klikk deg inn på www.banda.no og send inn løsningsordet.

ENKEL 1 3

9

MIDDELS 6

2 3

4

7 2 9

4

7

9

6

2

3

9

3

9

5

7

3

6

3 4

9

1 © Bulls

3 2

1

1

9 5

8 9

6

3

6

6

1

9

7

3

4 8 3

5 4

3 9

2

8 2

4 7

8 4

7

3

3 7

1

6

6

7 9

8 3

1

5

2

5

1 4

4

9 4

7 1

5

VANSKELIG

1 7

3

8

4

5

9

1

9 2

© Bulls

9 2

3

9

3 4 8 © Bulls

31

LIVSKVALITET NR. 1/2015

StomiFix™ gjør livet med stomi enklere.

StomiFix™ gjemmer og holder posen på plass.

Finnes i hvit og svart.

Behagelig fikseringsbelte til bruk ved stomi.

Dobbelt materiallag.

Synes ikke under klærne, er enkel å bruke og trygg å ha på seg.

Vi har belter som dekker over, holder på plass og gir støtte til deg som har brokk.

Spør etter NordiCare brokkbelter - veltilpasset og behagelig å bruke hver dag.

Alle beltene våre finnes på

Blå resept og du finner produktene våre i Bandakjedens butikker i Norge.

www.nordicare.se

32

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Røros Bandasje AS:

Ny butikk i kjeden Røros Bandasje AS, som ble medlem av Bandakjeden i oktober 2014, holder til i Domussenteret på idylliske Røros. Innehaver Liv Berit Luksengård er sykepleier og startet for ca. 16 år siden med blant annet tilpasning av brystproteser ved apoteket på Røros.

- Jeg så behov for tettere oppfølging av enkelte pasientgrupper og ville gjøre noe med det, sier hun.

Fra apotek til bandagist

Da apoteket ble kjøpt opp av en kjede hadde hun flere valg, men endte opp med å starte egen bandagistvirksomhet og flyttet inn i Domussenteret.

- Etter å ha tatt avgjørelsen om å åpne egen butikk, bestemte jeg at jeg ville åpne butikken samtidig med Rørosmartnan som bare var en liten måned unna, forteller hun.

Det gikk akkurat, fortsetter hun med et smil.

Dette er nå tretten år siden og

Liv Berit har hele tiden drevet butikken på egen hånd, uten andre ansatte.

- Ferier og langhelger kan jeg selvsagt bare se langt etter, men jeg stortrives med jobben min og har aldri angret på at jeg valgte som jeg gjorde, sier hun.

Eneste i området

Enmannsbedriften er eneste bandagist i det man gjerne omtaler som fjellregionen. Forretningen fører og leverer alt man forventer av en vel- assortert bandagist. Liv Berits bakgrunn som sykepleier og hennes lange erfaring som bandagist gjør at hun kan hjelpe de fleste med det meste. Personlig oppfølging og god dialog er alltid i fokus!

- At forretningen ligger i et kjøpesenter er en fordel, mener Liv Berit, jeg er på et sted som gjør det enkelt for folk å stikke innom og hente det de skal ha, samtidig som nye kunder får mulighet til å

Liv Berit Luksengård, eier.

oppdage sin lokale bandagist.

Liv Berit kjører ut varer minst en gang i uken og har mange faste og fornøyde kunder. I tillegg til et godt samarbeid med hjemmesykepleien, lokale legekontor og fysioterapeuter på Røros, samarbeider hun også om levering av sko, såler, støttebandasjer og kompresjonsstrømper til bedrifter i området.

Vi ønsker Røros Bandasje AS velkommen i Bandakjeden og håper medlemskapet vil bli til nytte og glede for innehaveren.

33

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Pasientorganisasjon:

Norges Parkinsonforbund Ca. 8.000 personer i Norge er rammet av Parkinsons sykdom. Parkinsons regnes som en av våre vanligste nevrologiske sykdommer og diagnostiseres oftest i aldersgruppen 55 - 65 år. Det finnes også tilfeller helt ned til midten av 20-årene.

Parkinsons kjennetegnes ved skjelving, muskelstivhet med langsomme og trege bevegelser til følge.

Symptomene varierer mye fra person til person og avhenger av hvor lenge man har hatt sykdommen. I tillegg til de motoriske problemene får den syke ofte søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, kognitive utfordringer, depresjoner, samt mage- og tarmproblemer.

Kronisk tilstand

Parkinsons sykdom er en kronisk tilstand som skyldes at man mister flere og flere nerveceller i hjernen som inneholder signalstoffet dopamin.

Dopamin er et signalstoff som er i bruk for å regulere kroppslige funksjoner. Reduksjonen av nerveceller medfører at den rammede langsomt blir verre. Parkinsons sykdom kan foreløpig ikke helbredes, men med et optimalt behandlingsforløp kan de fleste med diagnosen få god symtomlindring og et livsforløp som ikke blir kortere sykdommen til tross.

Parkinsons sykdom behandles ved hjelp av medikamenter.

Fysisk aktivitet er viktig

Det er svært viktig at man holder seg i god form etter at diagnosen er stilt. Fysisk trening og fysikalsk behandling har god effekt på følgene av sykdommen, men demper dessverre ikke sykdomsforløpet.

Uansett vil regelmessig fysisk aktivitet, trening med ergoterapeut, logoped og andre behandlingsformer kunne gi pasienten forbedret livskvalitet i hverdagen.

Norges Parkinsonforbund

Norges Parkinsonforbund ble stiftet i 1984. Det var daværende overlege og nevrolog Jan Presthus som tok initiativet til å opprette en forening for mennesker med Parkinsons sykdom. Forbundet har

Norges Parkinson Forskningsforbund støtter forskning på Parkinsons sykdom.

i dag lokallag over store deler av landet og organiserer rund 4.600 medlemmer. Forbundet har som formål å drive opplysnings- og informasjonsarbeid om Parkinsons sykdom, drive helsepolitisk påvirkningsarbeid, yte medlemsservice, samt stimulere til og støtte forskningsarbeid.

Norges Parkinsonforbund arbeider for at alle som er berørt av sykdommen skal oppnå god livskvalitet, at alle deler av samfunnslivet skal tilrettelegges best mulig for mennesker med denne sykdommen og varetar deres interesser.

Forbundets virksomhet er mangfoldig med blant annet egne tilbud til yngre og pårørende og et stort fokus mot arbeidsliv og samfunnsdeltakelse for dem som er rammet.

Som en del av sitt omfattende informasjonsarbeid utgir forbundet nyhetsbrev, medlemsbladet «Parkinsonposten» og annet informasjonsmateriell, i samarbeid med relevante fagmiljøer.

Forbundet informerer også om sykdommen og det å leve med den gjennom kurs og seminarer for pasienter, helsepersonell, pårørende og andre interesserte.

Forskningsfond

Høsten 1988 startet Parkinsonsforbundet arbeidet med å opprette

et eget forskningsfond.

Norges Parkinson Forskningsfond er i dag en selvstendig stiftelse som arbeider for å stimulere og støtte forskning på Parkinsons sykdom, parkinsonisme og andre nevrologisk betingede bevegelsesforstyrrelser. Forskningsfondet deler årlig ut midler til ulike pågående og nye forskningsprosjekter. For 2015 er det bevilget kr. 800.000 til seks forskjellige prosjekter.

Norges Parkinsonsforbund har tiltalende og nyttige hjemmesider (som er åpne for alle), hvor man enkelt kan finne god informasjon og veiledning om alle aspekter ved sykdommen, om pasientrettigheter og en skjemasamling for diverse søknader. I tillegg finner man informasjon om forbundets aktiviteter i hele landet, samt nyheter relatert til sykdommen fra hele verden.

Tekst: Gjertrud Lavik Foto: SCANPIX

Parkinsontelefonen: 22 00 82 80 www.parkinson.no

34

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Her finner du Bandabu Akershus

Banda Follo AS: T: 64 87 70 00. Åsenveien 3, 1400 Ski. post@bandafollo.no - www.bandafollo.no Bandagist 1 Bærum: T: 67 52 58 68.

Frøytunvn. 4, 1357 Bekkestua. post@bandagist1.no - www.bandagist1.no Lørenskog Bandasje AS: T: 67 91 96 72.

Skårersletta 18, 1471 Lørenskog. firmapost@loban.no - www.loban.no Nes Sykepleieprodukter: T: 63 90 00 10.

Jernbanegt 15, 2150 Årnes. post@nessykepleieprodukter.nhn.no

Aust-Agder

Helsebutikken i Grimstad AS: T: 37 04 94 08. Juskestredet 2, 4876 Grimstad. post@helsebutikkenigrimstad.no www.helsebutikkenigrimstad.no

Buskerud

Banda Ringerike AS: T: 32 12 60 00.

Flattumsgate 4, 3510 Hønefoss. post@bandaringerike.no Bien AS: T: 32 08 29 60.

Torpomoen, 3579 Torpo. bien@bien.as - www.bien.as

Hordaland

AS Helsebutikken: T: 55 23 01 05.

Valkendorfsgt. 2 C, 5012 Bergen. bavaria@helsebutikken.biz www.helsebutikken.biz Askøy Helsebutikk AS: T: 56 14 14 20.

Storebotn 53 g, 5309 Kleppestø. post@askoy-medikal.no

Bestill ditt medisinske utstyr på nett. www.banda.no

Bandabutikken AS: T: 56 36 95 11. Lindås senter, Kolåsvegen 7, 5955 Lindås. post@bandabutikken.no www.bandabutikken.no

Senter for Sykepleie Service AS avd.

Bandasjebutikken: T: 75 15 06 64.

Midtre gate 10, 8624 Mo i Rana. bandasjebutikken@sssas.no - www.sssas.no

Leirvik Helseservice AS: T: 53 41 40 90.

Sæ 14, 5417 Stord. post@leirvikhelse.no

Senter for Sykepleie Service AS Medicas: T: 75 51 06 00.

Gidsken Jakobsensvei 22, 8008 Bodø. medicas@sssmedicas.nhn.no - www.sssas.no

Rezepten AS: T: 53 69 80 00.

Foreningsgt. 1, Det hvite hus, 5015 Bergen. post@rezepten.no - www.rezepten.no

Oppland

Voss Helsebutikk: T: 56 51 38 50.

Uttrågt 41, 5700 Voss. helsebutikken@voss.online.no

AT Bandagistsenter AS: T: 45 21 13 73.

Løkengutua 57, 2720 Grindvoll. at@banda.no - www.at-banda.no

Møre og Romsdal

Jørgen Engum AS: T: 61 11 01 00. Heimskogen 24, 2870 Dokka. post@jorgenengum.no www.jorgenengum.no

Helsebutikken Ålesund: T: 70 12 09 00.

Keiser Wilhelms gate 24/26, 6003 Ålesund. helsebutikken.alesund@norengros.no

Nord-Trøndelag

Helsevekst Medikal AS: T: 32 20 23 50.

Ing. Rybergsgt. 48, 3024 Drammen. post@helsevekst.no - www.helsevekst.no

Halsen Sykepleieartikler AS: T: 74 82 60 10.

Kjøpmannsgaten 38, 7500 Stjørdal. post@halsensykepleieartikler.no

Finnmark

Helsebutikken Levanger: T: 74 02 80 80.

Kirkegata 73, 7600 Levanger. ingrid.myhre@norengros.no

gohelse Kirkenes Bandagistforretning: T: 78 99 00 99. Kielland Torkildsensgt. 7, 9900 Kirkenes. ellen@gohelse.no - www.gohelse.no

Blåresept?

Oslo

Bandagist 1 Oslo: T: 21 42 47 48.

Sandakerveien 109, 0484 Oslo. oslo@bandagist1.no - www.bandagist1.no Helsebutikken på Nordstrand: T: 22 28 28 66. Ekebergvn. 230, 1166 Oslo. saeter@banda.no - www.helsenordstrand.no

Rogaland

Helsebutikken Steinkjer: T: 74 16 77 90.

Dampsagasenteret, Bogaveien 6, 7725 Steinkjer. ingrid.kaldahl@norengros.no

Müllers Eftf.: T: 51 89 42 63.

Vaisenhusg. 19, 4012 Stavanger. roy.kolbeinson@lyse.net

Glåmdal Sjukepleie & Bandage AS: T: 62 81 97 90 Markensvn. 1, 2212 Kongsvinger. info@glamdalsjukepleie.no www.glamdalsjukepleie.no

Namsos Bandasje: T: 74 27 08 00. Verftsgt. 1, 7800 Namsos. post@namsosbandasje.com www.namsosbandasje.com

Rdh Helsebutikken Bygnes: T: 45 96 09 60.

Vestheimv. 35, Bygnes, 4250 Kopervik. post@rdh.as - www.rdh.as

Hamar Ortopediske AS: T: 62 51 19 50.

Torggt. 1, 2317 Hamar. post@hamar-ortopediske.no www.hamarortopediske.no

Nordland

Mosjøen Helsekostsenter AS: T: 75 17 27 77.

C.M. Havigsgt. 8, 8656 Mosjøen. mosjoen@banda.no

Rdh Helsebutikken Raglamyr: T: 45 96 09 60. Longhammarvegen. 7, 5536 Haugesund. post@rdh.as - www.rdh.as

Hedmark

Helseartikler FarmatekShop AS: T: 62 41 54 10. Storgt. 7, 2408 Elverum. post@helseartikler.nhn.no

Mosjøen Helsekostsenter avd.

Sandnessjøen: T: 75 04 20 50.

Torolv Kveldulvsonsg 27, 8800 Sandnessjøen. mosjoen@banda.no

Hva er en bandagist?

• En bandagist er en helsearbeider som driver butikk • En bandagist er en som kan veilede deg i jungelen av helseprodukter • En bandagist er spesialist på utstyr på blåresept • En bandagist er en som har tid til deg

Straen Sykepleiesenter AS: T: 51 84 23 23.

Lars Hertevigsgt. 3 a, 4005 Stavanger. straen@sykepleiesenter.no www.sykepleiesenter.no

Sogn og Fjordane

Førde Medikal AS: T: 57 82 65 66.

Fjellvegen 18, 6800 Førde. fmedikal@broadpark.no

Sør-Trøndelag

Bandagist 1 Trondheim: T: 72 55 56 40.

Selsbakkv 37, Migosenteret på Byåsen, 7027 Trondheim. www.bandagist1.no

35

LIVSKVALITET NR. 1/2015

Bandagist 1 Oslo:

utikkene: Ny butikk i Oslo Heimdal Helseartikler AS: T: 72 84 98 77.

Ringvålv. 10 b, 7080 Heimdal. heimdal@helseartikler.no www.helseartikler.no Melhus Helseartikler AS: T: 72 87 11 50.

Galleriet, 7224 Melhus. postmaster@melhushelse.no Oppdal Helseartikler: T: 72 42 03 44.

Dovrevn. 12, 7340 Oppdal. randi@oppdal.com Røros Bandasje AS: T: 72 41 19 92.

Peder Hiorts gt 7, 7374 Røros. roros.bandasje@bandasjist.no Senter for Sykepleie Service AS: T: 73 88 30 60.

Håkon VII’s gt. 6, 7041 Trondheim. post@sssas.no - www.sssas.no Stückrath AS: T: 73 99 44 80.

O. Trygvasonsgt. 13, 7011 Trondheim. post@stuckrath.no

Telemark

HYGEA helse og bandasje AS: T: 35 55 01 93.

Storgt. 115, 3921 Porsgrunn. hygea@sageie.nhn.no Janus Sykepleieartikler AS: T: 35 52 32 78.

Snipetorpgata 3, 3715 Skien. john@banda.no

Troms

Finnsnes Helsesservice AS: T: 77 84 23 01.

Hans Karoliusvei 4, 9300 Finnsnes. post@finnsneshelseservice.no Harstad Helsebutikk AS: T: 77 00 17 50.

Strandgt. 22, 9405 Harstad. post@harstadhelse.no Medi Nor AS: T: 77 68 49 61.

Skippergata 16, 9008 Tromsø. medinor@online.no - www.sssas.no

Vest-Agder

Helsoteket: T: 38 26 46 66. Øksa 4, 4515 Mandal. helsoteket@gmail.com

Vestfold

Go‘heksene Hof - Helse og velvære: T: 33 05 93 33. Hofslundveien 1, 3090 Hof. hekser@goheksene.no

Østfold

Banda Sykepleieservice: T: 69 30 13 10.

Storgt. 12, 1607 Fredrikstad. sykepleieservice@banda.nhn.no www.bandafredrikstad.no Gerd Holm’s Eftf. AS: T: 69 18 12 88.

Storgt. 10, 1771 Halden. holms@halden.net

www.banda.no www.banda.no/nettbutikk

F.v: Benedikte Kielland, Marit Kristoffersen, Kristin Hagen - daglig leder, Tiril Schou, Eva Mobech Kjeldsberg, Hege Bull Engelstad, Birgit Sunde.

Fra før eier og driver Kristin Hagen bandagistforretninger i Bærum og Trondheim under navnet Bandagist 1. Når hun nå åpner forretning på Storo, vil også Oslos befolkning få glede av hennes kompetanse og erfaring fra bransjen.

- I tillegg til at jeg er norsk, kvinnelig gründer, er jeg også født og oppvokst i en bandagistbutikk, sier Kristin med et smil.

Jeg mener derfor å forstå behovet for fleksibilitet, trygghet, tilgjengelighet og tid.

Sentral plassering

Den nye forretningen åpnet i Sandakerveien 109 i begynnelsen av mars og holder til i samme bygg som Sats og Klinikk for alle. Mens vi snakker med Kristin er hun i full gang med å klargjøre den nye butikken, som kommer til å tilby et stort utvalg av bandagistartikler og helseprodukter.

Hun gleder seg til åpningen og forteller at de planlegger regelmessige aktiviteter og temadager ut over sommeren og høsten.

Fokus på brystproteser

- Og siden en stor leverandør og tilpasser av brystproteser i Oslo har valgt å slutte, kommer vi til å ha ekstra fokus på at man nå kan få veldig god hjelp med brystproteser hos oss, sier hun.

Blåresept er også et stort satsingsområde og vi kjører ut varer i Oslo, Bærum og Asker alle hver-

dager. Vi legger stor vekt på at det skal være en personlig leveranse og at den som kommer er et kjent ansikt for kunden, fortsetter hun.

Tillit er viktig

Tillit og kontinuitet er viktig for oss. Samtidig er vi opptatt av å være fleksible og strekker oss gjerne langt for kundene våre, understreker hun.

I tillegg til seg selv, har Kristin ansatt en medarbeider med bachelorgrad i ernæringsfysiologi og en sykepleier til å hjelpe seg med den daglige driften av den nye butikken.

Til slutt må vi selvsagt nevne at i forbindelse med oppstarten i Oslo, vil Kristin også gå inn for et samarbeid med hjemmetjenestene i de forskjellige bydelene og sykehusene virksomheten sogner til.

Vi gratulerer den entusiastiske gründeren med oppstarten og Oslos befolkning med en dyktig, erfaren og dedikert bandagist!

Livskvalitet Få tilsendt bladet gratis!

Kontakt oss på: www.banda.no mail: livskvalitet@banda.no Facebook/Bandakjeden

Returadresse: Bandagistkjeden AS Sandstuveien 12 1178 Oslo

Beskyttelse Aldrende hud er mer sensitiv og spesielt utsatt for ytre påvirkninger som kan forårsake kløe og irritasjon. Den nye hudpleieserien fra TENA er svanemerket og gir god hudomsorg.

Du får kjøpt TENA Hudpleie hos Banda.

B

...fordi aldrende hud behøver riktig hudpleie Rengjøring (uten vann) For regelmessig rengjøring og som alternativ til såpe og vann

Rengjøring (med vann) Skånsom rengjøring i dusj eller bad og for vask av hår

Fuktighet Pleieprodukter for bruk på hele kroppen, gjør sensitiv hud mykere

Beskyttelse Ekstra beskyttelse for å lindre sår eller sprukken hud